Noen som kan veilede meg litt?

[AnonymBruker]

Det koster meg litt å skrive dette men likevel, jeg trenger noen utenforstående til å se dette fra noen flere vinkler;

Jeg er straks 40 og har et barn som nærmer seg tenårene, jeg er gift men mannen er ikke barnets far. Modern family.

Jeg hadde en meget trøblete eks (barnets far) som stjal penger fra meg, betalte ikke felles utgifter, drev med narkotika og var voldelig både psykisk, fysisk og materielt. Jeg kom meg unna, men merker at jeg er sint, lei meg og bitter fortsatt over at jeg både lot meg lure og fant meg i det, for jeg anses som oppegående og ressurssterk. Vi har ingen kontakt i dag. 

 

Jeg begynte å trøstespise etter dette. Jeg fikk angst og selv om jeg er ganske bra er det fortsatt litt igjen. Jeg legger mye av skylda på eksen for at ting ble slik.

 

Resultatet nå er at jeg er ca 95 kg og 164 cm. Jeg trenger å gå ned i vekt men motivasjonen er lik null. Jeg er mye sliten (krevende og full stilling) og kjenner at jeg prioriterer mer og mer å slappe av hjemme og sove (både middagshvil og legge meg tidlig). Selv om jeg er sosial og har mange hobbyer jeg kan dyrke og stor familie. Ikke minst min egen lille! Jeg trenger å starte et sted.

Og så har tanken på et barn til surret en stund. Det hjelper ikke så mye at jeg har mange søsken som har født mange barn de siste årene, det har gått i babyer barnedåp og alle sånne ting og dette har tidvis gjort meg veldig lei meg og trist. Føler at jeg står på stedet hvil på mange måter. Jeg blir ikke lett gravid og når sant skal sies liker jeg ikke vekten min og kroppen min og det er ikke akkurat sex fremkallende. 

Uff ser at dette ble litt langt og mange vil sikkert skrive negativt til meg, men tro meg, det hjelper ikke. Jeg har gjort det mot meg selv mange ganger og det ender bare med tårer og en følelse av mislykkethet. Får du lyst til å skrive noe sånn så lag deg heller en kopp kakao. Jeg trenger gode råd! Tusen takk!!!

Anonymkode: 80165...c94

[Cirkelin]

Kjenner igjen den onde sirkelen med økt vekt, trøstespising, behov for mye søvn, aldri uthvilt og manglende motivasjon. Alt kjennes mørkt og bare tanken på å ta tak i situasjonen gjør at lysten til å sove øker ennå mer. Kjempelett for alle som ikke har vært i den situasjonen (inkl psykiske problemer) å si at det er bare å gjøre ditt og datt så blir alt tipp topp. Så lett er det ikke. 

Utgangspunktet mitt i fjor var ganske likt ditt. For min del hjalp en samtale med fastlegen for å kartlegge muligheter og hindringer. Det er ikke lett å finne motivasjon til endring når man er konstant trøtt. For meg ble løsningen å begynne med kostholdet. Vekk med sukker og andre raske karbohydrater. Ble piggere og mer våken. Rakk å gjøre noen hobbyting. Fikk mer motivasjon til å være i bevegelse. Noen korte turer som gradvis ble lenger. Sov bedre om natten. Mer overskudd til sosiale sammenkomster. Mer fokus på kosthold. Døgnrytmen ble ennå bedre. Humøret steg og tallene på badevekta sank. Hjulet begynte å rulle riktig vei. 

Dette er ingen quick fix, men små steg i riktig retning gjør at livet plutselig er på skinner igjen. 

Jeg var helt uforberedt på at dårlige matvaner gjorde så store utslag på søvnbehov/-kvalitet og generell ork. 

Ikke sikkert at dette vil hjelpe deg, men det er verdt et forsøk. Du har jo også tanken på baby som en ekstra motivasjon ❤️

Se forover og ta et lite steg av gangen! Heier på deg 😊

[AnonymBruker]

Er du litt nedstemt? Jeg mener ikke alvorlig deprimert, men jeg aner liksom en tone av (mild) depresjon gjennom innlegget ditt. 

Hvis du har råd til privat psykolog hadde jeg vurdert et par timer for å sortere og kanskje få hjelp til motivasjon. Det virker litt fastlåst for deg. (?) 

Anonymkode: 99209...ab8