Har mistet meg selv

[AnonymBruker]

Jeg er trist og lei. Husker ikke når sist jeg kunne holde på med et prosjekt hjemme med ro og glede. Det var nok i tenårene. Jeg er i 30-årene og klarer kun å få ting gjort på gode dager eller når jeg har tett program. Jeg har nettopp flyttet og det har vært et mareritt. Alt stopper opp og jeg hadde perioder jeg bare lå på sofaen med indre uro. Det samme skjer på jobb også. Jeg har dager jeg ikke klarer å starte. Dette var ikke et problem i tenåren, men ble verre mot slutten av 20-årene. Studiene gikk i rykk og napp, men var helt umulig mot slutten. Jeg hadde så mye nedetid at jeg knapt kom i mål. Når jeg har "nedetid" har jeg indre uro for alt jeg ikke gjør. Kjæresten min lurer på hvorfor jeg er så ustrukturert. Jeg vet ikke. Jeg har mistet passion og interesse. Før fant jeg glede i matlaging og levde meg helt inn i det jeg gjorde. Nå blir alt halvgjort og virker som gigantiske prosjekter. Det å glede seg over husarbeid, interiør osv skjer ikke lenger. Det å vaske orker jeg bare hvis jeg vet at familien kommer på besøk. Da begynner jeg en time før de kommer. Orker ikke lage komplisert mat, for tanken på oppvask og rot er uholdbar. Ikke en gang ferier er noe jeg ser frem til. Jeg elsket å reise, men kan ikke fordra det lenger.

Jeg er lat, apatisk og holder hodet over vannet ved trening.  Familien min får mye gjort og jobber jevnt, ikke jeg.

Hvorfor er jeg sånn? Hva skyldes det?

Anonymkode: e0a66...e0e

[AnonymBruker]

Jeg sliter med akkuratt det samme. Har lest mye om ulike årsaker til dette. Det jeg tror det er, er årevis med å spise mat man er allergisk/intolerant mot. Noe som skaper betennelser i tarmen. Tarm og mental helse hører tett sammen. 

Mulig det er gått så langt at jeg må faste det bort, men da må man ha hjelp. Ellers kan man jo kjøre OMAD (one meal a day), også kutte alt som skaper betennelser i kroppen (sukker, mel, stivelse). Noe som kan ligne på et ketogent kosthold, og for de med ekstreme plager må muligens over på carnivore (bare spise animalske rene produkter).  

Anonymkode: c862e...5dc

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. For min del fant jeg ut at det var depresjon etter at jeg begynte å gå til psykolog, men det trenger ikke være det for deg. Vil uansett anbefale deg å vurdere å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg å finne ut av hvorfor du har det slik og hva som kan hjelpe. Mange kommuner har et tilbud kalt rask psykisk helsehjelp der du selv kan ta kontakt og avtale tid. Hvis ikke kan du ta kontakt med fastlege og bli henvist videre.

Anonymkode: d1f57...719

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. For min del fant jeg ut at det var depresjon etter at jeg begynte å gå til psykolog, men det trenger ikke være det for deg. Vil uansett anbefale deg å vurdere å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg å finne ut av hvorfor du har det slik og hva som kan hjelpe. Mange kommuner har et tilbud kalt rask psykisk helsehjelp der du selv kan ta kontakt og avtale tid. Hvis ikke kan du ta kontakt med fastlege og bli henvist videre.

Anonymkode: d1f57...719

Hvis det er betennelser eller ubalanser i kroppen, så vil man uansett ha en form for depresjon og/eller angstreaksjon. Så det er helt vanlig i omtrent alle tilfeller.

Anonymkode: c862e...5dc

[AnonymBruker]

Snakk med legen din om dette og få en skikkelig sjekk. ADHD? Deprimert?

Anonymkode: 6266f...718