Sliter med far :(

[AnonymBruker]

Vi har en 14 år gammel jente. Vi skilte oss for snart 8 år siden så det er ganske lenge siden. Hun har nå stesøsken og en stefar. Hun er en drøm av en jente skoleflink, engasjert, hjelpsom hjemme, snill og alle elsker henne. Har aldri trengt å være bekymret for de vanlige ungdomstingene da hun er veldig åpen med meg og forteller meg alt. Men så kommer far inn i bilde. Han kjefter på henne for å komme hjem sent feks (avtalt bursdagsfest hvor en mor kjørte henne hjem). Han  lyver til henne og prøver å kontrollere henne på alle mulige måter. Jeg blir oppriktig bekymret for henne da hun er i en skjør alder. Hver gang hun sier sin mening så kommer det , er det mamma som har sagt det? Han ser han holder på å miste kontrollen over henne, dette takler han ikke. Han skal tvinge henne over på sin side ved å ha en adferd der han nærmest truer henne. 

For at dere skal forstå hva jeg mener er det ett godt eksempel her: far har leid ny leilighet og skal fikse opp rommet hennes. Hun forteller han at hun må til meg i begynnelsen av uken sånn at jeg kan hjelpe henne med en skoleoppgave Dette er noe far ikke kan hjelpe med). Da er svaret hans, javel men altså om du ikke gidder så gidder jeg ikke å fiske rommet ditt. Da for du ikke noe rom og kan bare sove i stuen. 

Dette er så utrolig vanskelig for meg å høre. Jo mer jeg prøver å snakke med far om det jo verre blir han

Anonymkode: 488a6...c31

[AnonymBruker]

Er han fra en annen kultur? Må bare spørre, dømmer ikke.

Kan dere kontakte en instans for å få ett møte mellom far og datter? Familievernkontoret, fastlege etc?

Virker som far er bitter og tar det ut på jenta, det er aldri greit. Han må forstå hun behøver trygghet og at når han holder på sånn så søker hun dit hun føler seg trygg og forstått, nemlig deg.

Anonymkode: 9a570...9a8

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er han fra en annen kultur? Må bare spørre, dømmer ikke.

Kan dere kontakte en instans for å få ett møte mellom far og datter? Familievernkontoret, fastlege etc?

Virker som far er bitter og tar det ut på jenta, det er aldri greit. Han må forstå hun behøver trygghet og at når han holder på sånn så søker hun dit hun føler seg trygg og forstått, nemlig deg.

Anonymkode: 9a570...9a8

Ja han er ikke norsk. Det som tror jeg er utløsende faktor her at når jeg dro fra han fremstilte han seg som offeret som tar seg av barnet fordi den stygge fæle moren forlot dem. Altså han og barnet. Dette var absolutt ikke tilfelle, jeg ønsket bare at hun skulle ha litt stabilitet før jeg dro henne med meg. Jeg hadde ikke noe valg den gangen enn å dra og finne meg ett eget sted da far den gangen ikke hadde penger til noe. Så for å ikke kaste han ut på gaten valgte jeg å dra. Dette vet min datter og har full forståelse. Hun har aldri klandret meg for at jeg skilte meg fra far. Men far nekter å la henne bo hos meg, stevnet meg for retten da han trodde han skulle vinne. Men det ble selvsagt 50/50 for hvorfor skulle det ikke være det? Jeg er en flink mor med god økonomi og eget hus. Det er langt ifra noe av det som far kan skilte med. Men i hans hode er han den perfekte far som ofrer alt han har 🙄

Anonymkode: 488a6...c31

[AnonymBruker]

Du kan jo sjekke hvilken oppførsel mot tenåringsjenter som er vanlig i hans kultur?

Særlig i arabiske kulturer er jo tenårene den perioden hvor den sosiale kontrollen over spesielt jenter skrus heftig til, og i noen kulturer igjen er barna fars eiendom som han er enehersker over. Det forventes at de ikke er sent ute, at de ikke har egne meninger, og at de gjør akkurat som deres overhode sier. At han ikke hører på deg kan også være en del av hans kulturelle bagasje.

Har han støtte fra sin familie i sin oppførsel? Hvordan er hans omgangskrets mtp oppdragelse av tenåringer?

Anonymkode: 293df...31b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du kan jo sjekke hvilken oppførsel mot tenåringsjenter som er vanlig i hans kultur?

Særlig i arabiske kulturer er jo tenårene den perioden hvor den sosiale kontrollen over spesielt jenter skrus heftig til, og i noen kulturer igjen er barna fars eiendom som han er enehersker over. Det forventes at de ikke er sent ute, at de ikke har egne meninger, og at de gjør akkurat som deres overhode sier. At han ikke hører på deg kan også være en del av hans kulturelle bagasje.

Har han støtte fra sin familie i sin oppførsel? Hvordan er hans omgangskrets mtp oppdragelse av tenåringer?

Anonymkode: 293df...31b

En del asiatiske også, forresten!

Anonymkode: 293df...31b

[AnonymBruker]

Han er fra Europa og han er ikke muslim. Sånn for å ha sagt det. Han har alltid hatt en viss kontroll over både meg og barnet vårt. Det er en av grunnene til at jeg til slutt ikke orket mer. Som sagt han ruller seg rundt i offer rollen og er en super manipulator. Han lyver så han ikke ser det selv en gang, dessverre

Anonymkode: 488a6...c31

[Antoinette]

Dette lukter Øst Europa lang vei.... dessverre har de en en machokultur som er på lik linje med muslimer. 

Du må begrense kontakten og bekytte datteren din. Hun er gammel nok til at du kan være mer ærlig ig direkte med henne. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Antoinette skrev:

Dette lukter Øst Europa lang vei.... dessverre har de en en machokultur som er på lik linje med muslimer. 

Du må begrense kontakten og bekytte datteren din. Hun er gammel nok til at du kan være mer ærlig ig direkte med henne. 

Ja det er ett land i øst Europa. Jeg har alltid vert ærlig med henne uansett. Selv når hun var liten. Selvsagt alderstilpasset men ikke løyet til henne. I motsetning til far, som lyver omtrent daglig. Hun vet han lyver og blir bare mer og mer oppgitt. Senest i dag ringte hun meg og spurte om det var jeg som hadde fortalt ting til pappa, jeg sa nei selvsagt ikke! Så spurte hun om jeg løy så sa jeg nei du vet jeg ikke gjør det. Hvem er det som har sagt det da? Nei det er vel noe han finner på igjen... jeg blir så uendelig trist av dette. Så utrolig redd for at han skal ødelegge henne med slik behandling.. 

Anonymkode: 488a6...c31

[Antoinette]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg blir så uendelig trist av dette. Så utrolig redd for at han skal ødelegge henne med slik behandling.. 

Anonymkode: 488a6...c31

Slutt å vær trist og begynn heller å gjøre noe konkret. 

[Romilo]

Skjønner ikke hvorfor dere drar inn en annen kultur, min far var også sånn, helt norsk. Truet med det som kunne trues med. 

Men siden hun er såpass gammel nå kan hun vel ta valget selv om hvor hun vil bo?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Antoinette skrev:

Slutt å vær trist og begynn heller å gjøre noe konkret. 

Jeg vet ikke hva! Til nå har alt jeg gjort gjort ting verre!! Det eneste jeg har sagt til henne at hit kan hun alltid komme uansett. Har prøvd sånn familie rådgivning der møtte han opp første gangen men når de var i mot han og på min side meldte han avbud i begges navn!! Uten min viten!

Anonymkode: 488a6...c31

[Menchit]

Er hun ikke såpass gammel at hun kan bestemme mer selv? I teorien kan hun vel egentlig velge å bo hos deg?

Det er selvfølgelig ikke uproblematisk, med valg kommer også ansvar og det vil helt sikkert ikke være lett for henne. Spesielt når far oppfører seg slik han gjør, så risikerer dere at han både blir sint på henne og i tillegg forsøker seg med offerkortet.

Kan det være en mulighet at din datter kan få støtte i en slik prosess om det er aktuelt? Altså at hun flyter til deg, og får hjelp av en fagperson til å håndtere vanskelige følelser i den forbindelse? Hun er såpass ung at det skal finnes lavterskeltilbud. Det kan være helsesøster, skolepsykolog, rådgiver, eller kommunal helsetjeneste for eksempel.

[Gjest 007_008_007]

12 minutter siden, Romilo skrev:

Skjønner ikke hvorfor dere drar inn en annen kultur, min far var også sånn, helt norsk. Truet med det som kunne trues med. 

Men siden hun er såpass gammel nå kan hun vel ta valget selv om hvor hun vil bo?

Fordi Frp har snikinnført slike begreper og fiendebilder over flere tiår. Derfor kan en bruker på KG uttale seg så bastant.

[Antoinette]

6 minutter siden, Menchit skrev:

Er hun ikke såpass gammel at hun kan bestemme mer selv? I teorien kan hun vel egentlig velge å bo hos deg?

 

Det samme tenker jeg. MÅ hun være hos far i det hele tatt?

[Menchit]

13 minutter siden, Antoinette skrev:

Det samme tenker jeg. MÅ hun være hos far i det hele tatt?

Jeg vil igjen understreke det jeg skrev i innlegget mitt. Det er ikke noen enkel sak for en tenåring å velge bort far. Det er utrolig hvor mye følelsesmessig krøll en forelder kan lage. Mange sliter jo med vanskelige foreldre hele livet. For en pliktoppfyllende 14 åring kan det bli veldig vanskelig, og det er viktig at hun har trygge voksne å støtte seg på.  Kanskje kan du ts gjøre det litt lettere for henne ved å bare la far skylde på deg? Altså si i fra til henne at hun ikke trenger å "forsvare" deg ovenfor far, så når fra spør om det er du som har bestemt/funnet på/sagt et eller annet så la henne få jatte med ham. Det er jo ikke akkurat noe god strategi for et nært forhold, men det virker ikke som det er verken ønskelig eller oppnåelig. Og en altfor stor oppgave for en 14 åring.

Noen mennesker er det ikke mulig å kommunisere åpent med, hvis man ikke kan eller vil bryte kontakten da, mener jeg det beste er å bare la dem holde på, samtidig som man er veldig bevisst på å ikke la seg overkjøre eller trykkes ned av dem. Han her høres så barnslig og selvopptatt ut at jeg kan ikke skjønne hvordan det skal kunne løses uten å enten sette hardt mot hardt, eller støtte 14 åringen så hun ALLTID vet at dette ikke er hennes feil.

Bare ikke glem hvor mye skade en slik forelder kan gjøre, spesielt for en sårbar tenåring.

Håper det ordner seg for dere ts

 

[Gjest Made4u]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en 14 år gammel jente. Vi skilte oss for snart 8 år siden så det er ganske lenge siden. Hun har nå stesøsken og en stefar. Hun er en drøm av en jente skoleflink, engasjert, hjelpsom hjemme, snill og alle elsker henne. Har aldri trengt å være bekymret for de vanlige ungdomstingene da hun er veldig åpen med meg og forteller meg alt. Men så kommer far inn i bilde. Han kjefter på henne for å komme hjem sent feks (avtalt bursdagsfest hvor en mor kjørte henne hjem). Han  lyver til henne og prøver å kontrollere henne på alle mulige måter. Jeg blir oppriktig bekymret for henne da hun er i en skjør alder. Hver gang hun sier sin mening så kommer det , er det mamma som har sagt det? Han ser han holder på å miste kontrollen over henne, dette takler han ikke. Han skal tvinge henne over på sin side ved å ha en adferd der han nærmest truer henne. 

For at dere skal forstå hva jeg mener er det ett godt eksempel her: far har leid ny leilighet og skal fikse opp rommet hennes. Hun forteller han at hun må til meg i begynnelsen av uken sånn at jeg kan hjelpe henne med en skoleoppgave Dette er noe far ikke kan hjelpe med). Da er svaret hans, javel men altså om du ikke gidder så gidder jeg ikke å fiske rommet ditt. Da for du ikke noe rom og kan bare sove i stuen. 

Dette er så utrolig vanskelig for meg å høre. Jo mer jeg prøver å snakke med far om det jo verre blir han

Anonymkode: 488a6...c31

Synes du er snurpete sur rett og slett, å samarbeide med ei som deg kan neppe være enkelt for han, hvis det her var et godt eksempel for din misnøye med han så stakkars mann sier bare jeg...

Forstår det slik at han er i et oppussing-prosjekt, noe som naturlig nok er ressurskrevende og tar mye av hans oppmerksomhet, da blir det naturlig å få dette ferdig så datteren deres får et rom hos han og ikke trenger å sove i stuen. At han prioriterer dette er både forståelig og en selvfølge.

Nå tror jeg ikke han har kommunisert så dårlig som det du gjengir her, og det er ikke sikkert at stemmer selv om du oppgir det ordrett her, men kan veldig enkelt forstå at han overfor deres datter har kommunisert at nå mens det prosjektet pågår så må hun gå til deg for leksehjelp (da han selv naturlig nok ikke har tid til det nå da han prioriterer viktigere ting for hennes del). Dere er to, så et form for samarbeid skulle ikke være vanskelig om dette, også du forstår at et eget rom for henne hos han bør ha stor prioritet. Så hvorfor slå deg vrang og være hurpete, hvorfor ikke heller samarbeide med han om dette?

Datteren deres er stor nok til å forstå av at noe må prioriteres fremfor annet, og det er dette jeg tenker at han har forsøkt kommunisert til henne - og neppe slik du fremstiller det her. Men ja, mulig han har uttrykket seg såpass direkte at dersom han må bruke tid på å hjelpe henne med lekser nå, så må hun sove i stuen, da begge deler ikke er mulig å få til tidsmessig - og derfor må hun gå til deg om leksehjelpen... Jeg ser intet ille i det i så fall, og sagt på en grei måte så forstår også deres datter dette og kan også se det hele som positivt - det blir det i alle fall ikke når du kommer inn med kritikk og skal ha frem hvor ille han er....

Største problemet jeg ser her er faktisk deg!!

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Made4u said:

Synes du er snurpete sur rett og slett, å samarbeide med ei som deg kan neppe være enkelt for han, hvis det her var et godt eksempel for din misnøye med han så stakkars mann sier bare jeg...

Forstår det slik at han er i et oppussing-prosjekt, noe som naturlig nok er ressurskrevende og tar mye av hans oppmerksomhet, da blir det naturlig å få dette ferdig så datteren deres får et rom hos han og ikke trenger å sove i stuen. At han prioriterer dette er både forståelig og en selvfølge.

Nå tror jeg ikke han har kommunisert så dårlig som det du gjengir her, og det er ikke sikkert at stemmer selv om du oppgir det ordrett her, men kan veldig enkelt forstå at han overfor deres datter har kommunisert at nå mens det prosjektet pågår så må hun gå til deg for leksehjelp (da han selv naturlig nok ikke har tid til det nå da han prioriterer viktigere ting for hennes del). Dere er to, så et form for samarbeid skulle ikke være vanskelig om dette, også du forstår at et eget rom for henne hos han bør ha stor prioritet. Så hvorfor slå deg vrang og være hurpete, hvorfor ikke heller samarbeide med han om dette?

Datteren deres er stor nok til å forstå av at noe må prioriteres fremfor annet, og det er dette jeg tenker at han har forsøkt kommunisert til henne - og neppe slik du fremstiller det her. Men ja, mulig han har uttrykket seg såpass direkte at dersom han må bruke tid på å hjelpe henne med lekser nå, så må hun sove i stuen, da begge deler ikke er mulig å få til tidsmessig - og derfor må hun gå til deg om leksehjelpen... Jeg ser intet ille i det i så fall, og sagt på en grei måte så forstår også deres datter dette og kan også se det hele som positivt - det blir det i alle fall ikke når du kommer inn med kritikk og skal ha frem hvor ille han er....

Største problemet jeg ser her er faktisk deg!!

...faren sier at dersom datteren drar til sin mor for leksehjelp, så gidder han ikke å fikse rommet hennes. Det stikk motsatte av det du sier.

Anonymkode: 2361e...ce8

[Menchit]

3 minutter siden, Made4u skrev:

Synes du er snurpete sur rett og slett, å samarbeide med ei som deg kan neppe være enkelt for han, hvis det her var et godt eksempel for din misnøye med han så stakkars mann sier bare jeg...

Forstår det slik at han er i et oppussing-prosjekt, noe som naturlig nok er ressurskrevende og tar mye av hans oppmerksomhet, da blir det naturlig å få dette ferdig så datteren deres får et rom hos han og ikke trenger å sove i stuen. At han prioriterer dette er både forståelig og en selvfølge.

Nå tror jeg ikke han har kommunisert så dårlig som det du gjengir her, og det er ikke sikkert at stemmer selv om du oppgir det ordrett her, men kan veldig enkelt forstå at han overfor deres datter har kommunisert at nå mens det prosjektet pågår så må hun gå til deg for leksehjelp (da han selv naturlig nok ikke har tid til det nå da han prioriterer viktigere ting for hennes del). Dere er to, så et form for samarbeid skulle ikke være vanskelig om dette, også du forstår at et eget rom for henne hos han bør ha stor prioritet. Så hvorfor slå deg vrang og være hurpete, hvorfor ikke heller samarbeide med han om dette?

Datteren deres er stor nok til å forstå av at noe må prioriteres fremfor annet, og det er dette jeg tenker at han har forsøkt kommunisert til henne - og neppe slik du fremstiller det her. Men ja, mulig han har uttrykket seg såpass direkte at dersom han må bruke tid på å hjelpe henne med lekser nå, så må hun sove i stuen, da begge deler ikke er mulig å få til tidsmessig - og derfor må hun gå til deg om leksehjelpen... Jeg ser intet ille i det i så fall, og sagt på en grei måte så forstår også deres datter dette og kan også se det hele som positivt - det blir det i alle fall ikke når du kommer inn med kritikk og skal ha frem hvor ille han er....

Største problemet jeg ser her er faktisk deg!!

Har du lest innlegget? Det er jo far som ikke vil at jenta skal til noe få å få hjelp med leksene. Far blir så fornærmet over at jenta vil gjøre lekser his mor at han slenger i henne at da gidder ikke han å gjøre rommet hennes ferdig og hun får sove i stua.

Det meste kan være greit, sagt på en ok måte, men det er jo hele problemet! Far oppfører seg som en drittunge, sutrer og forsøker å gi datteren dårlig samvittighet fordi hun ikke står klar for å tekkes han.

I tillegg lyver han, hvordan i alle dager får du ts til å bli problemet her? Og ikke kom med at det kan være ts fremstiller saken feil, for det første er det ingenting i innlegget som tyder på det. For det andre kan jeg ikke forholde meg til ørten tolkninger. Dersom ts har diktet opp problemstillingen så er det jo bare henne det går ut over da hun vil få råd som ikke er relevante.

Har du barn forresten? Eller i det minste kunnskap om barn og ungdom? Du uttaler deg på en måte som får meg til å tenke at det er lenge siden du har hatt særlig når kontakt med barn og ungdom.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Romilo skrev:

Skjønner ikke hvorfor dere drar inn en annen kultur, min far var også sånn, helt norsk. Truet med det som kunne trues med. 

Men siden hun er såpass gammel nå kan hun vel ta valget selv om hvor hun vil bo?

Høres akkurat ut som min datters far, erkenorsk som bare det.... 

Nå er datteren min midt i 20-årene og har lite kontakt med faren sin, men hun slet veldig da hun var tenåring. Tøffe og vonde år både for henne og for meg som sto på utsiden å så alt uten å kunne gjøre så mye (FVK og Bup var inne i bildet, men far nektet å samarbeide også med de) 

Anonymkode: 824d4...d1b

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Made4u skrev:

Synes du er snurpete sur rett og slett, å samarbeide med ei som deg kan neppe være enkelt for han, hvis det her var et godt eksempel for din misnøye med han så stakkars mann sier bare jeg...

Forstår det slik at han er i et oppussing-prosjekt, noe som naturlig nok er ressurskrevende og tar mye av hans oppmerksomhet, da blir det naturlig å få dette ferdig så datteren deres får et rom hos han og ikke trenger å sove i stuen. At han prioriterer dette er både forståelig og en selvfølge.

Nå tror jeg ikke han har kommunisert så dårlig som det du gjengir her, og det er ikke sikkert at stemmer selv om du oppgir det ordrett her, men kan veldig enkelt forstå at han overfor deres datter har kommunisert at nå mens det prosjektet pågår så må hun gå til deg for leksehjelp (da han selv naturlig nok ikke har tid til det nå da han prioriterer viktigere ting for hennes del). Dere er to, så et form for samarbeid skulle ikke være vanskelig om dette, også du forstår at et eget rom for henne hos han bør ha stor prioritet. Så hvorfor slå deg vrang og være hurpete, hvorfor ikke heller samarbeide med han om dette?

Datteren deres er stor nok til å forstå av at noe må prioriteres fremfor annet, og det er dette jeg tenker at han har forsøkt kommunisert til henne - og neppe slik du fremstiller det her. Men ja, mulig han har uttrykket seg såpass direkte at dersom han må bruke tid på å hjelpe henne med lekser nå, så må hun sove i stuen, da begge deler ikke er mulig å få til tidsmessig - og derfor må hun gå til deg om leksehjelpen... Jeg ser intet ille i det i så fall, og sagt på en grei måte så forstår også deres datter dette og kan også se det hele som positivt - det blir det i alle fall ikke når du kommer inn med kritikk og skal ha frem hvor ille han er....

Største problemet jeg ser her er faktisk deg!!

Oi her tror jeg du har grovt misforstått. Jeg snakker veldig mye med far. Nekter han aldri noen ting sier ifra i god tid osv. Er det en som gjemmer ting fra meg går bak ryggen min og snakker konstant dritt om meg så er det han. Han manipulerer på det groveste både folk rundt seg og prøver det samme med vår datter. Den oppussingen som du snakket, var på en ettermiddag på en mandag. En dag han uansett jobber sent. Han hadde aldri påbegynt noe som helst den dagen. Og når du hører ordet oppussing så tror jeg ikke det er helt det samme som du forestiller deg. Som sagt hun var hos meg noen timer for leksehjelp. En hjelp han ikke kunne gi henne da han ikke kan det faget. 

Rart det med kg hvorfor far alltid blir forsvart. Men her er det faktisk ikke han som er offeret det har heldigvis min datter også innsett. 

Hun vill flytte til meg av hele sitt hjerte men hun greier ikke å ta den kampen. Da avtalen ble gjort var hun bare 8 han manipulerte henne den gangen også på det groveste. Man han fikk heldigvis ikke 100% viljen sin. Allikevel er det jeg som alltid sier til henne at han er glad i henne og at det blir gøy med «ditten og datten» selv om hun egentlig ikke vill.

Anonymkode: 488a6...c31