Stemortråd. Oppgaver og ansvar?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg er gift med en herlig mann som har to barn fra før. Vi har bodd sammen i 3 år (leid leilighet) og nå har vi kjøpt hus sammen. Vi flyttet nærmere barna hans og han gikk en del opp i samvær etter vi flyttet. Jeg har hatt mye ansvar for disse barna i helgene når de har vært hos oss - men det har ikke gjort noe siden det kun var annenhver helg. Jeg har derfor ikke tenkt noe over at ting ville kræsje når vi skulle ha dem mer. (Dette er noe mor og far har avtalt uten meg) 

Når vi nå har flyttet, så ser jo far plutselig at han ikke får til logistikken med å hente/levere hver dag. Jeg har en mye mer fleksibel arbeidsplan siden jeg jobber som daglig leder. Nå har far spurt om jeg kan ta meg av alt av levering til skole også skal han "prøve" å rekke alt av henting. Jeg sa at dette blir vanskelig for min del ettersom det nå vil bli en fast endring annenhver uke som går utover min jobb. Dette var ikke avtalt eller tatt høyde for i det hele tatt. Far mener at jeg bare kan jobbe inn igjen timer de ukene vi ikke har barna. 

Vi har også bare èn bil, og ettersom barna går på 3 forskjellige idretter - så beslaglegger de bilen nesten hele den uken. Det går stort sett fint for meg, men innimellom føler jeg meg veldig låst. 

Jeg satte meg ned med far og forklarte at jeg ikke ønsket alt dette ansvaret for barna hans. Jeg sa at jeg kan hjelpe til med husvask, mat, innkjøp, kos osv - men at den daglige logistikken vil jeg gjerne bli holdt utenfor. Dette endte opp med en kjempekrangel, og far mener at jeg nekter å delta i barna hans. Han føler at jeg velger å "trekke" meg ut når barna er her og at han føler seg som en alene-pappa. 

Jeg sier at det er jo han som har to barn, og jeg har ingen. Da syns jeg det er rart at det plutselig skal være jeg som må vekke barna, lage frokost, matpakke, pakke klær og kjøre dem til skolen hver dag annenhver uke. Dette forstår han ikke at jeg reagerer på, og han mener jeg er smålig og egoistisk. 

 

Jeg er glad i disse barna, men jeg har ikke valgt å redusere jobben min ene uken og lage en voldsom kabal som må opp for min egen del bare fordi han har barn. Jeg gikk med på å flytte etter barnemor og barna for at de skulle kunne ha mer med hverandre å gjøre - men jeg sa aldri ja til å bli en 50/50 - mamma for at han skal gå på jobb!? 

Er jeg helt på jordet her og er den som er vanskelig? Vi har virkelig stanget hoder her, og nå har det vært dårlig stemning her i over èn uke fordi jeg ikke bare gir meg....

Anonymkode: acb7f...68e

[AnonymBruker]

Så han trodde at du skulle være hushjelp og nanny? Helt på din side her. 

Anonymkode: 737a9...1ae

[AnonymBruker]

Tenker at så lenge du har valgt deg en mann med barn fra før må du regne med alle scenarioer. Da må du være villig til å gi avkall på mye,det er ingen lek å få en familie på kjøpet tenker jeg.

Anonymkode: 2ed14...27a

[solmåneogstjerner]

Helt enig med deg. Synes du kan hjelpe til en gang i blant, men dette er jo altfor mye. 

Men jeg må bare spørre: trenger de virkelig å bli kjørt til skolen og laget niste til? Det kan vel ikke være nødvendig, det kan de ordne selv. Lage niste og gå til skolen som vanlige barn. Nister kan også lages kvelden i forveien av barn eller far. 

Om ikke så er det jo far som skal ordne det de aller fleste dagene. Klarer han ikke det så må han redusere samværet igjen. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så han trodde at du skulle være hushjelp og nanny? Helt på din side her. 

Anonymkode: 737a9...1ae

Ja, han trodde tydeligvis det... 😮 Takk

Anonymkode: acb7f...68e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at så lenge du har valgt deg en mann med barn fra før må du regne med alle scenarioer. Da må du være villig til å gi avkall på mye,det er ingen lek å få en familie på kjøpet tenker jeg.

Anonymkode: 2ed14...27a

Ja, jeg har selvfølgelig regnet med forskjellige scenarioer. Som sagt har jeg hatt mye av ansvaret når han var helgepappa. Men det blir for mye for meg å måtte ta meg av to barn annenhver uke. Jeg vet at jeg valgte en med barn, men jeg har ikke valgt å være mammaen deres annenhver uke. Jeg hjelper jo til med mye av det daglige.. mat, handler, følger til trening innimellom osv. Men at det skal gå ut over min jobb for at han skal gå på jobb.. det er jo bare rart. Det er jo hans barn...

Anonymkode: acb7f...68e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at så lenge du har valgt deg en mann med barn fra før må du regne med alle scenarioer. Da må du være villig til å gi avkall på mye,det er ingen lek å få en familie på kjøpet tenker jeg.

Anonymkode: 2ed14...27a

Enig med deg.

Anonymkode: 8da80...5e6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Helt enig med deg. Synes du kan hjelpe til en gang i blant, men dette er jo altfor mye. 

Men jeg må bare spørre: trenger de virkelig å bli kjørt til skolen og laget niste til? Det kan vel ikke være nødvendig, det kan de ordne selv. Lage niste og gå til skolen som vanlige barn. Nister kan også lages kvelden i forveien av barn eller far. 

Om ikke så er det jo far som skal ordne det de aller fleste dagene. Klarer han ikke det så må han redusere samværet igjen. 

Ja, jeg og syns det blir for mye. Takk for svar

Ja... minsten er i første klasse og den andre er i 3.. vi bor ca 13 min unna med buss. Jeg har foreslått at de tar buss sammen til skolen, men det er mor (og far) uenig i. De mener de er altfor liten til det.. 

Anonymkode: acb7f...68e

[solmåneogstjerner]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg og syns det blir for mye. Takk for svar

Ja... minsten er i første klasse og den andre er i 3.. vi bor ca 13 min unna med buss. Jeg har foreslått at de tar buss sammen til skolen, men det er mor (og far) uenig i. De mener de er altfor liten til det.. 

Anonymkode: acb7f...68e

Ok, det skjønner jeg, så da går de på skolen i mors nærområde? Og får dermed ikke skolebuss. Tror ikke jeg heller ville sendt barn på den alderen med rutebuss. Men da må det jo bare bli slik at far ordner det de aller fleste dagene eller reduserer samværet. Han hadde vel regnet med at du skulle gjøre det uten en gang å spørre på forhånd. Det er skikkelig dårlig gjort. 

[AnonymBruker]

Hans barn, hans ansvar. Du kan være der for å hjelpe unntaksvis, ikke hovedsakelig. 

Som du sier selv, du har ikke barn. 

Han må jo nesten gjøre endringer hos seg selv for å klare logistikken, sånn alle vi andre med barn også må gjøre. 

Du står jo helst fritt til å velge selv hvor mye du vil påta deg. 

Anonymkode: 4bcb1...f21

[AnonymBruker]

Serriøst!! For det første er mannen din en dust!! Du har flyttet for at han skal være nærmere barna, så overlater han ansvaret til deg?! HVIS det er sånn at han ikke kan være der for barna når de er hos dere så får han gå tilbake til gammel løsning med samvær annenhver helg da, og ellers ta ettermiddager ol. Når det passer for han da, for det skal sannelig ikke være ditt ansvar å omorganisere jobben din for å sørge for hans barn...

 

Anonymkode: a966a...ad2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, solmåneogstjerner skrev:

Ok, det skjønner jeg, så da går de på skolen i mors nærområde? Og får dermed ikke skolebuss. Tror ikke jeg heller ville sendt barn på den alderen med rutebuss. Men da må det jo bare bli slik at far ordner det de aller fleste dagene eller reduserer samværet. Han hadde vel regnet med at du skulle gjøre det uten en gang å spørre på forhånd. Det er skikkelig dårlig gjort. 

Ja. Vi flyttet 10 min forbi mor (feil vei fra skolen). Men det var mye rimeligere med hus her enn der mor bor. Jeg tenkte aldri over at veien til skolen skulle bli et problem. Ja, han sa det under krangelen at han hadde tatt høyde for at jeg kunne ordne det de ukene barna var her. Jeg kan jo selvfølgelig ordne noe hvis det er helt krise, men jeg syns det er dumt at jeg skal måtte endre vaktlistene fordi at jeg skal ta på meg ekstraarbeid med barna hans, også skal jeg måtte jobbe det inn igjen når vi har barnefri..

Anonymkode: acb7f...68e

[Glød]

Det er hans barn, og hans ansvar å få logistikken til å gå opp. At du hjelper til innimellom er en selvfølge, men her er faren helt urimelig som tar det for gitt at du skal ta mer ansvar enn ham. 

Hvis han ikke rekker å hente og levere må han enten redusere samværet, eller gå ned i stillingsprosent. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, solmåneogstjerner skrev:

Ok, det skjønner jeg, så da går de på skolen i mors nærområde? Og får dermed ikke skolebuss. Tror ikke jeg heller ville sendt barn på den alderen med rutebuss. Men da må det jo bare bli slik at far ordner det de aller fleste dagene eller reduserer samværet. Han hadde vel regnet med at du skulle gjøre det uten en gang å spørre på forhånd. Det er skikkelig dårlig gjort. 

What? Mener du virkelig at far skal redusere samværet med sine egne barn fordi det blir for mye for samboeren hans at hun har valgt en mann med barn? Gud forby at det skjer noe med moren til disse barna så far må ha hele ansvaret. 

 

Anonymkode: 2ed14...27a

[AnonymBruker]

Kjæreste med pappa til to små her. Han har ungene 50/50. Han bor hos meg de ukene han ikke har ungene, og er hos seg selv de ukene han har ungene. 

Jeg ønsker ikke å flytte sammen med han permanent, og det er for å unngå å havne i den situasjonen du nå er i. Jeg er også glad i ungene, men det er ikke mine unger. Jeg hjelper til med det jeg kan og vil, men hva jeg bidrar med og hvor mye jeg gjør er MITT valg. Hvis det kommer en dag hvor alt føles som en tvang og kjæresten gir meg skyldfølelse for at jeg ikke bidrar nok, da går jeg. 

Anonymkode: 9532d...7b8

[solmåneogstjerner]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Vi flyttet 10 min forbi mor (feil vei fra skolen). Men det var mye rimeligere med hus her enn der mor bor. Jeg tenkte aldri over at veien til skolen skulle bli et problem. Ja, han sa det under krangelen at han hadde tatt høyde for at jeg kunne ordne det de ukene barna var her. Jeg kan jo selvfølgelig ordne noe hvis det er helt krise, men jeg syns det er dumt at jeg skal måtte endre vaktlistene fordi at jeg skal ta på meg ekstraarbeid med barna hans, også skal jeg måtte jobbe det inn igjen når vi har barnefri..

Anonymkode: acb7f...68e

Selvsagt skal du ikke ha ansvaret for dette, utenom unntaksvis. Og han må spørre og gi deg et reellt valg om du skal ha såpass store faste oppgaver som påvirker både jobb og fritid. Og som kun er for barna. Du gjør jo ting som middag og husarbeid, det er for dere alle (selv om det selvsagt blir mer med barn i hus). I tillegg stiller du opp med enkelte andre ting. Det burde han være mer enn fornøyd med. 

[solmåneogstjerner]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

What? Mener du virkelig at far skal redusere samværet med sine egne barn fordi det blir for mye for samboeren hans at hun har valgt en mann med barn? Gud forby at det skjer noe med moren til disse barna så far må ha hele ansvaret. 

 

Anonymkode: 2ed14...27a

Ja hvis han ikke klarer å få dem på skolen så kan han jo ikke ha dem i skoledagene da. Om stemor flytter ut da? Eller får en jobb som ikke er fleksibel? Det er hans ansvar og klarer han ikke det ansvaret så får det konsekvenser. Sånn er det bare. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hans barn, hans ansvar. Du kan være der for å hjelpe unntaksvis, ikke hovedsakelig. 

Som du sier selv, du har ikke barn. 

Han må jo nesten gjøre endringer hos seg selv for å klare logistikken, sånn alle vi andre med barn også må gjøre. 

Du står jo helst fritt til å velge selv hvor mye du vil påta deg. 

Anonymkode: 4bcb1...f21

Ah, det var deilig å høre. Det er jo slik jeg har tenkt på det i alle år. Og jeg bidrar mye med barna og dette har aldri vært noe problem tidligere. Men det er stor forskjell på å være helgeforelder enn å ha barna annenhver uke. Jeg og mener jo at dette er noe han burde ha tenkt ut på forhånd. Men jeg syns jo det er drøyt at denne krangelen har pågått i over en uke nå, og han gir seg ikke. 

Jeg spurte hva han hadde gjort dersom jeg bare hadde pakket sammen og flyttet.. Men det hadde han aldri tenkt på.....

Anonymkode: acb7f...68e

[AnonymBruker]

Din mann kan ikke bare basere seg på at du skal ta så mye ansvar uten å diskutere det med deg først. Det hadde også gjeldt om det var deres felles barn. Man diskuterer arbeidsfordeling og hvordan man ordner hverdagen før man lager ordninger. Punktum.

Men den der «det er ikke mine unger», må du bare legge fra deg. Du bor nå sammen med barn. De er din familie nå. Du må finne en måte å tenke på dem som dine barn, ellers så kan du ikke bo med dem.

Dette betyr ikke at du bare skal akseptere at han skyver lasset over på deg, og lager avtaler med mor utenom deg - for det er helt uakseptabelt. Men du må endre måten du snakker og tenker om dem på.

Anonymkode: 6b331...73a

[Biloba]

 

 

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 men jeg syns det er dumt at jeg skal måtte endre vaktlistene fordi at jeg skal ta på meg ekstraarbeid med barna hans, også skal jeg måtte jobbe det inn igjen når vi har barnefri..

Anonymkode: acb7f...68e

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

At han har beregnet dette fra deg må han ta på sin kappe. Han er en egoist og fraskriver seg sitt ansvar, og nå håper ham at han er mer utholdende enn deg i å krangle.

Bare fordi han har skaffet seg 2 barn, betyr ikke at han disponerer deg etter eget forgodtbefinnende. 

Jeg er bioforelder og steforelder og fatter ikke hvordan enkelte bioforeldre tillater seg å være så respektløse og frekke overfor nye partnere.