Sykt barn - sur leder

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du hadde rett til å være hjemme med barnet ditt, og jeg ville nok også vurdert det på samme måte i ditt tilfelle.  

Men samtidig så skal du vite at som kollega til en som til stadighet ( ca 1 gang i uka) er hjemme med barn på 10-12 år ( eller utredning, lege, sykehus osv)  så skaper dette frustrasjoner. Arbeidsoppgaver blir ikke utført, og faller delvis på meg. Dette gir jeg selvfølgelig beskjed om til vår felles leder, da jeg fra før har for mye å gjøre. Vår felles leder tar igjen dette opp med min kollega.

Så du kan faktisk være min kollega. Tenk over det. 

Anonymkode: f821c...f0c

Hva tenker du kollegaen skal gjøre da? 

Anonymkode: d36e2...084

[AnonymBruker]

Jeg har til dags dato juget på meg en sykdom da jentungen min var syk med over 40 i feber. 

Hun var 12 år (for to måneder siden) og jeg skulle på dagvakt. Hun hadde eksakt 40 i feber (målt under armene). Jeg vekket henne, måtte sitte bak for holde henne i sittestilling, ga henne paracet, fylte en flaske med kald saft. Ba henne huske på å drikke godt. Det kom et grynt fra henne, hun var fullstendig slått ut. 

I det jeg skulle reise så tenkte jeg, "hva er det du gjør". "Du reiser fra din syke 12 åring, for å ta vare på andres syke unger ". Hva om hun er alvorlig syk og absolutt ikke burde være alene. 

Jeg ringte jobben og sa at jeg var syk, velvitende om at jeg ikke hadde rett til å være hjemme med en syk unge, som akkurat hadde blitt 12 år. Med over 20 år med jobb, så har jeg verken før eller senere jugd på meg sykdom for å være hjemme. Jeg har ikke en gang dårlig samvittighet for dette. 

Du har ihvertfall alt på det tørre. Bruk denne retten og ikke bry deg om hva andre skulle mene. Du kjenner din unge best. 

Anonymkode: eca9d...f51

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du kollegaen skal gjøre da? 

Anonymkode: d36e2...084

Kanskje far kunne ta litt av oppfølgingen? De bor sammen. Jeg synes ikke det er riktig at mors arbeidsgiver skal sitte med alle ulempene.

Anonymkode: f821c...f0c

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du hadde rett til å være hjemme med barnet ditt, og jeg ville nok også vurdert det på samme måte i ditt tilfelle.  

Men samtidig så skal du vite at som kollega til en som til stadighet ( ca 1 gang i uka) er hjemme med barn på 10-12 år ( eller utredning, lege, sykehus osv)  så skaper dette frustrasjoner. Arbeidsoppgaver blir ikke utført, og faller delvis på meg. Dette gir jeg selvfølgelig beskjed om til vår felles leder, da jeg fra før har for mye å gjøre. Vår felles leder tar igjen dette opp med min kollega.

Så du kan faktisk være min kollega. Tenk over det. 

Anonymkode: f821c...f0c

Nesten 50 sykt-barn-dager i året altså? Regner med at barnet har en kronisk sykdom siden barnet da har fått innvilget så mange sykedager, og siden far da har like mange.

At sjefen din ikke setter inn ekstra arbeidskraft, og at det går ut over deg er sjefens feil. Kollegaen din kan ikke trylle vekk sykdommen til barnet, og må selvsagt følge opp!!! Sjefen din er jo klar over situasjonen, og har som ansvar å tilrettelegge for dette

Anonymkode: 5633c...977

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje far kunne ta litt av oppfølgingen? De bor sammen. Jeg synes ikke det er riktig at mors arbeidsgiver skal sitte med alle ulempene.

Anonymkode: f821c...f0c

Er du sikker på at far ikke tar del i oppfølgingen? Jeg er helt enig med deg at foreldrene skal dele på byrdene med (kronisk) syke barn, men noen krever mye oppfølging fra begge foreldre!

Når det er sagt så er din utfordring et ledelsesproblem som må løses der! Det er selvfølgelig ikke riktig at du får masse jobb pga en kollega, men det må leder løse, ikke din kollega. 

Anonymkode: 443a1...611

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nesten 50 sykt-barn-dager i året altså? Regner med at barnet har en kronisk sykdom siden barnet da har fått innvilget så mange sykedager, og siden far da har like mange.

At sjefen din ikke setter inn ekstra arbeidskraft, og at det går ut over deg er sjefens feil. Kollegaen din kan ikke trylle vekk sykdommen til barnet, og må selvsagt følge opp!!! Sjefen din er jo klar over situasjonen, og har som ansvar å tilrettelegge for dette

Anonymkode: 5633c...977

Ungene må selvfølgelig følges opp, jeg ser den. Men hun har ikke innvilget ekstra dager enda. Jeg vet hun pratet om dette, men det er ikke gått i orden enda.

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du sikker på at far ikke tar del i oppfølgingen? Jeg er helt enig med deg at foreldrene skal dele på byrdene med (kronisk) syke barn, men noen krever mye oppfølging fra begge foreldre!

Når det er sagt så er din utfordring et ledelsesproblem som må løses der! Det er selvfølgelig ikke riktig at du får masse jobb pga en kollega, men det må leder løse, ikke din kollega. 

Anonymkode: 443a1...611

Ja det er jeg sikker på.  Hun forteller at far er på jobb, og siden hans jobb tydeligvis er så mye mer viktig enn hennes, så slipper han det meste av oppfølgingen. Noe som førte til at hun måtte ta permisjon uten lønn, og har minustimer på flexikonto, fordi hun trodde hun automatisk hadde fått ubegrenset permisjon med lønn ved å varsle leder om at ungen skulle på utredning.  Når det ble oppdaget at hun ikke hadde brukt syke barn, men ført permisjoner i timeregistreringen, hadde det gått noen mnd. 

Leder skulle nok vært mer på ballen. Jeg ser den. og det har jeg tatt opp mange ganger. Selv med leder over der igjen, men hun henviser bare til min nærmeste leder, og han er dessverre litt for konfliktsky. Og vi andre blir vant til å ordne opp. Men jeg kjenner at dette i tillegg til mange andre ting gjør at jeg er på utkikk etter en ny jobb. 

Anonymkode: f821c...f0c

[NewInTown]

Her er mellomlederen din helt utenfor sin rett til å snoke i privatlivet ditt. Om du melder om sykt barn og hun har god grunn til å ikke tro deg, kan hun ta det videre til sjefen. Men hun kan ikke ta det opp med deg på den måten, det er ikke greit. Hun er hverken empatisk og forståelsesfull som leder, og i alle fall ikke som medmenneske. Det bør være ganske åpenbart at ett av de viktigste tingene man kan gjøre som forelder er å være tilstede for et sykt barn som trenger det. 10 år med feber er et barn som trenger sin mamma eller pappa tilstede.

Om mellomleder eller øverste leder har grunn til å mene at du misbruker sykt-barn-dagene dine, er det noe som skal tas opp på et helt annet vis og under helt andre omstendigheter.

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har til dags dato juget på meg en sykdom da jentungen min var syk med over 40 i feber. 

Hun var 12 år (for to måneder siden) og jeg skulle på dagvakt. Hun hadde eksakt 40 i feber (målt under armene). Jeg vekket henne, måtte sitte bak for holde henne i sittestilling, ga henne paracet, fylte en flaske med kald saft. Ba henne huske på å drikke godt. Det kom et grynt fra henne, hun var fullstendig slått ut. 

I det jeg skulle reise så tenkte jeg, "hva er det du gjør". "Du reiser fra din syke 12 åring, for å ta vare på andres syke unger ". Hva om hun er alvorlig syk og absolutt ikke burde være alene. 

Jeg ringte jobben og sa at jeg var syk, velvitende om at jeg ikke hadde rett til å være hjemme med en syk unge, som akkurat hadde blitt 12 år. Med over 20 år med jobb, så har jeg verken før eller senere jugd på meg sykdom for å være hjemme. Jeg har ikke en gang dårlig samvittighet for dette. 

Du har ihvertfall alt på det tørre. Bruk denne retten og ikke bry deg om hva andre skulle mene. Du kjenner din unge best. 

Anonymkode: eca9d...f51

Retten til å bruke sykt barn dager har man ut det kalenderåret barnet fyller 12 år! Retten faller altså ikke bort i det barnet fyller 12 år, dersom barnet er født i januar kan du med god samvittighet ta sykt barn dager fram til barnet er nesten 13 år.

Anonymkode: 3c200...63e

[Gjest WhisperingWind]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du hadde rett til å være hjemme med barnet ditt, og jeg ville nok også vurdert det på samme måte i ditt tilfelle.  

Men samtidig så skal du vite at som kollega til en som til stadighet ( ca 1 gang i uka) er hjemme med barn på 10-12 år ( eller utredning, lege, sykehus osv)  så skaper dette frustrasjoner. Arbeidsoppgaver blir ikke utført, og faller delvis på meg. Dette gir jeg selvfølgelig beskjed om til vår felles leder, da jeg fra før har for mye å gjøre. Vår felles leder tar igjen dette opp med min kollega.

Så du kan faktisk være min kollega. Tenk over det. 

Anonymkode: f821c...f0c

Om det er så mye så høres det ut som om det er alvorlig sykdom/diagnose. Hva mener du at du selv hadde gjort om du hadde et barn som krevde ekstra oppfølging? Jeg vet iallefall at barnet mitt alltid vil være viktigere enn en arbeidsplass. Det håper jeg alle foreldre tenker og føler.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje far kunne ta litt av oppfølgingen? De bor sammen. Jeg synes ikke det er riktig at mors arbeidsgiver skal sitte med alle ulempene.

Anonymkode: f821c...f0c

Hva vet du om dette? Mulig far har vært hjemme med sykt barn uten at hun sier noe om det på jobb? Skjønner at det kan blir trasig på jobb, men det er sjefen sitt ansvar. Da må han få tak i folk som kan steppe inn. En kan ikke dra fra syke barn. Det er flere ganger mine barn har vært syk, og jeg har brukt besteforeldre slik at jeg kommer meg på jobb. Men det er ikke alltid de kan stille. 

Far bør absolutt bruke av sine dager også når det gjelder sykt barn. Min mann jobber i Nordsjøen, og om mitt barn blir syk da han er borte har han ikke mulighet til å bare stikke hjem for en dag eller to. 

Anonymkode: da1a7...b8c