Katt med frykt for mennesker

[Xxmm94]

Vi hentet en katt når hun var 3 mnd gammel fra dyrebeskyttelsen (1 år nå). Litt om bakgrunnen hennes som vi vet: hun ble forlatt da hun var 4 uker gammel, og tatt vare på i fosterhjem til hun var 12 uker og bodd på dyrebeskyttelsen til vi fikk hun hjem til oss. 

Hun var veldig tillitsfull med en gang med oss, meg og min samboer. Lekte, koste og spesielt meg har fått en sterk tilknytning til, er jeg og min samboer sammen er jeg første valget og følger etter meg uansett hvor jeg går. Hun er en veldig sosial katt med meg og min samboer, sover inntil oss om natten og helst under dyna. Hun er kjempe kosete og pratsom med oss. (Det tok noen uker før hun mjauet første gang). 

Hun er sterlisert. Og har forsøkt å ta hun med ut, og planen var at hun var en utekatt. Men det tok lang tid før hun våget seg ned fra fanget mitt når vi var ute, og enda lenger tid før hun begynte å utforske. Hun er ekstremt skvetten, og bare den minste lyd ute så gjemmer hun seg mellom føttene mine, og kun kryper. Men hun reagerer mest på, er fremmede mennesker utenom meg og min samboer. 

Vi har slått fra oss etter en lang periode med å la hun være ute (prøvde en gang å la hun være ute alene, men hun stod bare utenfor døra og mjauet) at hun forblir en innekatt. Når vi har besøk av venner, uansett om det er en eller flere er hun livredd. Hun kryper med halen ned og gjemmer seg. Og det er trist at hun føler en sånn frykt og mistenker at det kommer av at hun har opplevd dårlige ting i de første leveårene. 

I det siste har vi tatt henne inn på soverommet med døren åpen da vi får besøk, så kan henne komme ut om hun selv vil og kan styre det selv. Foreløpig har hun kun ligget under sengen til besøker har gått og bruker tid på å inspisere leiligheten og lukte på luktene før hun roer seg ned helt. 

For 2 uker siden fikk vi en ny katt på 12 uker og skaffet en til så hun kunne få en venn, og det vennskapet går over all forventning. De er virkelig bestevenner og veldig koselig å se at de har en så stor glede av hverandre. Har også hatt to hunder på besøk som hun har godtatt med en gang. 

Men det er tydelig at hun har en frykt for andre mennesker, er det noen tips der ute jeg kan prøve? Som kan lette situasjonen hennes? Eller en fremgangsmåte å prøve så hun kan få litt mindre frykt for ukjente mennesker da vi får besøk? 

[NydeligVakkerPen]

Det eneste jeg vet, er å gi henne tid til å bli vant til andre mennesker. Jeg har og en katt som ble funnet da hun var liten, og hun er 100% trygg på oss eiere. Nå er hun 2 år. Men med en gang noen kommer på besøk, gjemmer hun seg. Hun har allikevel blitt mye tøffere enn før, og tør å være i samme rom, noe som jeg aldri hadde trodd. 

Husker en gang hun plutselig ville ha kos av et menneske hun ikke kjente, da begynte jeg nesten å gråte❤

Så bare gi pus tid, ikke press, så vil pus etter hvert forhåpentligvis  😀 

 

Endret 25. september 2019 av NydeligVakkerPen

[AnonymBruker]

Vi har en katt som kom til oss fra DB da han var 15 uker. Han ble født ute og kom i fosterhjem da han var 1 uke. Han er nå 2 år, men har aldri vært trygg på andre enn meg og samboer. Han elsker å være ute å leke, men inne løper han og gjemmer seg når vi har besøk. Han er blitt noe tøffere, men fortsatt veldig skeptisk til nye mennesker. Har ikke noe råd å komme med, men det kan være det er slik hun alltid vil være. 

Anonymkode: acc5b...108

[AnonymBruker]

Ikke gjør noen stor greie ut av det når dere har besøk, la katten hilse på når den er klar. Eller la besøket gi katten godbit eller leke, så kanskje katten blir interessert 

Anonymkode: 9be08...fca

[Wit]

Vi fikk en katt for 8 år siden fra FOD. Hun var da 2 år og født vill. I starten så lå hun under sofaen og skapene og turte ikke komme frem. Men etterhvert ble hun tryggere og tryggere. Nå er hun skyggen min hjemme og elsker å kose på fanget mitt eller mannen sitt.

Men, når det kommer andre på besøk går hun på "rommet sitt" og gjemmer seg litt. De siste årene har hun blitt tryggere og kan nå faktisk komme i stua selv om vi har besøk, men er ikke superkosete mot fremmede.

Hun vil ikke gå ut heller. Hvis vi har dørene åpne går hun kanskje en liten tur i hekken, men kommer løpende inn med en gang hun hører en ukjent lyd eller det kommer noen gående. Så vi har bare innfunnet oss med at hun er en selvvalgt innekatt. Hvis døren lukker seg når hun er ute kommer hun løpende og blir stående og mjaue utenfor døra til vi lukker opp.

 

[Tvist]

Katten min har en lignende bakgrunn. Hun er trygg inne, og er veldig glad i voksne, rolige mennesker, til og med dyrlegen. Men livredd unger. Hun er redd alle mennesker utendørs, i alle fall de som er utenfor hagen vår. Hun er 6 år, tror ikke hun forandrer seg. Men hun har katteluke, og går inn og ut etter eget ønske. Er mye i hagen, men vi bor i et rolig område, så hun tør å gå litt unna.Om natten er hun ofte ute, da er det rolig og hun tør å være lenger ute.

[AnonymBruker]

Mellomste her var veldig redd. Prøvde slippe han ut når han var ca ett, men han hatet det. Han krøp rundt ute med halen mellom bena, så det var ikke noe vits. 
Han var også veldig trygg på meg, men gjemte seg for besøk. 
Når han var ca 1,5 år flyttet fosterpusi inn. Det halvåret hun var her i fosterhjem gjorde underverker for pysa! Han vokste seg til å bli en trygg og mer stabil pus (han fikk jo plutselig rollen som storebror!) 
Vi adopterte fosterpusi når hun hadde vært her ett halvt år, for de ble så gode venner, og når han da var ca 2, og hun 1 år, så slapp jeg dem ut, og nå stortrives de ute begge to  
Pysa måtte bare bli voksen nok!  

Anonymkode: bb80e...cb9