Han er opptatt og jeg er irriterende!

[AnonymBruker]

Hei, jeg har et problem jeg håper noen kan hjelpe meg med noen tips til.

Jeg har vært singel i et år nå, og har blitt litt småbetatt et par ganger på denne tiden, uten at noe har skjedd, men jeg begynte nylig i klasse med en fyr på et nytt sted (vi er begge studenter i tidlig 20årene). Han viste seg å være veldig hyggelig å snakke med, samt snill. Tok seg tid til å vente på meg når andre gikk osv. Vet det er små ting, men jeg har et problem med å falle for folk som gjør sånne små ting, i alle fall nå som jeg er klar for et nytt forhold.

Uansett, vi havnet i samme gjeng og jeg ser han mye. Vi tar bussen sammen, er i samme klasse, samme prosjektgruppe og går på mane av de samme festene. Jeg er ikke vant med at gutter/menn er så snille med meg, så som sagt faller jeg lett for de som gjør små handlinger. Det fikk meg nok til å like han ganske fort. I starten følte jeg at han kanskje kunne vært litt interessert tilbake, men han var nok bare vennlig, for jeg fant ut at han hadde kjæreste. Jeg fikk mistanke om dette tidlig, så jeg tror jeg har klart å holde den verste betattheten unna, men jeg tar meg selv i å tenke på han altfor mye. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

ikke klarer jeg å unngå han heller, siden vi må se hverandre mange ganger i uken. Vanligvis ville jeg bare unngått å snakke med han/se han for å komme over betattheten, men det går jo ikke nå. Ikke blir det lettere når han iblant tekster meg og sånn heller. Synes dette er så forferdelig frustrerende. Jeg har jo ikke nubbesjanse siden han har dame! Hadde han vært singel kunne jeg i allefall prøvd meg!

Jeg har alltid vært en ganske pessimistisk person, men jeg har blitt veldig positiv siden jeg møtte han. Smiler og ler mye mer enn jeg er vant med. Han er også lett å snakke med, og er vel den jeg snakker med mest. Et annet problem er at jeg føler jeg er så obvious med at jeg er interessert, fordi jeg snakker me med han, stiller spørsmål om han osv, og føler meg egentlig som verdens mest irriterende person. Selv om jeg personlig synes det er hyggelig om folk spør meg om meg selv. I stad tok han meg også i å se på han noe jeg synes var kleint. Blikkene våre møtes i blant, og selv om jeg synes det er veldig koselig, særlig de gangene han smiler eller vi snakker sammen, legger han jo mest sannsynlig ikke noe i det. Det bare føles veldig spesielt for meg, for jeg er vanligvis fryktelig dårlig på blikkontakt, og han er den eneste jeg iblant har det med. Så langt tror jeg det går greit, men er så redd jeg skal ødelegge «vennskapet» vi har ved at jeg er for klein og obvious.

Unnskyld, men jeg måtte få ut litt frustrasjon. Er det noen som har vært i nogen lunde samme situasjon og har noen tips? Føler meg så dum. Siste forholdet mitt endte på en brutal måte, og det er så trist at første gang jeg blir ordentlig betatt av noen igjen er det noen jeg ikke har noen sjanse på. Hvordan kan jeg komme over han når jeg ikke kan unngå han?

Anonymkode: b73a9...b16

[AnonymBruker]

Bare oppfør deg helt vanlig med han sånn som du gjør med andre i klassen, som en venn. Prøv å unngå blikkontakt, såfremt dere ikke prater sammen. Etterhvert vil du lande, og akseptere at han bare er en venn og ikke mer. Prøv å ta tak i deg selv hvis du begynner å flørte/er overvennlig. Hold deg selv tilbake

Anonymkode: a5baf...184

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare oppfør deg helt vanlig med han sånn som du gjør med andre i klassen, som en venn. Prøv å unngå blikkontakt, såfremt dere ikke prater sammen. Etterhvert vil du lande, og akseptere at han bare er en venn og ikke mer. Prøv å ta tak i deg selv hvis du begynner å flørte/er overvennlig. Hold deg selv tilbake

Anonymkode: a5baf...184

Takk, jeg får prøve på det. I alle fall den delen om å ikke være overvennlig, for det merker jeg at jeg er. Håper bare ikke jeg har ødelagt vennskapet allerede. 

Anonymkode: b73a9...b16