Sylveon Skrevet 1. oktober 2019 #21 Skrevet 1. oktober 2019 Tja... hva kan jeg si? Gratulerer du har tenåringer i huset? Bare vent til dine blir så gamle, men det er kanskje greit da siden det er dine biologiske barn og du vil derfor behandle dem annerledes. 9
AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2019 #22 Skrevet 1. oktober 2019 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har to stebarn, gutt 13 og jente 15. Jeg er glad i de, vi har en fin tone og ting går greit. MEN..... Jeg kan ikke noe for det, men jeg elsker når de er hos sin mor og gruer meg til de kommer tl oss. når de er borte så er det så stille og behagelig i huset. Fellesbarna legger seg uten diskusjoner og styr, ingen klager på middagene jeg lager, skittentøykorga er minimal og roen senker seg når det er leggetid. Flere som digger når stebarna er borte? 😛 Anonymkode: 587f7...0d9 Tips: Den som klager på middagen må lage middagen neste dag. Eller ta oppvasken. Innfør det som regel, men allier deg selvfølgelig med far. Og 13 og 15-åringer klarer å vaske klærne sine selv Min 14-åring har gjort det siden hun var 10 år. Slipper hennes klesvask = MYE mindre jobb på meg 😛 Og ellers kan jeg si meg helt enig. Det er en nyyyytelse når min datter (som bor her fulltid) er hos sin far en helg. Det skjer så sjelden nå, men bare det å få stua alene om kvelden er så utrolig godt! Slippe tom varmtvannstank i tide og utide, slippe matsøl og å måtte mase om ting gjentatte ganger. Spiller ingen rolle om det er stebarn eller egne, det er like godt med barnefri uansett 😛 Anonymkode: 4b46e...acb 8
AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2019 #23 Skrevet 1. oktober 2019 Jeg hadde en stemor som stilte krav til meg som passet alderen min, fulgte meg opp på leksene (tro meg, det kan IKKE ha vært lett. Jeg var vanskelig og slet på flere felt som sikkert kunne oppfattes som "gidder ikke. Lat. Ansvarsløs.") gameg ansvar, hentet meg kl 22 etter en kino fordi hun ikke synes at 13 åringer trengte å være i byen så sent og ga meg like mye kjærlighet, oppmerksomhet og passet på meg som hennes biologiske barn. Hun dekket til frokost, laget niste, kakao til klasseturer, ekstra grønnsaker til middag som bare jeg likte, minnet meg på å pusse tennene, vasket klærne mine, kjørte meg til trening og hentet meg på skolen som var betydelig nærmere min biologiske mammas bosted. Vi var likksom alltid familie. I dag, 15-20 år senere er hun min beste venn. Den første jeg ringer til om noe er galt, eller bra. Den jeg ber om råd, trøst og vil fortelle når noe kult har skjedd. Jeg stiller opp for henne med den aller største glede, for jeg vet nå først som voksen hvor mye hun har gjort for meg. Det er helt greit at dere steforeldre synes det er digg å kunne senke skuldrene når stebarnet har dratt. Det er forstålig!! Men husk at vi blir voksne en gang, og vi husker, føler og forstår oss selv og oppveksten vår bedre når hormonene er ute av kroppen. Stefaren min og den biologiske mamman min kan ta seg en bolle, for der var jeg alltid "på besøk" 50% av tiden. Utrolig trist om deres "50% barn" er på besøk hos t9 familier 100% av tiden. Anonymkode: e8fc5...83d 15
Ulrikke Skrevet 1. oktober 2019 #24 Skrevet 1. oktober 2019 Jeg har syntes det har vært deilig når stebarna har dratt. Jeg har også synes at det har vært utrolig deilig når biologisk barn har vært borte! Jeg har syntes det var like deilig når alle kom tilbake igjen! Jeg har alltid hatt behov for å være alene og for meg selv, uavhengig av hvem som har vært rundt meg. Stebarna mine har flyttet ut nå, til byer langt unna for å studere. Jeg savner dem, og det VET de. De kommer innom med en gang de kommer til hjemstedet, de inviterer seg selv på middag og ingen gir så gode klemmer som dem. Så ting er ikke entydig svart fordi man synes det er godt når det er stille i huset. Jeg har alltid likt utrolig godt at mannen min har vært bortreist også 😂 Men vi er fortsatt sammen, tro det eller ei. Når alt dette er sagt: behandler man ikke stebarna som en del av familien er det selvfølgelig en helt annen situasjon! 10
AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2019 #25 Skrevet 1. oktober 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg hadde en stemor som stilte krav til meg som passet alderen min, fulgte meg opp på leksene (tro meg, det kan IKKE ha vært lett. Jeg var vanskelig og slet på flere felt som sikkert kunne oppfattes som "gidder ikke. Lat. Ansvarsløs.") gameg ansvar, hentet meg kl 22 etter en kino fordi hun ikke synes at 13 åringer trengte å være i byen så sent og ga meg like mye kjærlighet, oppmerksomhet og passet på meg som hennes biologiske barn. Hun dekket til frokost, laget niste, kakao til klasseturer, ekstra grønnsaker til middag som bare jeg likte, minnet meg på å pusse tennene, vasket klærne mine, kjørte meg til trening og hentet meg på skolen som var betydelig nærmere min biologiske mammas bosted. Vi var likksom alltid familie. I dag, 15-20 år senere er hun min beste venn. Den første jeg ringer til om noe er galt, eller bra. Den jeg ber om råd, trøst og vil fortelle når noe kult har skjedd. Jeg stiller opp for henne med den aller største glede, for jeg vet nå først som voksen hvor mye hun har gjort for meg. Det er helt greit at dere steforeldre synes det er digg å kunne senke skuldrene når stebarnet har dratt. Det er forstålig!! Men husk at vi blir voksne en gang, og vi husker, føler og forstår oss selv og oppveksten vår bedre når hormonene er ute av kroppen. Stefaren min og den biologiske mamman min kan ta seg en bolle, for der var jeg alltid "på besøk" 50% av tiden. Utrolig trist om deres "50% barn" er på besøk hos t9 familier 100% av tiden. Anonymkode: e8fc5...83d Kan legge til at vi to skal på ferien i høst. Bare vi to. Betaler 50% hver, og jeg gleder meg så sykt mye! Skal gi henne en liten oppmerksomhet når vi er der. Oppmerksomheten jeg gir er 2 uker, hun og pappa, i Hellas i vinteren 2020 på ett nydelig hotell, mens jeg passer på mine mindreårige søsken i hverdagen, hunden, storrengjører huset fra kjeller til loft og skal pusse opp ett roterom de bare har stappet fullt. Jeg har avtalt dette med pappa. Stemor vet at hun skal på "blåtur", da men ingenting mer 😁 Anonymkode: e8fc5...83d 9
smilo Skrevet 1. oktober 2019 #26 Skrevet 1. oktober 2019 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan legge til at vi to skal på ferien i høst. Bare vi to. Betaler 50% hver, og jeg gleder meg så sykt mye! Skal gi henne en liten oppmerksomhet når vi er der. Oppmerksomheten jeg gir er 2 uker, hun og pappa, i Hellas i vinteren 2020 på ett nydelig hotell, mens jeg passer på mine mindreårige søsken i hverdagen, hunden, storrengjører huset fra kjeller til loft og skal pusse opp ett roterom de bare har stappet fullt. Jeg har avtalt dette med pappa. Stemor vet at hun skal på "blåtur", da men ingenting mer 😁 Anonymkode: e8fc5...83d 💖 Så fantastisk en gave. 2
Gjest Anonymus Notarius Skrevet 1. oktober 2019 #27 Skrevet 1. oktober 2019 Det høres ut som om det er mer fedrene som er problemet til mange her, ikke stebarna... Til de som sammenligner sine egne småunger med tenårings-stebarna, så tror jeg dere kanskje vil få dere et litt ubehagelig sjokk når barna blir eldre De fleste unger blir litt kjipe i tenåra, det skjer sannsynligvis med dine også. Til slutt: å synes det er deilig når ungene er borte, må være greit. Jeg synes det er deilig når mine biologiske barn ikke er hjemme noen ganger også. Ikke fordi jeg ikke liker dem, men fordi det er deilig med litt fred og ro og alenetid.
AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2019 #28 Skrevet 1. oktober 2019 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Samme her! Det er så avslappende og lite stress når vi har barnefri. Vi er blidere, mer medgjørlig og kjærlige når hun ikke er hos oss. Håper stedatter veldig snart blir lei pendling og ønsker å bo hovedsakelig hos mor. Skulle ønske vi bare hadde henne annenhver helg. (Far bidrar lite når hun er hos oss, virker som han dispanserer seg og mesteparten faller på meg) Anonymkode: 46c7e...a11 Dette er grunnen til at stemødre har så dårlig rykte. Anonymkode: 1d6f7...a7b 5
AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2019 #29 Skrevet 1. oktober 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg hadde en stemor som stilte krav til meg som passet alderen min, fulgte meg opp på leksene (tro meg, det kan IKKE ha vært lett. Jeg var vanskelig og slet på flere felt som sikkert kunne oppfattes som "gidder ikke. Lat. Ansvarsløs.") gameg ansvar, hentet meg kl 22 etter en kino fordi hun ikke synes at 13 åringer trengte å være i byen så sent og ga meg like mye kjærlighet, oppmerksomhet og passet på meg som hennes biologiske barn. Hun dekket til frokost, laget niste, kakao til klasseturer, ekstra grønnsaker til middag som bare jeg likte, minnet meg på å pusse tennene, vasket klærne mine, kjørte meg til trening og hentet meg på skolen som var betydelig nærmere min biologiske mammas bosted. Vi var likksom alltid familie. I dag, 15-20 år senere er hun min beste venn. Den første jeg ringer til om noe er galt, eller bra. Den jeg ber om råd, trøst og vil fortelle når noe kult har skjedd. Jeg stiller opp for henne med den aller største glede, for jeg vet nå først som voksen hvor mye hun har gjort for meg. Det er helt greit at dere steforeldre synes det er digg å kunne senke skuldrene når stebarnet har dratt. Det er forstålig!! Men husk at vi blir voksne en gang, og vi husker, føler og forstår oss selv og oppveksten vår bedre når hormonene er ute av kroppen. Stefaren min og den biologiske mamman min kan ta seg en bolle, for der var jeg alltid "på besøk" 50% av tiden. Utrolig trist om deres "50% barn" er på besøk hos t9 familier 100% av tiden. Anonymkode: e8fc5...83d Jeg er oppvokst med en stefar som er lik din stemor. Vi har et kjempegodt forhold, og det er han som er som far for meg. Far og stemor var et kapittel for seg selv. Stemor gjorde alt for at jeg ikke skulle føle meg velkommen hos dem (så lenge andre folk ikke var i nærheten, da var hun plutselig så snill og grei), og faren min ble passiv tilskuer til hva hun gjorde. Jeg har i dag ingen kontakt med far og stemor. Anonymkode: 1d6f7...a7b 4
AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2019 #30 Skrevet 1. oktober 2019 Jeg er mer sliten når far og stebarn er i hus, det er krangling og kverulering hele tiden. Han er ikke snill med yngre søsken, aldri vert noen gang, verken her eller hos mor. Jeg har en gjevnt over fin tone med han, men opplever det etter hvert som han er blitt tenåring som vanskelig å sette grenser. Han bor mye hos mor da hun valgte å flytte slik at det krevde mer av oss å kjøre/levere. Jeg opplever igjen at han oppfører seg bedre ovenfor meg når jeg er alene med han, kontra når far er hjemme. Når vi hadde 50/50 kjørte far eller jeg han 3 av 4 uker han var hjemme fra offshore, jeg var da «alene» med barna 5 av 6 uker. Jeg ble utslitt og følte meg som alenemor. Jeg hadde en fridag i uken og da krevde far at jeg kjørte pga han var lei av kjøringen. Jeg følte aldri jeg hadde «fri». Det var rett før jeg gikk. Så det går ikke på gutten som person, men alt rundt som er problemet. Skulle heller ønsket at mor flyttet nærmere oss da hun først flyttet. Er like langt til hennes jobb fra der vi bor som der hun bor. Anonymkode: c68fb...f5c
AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2019 #31 Skrevet 1. oktober 2019 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Enig. Derfor skiller jeg meg aldri. Takler ikke tanken på mine barn skal få en sånn stemor. Anonymkode: b4105...553 Håper ikke mannen din skiller seg fra deg da....og du havner utpå markedet igjen som stemor til noen andres barn.😏 Anonymkode: 5a95b...269 3
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2019 #32 Skrevet 2. oktober 2019 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Dette er grunnen til at stemødre har så dårlig rykte. Anonymkode: 1d6f7...a7b Ja, jeg fortjener virkelig den kommentaren etter det jeg skrev.... jeg ba ikke om å bli 50% mamma for et barn som ikke er mitt "(Far bidrar lite når hun er hos oss, virker som han distanserer seg (fra barnet)og mesteparten (som har med barnet og gjør) faller på meg)" Anonymkode: 46c7e...a11 2
Gjest Forumhei Skrevet 2. oktober 2019 #33 Skrevet 2. oktober 2019 Kan jo godt tenkes at disse stemødre også er like uønsket🤔 glad jeg har en kone uten tidligere bagasje, mye rot med dine, mine og våre😅
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2019 #34 Skrevet 7. oktober 2019 På 1.10.2019 den 19.07, Sylveon skrev: Tja... hva kan jeg si? Gratulerer du har tenåringer i huset? Bare vent til dine blir så gamle, men det er kanskje greit da siden det er dine biologiske barn og du vil derfor behandle dem annerledes. Akkurat. Men da er jeg biologisk innstilt på det... Anonymkode: 587f7...0d9
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2019 #35 Skrevet 7. oktober 2019 Digger? Er du 5 år eller? Helt innenfor å si at parforholdet fungerer bedre uten stebarn, men digger? Det høres særdeles umodent å si noe sånt, trådstarter må mentalt sett være ekstremt umoden. Anonymkode: 5e2c7...dd1 5
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2019 #36 Skrevet 7. oktober 2019 Steforeldre 🤮 vokst opp med stefar, å barnet mitt har en stefar. (Barnemor sin kjæreste) Ikke imponert over noen av de jeg har hatt i livet mitt vertfall. På noen måte. Anonymkode: d7202...299
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2019 #37 Skrevet 7. oktober 2019 På 2.10.2019 den 7.21, AnonymBruker skrev: Ja, jeg fortjener virkelig den kommentaren etter det jeg skrev.... jeg ba ikke om å bli 50% mamma for et barn som ikke er mitt "(Far bidrar lite når hun er hos oss, virker som han distanserer seg (fra barnet)og mesteparten (som har med barnet og gjør) faller på meg)" Anonymkode: 46c7e...a11 Jo, i det øyeblikket du går med på å flytte inn hos en mann som har barn fra tidligere så er det nettopp det du gjør! Anonymkode: 18997...b54 4
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2019 #38 Skrevet 7. oktober 2019 39 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jo, i det øyeblikket du går med på å flytte inn hos en mann som har barn fra tidligere så er det nettopp det du gjør! Anonymkode: 18997...b54 Nope jeg kan være en resurs og hjelpe til ved behov, men har langt fra "hovedansvar" for et barn som ikke er mitt. Det får dere som har satt barn til verden ta dere av. Min rolle er kjærest, ikke reserve-mamma. (Merkelig med den holdningen at kvinner skal innta et mye større ansvar som stemor enn det som forventes av stefedre) Anonymkode: 46c7e...a11
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2019 #39 Skrevet 7. oktober 2019 Når situasjonen er slik så er det lov å nyte stillheten. Jeg nyter den og antar mitt barns stemor også nyter den. Her har det ingenting med at barna er uønsket, men siden vi har denne friheten grunnet situsjonen vi er i med delt hjem så er dette ett reelt utgangspunkt i hverdagen at barna ikke hele tiden er hjemme... Og den nytes med god samvittighet. Det å ordne i hjemmet, roe nede, samle energi.. Så blir hus og kropp ladet opp for at barna skal komme tilbake. Anonymkode: efe07...464
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2019 #40 Skrevet 7. oktober 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Nope jeg kan være en resurs og hjelpe til ved behov, men har langt fra "hovedansvar" for et barn som ikke er mitt. Det får dere som har satt barn til verden ta dere av. Min rolle er kjærest, ikke reserve-mamma. (Merkelig med den holdningen at kvinner skal innta et mye større ansvar som stemor enn det som forventes av stefedre) Anonymkode: 46c7e...a11 Hvis du bor sammen med et barn 50 prosent av tiden kan du ikke velge å «bare» være kjæresten til foreldreren - helt uavhengig av kjønn. Nei, du er ikke foreldrer, men nei du er ikke langt unna - og ja, det er en vanskelig rolle. Men den der kjekke «ikke mitt barn» ga du opp da du valgte å flytte inn med barnet. Anonymkode: 749bb...d7a 8
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå