AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2019 #1 Skrevet 9. oktober 2019 Broren min som selv har valgt å sitte med oppgaven når det det kommer til alt vi må ordne opp i etter min fars død, sier nå han skal ha timebetaling for alt han har gjort. Alt fra det som ble ordnet i forhold til begravelse, salg av leiligheten og alt som følger med det... som oppussing osv... vi har fagfolk til oppussing, men valg av kraner, tapeter, fliser osv har tatt tid og bror vil ha timesbetaling for alt dette, pluss kjøring og bensinpenger. Jeg har tilbudt meg og hjelpe til med alt, men har ikke sluppet til et eneste sted, jeg har blitt fullstendig overkjørt, og nå skal han på toppen av dette ha betalt? Hva er lovene rundt dette? Jeg kan ikke noe om dette, så blir veldig takknemlig om noen har gode råd, linker til steder jeg kan leser meg opp osv. Anonymkode: ec26e...263
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2019 #2 Skrevet 9. oktober 2019 Dette høres jo helt urimelig ut om dere ikke har hatt en avtale på at han skal få betalt. At han skal få timesbetaling for å bruke lang tid på å bestemme fliser? Noe kan jo være rimelig at han får, sjekk for eksempel hva det ville kostet å få profesjonelle til å ta seg av det praktiske, det vil jo være et absolutt maks for hva han kan kreve: https://m.arveoppgjor.no/hva_koster_arveoppgjor/ Du må ikke la deg overkjøre, du må være tydelig på hvilke områder du tar ansvar for, og gjennomføre. Anonymkode: 04882...d98 6
Brunello Skrevet 9. oktober 2019 #3 Skrevet 9. oktober 2019 Kommer litt an på hvor nødvendig oppussingen har vært. Ofte er det ikke regningssvarende. Timesbetaling bør hensyntagen at den er skattefri. Et par-tre hundre kroner pr. time er tilstrekkelig.
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2019 #4 Skrevet 9. oktober 2019 15 minutter siden, Brunello skrev: Kommer litt an på hvor nødvendig oppussingen har vært. Ofte er det ikke regningssvarende. Timesbetaling bør hensyntagen at den er skattefri. Et par-tre hundre kroner pr. time er tilstrekkelig. Oppussingen var veldig nødvendig før salg. Og jeg ville gjøre dette billigst mulig, og hjelpe til... fikk ikke lov, så da føles det ikke riktig at han skal ha et par-tre hundre kroner i timen for noe jeg like så godt kunne ha gjort. Anonymkode: ec26e...263 5
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2019 #5 Skrevet 9. oktober 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Oppussingen var veldig nødvendig før salg. Og jeg ville gjøre dette billigst mulig, og hjelpe til... fikk ikke lov, så da føles det ikke riktig at han skal ha et par-tre hundre kroner i timen for noe jeg like så godt kunne ha gjort. Anonymkode: ec26e...263 Og, han har pusset opp for veldig mye mer enn jeg syntes var nødvendig. Dyreste sort av alt, dette kommer vi aldri til å få igjen så mye for ved salg. Anonymkode: ec26e...263
Brunello Skrevet 9. oktober 2019 #6 Skrevet 9. oktober 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Oppussingen var veldig nødvendig før salg. Og jeg ville gjøre dette billigst mulig, og hjelpe til... fikk ikke lov, så da føles det ikke riktig at han skal ha et par-tre hundre kroner i timen for noe jeg like så godt kunne ha gjort. Anonymkode: ec26e...263 Nå har du sluppet å bruke tiden din på det. Er ikke noe poeng å bli uvenner på grunn av noen tusenlapper. Har han brukt 100 timer, blir det maks kr 30 000,-.
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2019 #7 Skrevet 9. oktober 2019 Jeg ville i alle fall aldri i verden ha betalt noen for å gjøre noe som jeg egentlig kunne ha gjort 100 % gratis selv... Høres ganske merkelig ut det der... Anonymkode: dd2f8...92a 5
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2019 #8 Skrevet 9. oktober 2019 21 minutter siden, Brunello skrev: Nå har du sluppet å bruke tiden din på det. Er ikke noe poeng å bli uvenner på grunn av noen tusenlapper. Har han brukt 100 timer, blir det maks kr 30 000,-. Han har brukt mange timer og MYE penger på ting jeg gjerne ville gjort, hadde gjort det uten betaling. Han har også pusset opp leiligheten for mange 100 tusen mer enn jeg ville gjort. Har jeg ingen lov på min side her? Anonymkode: ec26e...263
Gjest commeilfaut Skrevet 9. oktober 2019 #9 Skrevet 9. oktober 2019 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han har brukt mange timer og MYE penger på ting jeg gjerne ville gjort, hadde gjort det uten betaling. Han har også pusset opp leiligheten for mange 100 tusen mer enn jeg ville gjort. Har jeg ingen lov på min side her? Kan ikke forstå at HAN har noen lov med seg her, med mindre dere har avtalt timepris på forhånd.
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2019 #10 Skrevet 9. oktober 2019 Dette burde dere ha blitt enig om på forhånd. Hvor mange timer dreier det seg om? Uansett så er det vel ikke noe å ødlegge forholdet deres over. Anonymkode: 2566c...d24 2
regine Skrevet 9. oktober 2019 #11 Skrevet 9. oktober 2019 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han har brukt mange timer og MYE penger på ting jeg gjerne ville gjort, hadde gjort det uten betaling. Han har også pusset opp leiligheten for mange 100 tusen mer enn jeg ville gjort. Har jeg ingen lov på min side her? Anonymkode: ec26e...263 Sjekk ut arveloven eller dens forarbeider, det finner du på lovdata, og se om du finner noe der. Du kan også kontakte advokat, de fleste har en time eller så gratis, og dette burde ikke være allverden krevende å finne ut av. Ut fra det jeg vet ellers, så er det vanlig at den som tar jobben som «bobestyrer» tilgodeses med litt ekstra når arven gjøres opp, nettopp fordi det er en del jobb å ordne oppi alt når noen har gått bort. MEN - det betyr ikke at vedk kan komme med urimelige krav, slik det høres ut som din bror gjør. Det må stå i forhold til nødvendig innsats, og oppussing slik du beskriver det er ikke nødvendig innsats. I tillegg burde det vært avtalt på forhånd om han skulle hatt timesbetaling for jobben. Vet du hvor mye arven er på? I såfall så kan du si at du aksepterer ikke at han, etter at du ikke har fått lov til å bidra tross at du har tilbudt deg, tar seg timesbetalt for alt og ingenting. Imidlertid kan han få noen tusen/titusen mer enn deg, som kompensasjon for at han har påtatt seg å ordne opp. Avhengig av hvor mye arven er på, mener jeg, du kan jo si noen % av totalbeløpet, men det må du vite hva er. Du må selvsagt også vurdere hva en kamp er verdt, dvs om pengene er verdt mer enn et godt forhold. Samtidig er det klart at et godt forhold heller ikke underbygges av måten han har agert på. Lykke til. 5
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2019 #12 Skrevet 9. oktober 2019 Veldig enig med Regine over her. Skal fortelle litt om min opplevelse, som har stått på «den andre siden», som bobestyrer. En av mine foreldre døde for en stund siden. Ettersom jeg er den eneste av søsknene som bor på samme sted som vår forelder (mine søsken bor svært langt unna), så ble det helt nødvendig at jeg ble bobestyrer. Dette hadde jeg aldri gjort før, og jeg hadde ingen forutsetninger for å vite hvor mye arbeid som ventet meg. Så på tidspunktet dette skjedde, falt det meg ikke inn å nevne dette med godtgjørelse for mine søsken. Dette var også nytt for dem, og dermed var det heller ikke noe de tenkte på. Absolutt ALT av gjøremål falt på meg. Det var mer eller mindre umulig å delegere noe som helst, grunnet avstanden til mine søsken, samt begrensningene knyttet til fullmakten bare jeg hadde. I gjennomsnitt brukte jeg minst 1-2 timer hver eneste dag, i nesten et halvt år, på å løse små og store oppgaver. Arbeidsbelastningen var helt enorm, og større enn jeg noen gang kunne sett for meg. Det holdt rett og slett på å knekke meg fullstendig. Nå i etterkant, kjenner jeg på en veldig kjip følelse rundt at hele arven ble delt likt på oss søsken etter at prosessen var over. Det føltes rett og slett ikke riktig at jeg skal sitte med akkurat det samme som resten, når jeg på mange måter har hatt dette som en 25% stilling ved siden av min vanlige jobb, i så lang tid. Men ettersom jeg ikke tok det opp innledningsvis (noe som overhode ikke er noe man tenker på i en slik situasjon), og mine søsken ikke har evnet å tenke tanken selv, så har jeg latt det ligge. Men det føles utrolig kjipt. Når det er sagt, så mener jeg absolutt ikke at din bror skal ha betalt for å bruke tre dager på å velge fliser for eksempel. Eller for å ikke ha sluppet deg til på ting du kunne bidratt med. Men en måteholden påskjønnelse for å ha tatt ansvaret som bobestyrer, det syns jeg er riktig. For jeg vet hvor vanvittig mye jobb det er. Og bare for å presisere: vi pusset ikke opp en eneste kvadratmeter. Anonymkode: 5f3d3...26e 2
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2019 #13 Skrevet 10. oktober 2019 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Veldig enig med Regine over her. Skal fortelle litt om min opplevelse, som har stått på «den andre siden», som bobestyrer. En av mine foreldre døde for en stund siden. Ettersom jeg er den eneste av søsknene som bor på samme sted som vår forelder (mine søsken bor svært langt unna), så ble det helt nødvendig at jeg ble bobestyrer. Dette hadde jeg aldri gjort før, og jeg hadde ingen forutsetninger for å vite hvor mye arbeid som ventet meg. Så på tidspunktet dette skjedde, falt det meg ikke inn å nevne dette med godtgjørelse for mine søsken. Dette var også nytt for dem, og dermed var det heller ikke noe de tenkte på. Absolutt ALT av gjøremål falt på meg. Det var mer eller mindre umulig å delegere noe som helst, grunnet avstanden til mine søsken, samt begrensningene knyttet til fullmakten bare jeg hadde. I gjennomsnitt brukte jeg minst 1-2 timer hver eneste dag, i nesten et halvt år, på å løse små og store oppgaver. Arbeidsbelastningen var helt enorm, og større enn jeg noen gang kunne sett for meg. Det holdt rett og slett på å knekke meg fullstendig. Nå i etterkant, kjenner jeg på en veldig kjip følelse rundt at hele arven ble delt likt på oss søsken etter at prosessen var over. Det føltes rett og slett ikke riktig at jeg skal sitte med akkurat det samme som resten, når jeg på mange måter har hatt dette som en 25% stilling ved siden av min vanlige jobb, i så lang tid. Men ettersom jeg ikke tok det opp innledningsvis (noe som overhode ikke er noe man tenker på i en slik situasjon), og mine søsken ikke har evnet å tenke tanken selv, så har jeg latt det ligge. Men det føles utrolig kjipt. Når det er sagt, så mener jeg absolutt ikke at din bror skal ha betalt for å bruke tre dager på å velge fliser for eksempel. Eller for å ikke ha sluppet deg til på ting du kunne bidratt med. Men en måteholden påskjønnelse for å ha tatt ansvaret som bobestyrer, det syns jeg er riktig. For jeg vet hvor vanvittig mye jobb det er. Og bare for å presisere: vi pusset ikke opp en eneste kvadratmeter. Anonymkode: 5f3d3...26e Hva var det som tok så vannvittig lang tid? Bare lurer altså, for jeg kommer nok til å havne i den situasjonen om ikke så lenge jeg også. Anonymkode: 96d0a...2bc 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2019 #14 Skrevet 10. oktober 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hva var det som tok så vannvittig lang tid? Bare lurer altså, for jeg kommer nok til å havne i den situasjonen om ikke så lenge jeg også. Anonymkode: 96d0a...2bc Vel, det var nok flere faktorer som var med på at dette trakk ut i tid for vår del. Vår forelder døde alene i sitt hjem. Dette medførte flere ting. Blant annet at det tok litt tid før vi fikk tilgang til boligen, fordi politiet rutinemessig skal avslutte «saken» (de åpner alltid sak når noen dør alene). Det medførte også at et selskap måtte hjelpe oss med sanering/desinfisering/diverse justeringer før vi kunne sette igang med å klargjøre boligen for salg. (Dette er også vanlig/nødvendig når noen dør alene hjemme) Dette brukte de lang tid på å komme i mål med. Ikke selve jobben, men prosessen med å finne dager det passet etc. Vil anslå at det tok nesten tre måneder fra selve dødsfallet og til de var ferdige med sine oppgaver. Og det var ikke fordi oppgavene i seg selv tar så lang tid, men fordi de somlet noe fryktelig. Så dette regner jeg med at er et slags unntak. I tillegg hadde vår forelder uendelig mye ting, og hadde et forholdsvis uryddig hjem. Samtidig som vi visste om flere ting av en viss verdi. Dette medførte at jobben med å gå igjennom boligen for å finne viktige/verdifulle ting ble svært omfattende. Og det tok tid å tømme selve boligen, selv om vi hadde hjelp fra firmaer. En annen viktig faktor til at ting tok tid, var at boligen lå i et borettslag med et komplett udugelig styre. Eiendomsmegler slet derfor masse med kommunikasjonen med dem, og hadde problemer med å få tak i viktig informasjon som skal med i salgsoppgaven. Hadde det ikke vært for borettslaget og saneringsfirmaet, så vil jeg anslå at vi hadde spart oss for kanskje 1,5mnd totalt, fra dødsfall til salg. Men samtidig er det masse andre ting som dukker opp underveis. Planlegging av begravelse (så mange ting å ta stilling til), rydding av bolig, salg av ting av høy verdi men som ingen kan/vil beholde (bil f.eks), krangling med gravferdsetaten rundt formaliteter, booke og gjennomføre avtaler med minst 15 forskjellige aktører til diverse oppgaver etc. etc. Så for vår del var det nok noen faktorer som medførte at dette ble spesielt belastende for oss, og at ting trakk ut i tid. Samtidig har jeg fått en helt ny forståelse for hva folk mener når de sier at det er så mye jobb knyttet til dette. For det er det virkelig. Anonymkode: 5f3d3...26e
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2019 #15 Skrevet 10. oktober 2019 Du får tenke deg godt om nå. Gir du han timebetaling og summen er stor, vil det irritere og plage deg? Sier du nei blir han kanskje sur på deg? Er «vennskapet» mellom dere over uansett løsning? Har han barn du er glad i og vil følge opp? Hjelper han deg mye i livet generelt? Har en isfront mellom dere ringvirkninger mtp resten av familien? Hva er viktigst for deg? Hva er viktigst for han? Min far og hans eneste søster snakket ikke sammen på 20 år etter arveoppgjøret etter foreldrene sine. Vi barna var 7-13 år gamle. Det var ikke pappa sin feil. Hans søster hadde unndratt en større sum fra arveoppgjøret som hun nektet for. Men de arvet likevel over en million kroner hver.. Når min fars søster lå på dødsleiet ble de «venner» igjen, men det fikset jo ikke så mye. 20 år er nok til at vi ikke har noe som helst forhold til pappa sin familie. Ingen hat eller krangel. Kun vokst fra hverandre.. vi trenger hverandre ikke. Vet ikke om pappa noen sinne har tenkt på om 250 000kr var verdt å miste hele familien sin over. Anonymkode: 167e0...735 2
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2019 #16 Skrevet 10. oktober 2019 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Veldig enig med Regine over her. Skal fortelle litt om min opplevelse, som har stått på «den andre siden», som bobestyrer. En av mine foreldre døde for en stund siden. Ettersom jeg er den eneste av søsknene som bor på samme sted som vår forelder (mine søsken bor svært langt unna), så ble det helt nødvendig at jeg ble bobestyrer. Dette hadde jeg aldri gjort før, og jeg hadde ingen forutsetninger for å vite hvor mye arbeid som ventet meg. Så på tidspunktet dette skjedde, falt det meg ikke inn å nevne dette med godtgjørelse for mine søsken. Dette var også nytt for dem, og dermed var det heller ikke noe de tenkte på. Absolutt ALT av gjøremål falt på meg. Det var mer eller mindre umulig å delegere noe som helst, grunnet avstanden til mine søsken, samt begrensningene knyttet til fullmakten bare jeg hadde. I gjennomsnitt brukte jeg minst 1-2 timer hver eneste dag, i nesten et halvt år, på å løse små og store oppgaver. Arbeidsbelastningen var helt enorm, og større enn jeg noen gang kunne sett for meg. Det holdt rett og slett på å knekke meg fullstendig. Nå i etterkant, kjenner jeg på en veldig kjip følelse rundt at hele arven ble delt likt på oss søsken etter at prosessen var over. Det føltes rett og slett ikke riktig at jeg skal sitte med akkurat det samme som resten, når jeg på mange måter har hatt dette som en 25% stilling ved siden av min vanlige jobb, i så lang tid. Men ettersom jeg ikke tok det opp innledningsvis (noe som overhode ikke er noe man tenker på i en slik situasjon), og mine søsken ikke har evnet å tenke tanken selv, så har jeg latt det ligge. Men det føles utrolig kjipt. Når det er sagt, så mener jeg absolutt ikke at din bror skal ha betalt for å bruke tre dager på å velge fliser for eksempel. Eller for å ikke ha sluppet deg til på ting du kunne bidratt med. Men en måteholden påskjønnelse for å ha tatt ansvaret som bobestyrer, det syns jeg er riktig. For jeg vet hvor vanvittig mye jobb det er. Og bare for å presisere: vi pusset ikke opp en eneste kvadratmeter. Anonymkode: 5f3d3...26e Jeg påtok meg også å være bobestyrer uten å vite hvor mye jobb som lå bak. Men etterpå har jeg ikke krevd betaling. Det var ingen andre som kunne ta jobben. Det ble komplisert enn jeg kunne ane. Avdøde bodde og døde i et annet land som ikke har avtale med Norge. Først etter ni måneder var alt klart. Begravelsen fikk vi i stand etter tre uker. Men, etter at boet var gjort opp, fikk jeg ikke engang en takk, bare klaging på at vi alle måtte møte opp på et kontor for å skrive under. Ellers enig med Regine. Anonymkode: 205e8...c80
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå