Ny jobb og sjenert

[Milanos]

Startet idag på den nye jobben min og det å skulle bli kjent med de nye kollegaene mine gikk ikke helt som planlagt. I arbeidstiden bruker man i utgangspunktet liten tid sammen, annet enn to halvtimer med rapportering, og en halvtime med lunsj. I og med at jeg er i opplæring så har jeg vært med en av dem hele dagen, men da vi skulle ha lunsj forsvant hun bare fra meg. Det fikk gå greit tenkte jeg der og da. Problemet var at da jeg gikk for å finne lunsjrommet så var det nesten helt fullt der, alle satt i gjenger på egne bord og det ble for meg ikke naturlig å bare gå å sette meg ned et sted. Det høres jo helt dumt ut, når man er ny så er man vel bare nødt til å gjøre det? Endte opp med å sette meg på rapportrommet der det satt et par eldre damer, men de var ikke interessert i å snakke. 

 

Det skal sies at jeg er ganske så sjenert av meg, så dette med å bli kjent med andre er allerede et lite problem jeg har... allikevel så må jeg jo bli litt kjent og komfortabel med dem. Jobber hver dag resten av uka så jeg trenger noen tips til hvordan jeg kan gå frem...

[Milanos]

Kanskje noen tips til å starte en samtale? Er ufattelig dårlig på smalltalk.. hva kan man eventuelt si når man setter seg ned med en ukjent sammensveisa gjeng?😬

[AnonymBruker]

"Hei, jeg er helt ny her, kan jeg sette meg/spise med dere? : )" Da sier ingen nei, og så føler de på ansvar for å inkludere og introdusere den nye, hvis de ikke er helt miljøskadet. 

Anonymkode: 65fba...e5f

[AnonymBruker]

Syntes det Var merkelig at hun som hadde deg på opplæring bare forsvant ved lunsjtid.. får dere betalt pause? Uansett.. er sikkert ikke verdens med sosiale person, men prøver alltid å inkludere nye på jobb. Husker jo selv hvordan det var å være ny. rart hvordan andre virker å glemme .

Anonymkode: 05a31...710

[AnonymBruker]

I morgen sier du ifra i god tid på formiddagen til hun som har opplæringsansvaret at du gjerne vil bli introdusert til noen flere, som du kan sitte med i lunsjen. Synes det var veldig dårlig av henne å stikke av, med mindre hun hadde en veldig god grunn. Hos oss får alle nye en fadder, og en av oppgavene er nettopp å ta med den nyansatte i kantinen og sitte med dem.

Anonymkode: 7cdaf...c7e

[AnonymBruker]

Har lite råd, men jeg er lik som deg. Jobbet på ett sted i noen mnd'er, og hadde opplæring første uken med én dame. Jeg satt dog med henne i lunsjen også, men hun var litt "outsider", og satt med kontordamene i lunsjen, så der endte jeg også. Liker generelt ikke å spise med andre heller, spesielt ikke i 40stk i ett pauserom, som er inndelt i gjenger. Jeg endte opp med å spise og snakke minst mulig, og noen ganger skulket jeg lunsjen og bare gjemte meg på do el. Til gjengjeld var jeg veldig arbeidsom og sosial når jeg jobbet med de andre, bare ikke i pausene. Jeg endte opp med å ikke få forlenget kontrakten min etter prøvetid (jobbet for ett vikarbyrå). Det satt en støkk i selvtilliten, for jeg trodde arbeidsevnen var viktigere enn å være pratsom i lunsjen.. 

Anonymkode: 9bbcb...773

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har lite råd, men jeg er lik som deg. Jobbet på ett sted i noen mnd'er, og hadde opplæring første uken med én dame. Jeg satt dog med henne i lunsjen også, men hun var litt "outsider", og satt med kontordamene i lunsjen, så der endte jeg også. Liker generelt ikke å spise med andre heller, spesielt ikke i 40stk i ett pauserom, som er inndelt i gjenger. Jeg endte opp med å spise og snakke minst mulig, og noen ganger skulket jeg lunsjen og bare gjemte meg på do el. Til gjengjeld var jeg veldig arbeidsom og sosial når jeg jobbet med de andre, bare ikke i pausene. Jeg endte opp med å ikke få forlenget kontrakten min etter prøvetid (jobbet for ett vikarbyrå). Det satt en støkk i selvtilliten, for jeg trodde arbeidsevnen var viktigere enn å være pratsom i lunsjen.. 

Anonymkode: 9bbcb...773

Trist å høre.

Anonymkode: 29ddd...9fa

[Milanos]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har lite råd, men jeg er lik som deg. Jobbet på ett sted i noen mnd'er, og hadde opplæring første uken med én dame. Jeg satt dog med henne i lunsjen også, men hun var litt "outsider", og satt med kontordamene i lunsjen, så der endte jeg også. Liker generelt ikke å spise med andre heller, spesielt ikke i 40stk i ett pauserom, som er inndelt i gjenger. Jeg endte opp med å spise og snakke minst mulig, og noen ganger skulket jeg lunsjen og bare gjemte meg på do el. Til gjengjeld var jeg veldig arbeidsom og sosial når jeg jobbet med de andre, bare ikke i pausene. Jeg endte opp med å ikke få forlenget kontrakten min etter prøvetid (jobbet for ett vikarbyrå). Det satt en støkk i selvtilliten, for jeg trodde arbeidsevnen var viktigere enn å være pratsom i lunsjen.. 

Anonymkode: 9bbcb...773

Oisann, det skulle man da ikke trodd var gyldig grunn? Så trist å høre!

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Har lite råd, men jeg er lik som deg. Jobbet på ett sted i noen mnd'er, og hadde opplæring første uken med én dame. Jeg satt dog med henne i lunsjen også, men hun var litt "outsider", og satt med kontordamene i lunsjen, så der endte jeg også. Liker generelt ikke å spise med andre heller, spesielt ikke i 40stk i ett pauserom, som er inndelt i gjenger. Jeg endte opp med å spise og snakke minst mulig, og noen ganger skulket jeg lunsjen og bare gjemte meg på do el. Til gjengjeld var jeg veldig arbeidsom og sosial når jeg jobbet med de andre, bare ikke i pausene. Jeg endte opp med å ikke få forlenget kontrakten min etter prøvetid (jobbet for ett vikarbyrå). Det satt en støkk i selvtilliten, for jeg trodde arbeidsevnen var viktigere enn å være pratsom i lunsjen.. 

Anonymkode: 9bbcb...773

Uff, kjedelig for deg. Erfaringsmessig kan jeg bare tipse om at arbeidsplasser ofte vil ha noen som passer inn i det personalet de alt har, det er rett og slett bare for å unngå at konflikter oppstår for det er pes for leder, uten at det nødvendigvis betyr at noe er galt med deg. Jeg hadde neppe passet inn overalt heller. Jeg er såpass heldig at jeg jobber en plass hvor personalet er veldig flink til å ta i mot nytilsatte, så følte meg så velkommen da jeg startet der jeg er nå og gledet meg til å treffe kolleger på jobb:)

Anonymkode: f6252...7f6

[Milanos]

Nå har jeg jobbet der en liten stund og trives fremdeles ikke.. den siste opplæringsvakta mi var en kveldsvakt som betyr at det ikke er like mange på jobb som på dagtid. Følte selv at hun jeg hadde på opplæring og jeg hadde hatt en hyggelig vakt sammen og at hun viste litt mer interesse enn hun tidligere hadde gjort. Men da vi skulle sette oss ned for å ta lunsj, så satte hun seg ned på et annet bord, og da er det verdt å nevne at lunsjrommet var helt tomt, var bare oss der. Det får mrg jo til å lure på om det kanskje er noe med meg som gjør at de ikke er interessert i å bli kjent? Skal ha min første vakt alene ikveld og kjenner at det blir veldig deilig, men er usikker på om jeg kommer til å greie å samarbeide med de andre kollegaene mine når det har blitt en sånn start, eller om de i det hele tatt greier å samarbeide med meg. Jeg vurderer å si opp, men det er vel litt tidlig? Har blitt avvist så mange ganger der nå og kjenner jeg gruer meg skikkelig til å dra dit
 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Milanos skrev:

Nå har jeg jobbet der en liten stund og trives fremdeles ikke.. den siste opplæringsvakta mi var en kveldsvakt som betyr at det ikke er like mange på jobb som på dagtid. Følte selv at hun jeg hadde på opplæring og jeg hadde hatt en hyggelig vakt sammen og at hun viste litt mer interesse enn hun tidligere hadde gjort. Men da vi skulle sette oss ned for å ta lunsj, så satte hun seg ned på et annet bord, og da er det verdt å nevne at lunsjrommet var helt tomt, var bare oss der. Det får mrg jo til å lure på om det kanskje er noe med meg som gjør at de ikke er interessert i å bli kjent? Skal ha min første vakt alene ikveld og kjenner at det blir veldig deilig, men er usikker på om jeg kommer til å greie å samarbeide med de andre kollegaene mine når det har blitt en sånn start, eller om de i det hele tatt greier å samarbeide med meg. Jeg vurderer å si opp, men det er vel litt tidlig? Har blitt avvist så mange ganger der nå og kjenner jeg gruer meg skikkelig til å dra dit
  

Er enig med deg at det er litt tidlig å si opp, ville fokusert på gjøre best mulig ut av jobbsituasjonen fremover i alle fall en måned til og heller vurdere før prøvetiden går ut om du skal slutte eller ikke (regner med du har prøvetid). Med mindre du er 100% sikker allerede nå på at du ikke ønsker å fortsette å jobbe der, men får ikke inntrykk av at du er det? 

Hvordan trives du med selve jobben sett bort fra kollegaene dine? Tenker det også har mye å si. Ellers skjønner jeg godt at du reagerte på at hun satte seg ved et annet bord når dere var alene på lunsjrommet. Er ikke godt å si hvorfor, om hun bare er litt spesiell og ikke tenkte over at hun burde sette seg ved deg eller har sine grunner til å ville sitte alene, men tenker i ikke at det har noe med deg personlig å gjøre, og du burde ikke overtenke i forhold til det og i alle fall ikke ta det personlig eller tenke at det er du som har gjort noe galt. Si hei og vær vennlig som vanlig neste gang du møter henne uansett hvordan hun skulle være mot deg.

Ut i fra hvordan du skriver her i tråden får jeg et bra inntrykk av deg, tror nok egentlig bare det at du er sjenert gjør det vanskeligere for deg å forholde deg til kollegaene dine. Det er jo som oftest utfordrende i starten for alle på en ny arbeidsplass uavhenging av hvordan man er som person og er man sjenert, innadvendt o.l blir det jo ennå mer utfordrende. Du kan alltids vurdere å ta kontakt med noen som kan gi deg tips i forhold til hvordan håndtere det om du tenker det kan være noe for deg. De aller fleste kommuner har lavterskeltilbud innen psykiatri der du selv kan ta kontakt og få hjelp. 

Anonymkode: 43548...17b

[AnonymBruker]

Enkelt og greit. Du må bare presse deg selv. Ta kontakt med fremmede mennesker. 

Sjenertheten kommer til å forsvinne overraskende fort. 

Og du kommer til å bli et nytt menneske. 

 

Anonymkode: 5cee7...7c8

[AnonymBruker]

Der jeg kommer får vi alle et dokument med "regler" om hvordan vi alle skal spise på personalerommet i pausene og ikke ha med mobilene, for å være så sosial som mulig. Problemet er at vi kun har 25 minutter pause. Og grunnen til at det er problem? Jeg er ofte i et helt annet bygg, og må inn på arbeidsrommet i hovedbygget for å hente lunsj før jeg går inn til personalrommet. Men så skal jeg på do, eller snakke med inspektør eller andre på veien, og rekker jeg å spise noe?

 

I tillegg klarer jeg ikke å være sosial når jeg er sulten, fordi da blir jeg stille, ufokusert og stirrer egentlig bare ut i luften. Det verste er når du sitter i midten og har folk fra hver side som babler, men du klarer ikke å få ut et eneste ord.

Anonymkode: c9c1a...2f3

[Milanos]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enkelt og greit. Du må bare presse deg selv. Ta kontakt med fremmede mennesker. 

Sjenertheten kommer til å forsvinne overraskende fort. 

Og du kommer til å bli et nytt menneske. 

 

Anonymkode: 5cee7...7c8

Ja, du har jo egentlig rett i det. Men det er enklere sagt en gjort. Jeg tror grunnen til at de er så sammensveiset er fordi alle har fått jobben gjennom noen de kjenner, eller studert sammen.
 

Jeg fikk også jobben gjennom en jeg kjenner, men hun er kun sommerassistent. Kjenner flere av sommerassistentene, og de sier også at de ikke føler seg så komfortable der mtp de faste ansatte, men de var jo i en liten gjeng selv.

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Der jeg kommer får vi alle et dokument med "regler" om hvordan vi alle skal spise på personalerommet i pausene og ikke ha med mobilene, for å være så sosial som mulig. Problemet er at vi kun har 25 minutter pause. Og grunnen til at det er problem? Jeg er ofte i et helt annet bygg, og må inn på arbeidsrommet i hovedbygget for å hente lunsj før jeg går inn til personalrommet. Men så skal jeg på do, eller snakke med inspektør eller andre på veien, og rekker jeg å spise noe?

 

I tillegg klarer jeg ikke å være sosial når jeg er sulten, fordi da blir jeg stille, ufokusert og stirrer egentlig bare ut i luften. Det verste er når du sitter i midten og har folk fra hver side som babler, men du klarer ikke å få ut et eneste ord.

Anonymkode: c9c1a...2f3

Burde faktisk vært sånne regler på alle arbeidsplasser.. for trivselens skyld. Var med på et uformelt personalmøte under opplæringen min og da hadde de hatt medarbeidersamtaler der de kom frem til at alle var veldig fornøyd med miljøet og kom godt overens med hverandre. Da synes jeg det jo er rart at de er så lite interessert i å bli kjent med nye.

[Milanos]

Er ganske sikker på at jeg drar inn neste uke med oppsigelse. Jeg har en jobb fra før som jeg er fornøyd med og trives godt i, så kommer hvertfall ikke til å gå uten jobb. 
Men jeg må jo si at jeg føler meg en smule feig fordi jeg ikke lar det gå et par måneder til før jeg tar den avgjørelsen.. 

[GulSitron]

Jeg satte meg utelukkende på vaktrommet for å spise lunsj i fred da jeg var ny. Jeg trengte tid på å venne meg til et nytt sted og bli trygg. 
det tok noen mnd, men etterhvert satte jeg meg på vaktrommet sammen med andre kollegaer og samtalen fløt litt bedre. Etter kanskje et år så er jeg den som skravler mest. 
Har slitt med sosial forbi og panikk angst i mange år og bruker lang tid på å bli trygg i nye situasjoner. Når jeg er trygg så er jeg en energi bombe og praten går veldig fint med alle 

[Milanos]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er enig med deg at det er litt tidlig å si opp, ville fokusert på gjøre best mulig ut av jobbsituasjonen fremover i alle fall en måned til og heller vurdere før prøvetiden går ut om du skal slutte eller ikke (regner med du har prøvetid). Med mindre du er 100% sikker allerede nå på at du ikke ønsker å fortsette å jobbe der, men får ikke inntrykk av at du er det? 

Hvordan trives du med selve jobben sett bort fra kollegaene dine? Tenker det også har mye å si. Ellers skjønner jeg godt at du reagerte på at hun satte seg ved et annet bord når dere var alene på lunsjrommet. Er ikke godt å si hvorfor, om hun bare er litt spesiell og ikke tenkte over at hun burde sette seg ved deg eller har sine grunner til å ville sitte alene, men tenker i ikke at det har noe med deg personlig å gjøre, og du burde ikke overtenke i forhold til det og i alle fall ikke ta det personlig eller tenke at det er du som har gjort noe galt. Si hei og vær vennlig som vanlig neste gang du møter henne uansett hvordan hun skulle være mot deg.

Ut i fra hvordan du skriver her i tråden får jeg et bra inntrykk av deg, tror nok egentlig bare det at du er sjenert gjør det vanskeligere for deg å forholde deg til kollegaene dine. Det er jo som oftest utfordrende i starten for alle på en ny arbeidsplass uavhenging av hvordan man er som person og er man sjenert, innadvendt o.l blir det jo ennå mer utfordrende. Du kan alltids vurdere å ta kontakt med noen som kan gi deg tips i forhold til hvordan håndtere det om du tenker det kan være noe for deg. De aller fleste kommuner har lavterskeltilbud innen psykiatri der du selv kan ta kontakt og få hjelp. 

Anonymkode: 43548...17b

Jeg trives veldig godt i jobben! Arbeidet er ganske tungt så nå i starten går det litt treigt, men det ville nok kommet seg hvis jeg beholder jobben. Igår hadde jeg kveldsvakt alene for første gang, noe jeg ikke tror de andre kollegaene visste, så de ble bare irriterte over at jeg brukte så lang tid og ringte meg flere ganger for å hinte til at jeg måtte dra til neste bruker (jobben er forresten assistent i hjemmesykepleien). Men jeg tenker at det er enten deres eller sjefens oppgave å ikke gi meg for mange brukere første vakt alene, og jeg har jo ikke peiling på hva som er mange eller få. 

Er ganske sikker på at jeg drar inn neste uke med oppsigelse. Jeg har en jobb fra før som jeg er fornøyd med og trives godt i, så kommer hvertfall ikke til å gå uten jobb. 
Men jeg må jo si at jeg føler meg en smule feig fordi jeg ikke lar det gå et par måneder til før jeg tar den avgjørelsen.. 

[Milanos]

1 minutt siden, GulSitron skrev:

Jeg satte meg utelukkende på vaktrommet for å spise lunsj i fred da jeg var ny. Jeg trengte tid på å venne meg til et nytt sted og bli trygg. 
det tok noen mnd, men etterhvert satte jeg meg på vaktrommet sammen med andre kollegaer og samtalen fløt litt bedre. Etter kanskje et år så er jeg den som skravler mest. 
Har slitt med sosial forbi og panikk angst i mange år og bruker lang tid på å bli trygg i nye situasjoner. Når jeg er trygg så er jeg en energi bombe og praten går veldig fint med alle 

Jeg også slet med det i flere år for noen år siden. Merker jo de samme tendensene i slike situasjoner, men man må jo bare komme seg gjennom det. Da jeg startet i den forrige jobben min så var alle interessert i å bli kjent så det var jo mye enklere. Kanskje jeg bare var heldig da og ikke like heldig nå. Liker ikke å føle at jeg presser meg på og jeg synes det er vanskelig å bli kjent med noen når ønsket ikke virker gjensidig

[AnonymBruker]

Milanos skrev (På 20.10.2019 den 15.53):

Jeg også slet med det i flere år for noen år siden. Merker jo de samme tendensene i slike situasjoner, men man må jo bare komme seg gjennom det. Da jeg startet i den forrige jobben min så var alle interessert i å bli kjent så det var jo mye enklere. Kanskje jeg bare var heldig da og ikke like heldig nå. Liker ikke å føle at jeg presser meg på og jeg synes det er vanskelig å bli kjent med noen når ønsket ikke virker gjensidig

Vet at det er gammel tråd,men hvordan gikk det med deg?😊

Anonymkode: 33127...999