Småbarnsforeldre, hvor slitne er dere?

[AnonymBruker]

Helt vanlig når begge har full jobb!

Anonymkode: 21625...513

[AnonymBruker]

Er aldri sliten. Jobber 45/timers uke. 3 barn 3, 5 og 6 år. Aktiv i idrett hele familien. 

Anonymkode: 65b08...5e8

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jævlig slitne! Vi har 3 barn, på 0, 4 og 6 år. Og jeg har vondt i kroppen hver eneste kveld fordi jeg er så sliten. Mannen er like sliten, og han sover hele natten, mens jeg ikke har sovet mer enn kanskje 10 hele netter på 6 år. Har også sjekket alt av verdier (ikke han da), og går på alle mulige vitaminer. Uten at jeg er under referanseverdiene på noe som helst. Har til og med fått sprøyta inn b-12 for å se om det kunne hjelpe.

Følte det begynte å hjelpe litt da mellomste bikka 3. Men så begynte jeg å bli så sjukt sliten igjen plutselig.. Så var jeg f*** meg gravid. 

Anonymkode: fcf30...5d5

Slike innlegg får meg til å lure hvorfor man velger et slikt liv. Bare.. hvorfor? Hvorfor er ikke livskvalitet viktig?

Anonymkode: 7fdb4...11b

[AnonymBruker]

Vi har to barn på 1 og 2. Jobber fullt som kontaktlærer i en svært krevende klasse som allerede har brent ut de to forrige kontaktlærerne, og mannen jobber harde, lange skift i tillegg til en kronisk slitsom sykdom. I tillegg prøver vi å få pusset opp huset vi har arvet. Vet ikke helt hvor lenge jeg kommer til å holde ut slik det er nå. Føler meg som verdens verste mamma, samboer, lærer og "husmor". samtidig som jeg er livredd for å gå på en smell. Er også redd mannen skal gå på en smell, derfor tar jeg de tyngste takene hjemme med ansvar for alt av daglig husarbeid, barnepass, matlaging osv, mens mannen tar oppussing og lignende når han har mulighet. 

Vi klarer det på et vis da, ettersom vi ser på tiden vi er inni nå som en slags unntakstilstand, og håper det blir bedre når barna blir litt mer selvstendige. Men sliten, ja. 

Anonymkode: 74ecc...5e1

[AnonymBruker]

Jobber 100% i kontorjobb. Gravid og to små barn i tillegg. Legger meg 21:00, drikker litt for mye kaffe og får bare trent i helgene, men ellers synes jeg det går helt greit. Kan legge meg på gulvet og la barna klatre på meg hvis jeg er fysisk sliten, eller "ta egentid" ved å rydde klesvask eller ordne hagen dersom jeg er psykisk sliten. Sniker oss til sex når vi kan, selv om det blir raskt og lite romantisk. Krangler lite. Bestikker eldste med skjermtid eller en liten leke når vi ikke orker at hun skal underholdes, sikkert ikke helt pedagogisk riktig men...

 Tror alt skal gå helt greit når barn nummer tre kommer også.

Anonymkode: 1c592...1e3

[AnonymBruker]

Har bare ett barn men er ofte helt utslitt! Alt er en kamp for tiden nå og I går ville hun ikke legge seg. Hylte og skreik i timesvis før jeg fikk roet henne. Så våknet hun og begynte og hyle igjen rundt kl.23. Jeg klarte å roe henne etter 2 timer men kl.04:30 var det igang igjen. Så da jeg vekket henne i morges var hun dødstrøtt og sutrete. Jeg får så dårlig samvittighet for at jeg er trøtt og sliten  

Anonymkode: 29d74...d2a

[Vera Vinge]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har bare ett barn men er ofte helt utslitt! Alt er en kamp for tiden nå og I går ville hun ikke legge seg. Hylte og skreik i timesvis før jeg fikk roet henne. Så våknet hun og begynte og hyle igjen rundt kl.23. Jeg klarte å roe henne etter 2 timer men kl.04:30 var det igang igjen. Så da jeg vekket henne i morges var hun dødstrøtt og sutrete. Jeg får så dårlig samvittighet for at jeg er trøtt og sliten  

Anonymkode: 29d74...d2a

Det høres veldig slitsomt ut! Helt naturlig at du blir sliten av det der, og ikke noe du burde ha dårlig samvittighet for, er jo ikke noe du kan gjøre noe med. Krysser fingrene for bedre tider!

Og jeg kom på en ting. Jeg skrev over at så lenge jeg sover greit om natta blir jeg ikke spesielt sliten av å ha tre barn i seg selv (søvnmangelen er mitt problem). Men, det er jo mye fordi jeg har barn som stort sett er ganske enkle å ha med å gjøre på dagtid. Har man barn midt i verste trassalder eller bare generelt med mye temperament og "styr" er det klart man blir sliten. Da blir jo hverdagen konstant jobb, og det blir alle slitne av.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Husker jeg var helt utkjørt og utbrent fysisk og psykisk da barna var mellom 0-5 år. I dag er de henholdsvis 4 og 6,5 år og hverdagen er noen få hakk enklere. I den verste perioden ble jeg (mor) sukkernarkoman og kaffeholiker. 

Anonymkode: b12d5...1b2

Sukkernarkis og kaffiholik går bel greit. Jeg fikk konsentrasjonsvansker og stressroblematikk pga barn med læringsvansker og sent språk og henerell lite forståelse fra andre

Anonymkode: 3e917...040

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har to barn på 1 og 2. Jobber fullt som kontaktlærer i en svært krevende klasse som allerede har brent ut de to forrige kontaktlærerne, og mannen jobber harde, lange skift i tillegg til en kronisk slitsom sykdom. I tillegg prøver vi å få pusset opp huset vi har arvet. Vet ikke helt hvor lenge jeg kommer til å holde ut slik det er nå. Føler meg som verdens verste mamma, samboer, lærer og "husmor". samtidig som jeg er livredd for å gå på en smell. Er også redd mannen skal gå på en smell, derfor tar jeg de tyngste takene hjemme med ansvar for alt av daglig husarbeid, barnepass, matlaging osv, mens mannen tar oppussing og lignende når han har mulighet. 

Vi klarer det på et vis da, ettersom vi ser på tiden vi er inni nå som en slags unntakstilstand, og håper det blir bedre når barna blir litt mer selvstendige. Men sliten, ja. 

Anonymkode: 74ecc...5e1

Tror at du egentlig er en sånn superheltmamma som andre misunner. Jeg har stor respekt for lærere som sjonglerer familielivet og småbarnsmorsrollen i tillegg. Alle fortjener vel den respekten, men det er noe med lærerne som har en såpass mentalt krevende jobb.

Anonymkode: b12d5...1b2

[AnonymBruker]

En på 6 og en på 2, noen dager har jeg masse energi til overs mens andre dager er det mest fristende å ligge på sofaen og ikke gjøre noe. Er alene med de mandag-torsdag/fredag, mannen jobber på anlegg. 

Anonymkode: b32d8...f17

[AnonymBruker]

2 barn, 8 og 5 år. Helt ødelagt. Sover dårlig om natten etter at begge har våknet ekstremt mye om natten da de var yngre, så nå klarer jeg ikke sove dypt lenger, forventer å bli vekket, selv om jeg ikke blir det.
 

Jeg studerer fulltid (studie med praksisperioder) og jobber deltid ved siden av, og mannen reiser en del i jobben. Har mye vondt i kroppen, og har stor b12-mangel, så får sprøyter nå, håper det hjelper...  er mye å gjøre med ungene selv om de ikke er helt små, mer slitsomt med store synes jeg. Dugnader, møter, aktiviteter, besøk av venner/overnatting, oppvisninger +++ og de legger seg senere, så mindre alenetid = tappende! 
 

mannen er ikke sliten på samme måte, men han har aldri våknet av ungene, jeg gjør alt i huset, så han har mer overskudd til trening, karriere, sosialt. Føles urettferdig, men fastkjørt mønster.

Anonymkode: 6b03d...cb7

[AnonymBruker]

5 timer siden, Vera Vinge skrev:

Det høres veldig slitsomt ut! Helt naturlig at du blir sliten av det der, og ikke noe du burde ha dårlig samvittighet for, er jo ikke noe du kan gjøre noe med. Krysser fingrene for bedre tider!

Og jeg kom på en ting. Jeg skrev over at så lenge jeg sover greit om natta blir jeg ikke spesielt sliten av å ha tre barn i seg selv (søvnmangelen er mitt problem). Men, det er jo mye fordi jeg har barn som stort sett er ganske enkle å ha med å gjøre på dagtid. Har man barn midt i verste trassalder eller bare generelt med mye temperament og "styr" er det klart man blir sliten. Da blir jo hverdagen konstant jobb, og det blir alle slitne av.

Takk!Ja nå krysser jeg fingrene for at det går bedre i natt.
 

Min mann er på jobbreise så jeg må uansett bare stå i det som måtte komme, men skammer meg virkelig over hvor kort lunte jeg fikk i natt når jeg ikke fikk henne til å sove. Ikke slik at barnet så det heldigvis, men da jeg lukket døra til barnerommet i går etter å ha prøvd å trøste og legge henne i sengen for n’te gang,sa jeg stille til meg selv; Kan du ikke bare se til helvete å sovne nå din drittunge! 
I dag skammer jeg meg skikkelig og føler meg som en elendig mor.Selv om barnet ikke hørte det er det bare så lite voksent av meg å si sånt:( men mangel på søvn gjør noe med en.

Anonymkode: 29d74...d2a

[AnonymBruker]

Kanskje begynne å prioritere trening? Har selv tre barn på 1,3 og 4 år. Hvis jeg ikke trener jevnlig så blir jeg så daff. Så to kvelder i uka reiser jeg på trening fra kl 21-22 og så tar jeg to økter i løpet av helgen. 

 

Anonymkode: d272d...615

[AnonymBruker]

Eg jobber som 100% pedagogisk leiar og har eit barn under 1 år heima. Vi har ei «sånn» barnegruppe i år. Har faktisk innimellom lagt meg 30.min i sofaen på jobb før eg drar heim til mitt barn når eg har SV. Ungen min sover ikkje heile natta, det er heilt jævlig å stå opp for å gå på jobb så utslitt etter avbrutt søvn. Vi kan ikkje stoppe nattmatinga fordi hen er på nederste vekstkurve og må ha mat. Heldigvis bare ein gong i løpet av natta. Eg legger meg ofta rundt 20'00 og veit at ting er unntakstilstand framover.

Anonymkode: ed7ce...177

[AnonymBruker]

En på 2 og en på 5 her. 

Her går det i perioder. Noen ganger er jeg så sliten at jeg verker i hele kroppen. Kan stå i bunnen av trappa og ikke skjønne hvordan jeg skal komme meg opp, gråter når jeg legger meg, svimler og har hodepine hele tiden. 

Så er det (heldigvis) perioder hvor jeg føler energien bobler over og jeg orker alt mulig. 

Anonymkode: a820a...643

[AnonymBruker]

Har ett barn på 1 år og er endel alene siden mannen er mye borte i jobb. Tidvis ganske sliten, særlig siden jeg har begynt i ny jobb og blitt operert to ganger de siste månedene. Han våkner et par ganger i løpet av natten og er klar for dagen kl 5, så det som redder meg er å sørge for nok søvn. Jeg legger meg slik at jeg er i seng senest kl 22. Det, sammen med et sunt kosthold og en realistisk holdning til husarbeid i periodene mannen min er borte, gjør at jeg ikke blir altfor sliten. 

Anonymkode: 5b76c...60f

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sliten lengre nå som minstemann endelig har begynt å sove mer enn han er våken i løpet av en natt. Han har sovet fint i et par måneder nå og jeg er fremdeles i himmelen over all søvnen og fritiden og følelsen av å kunne slappe av litt.

Vi har 3 barn, jeg jobber skift og har en mann som gjør utrolig mye for meg i hverdagen. Vi spiser sunt, jeg trener jevnlig og får ofte litt tid for meg selv i løpet av uka - noe som er viktig for meg. Tar blodprøver jevnlig da jeg er veganer og de er alltid supre. 

Anonymkode: d57ec...0f6

[AnonymBruker]

Ikke spesielt slitne. Har to barn på 2 og 4 år. Begge jobber 100 %. Vi har gode rutiner og har stor kapasitet. Koser oss sammen med barna

Anonymkode: b4cda...945

[AnonymBruker]

Tre barn på 6, 8 og 10. Jeg har krevende stilling med overtid og noe reising. Mannen er trener for yngste med tre treninger i uka. Ungene har 2-3 aktiviteter hver. Vi har aldri avlastning. 

Ingen av oss er slitne. Føler jeg har mye egentid og at husarbeid og barn går veldig fint. 

Anonymkode: 74542...a74

[AnonymBruker]

2 barn, 2 og 3 år. 

Vi har en filmdag i uka på de værste ukene, kommer hjem og setter på en film, den beste timen i løpet av uka, og en superrask middag så føler vi at vi har fått henta oss inn litt. Begge barna legges samtidig så vi må ikke være to for å legge dem, da kan den andre sove eller bare slappe av. 

Og vi rydder aldri etter leggetid, alltid før! 

Og joda vi er dritslitne, men de små triksene sørger for at vi har litt mer overskudd i hverdagen. 

 

Anonymkode: e42f6...b0e