Uføre seksuelt misbrult

[AnonymBruker]

Er det noen her som er uføre pga seksuelt misbruk som barn? 

Jeg har blitt seksuelt misbrukt som barn i mange år i tillegg til omsorgssvikt av foreldrene mine. Jeg ble også mobbet på skolen. Jeg føler jeg ikke takler livet og er konstant sliten mentalt og fysisk. Jeg har gått mange år i terapi, som selvsagt har hjulpet en del. Men etter jeg begynte å jobbe for 5 år siden i fulltidsjobb har jeg slitet med både psyken og det fysiske. Jeg har ikke overskudd til å leve, bare komme meg igjennom dagene. Jeg har mye sykefravær, og sykemeldt i perioder men da pga fysisk sykdom. Føles ut som kroppen takler alt det psykiske veldig dårlig, så hatt en del sykdommer og innleggelser. Jeg får så innerlig dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver og konstant frykt for å bli sagt opp. I perioder sover jeg hele tiden. 

Alle terapeutene mine har sagt at jeg ikke kommer til å takle arbeidslivet. Dette har jeg trosset, men nå føler jeg at jeg skjønner hva de mener. 

Jeg er jo liksom ikke dødssyk eller ikke fungerende, så jeg føler jo ikke at jeg kan bli ufør/delvis ufør. Men samtidig, skal det fortsette slik så er det ikke mye verdig liv. Jeg venter nå på behandling igjen. 

Anonymkode: 6bc97...ade

[AnonymBruker]

Årsaken til at du fungerer dårlig har ikke noe å si i forhold til uføretrygd! Det er funksjonsgraden din som teller! Snakk med behandleren og fastlegen din og hør hva de sier! Det er jo ikke verdt at du sliter deg fullstendig ut og blir verre

Anonymkode: 73f46...71b

[duplexx]

Jeg ble misbrukt alle barndomsårene, og det er konsekvensen av livet de ser på. Ikke hendelsene, sånn til info. Funksjonsnivået mitt gikk rett vest og jeg klarte til slutt ikke ta meg av ungene, komme meg ut og gjøre helt normale ting.

Det første du bør gjøre er å kontakte fastlege og be om sykemeld, dersom du trenger det. Og så går man evnt. over på AAP, men de utreder deg og kartlegger funksjonsevne 🙂

[AnonymBruker]

Stakkars deg. Kanskje du kan jobbe redusert og få delvis ufør ? 

Anonymkode: e60b5...838

[AnonymBruker]

Takk for svar dere ❤️ 

Jeg håper inderlig at jeg får god nok hjelp før jeg eventuelt starter en slik prosess. Så lufter kun tankene mine. Jeg bare tenker hele tiden at det er et stort nederlag å ikke kunne jobbe fult. Jeg føler det heller ikke er forståelse for det. Synes det er en tung og tøff tanke at jeg ikke fungerer som jeg skal. 

Ts 

Anonymkode: 6bc97...ade

[duplexx]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar dere ❤️ 

Jeg håper inderlig at jeg får god nok hjelp før jeg eventuelt starter en slik prosess. Så lufter kun tankene mine. Jeg bare tenker hele tiden at det er et stort nederlag å ikke kunne jobbe fult. Jeg føler det heller ikke er forståelse for det. Synes det er en tung og tøff tanke at jeg ikke fungerer som jeg skal. 

Ts 

Anonymkode: 6bc97...ade

Jeg skjønner deg godt. Noen timer føler jeg det er helt forferdelig ulidelig, og andre ganger tenker jeg "takk og lov for at jeg bor i Norge, jeg klarer ikke mer enn å eksistere i dag..".
Men det er gjerne en sorg, du skal gjennom. Og det er ikke rart.
Har ofte kjent på hvor urettferdig det var - det var ikke mitt valg. Jeg ønsket så mye, å jobbe, jeg studerte beinhardt i mange år, tok opp fag, endret studier for å finne noe som passet. Og møtte helt veggen.
Bare fordi jeg ble født inn i en totalt sprø og syk familie. Jeg har gjort alt jeg kan for å fungere og bli frisk, men det tar mange år før jeg er der.
Så jeg føler med deg ❤️

Endret 12. oktober 2019 av duplexx