Kvifor gifter vi oss no til dags ?

[Gjest Noen tanker]

Jeg blir litt lattermild når jeg ser innlegg skrevet av jenter på 20-25 år som vil gifte seg og gjøre alt riktig før de får barn. Slik tenkte jeg også for 15 år siden. Gifta oss og fikk barn etterpå. Men livet er ikke alltid så enkelt, og det blir så naivt å tro at slik vi har det idag skal vi ha det resten av livet. Vi utvikler oss så mye etter fylte 30 at det skulle ikke være lov til å gifte seg og få barn før 35.

Nå er jeg gift for andre gang, gjorde det da jeg var 36, og da føltes det helt annerledes, gjennomtenkt og realistisk. Vi elsker hverandre over alt, og vet hva vi har foran oss, at det ikke bare blir rosenrødt. Man ma være inntstilt på kriser, utroskap og det som nesten verre er. Jeg mener man må psykisk innstille seg på å ha det helt for jævlig innimellom, og til det trenger man noen år på baken.

[Gjest himle himle]

kjerring!

[Gjest Sukkerert]

Jeg blir lattermild når jeg leser innlegg fra damer som nærmer seg 40-åra, er gift for andre eller tredje gang og som skriver at denne gangen skal det bli så mye bedre. Det føles helt annerledes. Og egentlig burde det ikke være lov til å gifte seg før man er blitt infertil.

[Gjest Turi]

Nei, man må ikke være gift for å holde sammen og være der for barna, begge to. Men om man gifter seg, øker sjansen for det.

Selv om statistikken viser at flere samboerskap enn ekteskap ryker, tror jeg ikke at det enkelte par kan øke sjansen sin for å lykkes ved å gifte seg.

Det er nok mer som Lemona sier, at det er en terskel å gifte seg og at man ofte har bodd sammen en god stund først. Dessuten er det mye mer pesete å skille seg enn å flytte fra en samboer. Jeg har prøvd! Men at noen kanskje ikke orker å gjøre det fordi de er gift, men ville gjort det om de var samboere, gjør jo ikke de ekteskapene særlig attraktive eller?

Alle som får barn bør gifte seg allikevel. For å sikre familien dersom noe skulle skje en av foreldrene. Mye kan man gjøre med testamenter og forsikringer, men ikke alt det vigselsattesten gjør. Galskap, men slik er det.

[Gjest Sukkerert]

Det er nok mer som Lemona sier, at det er en terskel å gifte seg og at man ofte har bodd sammen en god stund først. Dessuten er det mye mer pesete å skille seg enn å flytte fra en samboer. Jeg har prøvd! Men at noen kanskje ikke orker å gjøre det fordi de er gift, men ville gjort det om de var samboere, gjør jo ikke de ekteskapene særlig attraktive eller?

.

Jeg mener ikke at en skal gifte seg fordi en vil ha barn. Derimot synes jeg det er viktig å ha bestemt seg for at en ønsker å leve sammen med partneren resten av livet, før en planlegger barn.

Jeg er enig at det kan være sundt å leve sammen noen år før en gifter seg.

[Gjest Turi]

Selvsagt bør man ha bestemt seg for å ønske å dele livet med en partner før man planlegger å få barn. Vi er bare litt uenige i om man må gifte seg for at disse planene skal bli reelle :-)

Forøvrig må du gjerne le litt av meg. Jeg nærmer meg ikke 40, men er gift for annen gang allikevel. Og tro det eller ei, man lærer faktisk litt av et havarert ekteskap, og jeg tror nok de som klarer å dra nytte av lærdommen har bedre forutsetninger for å lykkes senere. Man vet på en del ting som man kanskje også visste før, men som ikke "sitter" før man har følt det på kroppen. Det er ihvertfall min erfaring.

MEN jeg mener jo det optimale er å slippe å få slike erfaringer, og leve lenge og lykkelig med første ektefelle da!!

[Gjest Sukkerert]

Selvsagt bør man ha bestemt seg for å ønske å dele livet med en partner før man planlegger å få barn. Vi er bare litt uenige i om man må gifte seg for at disse planene skal bli reelle :-)  

Forøvrig må du gjerne le litt av meg. Jeg nærmer meg ikke 40, men er gift for annen gang allikevel. Og tro det eller ei, man lærer faktisk litt av et havarert ekteskap, og jeg tror nok de som klarer å dra nytte av lærdommen har bedre forutsetninger for å lykkes senere. Man vet på en del ting som man kanskje også visste før, men som ikke "sitter" før man har følt det på kroppen. Det er ihvertfall min erfaring.

MEN jeg mener jo det optimale er å slippe å få slike erfaringer, og leve lenge og lykkelig med første ektefelle da!!

Da er vi vel i grunnen enige. Jeg mener bør ha bestemt seg for at en ønsker å leve sammen resten av livet. Og det er jo nettopp det som er ekteskapsløftet. Om begge bestemmer seg for at de vil ha hverandre resten av livet uten å gå veien om tinghuset eller presten går det for det samme

Jeg ler ikke av deg. Jeg påpekte bare det ironiske i innlegget til den småfrekke gjesten.

[Gjest Noen tanker]

Føler meg litt småfrekk i dag ja.

Men de som tror at man kan og vet alt når man er 20 år og der omkring er faktisk litt på jordet. Erfaring får man kun av å leve, og det er ikke uten grunn at jo yngre du gifter deg jo større sjanser er det for at du blir skilt. Såfremt man ikke er spesielt religiøs, har spart seg for den eneste ene og den slags da. De kan jo ikke skille seg for løftet gitt i kirken var overfor Gud.

[Gjest Sukkerert]

Føler meg litt småfrekk i dag ja.

Men de som tror at man kan og vet alt når man er 20 år og der omkring er faktisk litt på jordet.

Selvfølgelig gjør man ikke det. Kan og vet alt gjør man aldri.

Erfaring får man kun av å leve, og det er ikke uten grunn at jo yngre du gifter deg jo større sjanser er det for at du blir skilt.

Etter det jeg har lest stemmer ikke dette. Det er sant at sjansen for å skille seg øker viss man gifter seg veldig ung, men siden avtar tendensen.

Såfremt man ikke er spesielt religiøs, har spart seg for den eneste ene og den slags da. De kan jo ikke skille seg for løftet gitt i kirken var overfor Gud.

[Gjest Principessa]

mamma giftet seg i en alder av 43 og ble skilt fem år senere...

[Gjest Noen tanker]

Hele samfunnet vårt viser at vi lever i en tid med seriemonogami, og at flere og flere av oss vil i løpet av livet ha hatt flere samboere, og muligens være gift flere ganger. Men det er kanskje ikke rette forumet å diskutere dette på. Alle bruder, enten det er første, andre eller tredje gang for den saks skyld håper jo at dette vil vare livet ut. Hvis ikke var vel vitsen med å gifte seg borte. Det jeg mener at man er litt mer realistisk jo eldre man blir. Kynisk kan man vel også kalle det.

[Gjest gaja]

har ingen som helst grunn til å gifte meg. Føler bare at det er riktig.

vi har vært sammen i 8 år, og bodd sammen i 4. da blir det etterhvert veldig rart å omtale ham som kjæresten min. "Samboeren min" syns jeg høres rart ut. så den eneste "grunnen" jeg kan komme på for å gifte meg er at jeg vil kunne omtale ham som "mannen min" :-)

ellers er nok "married for tax reasons" nokså vanlig blant folk etterhvert :-)

hadde et vennepar en gang som var dypt kristne. De forlovet seg for å kunne pule. Det forholdet ble slutt før bryllupet..

[Gjest Totten]

Siden skilsmisse statestikken er så høy nå til dags kan man jo si at det er naivt å gifte seg i det hele tatt uavhengig av alder kan man ikke det? Men likevel mener jeg at det er en sjangs å ta, og at det er vert det. Statestikken forandrer seg ikke, angående hvor mange som går fra hverandre, selv om man er gift eller ikke. Like mange par vil bryte uansett...

Det at man kanskje bør tenke godt gjennom sine forventninger, samt arbeide mer med å få et ekteskap til å fungere nå til dags er jo en annen sak. Syntes diskusjonen blir feil når man snakker om at man ikke bør gifte seg før tidliges nådde 35 år. Diskusjonen burde omhandle hvorfor så mange skiller seg, ikke hvorfor mennesker gifter seg, dersom man drar inn skilsmisse statestikken som argument for at man ikke skal gifte seg. Det er desverre en klar tendens til at mennesker nå til dags har gale forventninger til ekteskapet, samt ikke er villige til å håndtere de onde dagene...

Jeg vil også bare nevne det at(i USA i all fall, kjenner ikke tallene i norge desverre) så er statestikken for å skille seg MYE høyere for hver hver gang man gifter seg, så i den forstand blir det også lit feil for meg å høre på ytringer fra mennesker som har vert gift flere ganger om at man er for ung og naiv...

[Gjest Brudeberta]

Jeg blir lattermild når jeg leser innlegg fra damer som nærmer seg 40-åra' date=' er gift for andre eller tredje gang og som skriver at [i']denne gangen skal det bli så mye bedre. Det føles helt annerledes. Og egentlig burde det ikke være lov til å gifte seg før man er blitt infertil.

Ja, det innlegget var vel overdrevet, selv om det var noe i det! Men det er bare det at å få barn etter man er 35 er litt i seneste laget! Noen har til og med kommet i overgangsalderen da!!!

[Gjest Sukkerert]

Siden skilsmisse statestikken er så høy nå til dags kan man jo si at det er naivt å gifte seg i det hele tatt uavhengig av alder kan man ikke det? Men likevel mener jeg at det er en sjangs å ta, og at det er vert det. Statestikken forandrer seg ikke, angående hvor mange som går fra hverandre, selv om man er gift eller ikke. Like mange par vil bryte uansett...

Det at man kanskje bør tenke godt gjennom sine forventninger, samt arbeide mer med å få et ekteskap til å fungere nå til dags er jo en annen sak. Syntes diskusjonen blir feil når man snakker om at man ikke bør gifte seg før tidliges nådde 35 år. Diskusjonen burde omhandle hvorfor så mange skiller seg, ikke hvorfor mennesker gifter seg, dersom man drar inn skilsmisse statestikken som argument for at man ikke skal gifte seg. Det er desverre en klar tendens til at mennesker nå til dags har gale forventninger til ekteskapet, samt ikke er villige til å håndtere de onde dagene...

Jeg vil også bare nevne det at(i USA i all fall, kjenner ikke tallene i norge desverre) så er statestikken for å skille seg MYE høyere for hver hver gang man gifter seg, så i den forstand blir det også lit feil for meg å høre på ytringer fra mennesker som har vert gift flere ganger om at man er for ung og naiv...

Jeg er helt enig med deg.

Problemet ligger ikke i at folk gifter seg for unge. Gjennomsnittsalderen for å gifte seg i Norge er 28 år. (Og gjennomsnittsalderen for å få barn er 26). Det er større sansynlighet for at folk har gale forventninger til ekteskapet, og at skillsmisse blir en for lett utvei.

[Trampe]

JEG blir lattermild av folk som bruker den berømte kammen når de omtaler andre mennesker. "Noen tanker" her mener visst at ingen er modne nok til å inngå ekteskap når de er mellom 20 og 25 år gamle, og at hun selv som er 35 (var det det?) er moden i massevis.

Klart du har flere år på baken enn meg. Klart at du er mer moden enn mange andre. Men ikke kom og fortell meg at jeg ikke vet hva jeg gjør når jeg gifter meg i en alder av 23. Ikke kom og fortell meg at jeg ikke er forberedt på at det er opp og nedturer i et ekteskap. Jeg trenger ikke være fylt 35 for å vite det. Du har nok rett i at erfaringen kommer med årene, men skal vi sitte og vente til vi er fylt 30 vi da?? Dessuten finnes det mennesker som har opplevd mye - og som er mer voksen og mer moden enn mange som er flere tiår eldre. Det kommer an på personen det...

Poenget mitt er at det faktisk finnes mennesker på mellom 20 og 25 år som vet hva de gjør. Ikke bruk kammen, ikke generaliser. Såklart finnes det småjenter som alltid har drømt om å gifte seg, og gjør det for tidlig og på feil premisser, men det er et mindretall.

Jeg tror også at alle bruder, om de er 20 eller 40, ser på ekteskapet sitt som noe som skal vare livet ut. Hvorfor skulle de ellers gifte seg? Vi har vel alle tenkt tanken om at annethvert ekteskap ikke holder. Men selv om ditt første ikke holdt, kommer mitt til å gjøre det. Og det tror jeg på av hele mitt hjerte.

[Trampe]

Og for å svare på hva tråden egentlig handler om: Vi gifter oss fordi vi elsker hverandre og vil leve sammen resten av livet. Selvfølgelig kan man gjøre dette som samboere, men vi har begge lyst til å ha et bryllup som en symbolsk handling på vår kjærlighet (oi, så poetisk :D ) Jeg skal ikke lyve - jeg har alltid hatt lyst til å være gift - mange jenter har jo det. Og da jeg traff mannen var all tvil borte, det er han jeg vil gifte meg med. Hvorfor vente?

[Gjest ugift]

Nei, man må ikke være gift for å holde sammen og være der for barna, begge to. Men om man gifter seg, øker sjansen for det.

Jeg tror ikke sjansen for at man holder sammen med partneren sin øker FORDI man gifter seg, men det faktum at det ofte skal litt til før man er "sikker" på at man har møtt en man vil gifte seg med. Jeg tror det at begge er villige til å inngå ekteskap i beste fall viser at beggeønsker å satse seriøst på forholdet og det å bygge opp noe sammen. Og det er jo vel og bra, så klart. Men å tro at ekteskap i seg selv øker sjansen for at forholdet skal vare mener jeg er å bite seg selv i halen, evt argumentere i sirkel;)

[Gjest Sukkerert]

Jeg tror ikke sjansen for at man holder sammen med partneren sin øker FORDI man gifter seg, men det faktum at det ofte skal litt til før man er "sikker" på at man har møtt en man vil gifte seg med. Jeg tror det at begge er villige til å inngå ekteskap i beste fall viser at beggeønsker å satse seriøst på forholdet og det å bygge opp noe sammen. Og det er jo vel og bra, så klart. Men å tro at ekteskap i seg selv øker sjansen for at forholdet skal vare mener jeg er å bite seg selv i halen, evt argumentere i sirkel;)

Det er jo akkurat det jeg har skrevet i et innleg tidligere. Og jeg mener man bør ha bestemt seg for å holde sammen resten av livet før man får barn.

At man har bestemt seg for å holde sammen, øker sjansen for at man gjør det.

[Gjest ugift]

Føler meg litt småfrekk i dag ja.

Men de som tror at man kan og vet alt når man er 20 år og der omkring er faktisk litt på jordet. Erfaring får man kun av å leve, og det er ikke uten grunn at jo yngre du gifter deg jo større sjanser er det for at du blir skilt. Såfremt man ikke er spesielt religiøs, har spart seg for den eneste ene og den slags da. De kan jo ikke skille seg for løftet gitt i kirken var overfor Gud.

Men man må jo begynne et sted, da? Selv om jeg personlig ikke føler jeg forstår folk som vil gifte og binde seg til mann , barn og gjeld i en alder av 20 virker det som det er mange som faktisk tenker ganske nøye gjennom hva de gjør - selvsagt utfra et annet ståsted enn akkurat deg eller meg. Dessuten er dette tross alt en ganske konkret måte å skaffe seg livserfaring på.

Jeg synes også det er fint at folk ønsker å sikre framtidige barn juridisk og å gi dem mest mulig stabilitet. Er selv samboer uten barneplaner, men man vet jo aldri. Og da tror jeg jeg også kommer til å gifte meg, kanskje. Av praktiske årsaker, altså. Oppdaget ellers da broren min giftet seg hvor utrolig rørende og vakkert det er å se to mennesker markere sin kjærlighet og ønske om å dele livet med hverandre. (selv om det har også var en del "giftesyke" i utgangspunktet...)

(og Sukkerert, vi er vel egentlig enige, ja, du la bare så mye vekt på det å "bevise" innsatsviljen i forholdet ved å gifte seg før barneplanlegging)