Jeg er ingen god mamma

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker said:

Har vurdert å ta noen dager fri fra jobb, men får meg liksom ikke til å gjøre det, men ser jo at det må til. 

Anonymkode: ef42d...883

Jo, det må til. Ikke for din del, men for ungens del. Jeg har slitt med lignende som deg, men i mindre grad, fordi jeg er ikke alenemamma. Jeg måtte si fra til barnefar og kjæreste at jeg er utbrent, "du må ta over hovedomsorgen for noen dager mens jeg henter meg inn". Og det er utrolig hvor stor forskjell det gjør å få sove ut, slippe tak i konstant stress og mas - slippe å være "på'n" hele tida. Spise sunt, legge seg tidlig, hvile på dagtid. Jeg ønsker deg virkelig lykke til. Gjør noe med det her før det går noe lenger.

Anonymkode: 84e8b...c8c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det må til. Ikke for din del, men for ungens del. Jeg har slitt med lignende som deg, men i mindre grad, fordi jeg er ikke alenemamma. Jeg måtte si fra til barnefar og kjæreste at jeg er utbrent, "du må ta over hovedomsorgen for noen dager mens jeg henter meg inn". Og det er utrolig hvor stor forskjell det gjør å få sove ut, slippe tak i konstant stress og mas - slippe å være "på'n" hele tida. Spise sunt, legge seg tidlig, hvile på dagtid. Jeg ønsker deg virkelig lykke til. Gjør noe med det her før det går noe lenger.

Anonymkode: 84e8b...c8c

Utrolig viktig det du skriver her! Det er både for sønnen din sitt beste og ditt eget beste. Prøv å skaffe avlastning.

Anonymkode: c8848...b5f

[AnonymBruker]

Det står stor respekt av din ærlighet og du viser veldig god selvinnsikt. Det er et veldig godt utgangspunkt. Du er sliten, ser hva det gjør meg deg og gutten din, og ønsker hjelp. Søk hjelp. Ønsker din lille flotte familie alt godt❤Dere elsker hverandre, alt vil gå bra til slutt. 

Anonymkode: 90d59...f4b

[Frigga]

Du skal be om hjelp, om det er via fastlegen, helsestasjonen eller en telefon til fvk så skal det skje- i morgen er en god nok dag som noen!

Når det er sagt så synes jeg du er en god og modig sjel som evner å reflektere over dine feil og mangler som omsorgsperson. Du er bare ikke der at du helt selv kan klare å finne ut av det, men det er håp med riktig hjelp og videre veiledning.

Stor klem til deg, også du- mens du venter på hjelp så gjør enda mer av det du gjør i de periodene du føler du er en litt god mamma🤗

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du bør få hjelp til å mestre sinnet ditt samt noe avlastning. Tør å vær åpen. Jeg var sånn som deg da sønnen min var liten. Han er i 20 årene nå og sliter pga dette. Sier ikke for å gi deg dårlig samvittighet, jeg var jo like ille men det kan være ganske skadelig å vokse opp med foreldre som oss. 

Anonymkode: 51672...fd4

Kan jeg spørre, på hvilken måte sliter han i dag pga det? Om du kan dele. 

Anonymkode: b9ea1...e5c

[Kaisada]

Søk veiledning fort! Du har innsett at du har en utfordring med sinnemestring og det er et langt steg på veien til en bedre hverdag for deg og barnet ditt. Håper du søker og tar i mot hjelpen som er der ute. 

https://bufdir.no/Familie/veiledning_til_foreldre/

[AnonymBruker]

Åh, får vondt i meg av innlegget ditt❤️
 

det er som å lese om meg selv! Jeg slet en god del med aggresjonen min da min datter var 1-2år. I tillegg til det vokste jeg opp med en mor som var lik og søkte aldri hjelp. Kom til et punkt at jeg måtte låse meg inn på badet for å ikke klikke fullstendig. Jeg var mye alene, da min mann jobbet 3 uker borte og 3 uker hjemme. Når utbruddene mine kom, slet jeg forferdelig i ettertid, det matet det bare enda mer. Jeg ble redd for at jeg kunne bli fysisk mot barnet mitt, og det var vendepunktet mitt. Jeg dro til slutt til en miljø-terapaut(det er lite med psykolog hjelp å få i denne bygda) og fikk pratet godt ut. Ble henvist til lege, og deretter til psykolog. Viste seg til at jeg gikk med en ubehandlet fødsels depresjon. 
Nå er jeg rolig og balansert, hisser meg sjeldent opp, og når jeg gjør det, så skriker jeg ikke til barnet mitt. Kan selvfølgelig heve stemmen av og til, men det er langt ifra hvordan det var! 
 

Søk hjelp og ikke vær redd for å prate om det❤️ Vi er bare mennesker, og vi kan feile, det viktigste er at vi tar ansvar og ordner opp i det ❤️ Og husk: ingen har fullstendig perfekte foreldre, som alltid handler pedagogisk og rett. 
 

Anonymkode: dbb92...58b

[AnonymBruker]

Helsesøster, barnevern eller familievernkontor. ASAP. Du er ikke en dårlig mamma, men du oppfører deg dårlig. Dette kan ikke fortsette. Du trenger hjelp.

Anonymkode: d45b2...8b3

[AnonymBruker]

Du ødelegger ungen din. Du må ta grep for å endre situasjonen!

Anonymkode: 2770a...41b

[absinthia]

Du er sliten og har det ikke helt bra.

Søk gjerne hjelp, men husk også: 

Har du husket å gjøre noe du liker, bare for din egen del? Jeg snakker ikke om ting du nødvendigvis trenger barnevakt til, men små ting, som du kan få gjort uten barnevakt. Kjenn etter hva som gjør deg genuint glad for en liten stund og gjør mer av det. 

Hva blir du glad av å gjøre sammen med barnet ditt, som trigger minst mulig utbrudd fra din side? - Gjør mer av det. 

At man reagerer på lyder kan ofte være et symptom på stress. 

 

Endret 30. september 2019 av absinthia

[PURE/HONEY]

TS, du må virkelig passe på hvordan du oppfører deg til barnet ditt, fordi hvordan foreldre behandler deg når du er liten er avgjørende for personlighetstrekk i senere liv. Jeg skjønner at du er sliten og har kort lunte, men det er absolutt ikke greit å skrike til barnet sitt for å miste tannbørsten sin med uhell. Aldri skrik i sinne. Sinte foreldre avler voksne som opplever stress verre enn normalt. Det er også baby- og småbarnsperioden veier mye når det gjelder hvordan barn utvikler seg.

For barnet ditt sin skyld burde du lære å beherske sinnet ditt, samt lære hvordan du kan ta bedre vare på deg i hverdagen for å få større energioverskudd. Pass på at du sover nok og spiser nok, begge disse faktorene har mye med hvor tolerant vi er til lyder, forstyrrelser, mas og annet hverdagstress. Oppsøk profesjonell hjelp, det kan du garantert ha nytte av hvis du skriker til barnet ditt for å ha mistet enn tannbørste, barnet ditt også, viktigst av alt.

[AnonymBruker]

Jeg ble skreket til gjennom hele oppveksten av en far som ikke tålte noen ting. Jeg sliter med det den dag i dag, så søk hjelp

Anonymkode: 2d0b1...2e8

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen. Ting som at noe faller på gulvet, somling selv om vi ikke har dårlig tid, osv, kan få pulsen til å stige til 250 minst og jeg har lyst til å brøle og skrike og kaste ting. 

Jeg sa ifra til fastlegen, og ble henvist til psykolog. Psykologen var veldig klar på at man MÅ ta vare på seg selv. Gjøre ting man selv synes er kjekt. Få tid alene. 

Det er ekstra vanskelig for deg som er alenemor. 

For meg hjelper det en del å meditere. Mindfulnessmeditasjon, hvor jeg fokuserer på pusten, og kjenner på hva som skjer i kroppen og hodet. Man trener på å kjenne på at en følelse er der, gjenkjenne hvordan den føles i kroppen, og bare la den være der, uten å reagere på den. Man kan kjenne på sinnet uten å reagere på det med å gjøre noe som helst. Sinnet kan bare være der det er. 

Jeg har også blitt flink til å kjenne i kroppen når jeg føler noe. Kjenne hvor i kroppen det strammer når jeg er sint, og med en gang jeg kjenner fysiske tegn på sinne, puste dypt og rolig, og slappe av de stedene det strammer. 

Jeg merker også stor forskjell om jeg får gjort noe JEG liker, helst alene. Når jeg får vært sammen med venner, eller kommet meg ut av huset og gjort noe som jeg synes er kjekt, bare for meg selv, helt uten å måtte ta hensyn til barnet. 

Trening hjelper meg også veldig. 

Iom at du er alene, ville jeg i første omgang prøvd å få avlastning, så du kan ta vare på deg selv, og dermed bli bedre rustet til å ta vare på andre. Har man det ikke bra selv, er det vanskelig å skulle ta vare på andre. 

Anonymkode: 2fc4d...caa

[Majott]

På 30.9.2019 den 20.05, Jon Are skrev:

Du er sliten. Er det ingen i familien som kan hjelpe deg. Min niese var veldig sliten da hun fikk barn. Jeg pleide å ta med meg babyen ute i et par timer hver dag. Og handle inn til henne samtidig. Du har ikke noen som kan hjelpe deg litt? Dette må du slutte med. Jeg sier det ikke før å dømme deg, men der må ta slutt. Det er fryktelig skadelig for et lite barn. Det må ta slutt ,.og det fort. Krev litt hjelp fra familie,  meld deg på simnemestrkngs kurs og jobb med deg selv. ..

Du er gull verd! Jeg har sett mange innlegg fra deg i flere år, og du er alltid så god! Håper du har det bra!

 

[Gjest Jon Are]

54 minutter siden, Majott skrev:

Du er gull verd! Jeg har sett mange innlegg fra deg i flere år, og du er alltid så god! Håper du har det bra!

 

Takk.  😊