Forhold og forventninger til egen mor

[AnonymBruker]

Hei!

Dette er første gang jeg lager en tråd her inne, men en gang må være den første?:)

Jeg vil egentlig bare forhøre meg litt om hva dere andre her inne tenker om deres egen mor og hennes rolle som mormor/bestemor. 
Jeg anser moren min som en sterk kvinne, arbeidssom og strukturert. Men likevel er det noe som har begynt å skurre litt i forholdet vårt. Jeg har en sønn på 3 år og han liker ikke moren min særlig godt. Dette tror jeg er fordi hun vier han lite oppmerksomhet og er generelt lite opptatt av han når han er tilstede (viser større interesse over tlf f eks). Hun er lite villig til å leke og sette seg på «hans» nivå. Jeg krever ikke dette 24/7 altså, men litt av og til hadde vært ok?
Kjenner det er vanskelig å forklare her i en tråd, men et eksempel på hvordan hun prioriterer er følgende:

Jeg spurte henne om hun kunne passe sønnen min noen timer en dag(spør KANSKJE 3-4 ganger i året) men den dagen skulle hun trene. Da var svaret hennes at han kunne bli med og være på kids-klubben på sats mens hun trente. 
Jeg sa «nei takk» til tilbudet.

Hun har all tid i verden til å pleie seg selv, noe hun gjør og tv er alltid den beste «barnevakten» til sønnen min mens hun tar seg en kopp kaffe med meg og sier: Han klarer seg selv.

Det jeg lurer på.. Er det vanlig? Eller han jeg for høye forventninger til henne? Det jeg ønsker er at hun skal ville finne på noe med han for HAN av og til. Ikke alltid, men litt? Og kanskje vise litt interesse for det han liker?

Ser at dette er litt dårlige eksempler, men vanskelig å forklare helheten i et lite innlegg:)

Svar meg ærlig altså:) tåler det!

Anonymkode: 0f247...07d

[Kvalitet]

Du høres kravstor ut. Synes moren din var veldig på tilbudssiden ved å foreslå barneklubb mens hun trente. Jeg har heller ingen interesse av å ligge på gulvet å leke, men hyggelig å sitte rundt et bord å prate, tegne, perle ol. 

 

[AnonymBruker]

Tror ikke dette er vanlig. Jeg har barnebarn, og søstrene mine har barnebarn. Jeg elsker å leke med dem! Legge puslespill, leke med dokker, strikke til dokkene, lese for dem o.l. Det gjør søstrene mine også. Synes de er fantastiske skapninger! 

Anonymkode: 83ba3...493

[AnonymBruker]

Der er rett og slett folk helt forskjellige. Det finnes ikke noen norm for besteforeldre, på samme måte som det ikke gjør det for mennesker.

Jeg kjenner de som mener de aldri ser barn og barnebarn nok (som min egen mor), og kan være overinvolvert i barnas liv. For noen sentrerer pensjonstilværelsen seg rundt barnebarn.

Andre er faktisk glade for at barna er såpass voksne at de er nyetablert og har sine egne ting å stelle med, og at de kan nyte en fritid de ikke har hatt på lenge. Og det er faktisk greit det og. Så lenge vi aksepterer at ingen har rett på barnebarn, har de heller ikke plikt til å være veldig deltakende.

Er din far ute av bildet? Hvis ikke, stiller du samme krav til ham?

Anonymkode: aa7c3...638

[Gjest theTitanic]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Dette er første gang jeg lager en tråd her inne, men en gang må være den første?:)

Jeg vil egentlig bare forhøre meg litt om hva dere andre her inne tenker om deres egen mor og hennes rolle som mormor/bestemor. 
Jeg anser moren min som en sterk kvinne, arbeidssom og strukturert. Men likevel er det noe som har begynt å skurre litt i forholdet vårt. Jeg har en sønn på 3 år og han liker ikke moren min særlig godt. Dette tror jeg er fordi hun vier han lite oppmerksomhet og er generelt lite opptatt av han når han er tilstede (viser større interesse over tlf f eks). Hun er lite villig til å leke og sette seg på «hans» nivå. Jeg krever ikke dette 24/7 altså, men litt av og til hadde vært ok?
Kjenner det er vanskelig å forklare her i en tråd, men et eksempel på hvordan hun prioriterer er følgende:

Jeg spurte henne om hun kunne passe sønnen min noen timer en dag(spør KANSKJE 3-4 ganger i året) men den dagen skulle hun trene. Da var svaret hennes at han kunne bli med og være på kids-klubben på sats mens hun trente. 
Jeg sa «nei takk» til tilbudet.

Hun har all tid i verden til å pleie seg selv, noe hun gjør og tv er alltid den beste «barnevakten» til sønnen min mens hun tar seg en kopp kaffe med meg og sier: Han klarer seg selv.

Det jeg lurer på.. Er det vanlig? Eller han jeg for høye forventninger til henne? Det jeg ønsker er at hun skal ville finne på noe med han for HAN av og til. Ikke alltid, men litt? Og kanskje vise litt interesse for det han liker?

Ser at dette er litt dårlige eksempler, men vanskelig å forklare helheten i et lite innlegg:)

Svar meg ærlig altså:) tåler det!

Anonymkode: 0f247...07d

Nei du har ikke høye krav. Du ønsker at hun skal vise interesse for gutten som person, og ikke bare være med han fordi du trenger barnevakt. Det handler om å "se" gutten, bli kjent, samtale ,spille ... Kvalitetstid. At hun skal være en "ordentlig" bestemor og at de blir glad i hverandre.

Dine ønsker er fullt forståelige, men det virker ikke som at moren din har de rette egenskapene. Kanskje hadde hun ikke det med deg heller?

[Gjest theTitanic]

Legger til at det slett ikke er snakk om antall timer, men kvaliteten på dem. 

[Gjest ByeByeLove]

Slik er enkelte bestemødre, dessverre. Noen vil bare ha en kremrolle der de skal komme og skumme fløten, og vil ikke ha noe ansvar eller bidra. Lite å gjøre med det.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Dette er første gang jeg lager en tråd her inne, men en gang må være den første?:)

Jeg vil egentlig bare forhøre meg litt om hva dere andre her inne tenker om deres egen mor og hennes rolle som mormor/bestemor. 
Jeg anser moren min som en sterk kvinne, arbeidssom og strukturert. Men likevel er det noe som har begynt å skurre litt i forholdet vårt. Jeg har en sønn på 3 år og han liker ikke moren min særlig godt. Dette tror jeg er fordi hun vier han lite oppmerksomhet og er generelt lite opptatt av han når han er tilstede (viser større interesse over tlf f eks). Hun er lite villig til å leke og sette seg på «hans» nivå. Jeg krever ikke dette 24/7 altså, men litt av og til hadde vært ok?
Kjenner det er vanskelig å forklare her i en tråd, men et eksempel på hvordan hun prioriterer er følgende:

Jeg spurte henne om hun kunne passe sønnen min noen timer en dag(spør KANSKJE 3-4 ganger i året) men den dagen skulle hun trene. Da var svaret hennes at han kunne bli med og være på kids-klubben på sats mens hun trente. 
Jeg sa «nei takk» til tilbudet.

Hun har all tid i verden til å pleie seg selv, noe hun gjør og tv er alltid den beste «barnevakten» til sønnen min mens hun tar seg en kopp kaffe med meg og sier: Han klarer seg selv.

Det jeg lurer på.. Er det vanlig? Eller han jeg for høye forventninger til henne? Det jeg ønsker er at hun skal ville finne på noe med han for HAN av og til. Ikke alltid, men litt? Og kanskje vise litt interesse for det han liker?

Ser at dette er litt dårlige eksempler, men vanskelig å forklare helheten i et lite innlegg:)

Svar meg ærlig altså:) tåler det!

Anonymkode: 0f247...07d

Jeg tror hun er av sorten som tenker at barn leker selv. Det er vel heller sjeldent at folk er så pedagogiske at de sitter i timesvis å diller og leker med et lite barn.

Anonymkode: f443c...10c

[Kristina88]

Tusen takk for alle svar. Ja, jeg har vært innom tanken på at jeg er kravstor. Det er derfor jeg spør her. Vanskelig å si selv:) men som en her påpeker, det er snakk om kvalitet ikke kvantitet. Og jeg forventer absolutt ikke lek og all eyes på han hele tiden, men av og til.

Folk er forskjellige og det er vel bare sånn. Hun var ikke særlig «varm» med meg heller, så burde egentlig ikke forvente mer til min lille gutt. Men det er litt rart at han konsekvent ikke vil være med henne.  Han vil ikke ringe, facetime eller kose henne når vi sees/drar. 
Dette har gjort at jeg dessverre spør sjeldnere og sjeldnere. 
Men igjen, tusen takk for svar:) godt å få andre sitt perspektiv og erfaringer!

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kristina88 skrev:

Tusen takk for alle svar. Ja, jeg har vært innom tanken på at jeg er kravstor. Det er derfor jeg spør her. Vanskelig å si selv:) men som en her påpeker, det er snakk om kvalitet ikke kvantitet. Og jeg forventer absolutt ikke lek og all eyes på han hele tiden, men av og til.

Folk er forskjellige og det er vel bare sånn. Hun var ikke særlig «varm» med meg heller, så burde egentlig ikke forvente mer til min lille gutt. Men det er litt rart at han konsekvent ikke vil være med henne.  Han vil ikke ringe, facetime eller kose henne når vi sees/drar. 
Dette har gjort at jeg dessverre spør sjeldnere og sjeldnere. 
Men igjen, tusen takk for svar:) godt å få andre sitt perspektiv og erfaringer!

Jeg kjenner meg veldig igjen i hva du skrive med tanke på min egen mor. Vi har et bra forhold, men ikke det nære forholdet jeg ser venninner har med sine mødre. Jeg har f eks aldri vært på en jentehelgetur med mamma. Min mamma er heller ikke av den «varme» typen. Og det har gjort meg veldig bevisst på hvordan jeg oppdrar mitt barn. Jeg er ganske motsatt av min mamma. Jeg klemmer, nusser, forteller at jeg er glad i de osv. 

 Barnet mitt har ikke fått noe særlig god tilknytning til mormor som f eks farmor. Mormor setter barnet foran tv-en, mens farmor sitter gjerne på gulvet og bygger duplo. Jeg forventer ikke at hun skal sitte på gulvet konstant, men en viss interesse for barnet hadde vært fint. Jeg har egentlig bare gitt opp jeg også.. 

Anonymkode: 3e66f...62f

[Kristina88]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg veldig igjen i hva du skrive med tanke på min egen mor. Vi har et bra forhold, men ikke det nære forholdet jeg ser venninner har med sine mødre. Jeg har f eks aldri vært på en jentehelgetur med mamma. Min mamma er heller ikke av den «varme» typen. Og det har gjort meg veldig bevisst på hvordan jeg oppdrar mitt barn. Jeg er ganske motsatt av min mamma. Jeg klemmer, nusser, forteller at jeg er glad i de osv. 

 Barnet mitt har ikke fått noe særlig god tilknytning til mormor som f eks farmor. Mormor setter barnet foran tv-en, mens farmor sitter gjerne på gulvet og bygger duplo. Jeg forventer ikke at hun skal sitte på gulvet konstant, men en viss interesse for barnet hadde vært fint. Jeg har egentlig bare gitt opp jeg også.. 

Anonymkode: 3e66f...62f

Spot on! Da er vi litt i samme båt, på godt og vondt<3 Jeg oppdrar helt likt som deg, totalt motsatt. Masse kjærlighet, koser osv:):) Og jeg er kanskje i overkant opptatt av å «se» han, det kan jeg se selv, haha. Men jeg forventer på ingen måte at alle andre skal være like opptatt av sønnen min som jeg..men litt oppmerksomhet-ja!

Svigermor er rå her også. Så det er topp da! 

[Måbarefåsiat...]

34 minutter siden, Kognosøren said:

Slik er enkelte bestemødre, dessverre. Noen vil bare ha en kremrolle der de skal komme og skumme fløten, og vil ikke ha noe ansvar eller bidra. Lite å gjøre med det.

Der var du igjen, ja...

Vel, bestemødre - og bestefedre, har hatt små barn og ansvar. Hvorfor har de plikt til å sette i gang igjen? Ja, det er hyggelig om de vil være barnevakt når det trengs, men det skal ikke være forventet. De er besteforeldre og det er kanskje akkurat skumme fløten de skal få gjøre nå.

En helt annen ting er dette med leking. Leking er drittkjedelig, og jeg respekterer at moren min synes det samme. 

[AnonymBruker]

Husk at det også er noen generasjonsmessige forskjeller her. Foreldre har aldri tilbragt mer tid mer barna enn de gjør idag, gitt dem mer oppmerksomhet og hatt dem mer i fokus.

Mange av oss har foreldre som selv vokste opp med at de krabbet rundt under bordet mens foreldrene hadde fest, eller måtte underholde seg selv mens mor så TV og far leste avisen. Barn skulle ha det de trengte, men total oppmerksomhet var aldri et krav.

Så sett i sammenheng med det kan nok dagens foreldre bli litt "dillete". Selv jeg (som er i slutten av tyveårene) synes min egen søster kan bli litt "mye" med hennes lille datter. Jeg frykter at hun er disponert for å bli helikopterforelder og for at hennes nydelige lille datter kan ende opp med å bli en bortskjemt prinsesse.. Og det er jo å gjøre barna en bjørnetjeneste.

Sier ikke at NOE av dette gjelder deg, bare til ettertanke. Nesten alle foreldre idag er mer fokusert på sine barn enn deres foreldre var.

Anonymkode: aa7c3...638

[AnonymBruker]

Min mor er ufør og kan ikke "ligge på gulvet og leke", men hun prater mye med barnebarna når de er på besøk, og finner til tegnesaker, play-doh og sånt, så de kan sitte ved bordet sammen. Det er omtrent det samme jeg husker fra min egen yndlingsbesteforelder. 

Anonymkode: 4ff03...ac3

[Kristina88]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husk at det også er noen generasjonsmessige forskjeller her. Foreldre har aldri tilbragt mer tid mer barna enn de gjør idag, gitt dem mer oppmerksomhet og hatt dem mer i fokus.

Mange av oss har foreldre som selv vokste opp med at de krabbet rundt under bordet mens foreldrene hadde fest, eller måtte underholde seg selv mens mor så TV og far leste avisen. Barn skulle ha det de trengte, men total oppmerksomhet var aldri et krav.

Så sett i sammenheng med det kan nok dagens foreldre bli litt "dillete". Selv jeg (som er i slutten av tyveårene) synes min egen søster kan bli litt "mye" med hennes lille datter. Jeg frykter at hun er disponert for å bli helikopterforelder og for at hennes nydelige lille datter kan ende opp med å bli en bortskjemt prinsesse.. Og det er jo å gjøre barna en bjørnetjeneste.

Sier ikke at NOE av dette gjelder deg, bare til ettertanke. Nesten alle foreldre idag er mer fokusert på sine barn enn deres foreldre var.

Anonymkode: aa7c3...638

Det er jeg helt enig i. Positive og negative sider med begge tenker jeg, Kan fort bli mye. Jeg ønsker litt interesse for barnet når det er der. Men ja, vi er nok en annen generasjon. Og det kan være jeg er litt for kravstor.

[Gjest ByeByeLove]

1 hour ago, Måbarefåsiat... said:

Der var du igjen, ja...

Vel, bestemødre - og bestefedre, har hatt små barn og ansvar. Hvorfor har de plikt til å sette i gang igjen? Ja, det er hyggelig om de vil være barnevakt når det trengs, men det skal ikke være forventet. De er besteforeldre og det er kanskje akkurat skumme fløten de skal få gjøre nå.

En helt annen ting er dette med leking. Leking er drittkjedelig, og jeg respekterer at moren min synes det samme. 

Jada, jeg er her. Og om jeg ikke skulle være her, vet du hvor du finner meg.

[Zienna]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Husk at det også er noen generasjonsmessige forskjeller her. Foreldre har aldri tilbragt mer tid mer barna enn de gjør idag, gitt dem mer oppmerksomhet og hatt dem mer i fokus.

Mange av oss har foreldre som selv vokste opp med at de krabbet rundt under bordet mens foreldrene hadde fest, eller måtte underholde seg selv mens mor så TV og far leste avisen. Barn skulle ha det de trengte, men total oppmerksomhet var aldri et krav.

Så sett i sammenheng med det kan nok dagens foreldre bli litt "dillete". Selv jeg (som er i slutten av tyveårene) synes min egen søster kan bli litt "mye" med hennes lille datter. Jeg frykter at hun er disponert for å bli helikopterforelder og for at hennes nydelige lille datter kan ende opp med å bli en bortskjemt prinsesse.. Og det er jo å gjøre barna en bjørnetjeneste.

Sier ikke at NOE av dette gjelder deg, bare til ettertanke. Nesten alle foreldre idag er mer fokusert på sine barn enn deres foreldre var.

Anonymkode: aa7c3...638

Mine voksne barn er veldig aktive med barna.  Det virker som at noe alltid må skje, i helger og ferier.  Mine barnebarn farter hit og dit og opplever masse.  
 
Derfor er min rolle som farmor å roe ned.  Når skoledagen er over kommer de til meg.  Da lager jeg omelett, en sandwitch eller noe annet som de har lyst på.  Så prater vi litt om hvordan dagen har vært..  Derfor kjenner jeg til intrigene mellom venninne.  Derfor kjenner jeg til de guttene i klassen som barnebarnet mitt ikke synes er snille. 

Faktisk vil jeg påstå at jeg vet mye om hvordan mine barnebarn tenker og har det, enn deres foreldre gjør..

 

[Perle]

Tenker at det ikke er for alle å ligge på gulvet «å leke», men at det ikke er synonymt med ikke å tilbringe tid med barnet.

 Da jeg vokste opp «lekte» vi selv, men jeg var alikevel masse sammen med mine besteforeldre og foreldre. På kjøkkenet, i hagen, på biblioteket, i atelieet og på turer. Er slik selv med tantebarn og sikkert mitt eget da det blir eldre. Gidder inke late som om jeg liker å bygge lego.

Det høres jo ikke ut som din mor er spesielt interessert desverre. Har en slik bestefoelder selv  I vårt liv. Trist, men lite å gjøre noe med. 😕

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen! 
helt greit om de ikke vil ligge masse på gulvet og leke med de .. 

men når hun går rundt og forteller alle og enhver at det er så flott vi har flyttet «hjem» og hun ikke vet hva hun skulle gjort uten oss...

samtidig som jeg får beskjed om at dette er altfor mye, hun er så stressa, MÅ vi være med på den aktiviteten ... kan jeg ikke organisere samkjøring med andre foreldre mm 🙄

flyttet «hjem» til bygda, og jobber med lappen. I stor grad hennes ønske vi skulle flytte hit, hun skulle hjelpe! Er PR i dag snakk om å kjøre en unge til skolen, samme vei som jobb. Ungene sitter på hjem, samme vei. Må ha hjelp til bhg innimellom, omvei på fem min.. spør aldri om barnevakt foruten det er helt nødvendig: legetime ol. 
ser selv ungene får det med seg og starter kvi seg 😞

Anonymkode: c50e7...fcd

[Kristina88]

8 timer siden, Zienna skrev:

Mine voksne barn er veldig aktive med barna.  Det virker som at noe alltid må skje, i helger og ferier.  Mine barnebarn farter hit og dit og opplever masse.  
 
Derfor er min rolle som farmor å roe ned.  Når skoledagen er over kommer de til meg.  Da lager jeg omelett, en sandwitch eller noe annet som de har lyst på.  Så prater vi litt om hvordan dagen har vært..  Derfor kjenner jeg til intrigene mellom venninne.  Derfor kjenner jeg til de guttene i klassen som barnebarnet mitt ikke synes er snille. 

Faktisk vil jeg påstå at jeg vet mye om hvordan mine barnebarn tenker og har det, enn deres foreldre gjør..

 

Du høres ut som en fin farmor:) Ja, å ligge å leke er en ting.. en annen er å ville være sammen med dem på andre måter. Det er jo tiden og kvaliteten som er viktig, ikke nødvendigvis hva man gjør😊

takk for svar!