Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg er ei jente på 24 år som føler meg helt lost i arbeidslivet. Jeg er for tiden i arbeidstrening via NAV på et sykehjem, hvor jeg er 2-3 dager i uken. Da jeg begynte hadde jeg håpet på at det var dette jeg skulle satse på. Men da jeg synes dette med «intime grenser» er vanskelig, er jeg nå ikke så sikker. En jobb hvor jeg må belage meg på å tørke avføring, plukke avføring og komme inn på rom hvor pasienten nærmest bader i avføring daglig, er jeg veldig usikker på om jeg noen gang vil føle meg komfortabel med. 

Jeg har ingen utdannelse, har ikke fullført VGS og har ikke peiling på hvilken retning jeg skal gå. Mine personlige interesser er kosthold, trening og sminke. Min personlighet er ganske sånn forsiktig og sjenert. Jeg er ingen ledertype, liker å holde meg litt sånn i bakgrunnen og hater å måtte snakke i store forsamlinger. Finner liksom ingen jobb som passer med mine interesser og min personlighet. Samtidig som jeg vil bidra til samfunnet og være til nytte for noen. Liker følelsen av å hjelpe andre

Flere år på skole er forresten uaktuelt. Synes skole er vanskelig og jeg har vanskelig for å konsentrere meg/holde motivasjonen oppe over tid. 2-3 år er liksom maks det jeg kan strekke meg til. Og det inkludert hva enn jeg trenger av VGS (alle år).

Føler meg så mislykket karrieremessig, og blir ekstremt stresset over å ikke ha kommet noe lengre enn da jeg var 16. Håper noen har noen gode forslag til hva jeg kan prøve meg på. 

Anonymkode: 6172e...8d0

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Noe innen hudpleie, makeupartist, parfymeri, negledesign?

Anonymkode: 32f87...d09

  • Liker 1
Skrevet

Hva med barnehage? 

Anonymkode: e50be...32d

Skrevet

«Kosthold, trening og sminke»? :klo: 

Dette høres mest ut som fritidsinteresser. De fleste må belage seg på å jobbe med noe helt annet enn hva de liker å holde på med på fritiden. Ellers har du jo jobber som PT, ernæringsfysiolog (kanskje utelukket pga. studielengde?) og make-up artist. For sistnevnte er jeg dog ikke sikker på hvor lett det er å tjene til mat på bordet, og PT er vel heller ikke en jobb jeg ville anbefalt da det nok ikke er et yrke du klarer å stå i til pensjonsalder. 

Mitt beste tips til deg er faktisk å skaffe deg en utdanning og en grei jobb, og legge interessen for «kosthold, trening og sminke» til fritiden. Ellers så kan du jo søke jobb i butikker som Kicks, Vita osv? 

Anonymkode: 5bc19...da1

  • Liker 5
Skrevet

Kunne du kanskje tatt voksenopplæring og blitt frisør? har inntrykk av at det er en bransje med flere som har vært i din situasjon :)

Anonymkode: 5235e...7e2

  • Liker 1
Skrevet

Vet ikke hvor du bor, men søk etter karrieresenteret i ditt fylke. De skal kunne hjelpe deg, både med forslag til veier du kan gå, og hvordan du kan komme deg dit. 

Anonymkode: 09b81...fe5

Skrevet

Når man ikke har, og ikke vil ha, grunnleggende utdannelse, så kan man ikke akkurat velge og vrake i jobber. Du må nesten bare ta det du kan få, og du kan nok ikke forvente å få en jobb som passer med interessene dine. 

Butikk, lager, barnehage, personlig assistent... Hvis du er inne i NAV systemet får du vel tilbud om jobbsøkerkurs?

  • Liker 2
Skrevet

Synes flere bør vurdere mer tekniske yker som feks elektriker/fiber/svakstrøm/automasjon. Disse firmaene tar ofte inn voksne personer uten tidligere erfaring og lærer dem opp under lønn til du kan ta et fagbrev. Nav kan også sponse bedriften og gi en "gulrot". 

Prøv noe helt annet, spør noen firmaer om du kan være med på jobb med en montør i en uke for å se hvordan yrket er.

Anonymkode: 1e3c6...8b9

  • Liker 3
Skrevet

Hva synes dere om alderen til TS gitt situasjonen hennes? Dette spørsmålet er utelukkende for min egen del. 

Anonymkode: 037f8...dbe

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva synes dere om alderen til TS gitt situasjonen hennes? Dette spørsmålet er utelukkende for min egen del. 

Anonymkode: 037f8...dbe

En vanlig alder å begynne som voksen lærling/hjelpearbeider. Min lokale avdeling tar inn voksenlærlinger hvert år, og har gode erfaringer med det. Dem er oftest livserfarne og godt motiverte.

Anonymkode: 1e3c6...8b9

Skrevet

Her er det bare en ting å gjøre; bli vekter!

Skrevet

Når det gjelder personligheten din, som du beskriver som stille og sjenert, så kommer det til å endre seg når du har vært i arbeid en stund. Når du får mer erfaring blir du mer sikker på deg selv og hva du kan. Det å tvile og være ambivalent om hva man vil drive med er helt normalt i blant. Det kjenner jeg på innimellom også, selv om jeg har gått 6 år på skole og har fast jobb. 

Lykke til :)

Anonymkode: 19e80...465

Skrevet

Personlig assistent tror jeg måtte vært noe. Dvs jeg vet ikke om det er noen formelle kompetansekrav til en slik stilling, men det kan jo være verdt å sjekke ut. 

Barnehageassistent, hvis du liker barn? 

Anonymkode: cbad9...691

Skrevet
På 11.10.2019 den 7.23, AnonymBruker skrev:

«Kosthold, trening og sminke»? :klo: 

Dette høres mest ut som fritidsinteresser. De fleste må belage seg på å jobbe med noe helt annet enn hva de liker å holde på med på fritiden. Ellers har du jo jobber som PT, ernæringsfysiolog (kanskje utelukket pga. studielengde?) og make-up artist. For sistnevnte er jeg dog ikke sikker på hvor lett det er å tjene til mat på bordet, og PT er vel heller ikke en jobb jeg ville anbefalt da det nok ikke er et yrke du klarer å stå i til pensjonsalder. 

Mitt beste tips til deg er faktisk å skaffe deg en utdanning og en grei jobb, og legge interessen for «kosthold, trening og sminke» til fritiden. Ellers så kan du jo søke jobb i butikker som Kicks, Vita osv? 

Anonymkode: 5bc19...da1

Det er jeg fullt klar over. Hadde i utgangspunktet ikke tenkt på yrker knyttet til dette i det hele tatt, men når jeg sier jeg ikke vet hva jeg vil, får jeg ofte høre «sats på noe du interesserer deg for.» 

Skulle gjerne tatt en ordentlig utdanning om jeg trodde jeg hadde greid det. Men sliter veldig med konsentrasjon, er delvis deprimert i tillegg og synes skole generelt er vanskelig. Føler virkelig ikke det er noe for meg, og blir helt stresset av å skulle prate i timene, holde foredrag osv. Da føler jeg isåfall det må være noe jeg virkelig vil for å finne motivasjonen til å gjennomføre. 

Takk for tips om jobb på Vita, Kicks osv. Det er noe jeg vurderer. 

Ts

Anonymkode: 6172e...8d0

Skrevet
På 11.10.2019 den 7.48, AnonymBruker skrev:

Kunne du kanskje tatt voksenopplæring og blitt frisør? har inntrykk av at det er en bransje med flere som har vært i din situasjon :)

Anonymkode: 5235e...7e2

Godt tips, men det har jeg ikke rygg til. Hadde ikke holdt ut mer enn noen år dessverre.

Ts

Anonymkode: 6172e...8d0

Skrevet
14 timer siden, Knirke skrev:

Når man ikke har, og ikke vil ha, grunnleggende utdannelse, så kan man ikke akkurat velge og vrake i jobber. Du må nesten bare ta det du kan få, og du kan nok ikke forvente å få en jobb som passer med interessene dine. 

Butikk, lager, barnehage, personlig assistent... Hvis du er inne i NAV systemet får du vel tilbud om jobbsøkerkurs?

Altså, hadde jeg likt jobben på sykehjem hadde jeg utdannet meg til helsefagarbeider. Det var på en måte det nærmeste jeg kom noe jeg kunne satset på, men da må jeg på et mirakuløst vis venne meg til alt det «ubehagelige.» Liker jo jobben ellers, så er egentlig veldig synd at det skal ødelegge.

TS

Anonymkode: 6172e...8d0

Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder personligheten din, som du beskriver som stille og sjenert, så kommer det til å endre seg når du har vært i arbeid en stund. Når du får mer erfaring blir du mer sikker på deg selv og hva du kan. Det å tvile og være ambivalent om hva man vil drive med er helt normalt i blant. Det kjenner jeg på innimellom også, selv om jeg har gått 6 år på skole og har fast jobb. 

Lykke til :)

Anonymkode: 19e80...465

Dette var litt godt å høre, håper du har rett :) 

Ts

Anonymkode: 6172e...8d0

Skrevet

Har et annet spørsmål jeg lurer på:

Dere som er i jobb, hvor godt liker dere jobbene deres? Er det like vanlig å finne jobben stressende som det er å trives i jobbene sine? Jeg er nemlig litt der at jeg «bare vil ha arbeidsdagen unnagjort,» og foretrekker uten tvil de dagene jeg ikke må jobb.

Ts

Anonymkode: 6172e...8d0

Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har et annet spørsmål jeg lurer på:

Dere som er i jobb, hvor godt liker dere jobbene deres? Er det like vanlig å finne jobben stressende som det er å trives i jobbene sine? Jeg er nemlig litt der at jeg «bare vil ha arbeidsdagen unnagjort,» og foretrekker uten tvil de dagene jeg ikke må jobb.

Ts

Anonymkode: 6172e...8d0

Jeg liker jobben min veldig godt og syns det er hyggelig å komme til arbeidsplassen hver morgen. De aller fleste dager er jeg motivert og trives godt med arbeidsoppgavene. Når det i perioder er ekstra mye å gjøre kan det være litt stressende, men jeg tar ikke med meg jobben hjem. 

Anonymkode: 69aba...c75

Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har et annet spørsmål jeg lurer på:

Dere som er i jobb, hvor godt liker dere jobbene deres? Er det like vanlig å finne jobben stressende som det er å trives i jobbene sine? Jeg er nemlig litt der at jeg «bare vil ha arbeidsdagen unnagjort,» og foretrekker uten tvil de dagene jeg ikke må jobb.

Ts

Anonymkode: 6172e...8d0

Jeg liker jobben min veldig godt, og stort sett trives jeg veldig godt med å være der. Men jeg har absolutt dager jeg nærmest gruer meg til å dra på jobb, og det er alltid superdeilig med helg 😊

Anonymkode: 19e80...465

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...