Jeg er verdens verste mor

[AnonymBruker]

Jeg har en 1,5 år gammel gutt som jeg elsker over alt på jord. Han er i mine øyne (naturligvis) verdens fineste og jeg skjønner ikke hva jeg har gjort for å fortjene en så fantastisk gutt.

Men innimellom er han vanskelig (som alle andre), og er jeg sliten i tillegg, tar jeg meg selv i å noen ganger være litt brå mot han. For brå. Fysisk. Jeg vet ikke hva som skjer, men jeg blir opprørt og det er som at jeg mister det litt. Jeg har aldri slått han, men jeg tar meg selv i å være ekstra hard i klypa mot han når jeg for eksempel skal løfte han opp og han gråter, er umulig og gjør meg frustrert. 

Det varer som regel bare i noen sekunder, men jeg blir kjempelei meg etterpå. Får så innmari dårlig samvittighet og gråter masse rett etter det har skjedd. Dette har skjedd et par ganger. 

Sliter veldig med å leve med at jeg feiler sånn som mor og vet ikke hva jeg skal gjøre for å rette opp i dette. Er så redd for å gi han varige mén, og tanken på at jeg skal bidra til at han føler seg utrygg eller lignende tar seriøst knekken på meg. Han fortjener jo kun det beste.

Håper noen har noen gode råd, uten å være for hard mot ei ellers lei seg mor (selv om jeg sikkert fortjener det).

Anonymkode: 77da4...9ef

[AnonymBruker]

Det er bra at du innser selv at du ikke kan gjøre sånn. Da må du finne andre løsninger. Koker det, så ta deg 5min. Si at mamma trenger en pause og gå i ett annet rom. Tell til 20, pust.dypt. 

Ellers så kan det jo være lurt å snakke med hs  

Anonymkode: b0870...b42

[AnonymBruker]

Mange har det sånn, det er bare få som tør innrømme det. Les Monica Isakstuens bok «rase» og les intervjuene/anmeldelsene. 

Snakk med helsesøster. Si unnskyld til barnet ditt. Pass på å få deg nok søvn. Ikke få dårlig samvittighet om du henter en halvtime senere i barnehagen og tar deg en lur eller tur på cafe. Det er slitsomt og frustrerende å være mamma, det blir lettere når barna får mer språk. 

Anonymkode: 32e34...698

[AnonymBruker]

Kjære deg.

Jeg kjenner meg godt igjen, jeg var sånn selv.

Jeg tok kontakt med BV og har fått fantastisk hjelp.

Ta kontakt med dem eller hs, så vil de veilede deg.

klem!

Anonymkode: 38c36...c14

[Mt3]

Søk hjelp, snakk med helsesøster så får du råd om kurs eller om noen som kan hjelpe og veilede deg.

Alle kan være verdens verste mor iblandt. 

[Emma89]

Hei ❤️ 

Jeg tror ikke du er helt alene om å bli litt ekstra irritert-ut-av-kontroll når du blir sliten ❤️❤️ Er du alene om å ta vare på barnet? Har du en familie som kan hjelpe til innimellom? Snakke med helsesøster om metoder som du kan benytte deg av? 

Jeg tror ikke du gjør dette med vilje - tvert i mot. Du er sliten, og du trenger nok litt avlastning innimellom. Det hadde gjort deg veldig godt. Si gjerne unnskyld til barnet ditt. Jeg har også blitt sint en gang, og jeg snakket litt skarpt. Jeg kjente at dette var helt feil, så jeg satte meg ned med tårer i øynene og sa "unnskyld. mamma overreagerte. Mamma ble sint fordi hun er sliten. du har ikke gjort noen ting som er galt. du er fantastisk. Unnskyld". 

Spis god og næringsrik mat, og få deg nok søvn ❤️ Samsov om det er nødvendig. Han finner plassen sin med tiden uansett:) 

[#MM#]

Du må søke hjelp og snakke med noen. Siden du er bevisst på handlingene dine, så prøv virkelig godt å motstå å utøve vold ved å ta deg ut av situasjonen. Da mener jeg fysisk, ta deg selv vekk og pust godt med magen. Gi deg selv skryt for å ikke gi etter i slike situasjoner. Det er tøft å være mamma, noen som sier noe annet lyver! Prøv å få avlastning, ro ned når du kan, og vær stolt av deg selv og den lille gutten din. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg.

Jeg kjenner meg godt igjen, jeg var sånn selv.

Jeg tok kontakt med BV og har fått fantastisk hjelp.

Ta kontakt med dem eller hs, så vil de veilede deg.

klem!

Anonymkode: 38c36...c14

Kan du utdype hvilken hjelp du har fått? Hva gjorde du konkret for å få bukt med problemet? 

Har ikke en god tone med HS og kjenner det sitter langt inne å kontakte BV. 

Takk - og klem til deg og ❤️ Godt å høre at det løste seg for deg.

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange har det sånn, det er bare få som tør innrømme det. Les Monica Isakstuens bok «rase» og les intervjuene/anmeldelsene. 

Snakk med helsesøster. Si unnskyld til barnet ditt. Pass på å få deg nok søvn. Ikke få dårlig samvittighet om du henter en halvtime senere i barnehagen og tar deg en lur eller tur på cafe. Det er slitsomt og frustrerende å være mamma, det blir lettere når barna får mer språk. 

Anonymkode: 32e34...698

Takk for gode tips. Sier alltid unnskyld etterpå, at jeg elsker han og at det ikke var hans feil. 

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Emma89 skrev:

Hei ❤️ 

Jeg tror ikke du er helt alene om å bli litt ekstra irritert-ut-av-kontroll når du blir sliten ❤️❤️ Er du alene om å ta vare på barnet? Har du en familie som kan hjelpe til innimellom? Snakke med helsesøster om metoder som du kan benytte deg av? 

Jeg tror ikke du gjør dette med vilje - tvert i mot. Du er sliten, og du trenger nok litt avlastning innimellom. Det hadde gjort deg veldig godt. Si gjerne unnskyld til barnet ditt. Jeg har også blitt sint en gang, og jeg snakket litt skarpt. Jeg kjente at dette var helt feil, så jeg satte meg ned med tårer i øynene og sa "unnskyld. mamma overreagerte. Mamma ble sint fordi hun er sliten. du har ikke gjort noen ting som er galt. du er fantastisk. Unnskyld". 

Spis god og næringsrik mat, og få deg nok søvn ❤️ Samsov om det er nødvendig. Han finner plassen sin med tiden uansett:) 

Tusen takk ❤️

Jeg bor sammen med barnefar, men pga jobb, er jeg mye alene med ham. Får avlasting innimellom, og som regel går det veldig bra. Er bare disse få gangene hvor det klikker for meg. Men det er få ganger for mye.  

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

[AnonymBruker]

Få som tørr å innrømme dette, og det er nok ganske vanlig å bli for brå og litt hardhendt når tålmodigheten er oppbrukt og man bli veldig frustrert.

Bra at du sier unnskyld og at det ikke er hans feil. Fortell også at det var ikke greit at mamma tok i arma for hardt feks.

Jeg har vært der selv og tok kontakt med helsesøster og fikk masse god hjelp❤️

Anonymkode: 91395...70f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, #MM# skrev:

Du må søke hjelp og snakke med noen. Siden du er bevisst på handlingene dine, så prøv virkelig godt å motstå å utøve vold ved å ta deg ut av situasjonen. Da mener jeg fysisk, ta deg selv vekk og pust godt med magen. Gi deg selv skryt for å ikke gi etter i slike situasjoner. Det er tøft å være mamma, noen som sier noe annet lyver! Prøv å få avlastning, ro ned når du kan, og vær stolt av deg selv og den lille gutten din. 

Problemet er bare at det er vanskelig å ta seg vekk fra situasjonen om han ligger på stellebordet og hyler, eller faktisk må bli bært/holdt fordi han er så fra seg. Føler jeg gjør situasjonen verre med å gå. Samtidig kan det vel ikke bli verre enn at jeg er hardhendt mot han. 

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

[Gjest WhisperingWind]

COS kurs.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Få som tørr å innrømme dette, og det er nok ganske vanlig å bli for brå og litt hardhendt når tålmodigheten er oppbrukt og man bli veldig frustrert.

Bra at du sier unnskyld og at det ikke er hans feil. Fortell også at det var ikke greit at mamma tok i arma for hardt feks.

Jeg har vært der selv og tok kontakt med helsesøster og fikk masse god hjelp❤️

Anonymkode: 91395...70f

Det er kanskje det, og det er jo en liten trøst. Men det gjør det fortsatt ikke greit. Vil ikke at dette skal ødelegge det ellers gode forholdet vi har. Han er en så trygg og god gutt ellers. Dette vil jeg ikke risikere å ødelegge på noe vis..

Kan du si noe om hvordan du opplevde det? Hva gjorde du som ikke var greit, hvordan reagerte helsesøster? Så redd for å bli sett på som en uskikket mor og i verste fall risikere å miste gutten min..

ts

 

Anonymkode: 77da4...9ef

[snoren]

Det er bra at du innrømmer det, de som lever i fornektelse kan ikke endre seg, du er allerede på god vei! Du må kjenne etter før du blir sinna, eller hvis det er en situasjon hvor du vet at du har lett for og koke over. Når du er bevisst på at du holder på til å klikke er det lettere og holde hodet kaldt og gjøre de riktige tingene. Har verdens beste foreldre selv, men jeg husker godt at de kunne gripe meg hardt i armen når jeg var umulig, kraften til en voksen er så mye større enn de aner selv, særlig når de handler i sinne. Det er også en ting og huske. Jeg har et kjempe bra forhold til mine foreldre og innser at de var sliten og orket ikke å bruke masse tid på situasjonen. Du er ingen dårlig mor, du er en god mor, som innser sine feil og ønsker å endre de. En dårlig mor hadde bare fortsatt.

Endret 25. september 2019 av snoren

[AnonymBruker]

Ikke kontakt barnevernet. Søk hjelp et annet sted.

Anonymkode: 977af...ba7

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du utdype hvilken hjelp du har fått? Hva gjorde du konkret for å få bukt med problemet? 

Har ikke en god tone med HS og kjenner det sitter langt inne å kontakte BV. 

Takk - og klem til deg og ❤️ Godt å høre at det løste seg for deg.

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

Jeg fikk cos kurs og jevnlige samtaler med bv og helsesøster.

De hjalp meg med å sortere følelser, og å forstå hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde samt å lære hva som trigget og hva jeg skulle gjøre for å unngå det.

Dette ordner seg, men du MÅ søke hjelp. 

Ikke vær redd for BV, de er her for å hjelpe.

Lykke til!

Anonymkode: 38c36...c14

[AnonymBruker]

Jeg er litt brå hver dag, og hater det egentlig. Synes verken HS eller BV var noe særlig til hjelp med sine kurs, i og med dette er personlige triggere som utløser en reaksjon, og man har utfordringer med å forandre sin personlighet. Men barna er vant til at jeg er noe "oppfarende", og de virker verken utrygg eller redd meg. Og jeg sier ALLTID unnskyld, og nusser og koser ofte, og kommer med positiv feedback maaange ganger om dagen. Så de lærer meg å kjenne, og vet nå når de har gått forlangt f.eks. Mine er 10 og 12 år gamle, og bor fulltid hos meg, og har samvær hos far. De står fritt frem til å bo mer hos far, men det er hos meg de vil være.

Anonymkode: 033a2...37f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk cos kurs og jevnlige samtaler med bv og helsesøster.

De hjalp meg med å sortere følelser, og å forstå hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde samt å lære hva som trigget og hva jeg skulle gjøre for å unngå det.

Dette ordner seg, men du MÅ søke hjelp. 

Ikke vær redd for BV, de er her for å hjelpe.

Lykke til!

Anonymkode: 38c36...c14

Føler at jeg har kontroll på hva som trigger, og prøver å unngå disse tingene. Men det er ikke alltid like lett. Plutselig er jeg sliten, han vanskelig, og vipps, så var det gjort. Kan prøve alt jeg kan å få nok søvn, spise nok og alt det der, men i en hektisk hverdag føler jeg ikke at det er til å unngå å aldri bli sliten. Men selvfølgelig, hvordan man håndterer problemet, blir jo noe annet, når det først oppstår.

Tenker jeg skal prate med psykolog. Håper hun kan hjelpe. Et slikt kurs har jeg dessverre ikke råd til.

ts

Anonymkode: 77da4...9ef

[Hhs]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt brå hver dag, og hater det egentlig. Synes verken HS eller BV var noe særlig til hjelp med sine kurs, i og med dette er personlige triggere som utløser en reaksjon, og man har utfordringer med å forandre sin personlighet. Men barna er vant til at jeg er noe "oppfarende", og de virker verken utrygg eller redd meg. Og jeg sier ALLTID unnskyld, og nusser og koser ofte, og kommer med positiv feedback maaange ganger om dagen. Så de lærer meg å kjenne, og vet nå når de har gått forlangt f.eks. Mine er 10 og 12 år gamle, og bor fulltid hos meg, og har samvær hos far. De står fritt frem til å bo mer hos far, men det er hos meg de vil være.

Anonymkode: 033a2...37f

Du bør jo faktisk få hjelp. Helst i går!

Ganske spesielt at du fortsetter som du gjør, og fremstiller det som noe normalt. Har du holdt på sånn i 12 år? 

At barna vil bo hos deg har med lojalitet å gjøre, ikke nødvendigvis fordi de har det bra hos deg. Tror du ikke de heller vil ha en mamma som ikke er brå HVER dag?