Henvisning til psykolog, eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg er voksen, i full jobb, studerer og barn (60%). Utad omgjengelig og mestrende. Sliter veldig, og har gjort det av og på de siste 4 årene. Har hatt en vanskelig oppvekst, med relasjonstraumer, far med antisosial pf, sett mine søsken og mor forsøkt drept, spiseforstyrrelser.. Men også mye bra, det må nevnes.

Nå føler jeg meg verdiløs, uverdig, uelskbar. Klarer ikke nære relasjoner, ikke engang familie. Har kun overfladiske relasjoner, relasjoner hvor jeg kan være til hjelp- uten at de må bry seg tilbake. At noen bryr seg- klarer jeg ikke. Jeg har kjørt meg fast i et negativt spor. 

Fungerer fint når jeg har barna, ellers nedfor, melankolsk. Livet har ingen glede eller innhold, og jeg klarer heller ikke oppsøke det. Orker ikke. Eksisterer fordi jeg må.

Kan jeg be fastlege om henvisning til psykolog, og kan psykolog være til hjelp? Dette er ikke noe akutt, og utad fungerer jeg bra.. Mulig jeg bare er deprimert? 

Anonymkode: 236b3...52c

[Lill3My]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er voksen, i full jobb, studerer og barn (60%). Utad omgjengelig og mestrende. Sliter veldig, og har gjort det av og på de siste 4 årene. Har hatt en vanskelig oppvekst, med relasjonstraumer, far med antisosial pf, sett mine søsken og mor forsøkt drept, spiseforstyrrelser.. Men også mye bra, det må nevnes.

Nå føler jeg meg verdiløs, uverdig, uelskbar. Klarer ikke nære relasjoner, ikke engang familie. Har kun overfladiske relasjoner, relasjoner hvor jeg kan være til hjelp- uten at de må bry seg tilbake. At noen bryr seg- klarer jeg ikke. Jeg har kjørt meg fast i et negativt spor. 

Fungerer fint når jeg har barna, ellers nedfor, melankolsk. Livet har ingen glede eller innhold, og jeg klarer heller ikke oppsøke det. Orker ikke. Eksisterer fordi jeg må.

Kan jeg be fastlege om henvisning til psykolog, og kan psykolog være til hjelp? Dette er ikke noe akutt, og utad fungerer jeg bra.. Mulig jeg bare er deprimert? 

Anonymkode: 236b3...52c

"Bare" deprimert... Du har det ikke bra. Det er mer enn god nok grunn til å be om hjelp. Særlig når det har pågått såpass lenge og du i tillegg har en del bagasje fra tidligere i livet. Når det har vart så lenge går det ikke over av seg selv. Be om hjelp. Du trenger det. Og du fortjener det! Lykke til!

(Send meg gjerne en melding her inne om du vil. Har opplevd en del av det samme du skriver og har tidvis vært enormt langt nede...så jeg er ganske sikker på at jeg skjønner hvordan du har det. Dessverre. Ofte er det enklere å åpne seg for noen "fra internett" ..så, ja , om du føler for det eller tror det kan være nyttig - send meg et lite "hei". Og hvis ikke: lykke til videre. Be om hjelp, det kan virkelig bli mye mye bedre!)

[AnonymBruker]

Absolutt be om henvisning til psykolog. Sånn skal du slippe å ha det, og med din bakgrunn skjønner jeg godt at du ikke har det så lett. Lykke til ❤️

Anonymkode: dace0...a31