Utslitt av angst

[AnonymBruker]

Har slitt med angst en lengre periode nå! Både helseangst og panikkangst - og til tider depresjon som følge av angsten.

Er liksom kommet dit at kroppen føles helt ødelagt (alt verker (Rygg, skuldre, nakke, mage, bein ja..), har mye magetrøbbel, ingen matlyst og dårlig søvn pga magen, er utrolig sliten og orker veldig lite). Sånn psykisk sett føler jeg at jeg er i ferd med å gi opp! Er så lei av vondter, angst som styrer livet mitt, klarer ikke fungere skikkelig i jobben min, fungerer dårlig i parforholdet som jeg er utrolig redd for å miste grunnet dette. Jeg tørr så vidt kjøre 200 m i bil alene om dagen, klarer ikke være alene 2 min, sliter med å gå i dusjen i «tilfelle» noe skjer osv. 
 

Går i terapi, men må helt ærlig si jeg ikke merker noe forbedring av det enda. Har gått der en dag i uken i to mnd. 
 

Noen med erfaring, tips, råd eller hva som helst? Føler jeg er på en svært mørk plass nå, ettersom jeg ikke ser noe lys i enden av tunnelen og angsten gjør så fysisk vondt. 

Anonymkode: e7a8b...247

[GulSitron]

Er du åpen med psykologen/behandleren om de plagene du har? Har dere kjemi? Føler du at du kan åpne deg til psykologen? 

Jeg slet litt med det tidligere og da gav ikke behandlingen noe resultat. 

Jeg byttet psykolog pga kjemi og fikk etterhvert den hjelpen jeg trengte.

[Olaug Olsen]

Er det et alternativ for deg å trene litt hver dag?? Trening utløser gode hormoner, som kanskje kan hjelpe deg å bryte sirkelen...? Beklager hvis jeg kommer med veldig folkelige forslag nå. 

[AnonymBruker]

1 time siden, GulSitron skrev:

Er du åpen med psykologen/behandleren om de plagene du har? Har dere kjemi? Føler du at du kan åpne deg til psykologen? 

Jeg slet litt med det tidligere og da gav ikke behandlingen noe resultat. 

Jeg byttet psykolog pga kjemi og fikk etterhvert den hjelpen jeg trengte.

Ja føler vi har ganske god kjemi. Bedre enn jeg hadde med forrige. Og hun jeg går til nå er privatpraktiserende og jeg føler hun er mer «interessert» enn den forrige jeg hadde på dps. 
 

Men kanskje vi bare trenger litt tid! Føler til tider at hun tror jeg har det «bedre» enn jeg egentlig har, men..

Anonymkode: e7a8b...247

[AnonymBruker]

1 time siden, Olaug Olsen skrev:

Er det et alternativ for deg å trene litt hver dag?? Trening utløser gode hormoner, som kanskje kan hjelpe deg å bryte sirkelen...? Beklager hvis jeg kommer med veldig folkelige forslag nå. 

Det er et godt alternativ, og noe jeg absolutt bør gjøre ja!! Har bare litt problemer med å komme meg dit at jeg går tur/trener eller gjør noe med det. Når angsten er der, klarer jeg ikke bryte ut og gå å gjøre noe liksom... Men må nok bare prøve i det små😊

Anonymkode: e7a8b...247

[AnonymBruker]

1 hour ago, Olaug Olsen said:

Er det et alternativ for deg å trene litt hver dag?? Trening utløser gode hormoner, som kanskje kan hjelpe deg å bryte sirkelen...? Beklager hvis jeg kommer med veldig folkelige forslag nå. 

Du bør holde deg for god til å trolle i tråder som åpenbart er skrevet av ekte folk med ekte problemer.

Anonymkode: 7abe3...e54

[AnonymBruker]

Prøvd medisiner? 

Anonymkode: 051a3...bcd

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøvd medisiner? 

Anonymkode: 051a3...bcd

Prøvde Cipramil i 7 uker i vår, men fikk ikke virkning bare svært mye bivirkninger. Måtte derfor seponere, og har ikke turt å prøve igjen siden. Er skeptisk til medisiner selv om jeg prøver å tenke at jeg kanskje trenger det😔

Anonymkode: e7a8b...247

[Olaug Olsen]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er et godt alternativ, og noe jeg absolutt bør gjøre ja!! Har bare litt problemer med å komme meg dit at jeg går tur/trener eller gjør noe med det. Når angsten er der, klarer jeg ikke bryte ut og gå å gjøre noe liksom... Men må nok bare prøve i det små😊

Anonymkode: e7a8b...247

Du bør sjekke ut denne: https://tv.nrk.no/serie/frisk-uten-medisine Enkle tiltak kan noen ganger gjøre en stor forskjell. Ikke gi opp!

[Gjest Warrior]

Føler med deg. Lever også med sterk angst (som kom etter vonde ting som har skjedd). Det gjør meg også deprimert. Har perioder der jeg ofte får panikk angst. Har en sånn periode nå og det er så fælt. Ser for meg at fæle ting kommer til å skje. Det som er verst da er at det går utover mine nærmeste og venner. Jeg blir så sint og kjefter, og gråter. Har også knust i sinne og skadet meg selv. Det er selvfølgelig ikke vondt ment og med vilje. Vet ikke hvorfor jeg blir så sint når jeg er så redd/får panikk.

Får forferdelig dårlig samvittighet etterpå. 

Kjenner det også på kroppen. Smerter, hjertebank. Går også ned i vekt når det står på som verst. Trener hver dag, men likevel er angsten der. Og med angsten kommer depresjon.

Det hjelper litt å snakke med folk. Enten psykolog eller noen som står deg nær. Hjelper litt å finne på ting. Bli opptatt med noe annet. Noe du liker. Være med folk, spesielt de du er glad i. Være sosial. Det forsvinner ikke, men det hjelper.

 

Endret 13. oktober 2019 av Kvelertak

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Kvelertak skrev:

Føler med deg. Lever også med sterk angst (som kom etter vonde ting som har skjedd). Det gjør meg også deprimert. Har perioder der jeg ofte får panikk angst. Har en sånn periode nå og det er så fælt. Ser for meg at fæle ting kommer til å skje. Det som er verst da er at det går utover mine nærmeste og venner. Jeg blir så sint og kjefter, og gråter. Har også knust i sinne og skadet meg selv. Det er selvfølgelig ikke vondt ment og med vilje. Vet ikke hvorfor jeg blir så sint når jeg er så redd/får panikk.

Får forferdelig dårlig samvittighet etterpå. 

Kjenner det også på kroppen. Smerter, hjertebank. Går også ned i vekt når det står på som verst. Trener hver dag, men likevel er angsten der. Og med angsten kommer depresjon.

Det hjelper litt å snakke med folk. Enten psykolog eller noen som står deg nær. Hjelper litt å finne på ting. Bli opptatt med noe annet. Noe du liker. Være med folk, spesielt de du er glad i. Være sosial. Det forsvinner ikke, men det hjelper.

 

Samme til deg! Det er utrolig vondt når det står på. Og når det står på som værst over lengre tid, så blir det selvsagt vanskelig å se en lysning.. 

Ja, det går utover mine nærmeste her også! Fordi jeg blir så usosial, innestengt, dårlig humør, flykter rundt hele tiden. 
 

Ja jeg må nok prøve som du også nevner hjelper å være litt mer sosial, finne på ting etc. For i dag står jeg bare på stedet hvil, er livredd for å gjøre hver minste ting og begrensingene er så mange og sterke. 
 

Får du til å slappe av innimellom? I så fall, hvordan? Føler det eneste jeg slapper av er når jeg sover, men i følge samboer slapper jeg ikke mye av da heller visst (vrir meg, skjærer tenner ++ når jeg sover). 

Anonymkode: e7a8b...247

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Olaug Olsen skrev:

Du bør sjekke ut denne: https://tv.nrk.no/serie/frisk-uten-medisine Enkle tiltak kan noen ganger gjøre en stor forskjell. Ikke gi opp!

Takk for tips😊 og jeg synest selvsagt trenging og frisk luft er et svært godt tips. Det burde alle bli tipset om. Bare synd det er så «vanskelig» å gjennomføre i blant. 

Anonymkode: e7a8b...247

[Gjest Warrior]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme til deg! Det er utrolig vondt når det står på. Og når det står på som værst over lengre tid, så blir det selvsagt vanskelig å se en lysning.. 

Ja, det går utover mine nærmeste her også! Fordi jeg blir så usosial, innestengt, dårlig humør, flykter rundt hele tiden. 
 

Ja jeg må nok prøve som du også nevner hjelper å være litt mer sosial, finne på ting etc. For i dag står jeg bare på stedet hvil, er livredd for å gjøre hver minste ting og begrensingene er så mange og sterke. 
 

Får du til å slappe av innimellom? I så fall, hvordan? Føler det eneste jeg slapper av er når jeg sover, men i følge samboer slapper jeg ikke mye av da heller visst (vrir meg, skjærer tenner ++ når jeg sover). 

Anonymkode: e7a8b...247

Klarer å slappe av litt når jeg er opptatt med andre ting, men angsten er der.

[AnonymBruker]

Kanskje er det medisinene som har forsterket angsten? De første ukene jeg bynte på medisin trodde jeg at jeg skulle revne av angst, så kom det seg da medisinen begynte å funke. Å ha angst er så grusomt vondt og tungt. 

God klem ❤️

Anonymkode: 9f5eb...fb9

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje er det medisinene som har forsterket angsten? De første ukene jeg bynte på medisin trodde jeg at jeg skulle revne av angst, så kom det seg da medisinen begynte å funke. Å ha angst er så grusomt vondt og tungt. 

God klem ❤️

Anonymkode: 9f5eb...fb9

Jeg sluttet på de igjen i mars, men det kan jo være. Har jo inderlig lyst å prøve medisiner igjen da det er helt grusomt å ha det som nå! Men pga helseangsten så tørr jeg ikke, tror jo at jeg skal få farlige bivirkninger eller bli enda værre av medisin😰

God klem til deg❤️

Anonymkode: e7a8b...247

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med angst i mange år, og har prøvd ulike former for terapi, både kognitiv atferdsterapi (fungerte dårlig på meg, men vet mange har veldig god effekt av det) og nevrolingvistisk programmering (som fungerte mye bedre på meg), men det som faktisk hjalp best var antidepressiva. Jeg gikk på en lav dose, men den tok vekk den verste angsten, ned på et nivå der den var håndterbar. I tillegg hadde jeg noen timer hos psykolog. 

Flott at du går i terapi, TS, og fortsett med det! Kanskje du burde gå to ganger i uken en periode? Og husk at det noen ganger tar tid å bli bedre, bare vær tålmodig! Sånn i hverdagen kan det også hjelpe med meditasjon eller mindfullness. Finnes masse bra på youtube! 

Anonymkode: 84fb6...a3f