Hva er galt med meg?

[AnonymBruker]

Hei, 

De siste 2 årene har jeg slitet mer psykisk enn tidligere. Jeg har hatt en tøff barndom med traumer og psykologene/psykiaterne anslo at jeg i beste fall ville klare meg 50% i jobb, men mest sannsynlig bli 100%uføre. 

Men jeg har klart å ta meg en bachelor og jobber nå full tid på 5. Året. Har barn, mann og hus. Så følte at jeg faktisk mestret dette. 

Men nå føler jeg at jeg ikke klarer mer. Jeg våkner i panikk midt på natten, opptil flere ganger og sliter med å sovne igjen. Jeg anspenner meg hele tiden. Har vondt i kroppen og mye kvalm. Jeg tror ikke jeg er deprimert, men har dager jeg virkelig er ufattelig langt nede. Jeg har høyt sykefravær. Sover mye, gråter mye og alltid redd for at det skal skje noe. Jeg føler jeg rett og slett ikke mestrer livet. Jeg leste litt om angst og følte det traff litt. 

Noen dager/perioder har jeg det veldig godt. Men dybden på dårligere dager blir større og større. 

Jeg er henvist til dps, men venter fortsatt etter 6 måneder. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men tenker det sikkert er flere som har det slik eller hatt det slik? 

Anonymkode: 33592...2b1

[AnonymBruker]

Gå til fastlegen og be han purre på dps. Evt ring dps selv og si at du er blitt dårligere og trenger å vite hvor lenge det er til du får time. Du kan også be mannen din ordne med dette. Det er hjelp å få, og du kan få det bedre igjen<3

Anonymkode: b851e...8ab

[AnonymBruker]

Kropp og sinn forbreder seg på katastrofe, fordi du har hatt flere tøffe perioder som lærte kropp og sinn at nå vil det skje noe veldig alvorlig og farlig. Så den mentaliteten bærer du med deg, selv om du ikke lenger er i de situasjonene som er farlige. Kropp og sinn vet ikke at du lever et relativt trygt liv nå, de leter hele tiden etter fare og forteller deg at nå må du være redd, for nå skjer det noe farlig. Akkurat slik som da du var barn. 

Det er veldig vanskelig å omprogrammere kropp og sinn tilbake når de først har begynt å oppføre seg på den måten. Du må finne en måte å føle deg trygg på, finne en måte å akseptere det ekle som skjer når du er ute blant andre, finne en måte å føle deg ok selv om kleine eller ubehagelige hendelser skjer. 

Anonymkode: 21472...773

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gå til fastlegen og be han purre på dps. Evt ring dps selv og si at du er blitt dårligere og trenger å vite hvor lenge det er til du får time. Du kan også be mannen din ordne med dette. Det er hjelp å få, og du kan få det bedre igjen<3

Anonymkode: b851e...8ab

Har bestilt time hos fastlegen, så skal purre på han. 

Ja håpet det ❤️❤️

 

TS 

Anonymkode: 33592...2b1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kropp og sinn forbreder seg på katastrofe, fordi du har hatt flere tøffe perioder som lærte kropp og sinn at nå vil det skje noe veldig alvorlig og farlig. Så den mentaliteten bærer du med deg, selv om du ikke lenger er i de situasjonene som er farlige. Kropp og sinn vet ikke at du lever et relativt trygt liv nå, de leter hele tiden etter fare og forteller deg at nå må du være redd, for nå skjer det noe farlig. Akkurat slik som da du var barn. 

Det er veldig vanskelig å omprogrammere kropp og sinn tilbake når de først har begynt å oppføre seg på den måten. Du må finne en måte å føle deg trygg på, finne en måte å akseptere det ekle som skjer når du er ute blant andre, finne en måte å føle deg ok selv om kleine eller ubehagelige hendelser skjer. 

Anonymkode: 21472...773

Ja, føles ut som kroppen og hode er ute i kamp hele tiden. Å takle det samt vanlig liv med alt som hører til har blitt for tungt.

Jeg må nok ha hjelp da jeg tror jeg har gått for lenge å prøvd å være sterk på egenhånd. 😕

Ts 

Anonymkode: 33592...2b1

[AnonymBruker]

I brevet du fikk fra DPSen skal det stå at du skal gi beskjed om en evt forverring. Så enten ber du fastlegen ta kontakt med dem eller så gjør du det selv. Du burde uansett be om time hos fastlegen i mellomtiden slik at du har noen å snakke med.

Anonymkode: 745e3...ae5

[AnonymBruker]

Du kan vel ikke akkurat skylde på taumer fra barndommen fordi du først sliter nå. Nå er du vel ihvertfall over 26år siden du har tatt bachelor, jobbet fulltid i 5år og har mann og barn så det blir for dumt å skylde på barndomstraumer nå og si at du plutselig er for syk til å jobbe og må bli ufør.. da får du heller ta tak i den depresjonen din og søk privat psykolog så kommer du inn i løpet av noen uker.

Anonymkode: e9d71...a20

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du kan vel ikke akkurat skylde på taumer fra barndommen fordi du først sliter nå. Nå er du vel ihvertfall over 26år siden du har tatt bachelor, jobbet fulltid i 5år og har mann og barn så det blir for dumt å skylde på barndomstraumer nå og si at du plutselig er for syk til å jobbe og må bli ufør.. da får du heller ta tak i den depresjonen din og søk privat psykolog så kommer du inn i løpet av noen uker.

Anonymkode: e9d71...a20

Øhh, wtf? Snakk om å ikke ha peiling da. Hva får du ut av å komne med slik bullshit?

Anonymkode: ed47b...b1c

[AnonymBruker]

Og så skal man ikke sette barn til verden dersom man sliter psykisk! Og om du først har begynt å slite psykisk ETTER at du fikk barn så bør du for all del ikke sette flere barn til verden før du er psykisk stabil. Siden du har fulltidsjobb så har du også råd til privat psykolog.

Anonymkode: e9d71...a20

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan vel ikke akkurat skylde på taumer fra barndommen fordi du først sliter nå. Nå er du vel ihvertfall over 26år siden du har tatt bachelor, jobbet fulltid i 5år og har mann og barn så det blir for dumt å skylde på barndomstraumer nå og si at du plutselig er for syk til å jobbe og må bli ufør.. da får du heller ta tak i den depresjonen din og søk privat psykolog så kommer du inn i løpet av noen uker.

Anonymkode: e9d71...a20

Hei, jeg tror nok du har misforstått innlegget mitt og jeg har en liten anelse av at du ikke har så mye kjennskap til senskader og psykisk helse. 

Jeg har kjempet meg igjennom stort sett hele livet og hatt kamper du mest sannsynlig ikke forstår. I utgangspunktet et det et under at jeg er der jeg er og det er jeg stolt av. Men det har blitt for mye. For mye å takle på egenhånd uten hjelp. Jeg har ikke sagt at jeg skal bli uføre, det var psykologene/psykiateren som sa.

Jeg ble gravid på prevensjon. Jeg tok ansvar og gitt barnet min en riktig god og stabil oppvekst, tro det eller ei. 

Anonymkode: 33592...2b1

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I brevet du fikk fra DPSen skal det stå at du skal gi beskjed om en evt forverring. Så enten ber du fastlegen ta kontakt med dem eller så gjør du det selv. Du burde uansett be om time hos fastlegen i mellomtiden slik at du har noen å snakke med.

Anonymkode: 745e3...ae5

Jeg har ikke fått noen brev fra dps 🤔 Har kanskje ikke legen min søkt? 

Anonymkode: 33592...2b1

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg tror nok du har misforstått innlegget mitt og jeg har en liten anelse av at du ikke har så mye kjennskap til senskader og psykisk helse. 

Jeg har kjempet meg igjennom stort sett hele livet og hatt kamper du mest sannsynlig ikke forstår. I utgangspunktet et det et under at jeg er der jeg er og det er jeg stolt av. Men det har blitt for mye. For mye å takle på egenhånd uten hjelp. Jeg har ikke sagt at jeg skal bli uføre, det var psykologene/psykiateren som sa.

Jeg ble gravid på prevensjon. Jeg tok ansvar og gitt barnet min en riktig god og stabil oppvekst, tro det eller ei. 

Anonymkode: 33592...2b1

Bare overse den brukeren der. H*n er bitter for at h*n selv ikke får ønsket hjelp og angriper alle som sliter, bagatelliserer det de sliter med og kritiserer at de skal få/får hjelp på dps. 

-- 

Hvis du ikke har fått noe brev må det ha skjedd noe feil. Du skal få brev fra dps rimelig kort tid etter henvisning er sendt om at du enten har fått avslag eller at du er satt på venteliste/fått vite ca hvor lang ventetid du må påberegne. Har du sjekket journalen din om det er registrert en henvisning der? Det skal ligge både under henvisninger og i pasientjournal. 

Anonymkode: 9534d...1b4

[snoren]

Hvis du kan jobbe i en redusert stilling og er komfortabel med det, at det ikke gjør psyken din verre eller at det går for mye utover økonomien din burde du det. Fokuser på deg selv og barnet dine, gjør det som er bra for deg og dine og drit i hva alle andre måtte mene. Du kan få traumebehandling og hjelp, så kan du komme tilbake sterkere når du har det bedre. Ikke hør på disse net-trollene, de vet ikke bedre.

[Silva Pluvialis]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan vel ikke akkurat skylde på taumer fra barndommen fordi du først sliter nå. Nå er du vel ihvertfall over 26år siden du har tatt bachelor, jobbet fulltid i 5år og har mann og barn så det blir for dumt å skylde på barndomstraumer nå og si at du plutselig er for syk til å jobbe og må bli ufør.. da får du heller ta tak i den depresjonen din og søk privat psykolog så kommer du inn i løpet av noen uker.

Anonymkode: e9d71...a20

Det er vanlig at traumer kan komme tilbake igjen i voksen alder, og at man først da blir syk selv om man kanskje har studert, jobbet og oppdratt barn i mange år. Ikke uvanlig fenomen.

[AnonymBruker]

4 timer siden, snoren skrev:

Hvis du kan jobbe i en redusert stilling og er komfortabel med det, at det ikke gjør psyken din verre eller at det går for mye utover økonomien din burde du det. Fokuser på deg selv og barnet dine, gjør det som er bra for deg og dine og drit i hva alle andre måtte mene. Du kan få traumebehandling og hjelp, så kan du komme tilbake sterkere når du har det bedre. Ikke hør på disse net-trollene, de vet ikke bedre.

Vi er forskjellige mennesker. Barnetraumer uten behandling eller oppfølging får konsekvenser i voksen alder. Det er sannheten. Det er ikke uvanlig at pasienten har tilbakefall eller depressive bortfall hvis hun ikke hadde fått en god behandling av diagnosen.

 

Anonymkode: 81661...a65