Er redd på jobb

[MiniMaya]

Dere som jobber med personer med rusproblemer, i psykiatrien, barnevern eller psykisk utviklingshemmede hvordan håndterer dere angrep? 

Har nettopp starta i ny jobb i psykiatrien. Fikk beskjed om at det forekom utagering, noe jeg sa at jeg sannsynligvis ville mestre. Men jeg gjør ikke det. Blir bare veldig redd og handlingslammet. 

 Noen tips til å komme over frykten? Liker meg ellers godt der.

Vurderer ellers å si opp. Er en stilling ledig på en plass jeg vet det ikke forekommer utagering ( Har jo prøvetid så er kort oppsigelsestid) Men, har bare vært der i 1 mnd og de har brukt masse ressurser på å lære meg opp og vet det er rekrutteringsproblemer av personer med min utdannelse. Er også ikke veldig bra med hull/kort arbeidsforhold i CVen. 

Føler meg totalt idiot. 

What 2 do? 

[AnonymBruker]

Behold roen, vær rasjonell.

VIt når du skal trekke deg tilbake og ringe vekter/politi.

Dette er virkelig ikke noe å være redd for. Jeg har jobbet med dette i 20 år, og aldri blitt slått, selv om jeg har vært borte i mye utagering. 

Det skjer mye sjeldnere enn du tror, og du jobber vel ikke alene? Dere har vel samhandlingskurs relativt ofte?

Anonymkode: 23282...cb9

[AnonymBruker]

Jobber i barnevernet og har blitt fysisk angrepet flere ganger. Også opplevd materiell skade på bil og hus. Har hatt voldsalarm og tett dialog med politiet. Lærere ved skolen til barnet mitt er også koblet på og vi har jevnlig dialog, samt at det er tatt risikovurdering rundt barnet.

Har jobbet i barnevernet i 7 år og trives godt. Det meste med jobben er bra og det er god støtte å få når ting er mindre bra. Tenker ikke gi meg med det første😊 

Anonymkode: 55070...2dc

[AnonymBruker]

En måned er ingenting. Hadde ikke giddet å skrive det opp på CVen, og de fleste arbeidsgivere kommer ikke til å reagere på et så lite hull. Ønsker du å slutte så er det bedre å gjøre det så fort som mulig, før hullet blir større og arbeidsgiverne sløser bort mer tid på deg. At det er rekrutteringsproblemer av personer med din utdannelse er ikke ditt problem. Det er bare en styrke, det betyr bare at du lettere kan finne en ny jobb.

Ikke få skyldfølelse av å slutte. Husk at du alltid skal sette deg selv foran jobben, fordi jobben alltid vil sette dem selv foran deg. 

Anonymkode: 31646...ac2

[AnonymBruker]

Arbeidsplassen bør vel ha noe slags opplegg du kan følge for å bli mer trygg dersom det er forventet at dette er en del av jobben? Kurs feks? Man skal ikke være redd på jobb og om du er nye i en jobb og det er noe du ikke får til så må man jo få opplæring av noe slag.

Anonymkode: 562a3...701

[MiniMaya]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Behold roen, vær rasjonell.

VIt når du skal trekke deg tilbake og ringe vekter/politi.

Dette er virkelig ikke noe å være redd for. Jeg har jobbet med dette i 20 år, og aldri blitt slått, selv om jeg har vært borte i mye utagering. 

Det skjer mye sjeldnere enn du tror, og du jobber vel ikke alene? Dere har vel samhandlingskurs relativt ofte?

Anonymkode: 23282...cb9

Takk for svar! Er pasienter som bor i leiligheter så vi er faktisk alene, men er stort sett andre ansatte i naboleiligheter og mulighet for alarm. Har vært på kurs i forebygging -men ikke kurs i å håndtere vold når det faktisk skjer. 

 

 

[MiniMaya]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En måned er ingenting. Hadde ikke giddet å skrive det opp på CVen, og de fleste arbeidsgivere kommer ikke til å reagere på et så lite hull. Ønsker du å slutte så er det bedre å gjøre det så fort som mulig, før hullet blir større og arbeidsgiverne sløser bort mer tid på deg. At det er rekrutteringsproblemer av personer med din utdannelse er ikke ditt problem. Det er bare en styrke, det betyr bare at du lettere kan finne en ny jobb.

Ikke få skyldfølelse av å slutte. Husk at du alltid skal sette deg selv foran jobben, fordi jobben alltid vil sette dem selv foran deg. 

Anonymkode: 31646...ac2

Takk 🥰 det siste du skrev om at jobben vil sette seg selv fremfor meg er jo faktisk veldig sant 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MiniMaya skrev:

Takk for svar! Er pasienter som bor i leiligheter så vi er faktisk alene, men er stort sett andre ansatte i naboleiligheter og mulighet for alarm. Har vært på kurs i forebygging -men ikke kurs i å håndtere vold når det faktisk skjer. 

 

 

Sjekk ut om kommunen holder Durewall kurs. Vi skal få det og jeg ser frem til det 

Anonymkode: 55070...2dc

[MiniMaya]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobber i barnevernet og har blitt fysisk angrepet flere ganger. Også opplevd materiell skade på bil og hus. Har hatt voldsalarm og tett dialog med politiet. Lærere ved skolen til barnet mitt er også koblet på og vi har jevnlig dialog, samt at det er tatt risikovurdering rundt barnet.

Har jobbet i barnevernet i 7 år og trives godt. Det meste med jobben er bra og det er god støtte å få når ting er mindre bra. Tenker ikke gi meg med det første😊 

Anonymkode: 55070...2dc

Tusen takk for svar! Blir veldig imponert over mennesker som deg. Som er i truende situasjoner og som mester dem -gang på gang. 

Hvordan var det for deg? Var du også redd i starten? Eller er det bare noen som er «tøffere» enn andre på dette? 

[Skogkløver]

Krev opplæring i teknikker for å håndtere utagering. 

Forebygging er svært viktig, men ikke alltid nok.

Øv på ting som plassering i rommet, du skal alltid ha en utvei (ikke still deg i et hjørne) og plasser kropp slik at eventuelle slag gjør minst mulig skade. Dersom utagering forekommer hos dere skal du få opplæring. Du kan også be om alarm. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobber i barnevernet og har blitt fysisk angrepet flere ganger. Også opplevd materiell skade på bil og hus. Har hatt voldsalarm og tett dialog med politiet. Lærere ved skolen til barnet mitt er også koblet på og vi har jevnlig dialog, samt at det er tatt risikovurdering rundt barnet.

Har jobbet i barnevernet i 7 år og trives godt. Det meste med jobben er bra og det er god støtte å få når ting er mindre bra. Tenker ikke gi meg med det første😊 

Anonymkode: 55070...2dc

At du gidder. En ting er hva du ønsker å utsette deg for , men når det går ut over sønnen din også 😕 og familiens bosted, ikke imponert over prioriteringene dine.

Til TS 

Si opp og unnlat å føre opp jobben på CV-en i det hele tatt. Det er ikke noe hull å snakke om. At de har brukt ressurser på å lære deg opp hadde jeg tenkt 0% på, du må sette deg og helsen din først. Du kan også huske på at de hadde sagt deg opp på sekundet om de følte for det, så du skylder de ingenting. Du ga det et forsøk og det var ikke no for deg, det er en ærlig sak. 

Anonymkode: 5898f...e6b

[MiniMaya]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du gidder. En ting er hva du ønsker å utsette deg for , men når det går ut over sønnen din også 😕 og familiens bosted, ikke imponert over prioriteringene dine.

Til TS 

Si opp og unnlat å føre opp jobben på CV-en i det hele tatt. Det er ikke noe hull å snakke om. At de har brukt ressurser på å lære deg opp hadde jeg tenkt 0% på, du må sette deg og helsen din først. Du kan også huske på at de hadde sagt deg opp på sekundet om de følte for det, så du skylder de ingenting. Du ga det et forsøk og det var ikke no for deg, det er en ærlig sak. 

Anonymkode: 5898f...e6b

Åh! Tusen takk. Jeg er fryktelig ambivalent. Også synes jeg det er litt flaut å si opp etter bare et par uker. Sjefen var jo så tydelig på dette med utagering også er han egentlig en smule utrivelig. Har hørt at han nærmest latterliggjør personale som er redd for de pasientene som kan være utagerende 😫😫 anger fryktelig på at jeg tok jobben. Har veldig hyggelige kollegaer og jeg liker pasientene og lønna er god -til helsevesen å være. 

 

Åh angst... sjefen er jo på jobb hver dag også 😫

[AnonymBruker]

20 minutter siden, MiniMaya skrev:

Åh! Tusen takk. Jeg er fryktelig ambivalent. Også synes jeg det er litt flaut å si opp etter bare et par uker. Sjefen var jo så tydelig på dette med utagering også er han egentlig en smule utrivelig. Har hørt at han nærmest latterliggjør personale som er redd for de pasientene som kan være utagerende 😫😫 anger fryktelig på at jeg tok jobben. Har veldig hyggelige kollegaer og jeg liker pasientene og lønna er god -til helsevesen å være. 

 

Åh angst... sjefen er jo på jobb hver dag også 😫

Det syns jeg ikke du har noen grunn til å føle! Det er jo helt umulig å vite hvordan man håndterer utagering før man har prøvd. Du er garantert ikke den første og ikke den siste som finner ut at "😮det her er IKKE noe jeg er villig til å utsette meg selv for". 

Det at sjefen er en idiot bør jo gjøre det lettere for deg å si opp med god samvittighet 🤗 da vet du jo at han/henne ikke hadde vært støttende uansett. 

Hvis jeg hadde vært akkurat like redd uke 2 som 1dagen og alt i meg sa det her var feil, så hadde jeg i alle fall rundet det av så fort som mulig. Hvis du ikke føler at det kan gå seg til og det kan være mulig at du vil trives om du står i det noen uker til da. Det føler du nok best selv !

Anonymkode: 5898f...e6b

[AnonymBruker]

Jeg er vernepleier, og sa opp en stilling i prøvetiden pga mye utagering og vold, ingen har brydd seg om det etterpå. Er ikke bra for deg, kolleger eller de som bor der at du går rundt og er redd. Eneste er at du får karantene på dagpenger.

Anonymkode: acdb4...9fb

[MiniMaya]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er vernepleier, og sa opp en stilling i prøvetiden pga mye utagering og vold, ingen har brydd seg om det etterpå. Er ikke bra for deg, kolleger eller de som bor der at du går rundt og er redd. Eneste er at du får karantene på dagpenger.

Anonymkode: acdb4...9fb

Tusen takk! Jeg vurderer virkelig å gjøre det nå. Hvordan var det å si opp i prøvetiden? Var det ubehagelig? Hva sa sjefen?

[AnonymBruker]

Det er jo litt synd å si opp om du trives med alt annet, pasienter, kolleger, lønn osv.

Du har krav på vergekurs/samhandling/selvforsvar. Har du etterlyst dette? Har du pratet med kolleger om hva du føler?

Jeg har selv jobbet i psykiatrien i ti år og har havnet i flere utageringer og voldelige situasjoner. Min største støtte her er alltid kolleger. Gode kolleger er ekstremt viktig. Jeg føler meg også tryggere pga alle kurs og treninger jeg har hatt. Noen av de har vært i regi av jobben, noen av de har jeg tatt privat. 

Anonymkode: 55a5c...90b

[AnonymBruker]

Slutt, i solidaritet ovenfor dine kollegaer. Jeg jobber også i et yrke hvor utagering kan forekomme, det er så enormt irriterende med disse kollegaene som ikke tar sin byrde av ansvar og overlater dette til detbfåtallet som har ryggrad til det. 

På vår arbeidsplass er sjefen den som låser seg inn på kontoret først hvis det oppstår en hendelse. Hun er virkelig noe å se opp til. 

For en tid tilbake så var det to kollegaer som uttrykte bekymring over å jobbe på en beboer, denne sjefen anså det som smart å la begge disse to ta vakta på denne beboeren slik at de følte seg tryggere. Det endre selvfølgelig galt, beboeren gikk bananas, de to miljøterapeutene fikk litt kjørt seg verbalt, mentalt og det ble ødelagt noe i leiligheten. Det endte med at begge to nå er sykemeldt på ubestemt tid må vite. 

Hvem får byrden tror du med å ta pålagt overtid og enda mer mental slitasje, det er vi som gang på gang står i det. 

Si opp stillingen, finn deg en jobb som du kan ta ditt solidariske ansvar for. Vær så snill

Anonymkode: 61c23...3e3

[AnonymBruker]

15 timer siden, MiniMaya skrev:

Dere som jobber med personer med rusproblemer, i psykiatrien, barnevern eller psykisk utviklingshemmede hvordan håndterer dere angrep? 

Har nettopp starta i ny jobb i psykiatrien. Fikk beskjed om at det forekom utagering, noe jeg sa at jeg sannsynligvis ville mestre. Men jeg gjør ikke det. Blir bare veldig redd og handlingslammet. 

 Noen tips til å komme over frykten? Liker meg ellers godt der.

Vurderer ellers å si opp. Er en stilling ledig på en plass jeg vet det ikke forekommer utagering ( Har jo prøvetid så er kort oppsigelsestid) Men, har bare vært der i 1 mnd og de har brukt masse ressurser på å lære meg opp og vet det er rekrutteringsproblemer av personer med min utdannelse. Er også ikke veldig bra med hull/kort arbeidsforhold i CVen. 

Føler meg totalt idiot. 

What 2 do? 

Oppsøk avdelingens rutiner. Vær åpen om at du er bekymret, gi dine kolleger og leder muligheten til å hjelpe deg

Anonymkode: 732fb...635

[AnonymBruker]

Dette med utagering kan virke veldig skremmende, men du blir vant til det, og kanskje kommer du også til å føle mestring og positiv forsterkning ved det. 

Jeg har jobbet med ruspasienter i omtrent 20 år (det var jeg som skrev innlegg nr 2), og har opplevd mye utagering og trusler, også når jeg har vært alene.

Det viktigste er at du vet at du ikke blir handlingslammet og panisk, og at du vet at kollegene dine vet hva de skal gjøre - eller at du har mulighet til å tilkalle hjelp om nødvendig. De aller fleste pasienter lar seg snakke ned, så fremt de har kontakt med virkeligheten (pasienter med virkelighetsforstyrrelser, psykoser etc. skal det være gjort risikovurdering på, og man vil normalt ikke jobbe alene med disse om de ikke er stabile). Når noen fyrer seg opp, pleier jeg å sette meg ned og snakke med rolig stemme, og roe ned gjennom å avdramatisere situasjonen. Det går nesten alltid bra.

Noen ganger må man håndtere noen fysisk (men det skal du ikke gjøre alene). Det kan virke dramatisk, men det er nokså greit når man er vant til det. Sist jeg begynte på nytt tjenestested, røk to store herrer på hverandre med jernstang om natten. Da kjente jeg en slags glede i å vite at sånne situasjoner kan jeg håndtere - og det gikk helt fint. Men jeg var også usikker og redd den første tiden i jobben. Det går over. Det du forestiller deg er oftest mye verre enn virkeligheten.

Dette kommer til å gå helt fint - men pass på å kommunisere dine behov til ledelsen, og be om at dere har jevnlige øvelser på samhandling ved utagering.

Anonymkode: 23282...cb9

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobber i barnevernet og har blitt fysisk angrepet flere ganger. Også opplevd materiell skade på bil og hus. Har hatt voldsalarm og tett dialog med politiet. Lærere ved skolen til barnet mitt er også koblet på og vi har jevnlig dialog, samt at det er tatt risikovurdering rundt barnet.

Har jobbet i barnevernet i 7 år og trives godt. Det meste med jobben er bra og det er god støtte å få når ting er mindre bra. Tenker ikke gi meg med det første😊 

Anonymkode: 55070...2dc

Jeg forbinder ikke det du skriver med å trives godt.

Anonymkode: 3b4c0...905