Onkel gir gave til kun et av barna

[Maleficenta]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Trådstarter påpeker jo også i klartekst at onkelen ikke var i noen av de andre bursdagene - han dukket altså ikke opp i selskap og sa "jeg gidder ikke gi deg gave" - han gav gave til det ene barnet han dukket opp i bursdag til. SÅ får det være noe annet at han ikke gadd dukke opp i bursdagen til de andre barna.

 

TS: barn VET at livet er forferdelig urettferdig. Å fortelle dem noe annet er å gjøre dem en stor urett. Onkelen liker det ene barnet best. Ok. Sånn er det av og til. Han gir det barnet gave - ok. De andre barna har sine venner og voksenpersoner de er favoritten til. Å skjerme barn og late som alt er rettferdig gjør dem ekstremt lite forberedt når livet gir dem en kilevink. For hva sier man når man har fremstilt verden som rettferdig og lik og mammaen til bestevennen deres plutselig blir dement som 45-åring? Man sier: livet er urettferdig. Hva sier man når Ole må gjøre 4 timer lekse for å forstå det Per bruker 15 minutt på? Man sier at folk er ulike, og der noen må jobbe hardt med et tema må andre ikke jobbe i det hele. 

Noen er onkels favoritt. Andre er det ikke. Noen barn er søkkrike og får ny telefon, 4 uker på Bali og merkeklær. Andre gjør det ikke. Og det er ok.

Anonymkode: 29b75...07a

Joda verden er urettferdig, men å oppleve urettferdighet fra egen familie må man sa kunne slippe. Det er galt av onkelen å forskjellsbehandle onkelbarna sine. Hva om det var foreldre som forskjellsbehandle sine egne barn på den måten? Hadde du seriøst svart det samme da? 

[Kittykat]

På 4.10.2019 den 1.02, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette, og om det er jeg som overreagerer. Så her trenger jeg bare tilbakemeldinger.

Jeg har 3 barn. Det eldste er en gutt som alltid har blitt særbehandlet av familien min, han er eldste barnebarn, og de har alltid gitt ham mer oppmerksomhet enn de andre (jeg har på tomannshånd påpekt dette flere ganger og bedt dem "se" de andre barna også). Det har blitt litt bedre.

Siden han har en del felles interesser med onkel (gaming, fotball) har han blitt "gullgutten" og de har en tone seg i mellom, og mye kontakt på snap. Nå i høst har alle barna hatt bursdag, og onkel har sendt sms og gratulert de andre (barna er tette, det er 4 år fra eldste til yngste). Men til eldsteguttens bursdag hadde han en gave som han både hadde brukt masse tid og energi på, den er ikke billig, og bursdagsbarnet ble overlykkelig (jeg var ikke informert om dette på forhånd, han besøkte oss tilsynelatende "tilfeldig"). De andre 2.... not so much.

Hva gjør jeg her? Jeg forsøkte å fortelle barnas onkel at jeg ikke syntes dette var greit, men han ble skikkelig forbannet og forklarte hvor mye tid og energi han hadde brukt på gaven, at det var hans penger og hans "gullgutt", og han hadde ingen interesse av å ordne gaver til de andre (han sa bla at han ikke hadde noe til felles med dem, og aldri snakket med dem, så hvorfor skulle han liksom?) . Jeg skjønner alt det der, men som forelder synes jeg dette er skikkelig vondt og leit, særlig siden de reagerer så kraftig og tydelig begge to. Noen gode råd?

Anonymkode: 9f727...042

Dette er ikke greit i det hele tatt. Forskjellsbehandling er en uting. Greit at det er hans penger, men han får behandle alle barna likt eller så får han la være å gi gaver. Så jeg hadde levert gaven tilbake, med melding om at det er enten alle eller ingen. Det er fint at han har god kontakt med det ene barnet og at de har samme interesser, men denne forskjellsbehandlingen han driver med ødelegger jo de andre barna. Jeg hadde fortalt han at de andre barna har reagert på forskjellsbehandlingen og at de stiller spørsmål. Kanskje dette får han til å åpne øynene litt?

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fatter ikke at tråd-starter faktiak lar denne forskjellsbehandlingen skje...

Det er vel det jeg ikke gjør?

Når broren min stakk innom tilfeldig, som han ofte gjør, hadde han med denne gaven til eldste gutten og han har ikke gitt noe til de andre. Jeg tok det opp med ham, men han ble rasende, og jeg trodde en stund (pga den voldsomme reaksjonen hans) at jeg kanskje overreagerte (for beskyttende forelder). Han har i ettertid fått beskjed om å ta med seg gaven igjen med mindre han har noe til de andre. Dette har aldri vært en sak før, for han har aldri gitt gaver til barnas bursdager før.

At broren min, barnas onkel, har et bedre forhold til et av barna i forbindelse med interesser (og guttens evne til å få onkels oppmerksomhet) synes jeg er greit og det kan vanskelig gripe inn der. Men du ser kanskje noe jeg gjør feil her, da hadde det vært fint om du kom med et råd og ikke bare var oppgitt over det jeg tydeligvis gjør feil.

TS

Anonymkode: 9f727...042

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trådstarter påpeker jo også i klartekst at onkelen ikke var i noen av de andre bursdagene - han dukket altså ikke opp i selskap og sa "jeg gidder ikke gi deg gave" - han gav gave til det ene barnet han dukket opp i bursdag til. SÅ får det være noe annet at han ikke gadd dukke opp i bursdagen til de andre barna.

Han har aldri sagt "jeg gidder ikke gi deg gave", han dukket ikke opp i noen bursdager, selv ikke til "gullgutten", og jeg skriver at han hadde gyldig fravær for bursdagene. Hvorfor dikter du opp en helt alternativ historie?

Resten, om at livet er urettferdig, er du 80 år? Dette er nå, med ting jeg kan styre og påvirke, mens barna er under min omsorg og såpass unge at jeg tar beslutninger som påvirker livene deres.

TS

Anonymkode: 9f727...042

[AnonymBruker]

Du har fått veldig mange råd her. 

Jeg vil råde deg til én samtale til med din bror. Oy bruk at dere er søsken. Si at drt ville vært feil om du hadde fått shoppingtur i Køben til trettenårsdagen av tante Hege, og at han samme år fikk ingenting til åtteårsdagen eller sekstenårsdagen. Eller at han fikk to kjøretimer av onkel Gunnar og du samme år ikke fikk et kort engang.

Også si at du forstår at han liker X best og trives med X mest. Si st foreldre også har barn de kan trives best med og ha mest til felles med - ja, faktisk kan foreldre ha barn de liker bedre enn de andre. Men som voksne personer i barns liv så skal vi ikke forskjellsbehandle eller gjøre det tydelig hvordan vi føler det. Vi kan føle det. Det er greit, lov og normalt. Men vi kan styre hva vi gjør og hva vi gir. 

Ta en lang prat over en kald øl på hytta når barna sover. Ikke si "jeg vil du skal gi likt." Det har du sagt og det har han hørt (men ikke gjort noe med). 

Få ham til å forstå hvorfor. 

Anonymkode: 95428...51b

[Telle]

Enig med ab over. Forsøk en rolig samtale med han når det passer seg. Si at han gjør favoritten en bjørnetjeneste ved å ignorere bursdagene til de andre, at det ødelegger for deres gode søskenforhold, skaper sjalusi/konflikter mellom dem og at storebror også taper på dette. Kanskje han da evner å se barnas situasjon. Ikke krev at alt må være helt likt, men krev at han iallefall kommer med bursdags- og/eller julegaver til enten alle eller ingen av barna.

[Marisana]

Jeg var den i familien min som alltid har vært «favoritten». Jeg var det første barnebarnet, den første niesa osv. Min mors side av familien har aldri gjort forskjell på noen av oss barna, men min fars side av familien er en helt annen historie. Da moren min og faren min skilte lag, ville faren min ha meg fast så kunne moren min få broren min fast. Søstrene hans ville helst ha mest kontakt med meg, og i alle gaver fra den siden, så var det alltid mest til meg. I konfirmasjonen fikk jeg dobbelt så mye penger fra fars side enn broren min, og da vi hadde bursdag (vi har bursdag med to ukers mellomrom) var bursdagskort og gaver som ble sendt i posten, adressert til meg. Noen ganger lå det kort og gave til broren min i min pakke, andre ganger ikke. 

For å si det slik; broren min har ingen kontakt med den siden av familien i dag. Det har heller ikke jeg, for man behandler ikke mennesker på den måten. Det endte med tilslutt at jeg gjemte unna gaver jeg fikk til jul og bursdag slik at broren min ikke skulle bli lei seg. Sa at de tydeligvis har sluttet å gi meg gaver også, for at det skulle være likt mellom oss. Jeg så hvor vondt han synes det var, så du burde virkelig ta deg en lang og god prat med broren din om dette. Man forskjellsbehandler ikke, rett og slett. 

[AnonymBruker]

Jeg bodde i et fosterhjem der deres egen datter fikk masse gaver på julaften og jeg fikk ingenting nesten. Et eksempel var at hun fikk et stereoanlegg og jeg fikk en dvd. Noen vil kanskje tenke at grunnen kunne være at jeg hadde egen familie utenfor som jeg fikk gaver av itilleg, sånn at de skulle balansere det, men det er ikke tilfelle, jeg hadde ikke noe familie å få gaver av utenom. 

Husker jeg ble så sinnsykt fornermet og lei meg. Ja sa ingenting, men begynte å gråte for meg selv. Var 12 år gammel. 

Jeg skjønner ikke hvordan voksne folk ikke klarer å tenke lenger. For et barn så føles det jo bare ut som at man er verdt mindre enn søskenene. Det er ikke noe god følelse. 

Anonymkode: b54da...1e2

[Kaisada]

Neste gang, til jul eller onkels bursdag setter du bare navnet til den gutten som får gave av han, på fralappen. 

[Chiyo]

Jeg hadde bedt han holde seg unna hvis han ikke kunne behandle ungene noen lunde likt. Hvis min bror hadde sagt "Jeg har ikke noe til felles med to av dine barn, så hvorfor skal jeg gidde å gi dem gave?" samtidig som han gav mitt eldste barn en dyr gave foran de andre barna, da hadde jeg bedt han dra til helvete. Det er drittsekkfakter som man ikke skal tolerere. 

[AnonymBruker]

Hadde bare sagt til ham at jeg forstår at du har god kjemi med eldstegutten men det er uansett ikke greit å forskjellsbehandle. Heretter er det alle eller ingen. Så handler man deretter og slutter å ta imot gaver hvis ikke alle tre er inkludert. 

Anonymkode: 606e4...110