Sliter med far :(

[Gjest Made4u]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

...faren sier at dersom datteren drar til sin mor for leksehjelp, så gidder han ikke å fikse rommet hennes. Det stikk motsatte av det du sier.

Anonymkode: 2361e...ce8

I så fall stiller det seg annerledes, jeg skummet bare gjennom innlegget og burde nok lest det mer nøye skjønner jeg... Var overbevist om at her hadde vi med å gjøre, en far som måtte prioritere det ene fremfor det andre og bare gav uttrykk for det.

En far som sier at han ikke gidder og fikse rommet hennes dersom datteren drar til sin mor for leksehjelp, han er rimelig desperat og umoden, ikke den som kan ha håndtert situasjoner riktig. Blir feil å true et barn med slik, og noe slikt anser jeg som et problem og da er det han og ikke mor som er problemet her.

Men altså, jeg skummleste bare innlegget og tolket dermed situasjonen feil. Kan se bort fra mitt svar da, situasjonen var jo en ganske annen enn hva jeg så for meg...

[Gjest Made4u]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi her tror jeg du har grovt misforstått. Jeg snakker veldig mye med far. Nekter han aldri noen ting sier ifra i god tid osv. Er det en som gjemmer ting fra meg går bak ryggen min og snakker konstant dritt om meg så er det han. Han manipulerer på det groveste både folk rundt seg og prøver det samme med vår datter. Den oppussingen som du snakket, var på en ettermiddag på en mandag. En dag han uansett jobber sent. Han hadde aldri påbegynt noe som helst den dagen. Og når du hører ordet oppussing så tror jeg ikke det er helt det samme som du forestiller deg. Som sagt hun var hos meg noen timer for leksehjelp. En hjelp han ikke kunne gi henne da han ikke kan det faget. 

Rart det med kg hvorfor far alltid blir forsvart. Men her er det faktisk ikke han som er offeret det har heldigvis min datter også innsett. 

Hun vill flytte til meg av hele sitt hjerte men hun greier ikke å ta den kampen. Da avtalen ble gjort var hun bare 8 han manipulerte henne den gangen også på det groveste. Man han fikk heldigvis ikke 100% viljen sin. Allikevel er det jeg som alltid sier til henne at han er glad i henne og at det blir gøy med «ditten og datten» selv om hun egentlig ikke vill.

Anonymkode: 488a6...c31

Jeg korrigerte meg...

Jeg skumleste innlegget og leste ikke greit nok til å få med meg hva det handlet om, og svarte alt for forhastet og så derfor for meg en helt annen situasjon enn hva som er tilfellet... Beklager det!

Men altså, jeg har snudd og ser far som umoden og en som ikke kan kommunisere som han gjør.

[AnonymBruker]

Som å lese om min stedatter men her oppfører seg mor akkurat som din jentes far.  Vi oppmuntre "våres " jente til å si hva hun føler til mor å minner hun på at vi støtter henne uansett! 

Anonymkode: 46f3c...aa3

[AnonymBruker]

Slik var det for min stedatter. Mor kunne ikke hjelpe med lekser, så hun valgte å dra til far av og til i mors perioder. De skulle faktisk pusse opp et rom, men når stedatter ikke kunne akkurat da mor kunne (viktige prøver), så fikk stedatter beskjed om at det ikke kom til å bli pusset opp i det hele tatt.

Det var flere slike episoder gjennom årene, og stedatter ble veldig sliten og lei. Det hele toppet seg da mor tok penger ut fra stedatters konto uten å si fra (stedatter hadde ikke gjort alt hun skulle hos mor før hun dro til far). Det endte med at stedatter flyttet til far, og mor-datter forholdet er ennå ikke reparert - mange år senere.

Du får ikke gjort så mye med far. Alt du kan gjøre er å være støttende ovenfor din datter. Når hun blir litt eldre og har mer av en egen stemme og vilje så ordner det seg selv.

Anonymkode: 6a951...8b8

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun vill flytte til meg av hele sitt hjerte men hun greier ikke å ta den kampen. Da avtalen ble gjort var hun bare 8 han manipulerte henne den gangen også på det groveste. Man han fikk heldigvis ikke 100% viljen sin. Allikevel er det jeg som alltid sier til henne at han er glad i henne og at det blir gøy med «ditten og datten» selv om hun egentlig ikke vill.

Anonymkode: 488a6...c31

Det er da ikke hennes kamp! Du er moren hennes, det er du som skal ta den kampen for henne! Kontakt familievernkontoret, og så drar DU OG DATTTEREN din dit, og snakker med fagpersoner, og spør hvordan dere skal gå frem. Hun skal slippe den kampen, du skal gå i fronten for henne. Dette er din jobb, og når han behandler henne slik så må du vel fatte at hun ikke kan bo der halve tiden?! Stå opp for ungen din, skaff hjelp, og sørg for at hun kommer bort fra han. Uten at det er hun som skal ta noen kamp. 

Anonymkode: 1ef85...e4d

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er da ikke hennes kamp! Du er moren hennes, det er du som skal ta den kampen for henne! Kontakt familievernkontoret, og så drar DU OG DATTTEREN din dit, og snakker med fagpersoner, og spør hvordan dere skal gå frem. Hun skal slippe den kampen, du skal gå i fronten for henne. Dette er din jobb, og når han behandler henne slik så må du vel fatte at hun ikke kan bo der halve tiden?! Stå opp for ungen din, skaff hjelp, og sørg for at hun kommer bort fra han. Uten at det er hun som skal ta noen kamp. 

Anonymkode: 1ef85...e4d

Som jeg skrev jeg har prøvd. Han sjarmerer seg, lyver og sniker ut av alt av anklager.

Anonymkode: 488a6...c31

[Menchit]

På 24.9.2019 den 21.25, AnonymBruker skrev:

Som jeg skrev jeg har prøvd. Han sjarmerer seg, lyver og sniker ut av alt av anklager.

Anonymkode: 488a6...c31

Har dere vært på familiekontoret etter at datteren din fylte 12? Hvis ikke så bestiller du ny time, og sørger for at far ikke får avlyst denne.

Du sier i et annet innlegg at du oppmuntrer datteren din til samvær, snakker pent om far osv. Jeg er helt enig i at foreldre skal snakke pent om hverandre, ikke påvirke barna til å droppe samvær, men legge til rette for god kontakt med begge foreldre. Men, dette gjelder jo der de faktisk finnes to gode foreldre.

Denne faren er ingen god far, tror du selv på det du sier til datteren din når du forsøker å overtale henne med at " det blir gøy med ditten og datten"? Hvis ikke bør du slutte med det med det samme og heller støtte henne i hennes opplevelse. Slik faren holder på kommer hun til å tvile på seg selv og lure på om det er henne det er noe galt med. Da må du som mor ta tydelig avstand til fars oppførsel!

 

Og igjen, dette er ikke hennes kamp men din. Møt opp på familievernkontoret, få registrert på en eller annen måte at hun ønsker rå bo hos deg, og hold henne hjemme. Far blir sikkert sint ja, men hva kan han egentlig gjøre? Annet enn å rase? Det du MÅ sørge for er at det er DU som står i stormen og ikke din datter.