Elendig tankegang!

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har i det siste blitt obs på at jeg har en skikkelig dårlig tankegang. Jeg tror ikke jeg kan eller klarer noen ting. Jeg VET egentlig at jeg er flink til mye, og jeg har egentlig alltid vært flink både på skolen, med dyr osv. Det har kommet i ettertid, kanskje pga feil studie, en dårlig ekskjæreste osv. Men typiske tanker er:

»jeg vil studere juss men jeg hadde ikke fått det til uansett så det er ikke vits»

»kanskje jeg skulle blitt pt? Nei jeg er jo ikke godt trent.» 

«jeg vil begynne å trene skikkelig, men jeg blir sikkert ikke sterk uansett. Alle andre er mye sprekere»

»skulle ønske jeg kunne begynne på klatring, men jeg tør ikke for jeg er ikke flink»

slike tanker går igjen hele tiden, og det begrenser meg selvfølgelig mye fordi jeg vet jo ikke lenger hva jeg vil fordi jeg klarer ikke skille mellom hva jeg vil, og hva jeg bare ikke tror jeg får til. Er det noen som har hatt en slik tankegang men klart å komme seg utav det?

Anonymkode: 2a449...6a3

[AnonymBruker]

Det du beskriver er bortforklaringer. Oftere enn vi tror, ts, så er årsaken til slike to ting:

1. vi tenker at vi "burde" blitt/gjort noe fordi omgivelsene forventer det, men har ikke egentlig motivasjon. Altså - jeg kunne ha hatt lyst til å springe maraton en gang. Men jeg hater å løpe, så jeg vet at ønsket mitt egentlig bare er et "det kunne vært artig å ha gjort". Jeg er ikke motivert. Så spør deg selv om du bortforklarer BÅDE ting du virkelig-virkelig-virkelig drømmer om og ting som kunne vært greit å ha gjort, eller om du gjør det kun med ting du er lite motivert for. I fall det siste må du bli bedre på å være ærlig med deg selv om hva du virkelig vil her i livet. (og kanskje vet du ikke det, og det er også ok)

2. Frykten for å feile. Du er redd for å begynne på jus, ikke makte det og måtte gi deg, og har lært deg at å forsøke for så å trekke deg er en større nedtur enn å trekke deg uten å ha forsøkt (noe som er en feil slutning - å gi seg uten å forsøke er selvsagt den største nedturen).

For å øve deg ut av dette foreslår jeg at du lager en enkel liste med lette ting du vil gjøre i løpet av høsten 2019. Feks det med klatring. Skriv "bli med i neste åpne dag på klatresenteret" Når det står på lista er det et større steg å droppe planen, og så må du faktisk bare tvinge deg selv til å gå. En gang. Etter denne ene gangen tar du en beslutning på hva du vil gjøre med klatring videre. Det er mye lettere å tvinge seg med 1 gang enn til å delta på et langt løp. Men vær klar med deg selv på at du faktisk kommer til å tvinge deg utpå ting du er ukomfortabel med. Å stå i noe du ikke er komfortabel med en liten ettermiddag er mye mestring. Når du har gjort det noen ganger vet du at du tåler det.

Anonymkode: dfebb...deb

[AnonymBruker]

Takk for svar! 

Anonymkode: 2a449...6a3