Jeg er verdens verste mor

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler at jeg har kontroll på hva som trigger, og prøver å unngå disse tingene. Men det er ikke alltid like lett. Plutselig er jeg sliten, han vanskelig, og vipps, så var det gjort. Kan prøve alt jeg kan å få nok søvn, spise nok og alt det der, men i en hektisk hverdag føler jeg ikke at det er til å unngå å aldri bli sliten. Men selvfølgelig, hvordan man håndterer problemet, blir jo noe annet, når det først oppstår.

Tenker jeg skal prate med psykolog. Håper hun kan hjelpe. Et slikt kurs har jeg dessverre ikke råd til.

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

Det er gratis:)

men psykolog er supert. De har meldeplikt til bv, så hadde vært litt forsiktig. Det er alltid bedre å søke hjelp selv, enn å bli meldt:)

Anonymkode: 38c36...c14

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er gratis:)

men psykolog er supert. De har meldeplikt til bv, så hadde vært litt forsiktig. Det er alltid bedre å søke hjelp selv, enn å bli meldt:)

Anonymkode: 38c36...c14

Huff, sånne ting som får meg til å tie.. Synes det er skummelt å skulle «gå ut» med noe sånt, samtidig som jeg vil unngå at noe slikt ALDRI skjer igjen.. vanskelig..

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

[Gjest WhisperingWind]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, sånne ting som får meg til å tie.. Synes det er skummelt å skulle «gå ut» med noe sånt, samtidig som jeg vil unngå at noe slikt ALDRI skjer igjen.. vanskelig..

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

Om du virkelig bryr deg om barnet ditt og elsker det så vær en god mamma og sett barnet først. Du skader barnet med atferden din. Det kan ødelegge både tilknytning og skape store emosjonelle skader. 

Vær ærlig og be om hjelp. Det viser at du er ressurssterk og innser at du har problemer. 

Å skjule det og ikke søke hjelp vil bli sett på som omsorgssvikt om det fortsetter.

Det du gjør mot barnet ditt, uansett hvor mye du ikke mener det, er terror. Barnet vil gå i konstant frykt om når det smeller neste gang. Et barn skal ikke bære på noe sånt. 

Du får min respekt om du handler, tar tak i dette og oppsøker hjelp asap.

Om du fortsetter å skjule det så håper jeg noen oppdager det og varsler barnevernet. Og da er det større sjanse for at du kan miste omsorgen, spesielt om dette skjer over lengre tid og barnet utvikler traumer. For om du lar dette fortsette så er du ingen god mamma og du setter ikke barnet ditt foran deg selv og egen stolthet og egoisme.

 

[Gjest WhisperingWind]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt brå hver dag, og hater det egentlig. Synes verken HS eller BV var noe særlig til hjelp med sine kurs, i og med dette er personlige triggere som utløser en reaksjon, og man har utfordringer med å forandre sin personlighet. Men barna er vant til at jeg er noe "oppfarende", og de virker verken utrygg eller redd meg. Og jeg sier ALLTID unnskyld, og nusser og koser ofte, og kommer med positiv feedback maaange ganger om dagen. Så de lærer meg å kjenne, og vet nå når de har gått forlangt f.eks. Mine er 10 og 12 år gamle, og bor fulltid hos meg, og har samvær hos far. De står fritt frem til å bo mer hos far, men det er hos meg de vil være.

Anonymkode: 033a2...37f

Det ville venninnen min også, tross at mor terroriserte henne. For hun elsket jo mammaen sin og visste ikke om noe annet....

 

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat deltatt på cos-kurs gjennom helsestasjonen, gratis på kveld. Helt fantastisk! 

Jeg tror det vil hjelpe deg å senke skuldrene, ha troa på seg selv og få noen nyttige verktøy til de situasjonene som du synes er vanskelige. 

Anonymkode: d1c27...29f

[AnonymBruker]

Kontakt hs eller bv, husk at bv er en instans som først og fremst er der for å hjelpe barna i hjemmet de allerede bor i, her er det ikke snakk om grov omsorgssvikt, så søk hjelp!❤️

Husk at barnet ditt kan få mange traumer som eldre uansett hvor mye du sier unnskyld i etterkant, her er det veldig viktig at du tar tak i problemene dine. Et cos-kurs som er nevnt, kan være veldig lurt. Ellers er det lurt å telle til både ti og tjue i frustrerte situasjoner. Kanskje du også kan gjøre noe fysisk trening som boksing eller annet for å få ut litt frustrasjon i hverdagen? 

Anonymkode: aecc0...882

[AnonymBruker]

Absolutt IKKE kontakt BV! Oppsøk hjelp og gå kurs, men ikke noe positivt kommer ut av å oppsøke de! Snakker av erfaring. Det slår rett tilbake på deg som mor. At BV er til hjelp for foreldre og barn er en vits. Jeg ble innlagt for fødselsdepresjon. Noe totalt ute av min kontroll. Resultatet var en ett år lang kamp for å beholde barnet. 

Anonymkode: 356e0...c4f

[AnonymBruker]

Jeg tror også COS-kurs hadde vært bra. Du trenger kanskje å få en større forståelse for hvorfor du reagerer som du gjør (følelser som vil ut), og hvorfor barnet er vanskelig (barn er ikke vanskelig med vilje, som oftest handler det om at de er frustrert over manglende språk og at forventninger ikke blir møtt). Har du en annen innstilling til slike situasjoner kan de bli mye enklere å takle, og mindre slitsomme for dere begge. 

Anonymkode: 28a36...c1b

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, sånne ting som får meg til å tie.. Synes det er skummelt å skulle «gå ut» med noe sånt, samtidig som jeg vil unngå at noe slikt ALDRI skjer igjen.. vanskelig..

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

Det er ikke noe å være redd for. De melder ikke med mindre de tror du egen fare for barnet ditt, eller er suicidal!

Snakk med psykolog, hs, bv, hvem som helst. 

Hs kan sannsynligvis henvise til cos kurs uten at bv blir innblandet.

Dette klarer du💪

Anonymkode: 38c36...c14

[AnonymBruker]

Du er ikke alene! Kanskje du kan snakke med noen? Må ikke være en psykolog, men noen på helsestasjonen f.eks. 

Si unnskyld til barnet. Ingen er perfekte. 

Anonymkode: b3251...8c0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe å være redd for. De melder ikke med mindre de tror du egen fare for barnet ditt, eller er suicidal!

Snakk med psykolog, hs, bv, hvem som helst. 

Hs kan sannsynligvis henvise til cos kurs uten at bv blir innblandet.

Dette klarer du💪

Anonymkode: 38c36...c14

Det er helt feil.

Anonymkode: 356e0...c4f

[AnonymBruker]

Eh, nei?

Hva er feil, mener du?

Jeg har vært igjennom samme suppa selv, sø tror jeg vet hva jeg prater om.

Anonymkode: 38c36...c14

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Eh, nei?

Hva er feil, mener du?

Jeg har vært igjennom samme suppa selv, sø tror jeg vet hva jeg prater om.

Anonymkode: 38c36...c14

Er selvfølgelig mulig å være heldig i systemet. Men min erfaring er grusom! Fikk to nyutdannede bv damer hit. I begynnelsen av tjueårene, uten egne barn og særlig livserfaring. Var en hårsbredd fra å miste barnet pga sykdom. Så nei, elsker du barnet ditt men trenger støtte/hjelp kontakter du ikke disse folkene. Tilfeldighetene bestemmer. Jeg var syk og oppsøkte de for å få hjelp. Fikk null hjelp men måtte kjempe for å beholde mitt kjære barn!!! Vi er en oppegående, ressurssterk familie. Jeg fikk alvorlig fødselsdepresjon og oppsøkte hjelp som jeg trodde man skulle. Jeg klarer ikke engang forklare det helvete vi har vært gjennom.

Så TS. Oppsøk hjelp! Dette kan ikke fortsette! Men ikke kontakt BV! De manglet kompetanse og alt vil slå tilbake på deg!

Anonymkode: 356e0...c4f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er selvfølgelig mulig å være heldig i systemet. Men min erfaring er grusom! Fikk to nyutdannede bv damer hit. I begynnelsen av tjueårene, uten egne barn og særlig livserfaring. Var en hårsbredd fra å miste barnet pga sykdom. Så nei, elsker du barnet ditt men trenger støtte/hjelp kontakter du ikke disse folkene. Tilfeldighetene bestemmer. Jeg var syk og oppsøkte de for å få hjelp. Fikk null hjelp men måtte kjempe for å beholde mitt kjære barn!!! Vi er en oppegående, ressurssterk familie. Jeg fikk alvorlig fødselsdepresjon og oppsøkte hjelp som jeg trodde man skulle. Jeg klarer ikke engang forklare det helvete vi har vært gjennom.

Så TS. Oppsøk hjelp! Dette kan ikke fortsette! Men ikke kontakt BV! De manglet kompetanse og alt vil slå tilbake på deg!

Anonymkode: 356e0...c4f

Uff, kjipt å høre om din erfaring. Du har nok vært uheldig. Jeg møtte bare godt erfarne saksbehandlere i alle ledd, profesjonelle til fingerspissene.

Jeg syns uansett det blir feil å fraråde Ts å søke hjelp.

Hva foreslår du at hun gjør...?

 

Anonymkode: 38c36...c14

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, kjipt å høre om din erfaring. Du har nok vært uheldig. Jeg møtte bare godt erfarne saksbehandlere i alle ledd, profesjonelle til fingerspissene.

Jeg syns uansett det blir feil å fraråde Ts å søke hjelp.

Hva foreslår du at hun gjør...?

 

Anonymkode: 38c36...c14

Oppsøker hjelp! Psykolog, foreldrekurs, mer avlasting, barnehageplass. Ja! Alt! Utenom å kontakte de folkene. Hun virker som en reflektert og oppegående mor som skjønner at det hun gjør er galt. Derav min råd. 

Anonymkode: 356e0...c4f

[AnonymBruker]

Altså, hadde jeg ikke vært skeptisk til barnevernet i utgangspunktet (pga dårlig erfaring med dem tidligere innad i familien), hadde jeg ikke nølt. Men jeg tør rett og slett ikke risikere å miste barnet mitt pga et par dumme feil jeg har gjort. Derfor skal jeg i første omgang jobbe med problemet på egenhånd.

Flere tips fra dere som har vært i samme situasjon om hva man konkret kan gjøre tas dermed imot med et stort takk.

Ellers skal jeg sørge for å få meg nok søvn fremover, være flinkere te å be om avlastning og være i forkant av situasjonen slik at jeg takler den bedre når den først møter meg.

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oppsøker hjelp! Psykolog, foreldrekurs, mer avlasting, barnehageplass. Ja! Alt! Utenom å kontakte de folkene. Hun virker som en reflektert og oppegående mor som skjønner at det hun gjør er galt. Derav min råd. 

Anonymkode: 356e0...c4f

Psykolog eller vel heller ingen vits å oppsøke om de har meldeplikt til barnevernet?

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså, hadde jeg ikke vært skeptisk til barnevernet i utgangspunktet (pga dårlig erfaring med dem tidligere innad i familien), hadde jeg ikke nølt. Men jeg tør rett og slett ikke risikere å miste barnet mitt pga et par dumme feil jeg har gjort. Derfor skal jeg i første omgang jobbe med problemet på egenhånd.

Flere tips fra dere som har vært i samme situasjon om hva man konkret kan gjøre tas dermed imot med et stort takk.

Ellers skal jeg sørge for å få meg nok søvn fremover, være flinkere te å be om avlastning og være i forkant av situasjonen slik at jeg takler den bedre når den først møter meg.

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

Da anbefaler jeg på det Sterkeste Cos-kurs som er GRATIS. HS hjelper deg med dette, barnehagen også. Dette er det mange foreldre som går på, noen går på det frivillig når de får barn, andre fordi de trenger det. Mange av de har null med bv å gjøre, da COS-kurs ikke har noe med bv å gjøre i det hele tatt. Noen kommuner har ventelister på kurs, andre kommuner har ledige plasser hele tiden. Dette trenger man hjelp til, dette er vanskelig å løse selv. 

Anonymkode: aecc0...882

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, sånne ting som får meg til å tie.. Synes det er skummelt å skulle «gå ut» med noe sånt, samtidig som jeg vil unngå at noe slikt ALDRI skjer igjen.. vanskelig..

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

Bare slapp av ts. Du blir ikke meldt til bv for å være litt brå ett par ganger. Du skulle bare visst hvor vanlig det dessverre er. Mange går lenger enn å være hard i klypa. Du må fokusere på forebygging. Jeg pleier å tenke på hvilken mor jeg ønsker å være. Pluss de vanlige tipsene som nok søvn, telle til 10 osv. Ble faktisk bedre på det med flere barn merkelig nok. Vi hadde temaet oppe på en barselgruppe på helsestasjonen. Det er ikke noe helsesøster får "sjokk" av å høre. Ville råde deg til å starte der. Hvis du ikke har kjemi med hs så kan du få en annen. Men det viktigste er å finne teknikker som du kan bruke når det koker som verst. 

Anonymkode: d03d2...0c5

[Gjest Made4u]

Jeg tenker at dette ikke er så ille og et greit utgangspunkt, ille ville det vært om du ikke følte at det ble feil og ikke så dette selv... Ergo har du alle forutsetninger for å endre dette.

Dessuten er det ikke sikkert at andre mødre takler dette så mye bedre, det kan altså være et mindre problem enn du føler at det er...

Ingen vits i å blande barnevernet opp i dette, de har nok av alvorlige saker å ta tak i og slik jeg tolker deg så er ikke dette så alvorlig...

Men altså, dette er skrevet med utgangspunkt i at jeg ikke ser for meg at du er veldig hardhendt og at det nok er samvittigheten din som gnager, de som begår vold mot barn angrer og bekymrer seg ikke slik du gjør, tror altså noen er mye mer hardhendt enn deg...