Blandet personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Dette er da en diagnose jeg har fått etter å ha vært innlagt for depresjon og angst. Jeg leser litt på nett og får inntrykk av at det er veldig stigmatiserende å ha en personlighetsforstyrrelse:( Hva tenker helsepersonell når de ser den diagnosen i journalen min? Kommer jeg til å bli tatt seriøst framover?

Anonymkode: 10a03...7f3

[AnonymBruker]

De kommer nok til å ta deg seriøst, det er ikke slik at alle personlighetsforstyrrelser er stigmatisert i helsevesenet. 

Anonymkode: 87ff5...b8b

[AnonymBruker]

Du vil kanskje møte på noen som setter deg i bås og som egentlig ser ned på deg. Det har jeg selv gjort. De fleste i helsevesenet er derimot oppdatert på dagens kunnskap om disse diagnosene og vil behandle deg med respekt og verdighet. 

Anonymkode: 29544...a58

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvor mye du kommer til å mase på fastlegen og annet helsepersonell. 

Eks, er du av den typen som ringer legekontoret hver uke, fordi (sett inn din krisemaksimering) så vil de til syvende og sist ikke ta deg så seriøst. 

Hvis du i tillegg motarbeider anbefalt behandlingen, være seg medisiner eller terapi sp vil de også ta litt avstand fra deg. 

Har du i tillegg funnet ut at det må være feil med diagnosen, eller at det er en diagnose du mener er mer riktig enn den du har fått, så.. Vel, da.. Ja du skjønner. 

Mitt råd, følg legens anbefalinger, vær tro til oppsatt behandling, og fokusér på hverdagen.. 

 

 

Anonymkode: 816a0...d28

[AnonymBruker]

Tror faktisk jeg fikk dette av en psykolog en gang, skjønner egentlig ikke hvorfor men tror det hadde litt med at jeg syntes han var kjekk og litt vanskelig å snakke med 🙄 

Tror dette er en diagnose som ikke nødvendigvis er for life. Tviler hvertfall på at jeg har denne diagnosen, men har hørt om mange som har fått den utdelt. 

Anonymkode: 36673...4b9

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva slags type du oppfyller kriterie for å ha, men en ting som kan gjøre at du unngår å bli møtt på en uheldig måte er å unngå å havne i loopen med trusler om selvskading og selvmord, selvskading inne på avdeling hvis/når du er innlagt og slike voldsomme ting. Jeg sliter selv med selvskading, suicidale tanker og av og til handlinger, men jeg trur _aldri_ med å gjøre det, og all selvskading har foregått hjemme hos meg selv. Ikke når jeg har vært innlagt. Det har nok gjort at jeg har blitt møtt på en mye bedre måte da det er tydelig for dem at jeg kun gjør det fordi jeg er så fortvilt og har det veldig vondt. Ikke for å manipulere og skape oppmerksomhet rundt meg. 

Men som sagt. Jeg har opplevd å møte de som automatisk setter meg i bås og tror jeg har en slik type adferd. 

Anonymkode: 29544...a58

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva slags type du oppfyller kriterie for å ha, men en ting som kan gjøre at du unngår å bli møtt på en uheldig måte er å unngå å havne i loopen med trusler om selvskading og selvmord, selvskading inne på avdeling hvis/når du er innlagt og slike voldsomme ting. Jeg sliter selv med selvskading, suicidale tanker og av og til handlinger, men jeg trur _aldri_ med å gjøre det, og all selvskading har foregått hjemme hos meg selv. Ikke når jeg har vært innlagt. Det har nok gjort at jeg har blitt møtt på en mye bedre måte da det er tydelig for dem at jeg kun gjør det fordi jeg er så fortvilt og har det veldig vondt. Ikke for å manipulere og skape oppmerksomhet rundt meg. 

Men som sagt. Jeg har opplevd å møte de som automatisk setter meg i bås og tror jeg har en slik type adferd. 

Anonymkode: 29544...a58

Truer aldri med å gjøre det skulle det stå. 

Anonymkode: 29544...a58

[AnonymBruker]

Alt har et diagnosenavn i disse dager. Ikke noe å henge seg opp i. Ja, i psykiatrien kan de kanskje forhåndsdømme. Andre instanser tenker sikkert ikke mye over dette med mindre du er fryktelig masete på noe vis. 

Anonymkode: 8f577...f5a

[AnonymBruker]

Det kommer veldig ann på egentlig!

Har selv opplevd å fått feil diagnose, som heldigvis ble fjernet.

Det var mildt sagt ett helvette på jord! Og brukte mange år på å få den fjernet.

Det at de har valgt blandet på deg, kan være en bra ting. For da er de ikke så fiksert på å få deg til å «passe» inn i en bås, og at de ser deg her og nå.

MEN jeg synes man skal være veldig forsiktig med dette, fordi at livet er i konstant endring og man velger ikke selv hvilken familie man er født inn i.(hvordan de reagerer,ser seg selv, viser støtte, samhold etc)

Og man skal være litt forsiktig med å sykeliggjøre normale reaksjoner.

Mange har feks lettere symptomer på ptsd, etter langvarig ubehag

Anonymkode: e4886...688

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i at jeg ofte har selvmordstanker. Men de gangene jeg har sagt ifra til noen har det absolutt ikke vært for å få oppmerksomhet! Det har vært fordi jeg er fortvilet og ikke stoler på meg selv fordi impulsene er så sterke:( Men da går jeg ut fra at denne diagnosen gjør at jeg ikke bør informere om selvmordstanker da, for da opplever de det som at jeg truer?

ts

Anonymkode: 10a03...7f3

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i at jeg ofte har selvmordstanker. Men de gangene jeg har sagt ifra til noen har det absolutt ikke vært for å få oppmerksomhet! Det har vært fordi jeg er fortvilet og ikke stoler på meg selv fordi impulsene er så sterke:( Men da går jeg ut fra at denne diagnosen gjør at jeg ikke bør informere om selvmordstanker da, for da opplever de det som at jeg truer?

ts

Anonymkode: 10a03...7f3

Nei, selvsagt skal du prate om dine selvmordstanker. Det er svært riktig. En trussel er hvis du sier type "hvis jeg ikke får x så tar jeg livet mitt", eller la oss si du er innlagt og de vil skrive deg ut, men det vil ikke du. Så bruker du trussel om selvmord som middel for å ikke bli utskrevet. I stedet for å snakke om hvorfor du ikke vil skrives ut og hva slags tanker og følelser du sliter med. Jeg snakker regelmessig om mine selvmordstanker uten at det oppfattes som trussel. Kan for eksempel si at nå er det så sterkt at jeg greier ikke å kontrollere det. Jeg trenger hjelp til å ikke gjøre noe alvorlig nå. 

Anonymkode: 29544...a58

[AnonymBruker]

Er så redd for å virke manipulerende! Det er så utrolig viktig for meg å bli tatt på alvor..

ts

Anonymkode: 10a03...7f3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er så redd for å virke manipulerende! Det er så utrolig viktig for meg å bli tatt på alvor..

ts

Anonymkode: 10a03...7f3

Det skjønner jeg. Det var jeg også redd for, men jeg har konsekvent snakket ut fra mine følelser, uttrykt mine behov helt ærlig og rett fram og vært ærlig om de tingene jeg sliter med. Har aldri blitt oppfattet manipulerende. Nå har jeg emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse type borderline. Det er den impulsive typen som er kjent for å være manipulerende, men de som ikke kjenner godt nok til diagnosen tenker ikke på det som to (veldig) ulike undergrupper av EUPF. Så da blir man fort tillagt å ha symptomer/en væremåte man ikke har. Før het det jo kun borderline personlighetsforstyrrelse. Det er jo en grunn til at det har skiftet navn til EUPF med disse to undergruppene. EUPF viser at man har en destruktiv og umoden/ustabil måte å håndtere følelser og situasjoner på. Undergruppene impulsiv og borderline type sier noe om hvordan dette kommer til uttrykk. Jeg ønsker IKKE å assosieres med den impulsive typen. Det er ikke meg i det hele tatt. Så da er det utrolig kjipt når jeg møter noen i psykiatrien som er forutinntatt og antar at jeg er på en måte jeg ikke er ut fra EUPF-diagnosen. 

Anonymkode: 29544...a58