Stemortråd. Oppgaver og ansvar?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din mann kan ikke bare basere seg på at du skal ta så mye ansvar uten å diskutere det med deg først. Det hadde også gjeldt om det var deres felles barn. Man diskuterer arbeidsfordeling og hvordan man ordner hverdagen før man lager ordninger. Punktum.

Men den der «det er ikke mine unger», må du bare legge fra deg. Du bor nå sammen med barn. De er din familie nå. Du må finne en måte å tenke på dem som dine barn, ellers så kan du ikke bo med dem.

Dette betyr ikke at du bare skal akseptere at han skyver lasset over på deg, og lager avtaler med mor utenom deg - for det er helt uakseptabelt. Men du må endre måten du snakker og tenker om dem på.

Anonymkode: 6b331...73a

Helt enig i at han burde diskutert dette med meg først. Hadde vi hatt felles barn, så hadde jo vi avtalt dette sammen.

Jeg forstår at du ikke liker at jeg sier at det er hans barn. Men det er jo det. Det er ikke slik at jeg automatisk skal gå inn som en mamma fordi jeg bor med en som har barn. Jeg har i mange år nå tatt mye ansvar for de barna. Jeg tenker på oss som en familie og barna er alltid inkludert i alle valg/avgjørelser jeg tar. Hver gang vi drar noen sted, så tenker jeg på at det ikke skal være urettferdig for barna, når vi kjøpte hus så er alt lagt opp til at det er det beste for barna (ikke for meg). Jeg valgte å være med på flytting selv om det blir lenger reisevei for meg, fordi det var det beste for barna. Jeg handler inn alt av klær til barna, jeg tar dem med på svømming og klatring annenhver helg fordi de elsker det. Så at jeg legger det frem på spissen her nå og sier at det ikke er mine barn, syns jeg er på sin plass. Jeg er fullstendig klar over at jeg flyttet sammen med en som hadde barn fra før, og jeg står i absolutt alt. Vi har aldri kranglet om barna før nå. Jeg tjener nesten dobbelt så mye som min samboer og vi har felles økonomi. Jeg bruker masse penger hver måned på at de to skal ha det så bra som de klarer. 

Jeg syns det er rart at du reagerer på måten jeg snakker om dem og tenker på. Alt jeg sier er at jeg ikke vil ha så mye ansvar for noen barn som jeg ikke har valgt selv. Det er en grunn til at jeg ikke har barn... Er det slik at hvis man flytter sammen med en som har barn fra før, så må man bare gi slipp på alt av egne valg? Min jobb er det eneste jeg kan bestemme over, og da syns jeg ikke at han skal forvente at jeg skal tilrettelegge rundt han og barna for at logistikken skal gå opp for hans del. Da må han nesten fikse det selv. Eller gå tilbake til å være helgepappa, som flere andre påpeker her.

Anonymkode: acb7f...68e

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor denne mannen ble skilt fra barnemoren i første omgang ---er historien iferd med å gjenta seg? 

Anonymkode: 9454a...6bd

[AnonymBruker]

Med mannnen din kommer også barna i like stor grad. Velger du han, velger du barna. Er i samme situasjon selv. Dette med kjøring og henting til og fra skole, blir vel ikke et tema så lenge? Når de går på skolen blir de vel snart store nok til å ta buss hvis dere bor langt unna skolen, eller de kan sykle fra 4 klasse:) Jeg bidro som en mor ville gjort i de ukene vi hadde sønnen til samboer. Vi var jo to, så ulogisk og ikke bidra på en naturlig måte. Nå er guttungen 10 år, og veldig selvdreven. Det hadde aldri fungert mellom meg og samboer hvis jeg ikke hadde tatt like stor del som han uka gutten er hos oss. Han behandles på lik måte som våre to andre barn vi har sammen. 

Anonymkode: aff3a...fdf

[solmåneogstjerner]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde aldri fungert mellom meg og samboer hvis jeg ikke hadde tatt like stor del som han uka gutten er hos oss. Han behandles på lik måte som våre to andre barn vi har sammen. 

Det blir en litt annen situasjon  når man også har felles barn. Da må liksom uansett en av dem være der, kjøre til bhg/skole. Da er det logisk at man tar med alle når det passer. Det blir noe helt annet. Likevel er det jo biologisk forelder som har hovedansvaret. Men i ditt tilfelle kan du selvsagt ikke kjøre to av barna til skolen og kreve at mannen kjører den siste. 

Ts har ikke barn, det er forskjellen mellom deg og henne. 

Ellers er jeg selvsagt enig i at man hjelper til. Det gjør ts. Men hun vil ikke ha ansvaret for å kjøre dem til skolen hver dag, og til og med hente dem om det ikke passer mannen å gå fra jobben. Og det er ikke så rart, det påvirker både jobb og fritid.

Og på toppen av det hele så tar han det som en selvfølge. Godt mulig at hun hadde gjort det om han hadde spurt pent på forhånd. (Og kompensert på andre måter om hun skal ha dette ansvaret )

Endret 30. september 2019 av solmåneogstjerner

[Mynlen]

Skal man ha ansvar så må man ha medbestemmelsesrett. Det går ikke at barnas far og mor bestemmer, og så overlater til stemor å utføre.

[AnonymBruker]

Far tar deg for gitt her, at du skal ta mer av arbeidet enn ham. Du sier du tok det meste i helgene før også? Far må innse at han ikke bor med barnas mor lenger, og ordne opp selv. Veldig behagelig at noen andre fikser da...

Sier som andre, far får finne ut av logistikken. Du skal ikke ha noen fast stor brikke her. Det er vanlig at foreldre jobber litt skjevt i slike tilfeller, f.eks 90% ene uken, 110% andre uken, etter avtale med arbeidsgiver. Eller går ned i stilling, jobber 100% ene uken, 80% andre, får betalt 90%.

Tror du skal vise ham at du er utholdende her, og la han finne rutiner. Dra tidlig og kom hjem sent i barnas uke. 

Synes den "han skal prøve å hente" var fin, tenkte han å skyfle hentingen over på deg også da...

Anonymkode: d7e64...fb6

[AnonymBruker]

Unnskyld meg du bruker masse penger på ungene? Og du tar dem med på akriviteter. De bruker din bil. Hvorfor?? Dette er farens ansvar. Hvorfor lar du deg bruke?

Anonymkode: a7440...8b0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Med mannnen din kommer også barna i like stor grad. Velger du han, velger du barna. Er i samme situasjon selv. Dette med kjøring og henting til og fra skole, blir vel ikke et tema så lenge? Når de går på skolen blir de vel snart store nok til å ta buss hvis dere bor langt unna skolen, eller de kan sykle fra 4 klasse:) Jeg bidro som en mor ville gjort i de ukene vi hadde sønnen til samboer. Vi var jo to, så ulogisk og ikke bidra på en naturlig måte. Nå er guttungen 10 år, og veldig selvdreven. Det hadde aldri fungert mellom meg og samboer hvis jeg ikke hadde tatt like stor del som han uka gutten er hos oss. Han behandles på lik måte som våre to andre barn vi har sammen. 

Anonymkode: aff3a...fdf

Slik har vi det også, men her er det stefar som bidrar. Han kjører, henter og fungerer som en ekstra far. Tar med barnet på ting. Handler inn osv. Har felles økonomi selv om han tjener mye mer. Jeg kunne aldri vært sammen med en som ikke bidro like mye, noe jeg var tydelig på fra starten av forholdet. 

Men her gjør jo ts veldig mye og bidrar veldig mye. Hun virker som en veldig god stemor og selvsagt må hun få lov å sette ned foten. Dette burde jo egentlig vært diskutert veldig tidlig i forholdet slik at misforståelser som dette ikke ble et tema. 

Anonymkode: f9d4e...663

[Fjaselina]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

What? Mener du virkelig at far skal redusere samværet med sine egne barn fordi det blir for mye for samboeren hans at hun har valgt en mann med barn? Gud forby at det skjer noe med moren til disse barna så far må ha hele ansvaret. 

 

Anonymkode: 2ed14...27a

What meg både her og der. Det er litt pussig å skulle ha 50-50 dersom far faktisk ikkje klarer å ha ansvaret 50% av tida. Gud forby at det skjer noko med stemor, så far må ta heile ansvaret, tenker eg vi seier.

Endret 29. september 2019 av Fjaselina

[AnonymBruker]

Han ER jo «alenefar», du er jo ikke mor. Så han må oppføre seg som en alenefar, jobbe redusert/tilpasse jobb etter logistikk selv, og SPØRRE om hjelp når det kniper.  

Dettw må du bare krangle videre på. 

Anonymkode: 0dc83...ac0

[Gjest kruspersilletaco]

Han må snakke med sin jobb ang redusert arbeidstid eller en slags innjobbing slik at han kan ta seg av barna sine.

Mannen min måtte jobbe redusert den uken han hadde barna sine, og jobbe det inn igjen den uken de ikke var der. Av og til bidro jeg med levering og henting, dersom det var noe spesielt. Har en grei arbeidsgiver og fleksibel arbeidsdag, så det gikk som regel greit, men det er selfølgelig fars ansvar å ordne opp med sin jobb slik at han kan ta seg av barna sine.. Han burde i det minste snakket med deg om det før dere flyttet. Hvordan gjør dere det nå da? 

 

*Her ser det visst ut som at mannen min ikke har barna sine lenger, men det er at vi har fått felles barn, og den som leverer ordner med alle, og den som henter ordner med alle. 

Endret 30. september 2019 av kruspersilletaco

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

What? Mener du virkelig at far skal redusere samværet med sine egne barn fordi det blir for mye for samboeren hans at hun har valgt en mann med barn? Gud forby at det skjer noe med moren til disse barna så far må ha hele ansvaret. 

 

Anonymkode: 2ed14...27a

Hvis barna uansett grunn hadde måtte bodd der fast hadde det fortsatt vært far som måtte endret sin jobb. Barna er ikke TS sine! Jeg har stebarn selv, og mitt barn er stebarnet til min mann. Vi har ikke noe hovedansvar for hverandres barn, det er vårt eget ansvar. Mitt barn bor her fulltid, han er helgepappa. Skulle jeg liksom krevd at han plutselig ble far på fulltid fordi jeg har barn? Nei vet du hva. Mitt barn er mitt ansvar. Og jeg sier tusen takk hver eneste gang han hjelper til med noe. På samme måten som at jeg skal ha takk når jeg hjelper til med hans barn. Og vi skal alltid spørres, hver eneste gang, om vi har noen mulighet til å hjelpe med å løse et problem. Vi skal aldri ta hverandre for gitt. Barna er ikke foreldreløse. Mange aleneforeldre må endre jobb hvis de blir alene med ungene, slik er det bare. Man kan ikke forvente at andre skal ta seg av dem fordi man selv vil prioritere jobb!

Anonymkode: d3253...b5a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik har vi det også, men her er det stefar som bidrar. Han kjører, henter og fungerer som en ekstra far. Tar med barnet på ting. Handler inn osv. Har felles økonomi selv om han tjener mye mer. Jeg kunne aldri vært sammen med en som ikke bidro like mye, noe jeg var tydelig på fra starten av forholdet. 

Men her gjør jo ts veldig mye og bidrar veldig mye. Hun virker som en veldig god stemor og selvsagt må hun få lov å sette ned foten. Dette burde jo egentlig vært diskutert veldig tidlig i forholdet slik at misforståelser som dette ikke ble et tema. 

Anonymkode: f9d4e...663

Det her er så typisk! Det er de snyltende kvinnene som skor seg på en mann med god inntekt og som utnytter disse mennene som mener at alle kvinner skulle gjort det samme. At din mann er tøffel og dumsnill, betyr da vel ikke at vi andre må være der?! 

Ser det også på mor til mitt stebarn. Hun mener nemlig at jeg skal ta over samvær hvis far ikke kan, men da får de pokker meg spørre meg pent. Det er ingen selvfølge at jeg skal sette til side mine planer for å ta meg av deres barn. Jeg kan godt bidra når det trengs, hvis de spør pent og takker etterpå, men å bli utnyttet som barnepike og hushjelp er fullstendig uaktuelt. Been there, done that, for å si det sånn!

Anonymkode: d3253...b5a

[Sunnys]

Hvordan tror du barna føler det? Når du velger en mann med barn må du ta hele pakka. Beklager! Barna vil bli skadelidende i at du tar avstand fra å involvere deg i oppveksten deres. Hadde jeg vært mann hadde jeg kastet deg på hodet ut. Om jeg noen gang blir singel kommer jeg til å velge ny partner med omhu, en som elsker barna mine og vil være en del av familien. Ble kvalm av innlegget ditt. Du er voksen og du har valgt en mann med barn!!!! Slutt å vær egoistisk! 

[AnonymBruker]

Dette her må du ikke gi deg på, TS! Selvfølgelig skal du kunne hjelpe ting en gang i blant om det er noe spesielt, men hverdagslogistikken må han ordne selv! Du er ikke urimelig, det er det han som er!

Anonymkode: 7485e...867

[Surriball]

Dette er overhode ikke greit av far. Det er hans barn, og dersom han avtaler med mor at han skal ha mer samvær så må han jo ta ansvar selv og ikke skyve det over på deg. Du skulle som et minimum ha fått være med på samværsdiskusjonen, når det til de grader påvirker ditt liv. 

Far kan ikke forvente at han kan avtale hva som helst med mor og så forvente at du bare føyer deg og legger til rette for hans jobb. Du har også en jobb. Han kan ikke bare bestemme over deg slik. 

Far må tilpasse seg livet sitt med barn. Det er hans barn, han får redusere sin stilling så hverdagen går opp eller finne andre løsninger. 

Hvis barna er 6 og 9 år gamle så klarer de FINT å ta bussen hjem fra skolen selv. Følg dem de første gangene og vis dem hvordan det funker, når de skal trykke på stopp osv, og så får de prøve seg selv. Prent inn i eldste at hen har ansvar for å få med seg yngste hjem. På 90-tallet hadde jeg og mine søsken husnøkkel og måtte komme oss til fritidsaktiviteter selv fra vi begynte på skolen. Jeg tok bussen selv til spilletime i en storby da jeg var sju, null problem. 

Evt. kan du gå med på kompromiss om å hente ungene to dager i uka, mens resten får far ta. 

Skaff dere en bil til eller sykler. Barna kan godt sykle til skolen, evt. med en voksen. 

Jeg mener at dersom du skal fungere som mor, må du få full mulighet til å delta i avgjørelsene. Jeg er enig med de som sier at du har valgt å gifte deg inn i en familie med to barn, men du er ikke automatisk hushjelp og au pair. Du skal ha medbestemmelsesrett. 

Hvis han ikke klarer å gi seg, får du ta ham med til familievernkontoret og diskutere som par der. Spør ham om han synes det er ok at du bestemmer over hans liv uten at han får være med å ta avgjørelsene. 

Jeg ville ikke dratt økonomi inn i det hele, for hvis han jobber fullt og du jobber fullt er det irrelevant hvem som tjener mest. Da skyter du deg selv i foten. Å tjene minst betyr ikke at man skal gjøre mer hjemme enn den andre, man er jo en familie.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at så lenge du har valgt deg en mann med barn fra før må du regne med alle scenarioer. Da må du være villig til å gi avkall på mye,det er ingen lek å få en familie på kjøpet tenker jeg.

Anonymkode: 2ed14...27a

Stebarna mine har en mamma og pappa fra før. De har ansvaret. 

Anonymkode: 737a9...1ae

[AnonymBruker]

12 timer siden, solmåneogstjerner skrev:

Ok, det skjønner jeg, så da går de på skolen i mors nærområde? Og får dermed ikke skolebuss. Tror ikke jeg heller ville sendt barn på den alderen med rutebuss. Men da må det jo bare bli slik at far ordner det de aller fleste dagene eller reduserer samværet. Han hadde vel regnet med at du skulle gjøre det uten en gang å spørre på forhånd. Det er skikkelig dårlig gjort. 

De har rett til skolebuss når den ene forelderen bor langt unna skolen. Har barn selv, far bor 200 meter unna skolen, jeg bor 5 km unna skolen og de har skolebuss fra meg. 

Anonymkode: 737a9...1ae

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg spurte hva han hadde gjort dersom jeg bare hadde pakket sammen og flyttet.. Men det hadde han aldri tenkt på.....

Anonymkode: acb7f...68e

Dette må han kanskje tenke på snart. 

Anonymkode: 737a9...1ae

[Roci]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

What? Mener du virkelig at far skal redusere samværet med sine egne barn fordi det blir for mye for samboeren hans at hun har valgt en mann med barn? Gud forby at det skjer noe med moren til disse barna så far må ha hele ansvaret. 

 

Anonymkode: 2ed14...27a

Synes du virkelig at stemor skal ta mesteparten av ansvaret for samboers barn? Slik jeg leser HI, har TS ingen ting imot å bidra med sin del, men hun opplever det som urettferdig at hun blir pålagt hovedansvaret for henting, bringing og annen logistkk som gjelder barna, uten at dette var drøftet og avtalt på forhånd.