Fortvilet

[AnonymBruker]

Jeg er så stille fortvilet over meg selv.

kroppen min føles så sliten uansett hva jeg gjør. jeg er hele tiden trøtt. Har hatt det slik i snart 3 år nå etter att jeg fikk mitt siste barn.

Jeg er på jobb, men merker på meg selv att jeg er hele tiden irritabel og små sint. når jeg kommer hjem så eksploderer jeg mildt sagt over alt. er fortvilet over att det er barna det går utover.. Jeg er rett og slett så utmattet når jeg kommer hjem att jeg bare vil legge meg ned og glemme alt rundt meg for en stund.

Alt jeg har likt å gjøre før har jeg ikke motivasjon eller energi til å gjøre lenger. Er ingen ting som gleder meg lenger alt blir bare ett ork.

Når kvelden kommer så kommer fortvilelsen og tårene over  den dårlige samvittigheten over alt jeg ikke har fått gjort rundt om i huset. og jeg føler meg så verdens mest mislykket mor. Jeg har store planer over ting jeg skal gjøre men kroppen orker bare ikke. 

 

Vet egentlig ikke hvor jeg vil hen med innlegget, men må bare få lette det jeg sitter med på hjerte.

Anonymkode: 8c4ed...5f8

[Silva Pluvialis]

Ville tatt en tur til legen for å få en sykemelding. Deg og familien er viktigst. Livet er ikke på jobb, så det er ingen nederlag å sykemeldes med såpass kraftig utmattelse. 

Klem❤️

[Gjest Familytree]

Jeg forstår deg. Jeg jobber i en fin restaurant. Først tenkte jeg at det ville være enkelt, rutinemessig og beskjedent arbeid. Sjefene kom og planla mange ting, og nå går jeg fra et sted til et annet. Jeg har jobbtrening og åpninger av andre restauranter. På tre år har jeg ikke klart å ta en ferie, for når jeg har en uke fri, må jeg trene meg på nye retter, utvide menyen med måltider, lære om nye cocktaildrikker. Først følte jeg meg motivert fordi jeg visste at målet mitt var bra. Jeg hadde et mål. De siste månedene mistet jeg det målet og med det mistet jeg motivasjonen.
Jeg er irritabel, jeg hater å tråkke på det stedet og jeg hater å være hjemme. Jeg vil bare forlate alt og gå bort. Dette sinne gjør at jeg gjør feil og ikke er hundre prosent, jeg mangler energi til å stå opp fordi jeg vet at jeg må gå tilbake på jobb og forsømmer leksene mine.
Jeg tenkte å gi opp flere ganger, men dette er ikke løsningen. Jeg tror jeg kan redusere timene på jobben eller ta meg fri til å reise et sted. Ikke så langt, men noe nytt.
Mitt eneste øyeblikk av fred oppstår på bussturer om natten når jeg er alene og ikke trenger å tenke. Men jeg savner målet mitt og motivasjonen. 

Du må hvile, og du fortjener noen dager borte fra jobb, fra rutine.
Jeg hater ferier, jeg har dårlige erfaringer med dette, og dette forhindrer meg i å glede meg over pausene, men jeg benekter ikke at de er nødvendige.
 
Klem og masse lykke til❤