Bok: Medical Medium av Anthony William

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er rett og slett helt urimelig når du argumenterer med premisser som ikke finnes.

Anonymkode: 239af...3d3

Herregud. Snakk om å fylle et langt innlegg med kun hersketeknikker. Oppkast, det er det du argumenterer med.

Men jeg har forstått at helsepersonell bryr seg lite om at pasienter føler seg bedre såfremt det ikke er grunnet i fakta. Det er tunnelsyn, fordi det er hvordan pasienten føler seg som faktisk betyr noe. Iallefall i slike uforklarlige sykdommer. Jeg finner det også rart, ettersom smertelindring er pri 1 i helsevesenet i mangel på kurerende medisiner. Utover det gidder jeg ikke kommentere det opp-ned innlegget ditt, som forøvrig speiler mange av holdningene fagpersonell har innenfor nevnte fagfelt. 

Anonymkode: 39877...40b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Herregud. Snakk om å fylle et langt innlegg med kun hersketeknikker. Oppkast, det er det du argumenterer med.

Men jeg har forstått at helsepersonell bryr seg lite om at pasienter føler seg bedre såfremt det ikke er grunnet i fakta. Det er tunnelsyn, fordi det er hvordan pasienten føler seg som faktisk betyr noe. Iallefall i slike uforklarlige sykdommer. Jeg finner det også rart, ettersom smertelindring er pri 1 i helsevesenet i mangel på kurerende medisiner. Utover det gidder jeg ikke kommentere det opp-ned innlegget ditt, som forøvrig speiler mange av holdningene fagpersonell har innenfor nevnte fagfelt. 

Anonymkode: 39877...40b

Jeg merker meg at du ikke klarer å forstå hva jeg skriver til deg.

Hvordan du klarer å tolke det til at man ikke bryr seg om pasienter, får stå for din regning. Poenget er at hvis du ikke kan gi noen en effektiv og god behandling, så må du hjelpe pasientene til å klare å leve med de lidelsene og utfordringene de har, og akseptere dem. Smertelindring og annen lindrende og støttende behandling kan vi alltid gi - men det er uetisk å forsøke å gi inntrykk av at man kan kurere noe man ikke har god, effektiv og trygg behandling for, og det er uetisk å gi falske håp og behandlinger som ikke har dokumentert effekt, og som man ikke kan garantere for at er trygg. Vi forteller i hvert fall pasientene om det når vi står overfor sykdommer vi ikke forstår. Det handler om etikk. Det er mangelvare i alternativbransjen.

Anthony Williams bryter med alt dette hver eneste dag - i tillegg til at han konstruerer et fantasiunivers som er fullt av rivende gale påstander.

At du forsøker å fremstille meg og mine fagfeller som onde mørkemenn er ikke noen pen strategi. Du burde lese hva jeg skriver.

Anonymkode: 239af...3d3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg merker meg at du ikke klarer å forstå hva jeg skriver til deg.

Hvordan du klarer å tolke det til at man ikke bryr seg om pasienter, får stå for din regning. Poenget er at hvis du ikke kan gi noen en effektiv og god behandling, så må du hjelpe pasientene til å klare å leve med de lidelsene og utfordringene de har, og akseptere dem. Smertelindring og annen lindrende og støttende behandling kan vi alltid gi - men det er uetisk å forsøke å gi inntrykk av at man kan kurere noe man ikke har god, effektiv og trygg behandling for, og det er uetisk å gi falske håp og behandlinger som ikke har dokumentert effekt, og som man ikke kan garantere for at er trygg. Vi forteller i hvert fall pasientene om det når vi står overfor sykdommer vi ikke forstår. Det handler om etikk. Det er mangelvare i alternativbransjen.

Anthony Williams bryter med alt dette hver eneste dag - i tillegg til at han konstruerer et fantasiunivers som er fullt av rivende gale påstander.

At du forsøker å fremstille meg og mine fagfeller som onde mørkemenn er ikke noen pen strategi. Du burde lese hva jeg skriver.

Anonymkode: 239af...3d3

Du gir deg ikke? 

Jeg merker også at du har store problemer med å sette deg inn i pasientbehandling fra pasientenes side. Det er en fryktelig stor svakhet du som helsepersonell har. Av og til kan ting også føles bedre på andre måter enn via en resept. 

Du skriver om forskning, etikk og bla bla bla. Men det er da vitterlig anerkjent fra forskningens side at et sunt og godt kosthold er helsebringende. Hvorfor i all verden baker du dette inn i hersketeknikker og nedlatende holdninger? Forhold deg til det faktum at kosthold og kropp faktisk henger sammen, det er jo vitenskapelig bevist. Men akkurat dér henger dere etter. Dere tar ikke inn over dere at god smertelindring finnes gjennom kostholdet. Å føle seg bedre er en del av smertelindringen, selv om du sliter dypt med å se dette. 

Jeg har for lengst sluttet å debattere AW med deg. Jeg kan forstå din skeptiske tilnærming, men det jeg ikke kan forstå er at du ikke godtar at jeg som pasient skaper meg selv et bedre liv og en bedre tilstand med å gjøre kostholdsmessige grep. Selv om vitenskapen faktisk anbefaler det! Jeg forstår det ikke at du skal sitte på andre siden av bordet og riste på hodet til meg når jeg sier jeg har fått et bedre liv av det. Vel, så la oss kalle det for placeboeffekt da, hvis du ikke klarer å se noe annet. Både du og jeg vet at placeboeffekt kan være vanvittig kraftfullt. Hvis jeg som pasient får et bedre liv av placebo, så la meg for fanden få det! Ikke sitt der å rakk ned på meg av den grunn. 

Dere, og spesielt du, mangler definitivt selvinnsikt når det kommer til pasientbehandling i "mystiske" sykdommer. Jeg håper at jeg aldri møter på deg underveis. Jeg tror jeg tar mer skade enn nytte av det. Og at du som helsepersonell oppfattes slik, burde være oppsiktsvekkende nok. Men jeg regner med at du evner ikke å ta det til deg, fordi du vet bedre, du vet best, selv om det du sier gjør meg som pasient sykere.  

Anonymkode: 39877...40b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg blir litt deprimert av denne tråden, trist at noen er så ivrig på å motarbeide det som gjør en bedre, og som i tillegg er helt ufarlige, fornuftige kostråd  

Anonymkode: 9b663...4e4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du gir deg ikke? 

Jeg merker også at du har store problemer med å sette deg inn i pasientbehandling fra pasientenes side. Det er en fryktelig stor svakhet du som helsepersonell har. Av og til kan ting også føles bedre på andre måter enn via en resept. 

Du skriver om forskning, etikk og bla bla bla. Men det er da vitterlig anerkjent fra forskningens side at et sunt og godt kosthold er helsebringende. Hvorfor i all verden baker du dette inn i hersketeknikker og nedlatende holdninger? Forhold deg til det faktum at kosthold og kropp faktisk henger sammen, det er jo vitenskapelig bevist. Men akkurat dér henger dere etter. Dere tar ikke inn over dere at god smertelindring finnes gjennom kostholdet. Å føle seg bedre er en del av smertelindringen, selv om du sliter dypt med å se dette. 

Jeg har for lengst sluttet å debattere AW med deg. Jeg kan forstå din skeptiske tilnærming, men det jeg ikke kan forstå er at du ikke godtar at jeg som pasient skaper meg selv et bedre liv og en bedre tilstand med å gjøre kostholdsmessige grep. Selv om vitenskapen faktisk anbefaler det! Jeg forstår det ikke at du skal sitte på andre siden av bordet og riste på hodet til meg når jeg sier jeg har fått et bedre liv av det. Vel, så la oss kalle det for placeboeffekt da, hvis du ikke klarer å se noe annet. Både du og jeg vet at placeboeffekt kan være vanvittig kraftfullt. Hvis jeg som pasient får et bedre liv av placebo, så la meg for fanden få det! Ikke sitt der å rakk ned på meg av den grunn. 

Dere, og spesielt du, mangler definitivt selvinnsikt når det kommer til pasientbehandling i "mystiske" sykdommer. Jeg håper at jeg aldri møter på deg underveis. Jeg tror jeg tar mer skade enn nytte av det. Og at du som helsepersonell oppfattes slik, burde være oppsiktsvekkende nok. Men jeg regner med at du evner ikke å ta det til deg, fordi du vet bedre, du vet best, selv om det du sier gjør meg som pasient sykere.  

Anonymkode: 39877...40b

Jeg har da aldri sagt at kosthold ikke er viktig eller helsebringende. 

Selvfølgelig skal du få skape deg et godt liv, med de midler du måtte ønske. Men å hengi seg til Anthony Williams er farlig. Som helsepersonell har man faktisk plikt til å fraråde pasienter det de holder på med hvis det er, eller kan tenkes å være, helseskadelig. Anthony WIliams gir langt mer enn kostholdsråd. Om det bare var det han drev med, hadde han ikke vært spesielt problematisk (selv om det er mange som gir farlige råd om kosthold).

Det er du som vrir det til at jeg ikke ser pasientperspektiver - og det er utelukkende fordi du ikke vil innse at du er blitt lurt av en svindler. Da må det jo være jeg som er den store stygge ulven, som påpeker det, ikke sant?

Ditt begrep "mystiske sykdommer" gir ingen mening. Jeg har forklart deg mange ganger at vi har et helt åpent og ærlig forhold til at det er mye vi ikke vet, og at vi ikke kan gi behandlinger som vi ikke vet at virker, eller ikke vet at er trygge. Vi tilbyr å hjelpe med det vi kan, men vi lover ingen å bli friske. Kostholdsveiledning kan ofte være en del av den hjelpen vi kan yte, og hverken jeg eller noen andre har benektet at dette kan være viktig, og ofte er viktig. Imidlertid blir det for dumt å snakke om kosthold som kurativt. Det har ingen belegg for å hevde, annet enn i tilfeller der man direkte identifiserer bestemte bestanddeler av en matvare som patogene for ulike strukturer. Da er det kurativt å kutte dette ut fra kostholdet. Det må man gjøre etter at man har slått fast mekanismen gjennom kliniske tester og laboratoriearbeid.

Alternativmedisinere har en tendens til å overdrive effektene av et sunt kosthold langt ut over fornuftige dimensjoner. Veldig ofte kan nok den subjektive opplevelsen av bedring komme av at man har fått et mer bevisst forhold til kost, og dermed har lagt om livsstilen sin. Med en god dose placebo kan det gi en god subjektiv bedring, og det er bra - men da kan vi vel kalle det for hva det er? Må  man pakke det inn i spirituelle vendinger, klarsynthet, pseudovitenskapelige utlegninger fulle av direkte faktafeil og dårlig skjulte angrep på helsefaglige disipliner? Hvorfor ikke bare gå til en ernæringsfysiolog?

Jeg forstår ikke ditt behov for å demonisere meg. Jeg vet ikke best. Men jeg vet hva vi kan verifisere og ikke. Vi kan ikke behandle folk med noe vi ikke vet virkningen av. Hvor vanskelig er det å skjønne?

 

Anonymkode: 239af...3d3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har da aldri sagt at kosthold ikke er viktig eller helsebringende. 

Selvfølgelig skal du få skape deg et godt liv, med de midler du måtte ønske. Men å hengi seg til Anthony Williams er farlig. Som helsepersonell har man faktisk plikt til å fraråde pasienter det de holder på med hvis det er, eller kan tenkes å være, helseskadelig. Anthony WIliams gir langt mer enn kostholdsråd. Om det bare var det han drev med, hadde han ikke vært spesielt problematisk (selv om det er mange som gir farlige råd om kosthold).

Anonymkode: 239af...3d3

Ok, hva er farlig? Hva er det han sier som er så farlig? Og nå gir du faktisk helseråd og underskriver som helsepersonell, det er ikke lov på forumet.

Anonymkode: 9b663...4e4

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Ok, hva er farlig? Hva er det han sier som er så farlig? Og nå gir du faktisk helseråd og underskriver som helsepersonell, det er ikke lov på forumet.

Anonymkode: 9b663...4e4

Les tråden.

Anonymkode: 239af...3d3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har da aldri sagt at kosthold ikke er viktig eller helsebringende. 

Selvfølgelig skal du få skape deg et godt liv, med de midler du måtte ønske. Men å hengi seg til Anthony Williams er farlig. Som helsepersonell har man faktisk plikt til å fraråde pasienter det de holder på med hvis det er, eller kan tenkes å være, helseskadelig. Anthony WIliams gir langt mer enn kostholdsråd. Om det bare var det han drev med, hadde han ikke vært spesielt problematisk (selv om det er mange som gir farlige råd om kosthold).

Det er du som vrir det til at jeg ikke ser pasientperspektiver - og det er utelukkende fordi du ikke vil innse at du er blitt lurt av en svindler. Da må det jo være jeg som er den store stygge ulven, som påpeker det, ikke sant?

Ditt begrep "mystiske sykdommer" gir ingen mening. Jeg har forklart deg mange ganger at vi har et helt åpent og ærlig forhold til at det er mye vi ikke vet, og at vi ikke kan gi behandlinger som vi ikke vet at virker, eller ikke vet at er trygge. Vi tilbyr å hjelpe med det vi kan, men vi lover ingen å bli friske. Kostholdsveiledning kan ofte være en del av den hjelpen vi kan yte, og hverken jeg eller noen andre har benektet at dette kan være viktig, og ofte er viktig. Imidlertid blir det for dumt å snakke om kosthold som kurativt. Det har ingen belegg for å hevde, annet enn i tilfeller der man direkte identifiserer bestemte bestanddeler av en matvare som patogene for ulike strukturer. Da er det kurativt å kutte dette ut fra kostholdet. Det må man gjøre etter at man har slått fast mekanismen gjennom kliniske tester og laboratoriearbeid.

Alternativmedisinere har en tendens til å overdrive effektene av et sunt kosthold langt ut over fornuftige dimensjoner. Veldig ofte kan nok den subjektive opplevelsen av bedring komme av at man har fått et mer bevisst forhold til kost, og dermed har lagt om livsstilen sin. Med en god dose placebo kan det gi en god subjektiv bedring, og det er bra - men da kan vi vel kalle det for hva det er? Må  man pakke det inn i spirituelle vendinger, klarsynthet, pseudovitenskapelige utlegninger fulle av direkte faktafeil og dårlig skjulte angrep på helsefaglige disipliner? Hvorfor ikke bare gå til en ernæringsfysiolog?

Jeg forstår ikke ditt behov for å demonisere meg. Jeg vet ikke best. Men jeg vet hva vi kan verifisere og ikke. Vi kan ikke behandle folk med noe vi ikke vet virkningen av. Hvor vanskelig er det å skjønne?

 

Anonymkode: 239af...3d3

Men forstår du ikke at jeg leser hans pensum med sunn fornuft og et snev av intelligens? Jeg kan da vitterlig skille ut det som ikke har noe betydning for meg. Jeg kan være kildekritisk til det jeg vil, akkurat når det passer meg. Det er metodene som har en betydning, ikke teorien hans. Enkelt og greit fordi metodene har fått usedvanlig gode tilbakemeldinger. Jeg har flere ganger i tråden tatt avstand fra hans spirituelle vendinger og klarsynthet. Jeg har faktisk kalt det for en psykologisk diagnose, hvis du ikke har fått dét med deg. 

Han presenterer er problemstilling og en løsning som gir mening. At da også den virkelige forskningen nå har trådd inn på samme område, og kan assosiere dette i en tidlig fase, er selvfølgelig med på å skape enda mer mening. Skjønner du ikke at jeg som pasient under en slik sykdom er på utkikk etter bedring? Skjønner du ikke at jeg som pasient er desperat? Skjønner du ikke at jeg egentlig er villig til å gjøre hva-som-helst for å få 10% mer ytelse i kropp og sinn? Fordi du som helsepersonell kan ikke hjelpe meg, forståelig nok. For tilstanden er fryktelig! Og desperasjon får jo vann på mølla når jeg attpåtil kjenner på kroppen at det fungerer. Jeg har også kjent på kroppen ting som ikke fungerer. Jeg er såpass kjent med sykdommen og meg selv at jeg klarer å styre skuta med et snev av fornuft. Så hva er problemet ditt? Jeg spiser sunt og godt, på vanlig mat. Frukt, grønt og bær. Du burde heie på meg, ikke dra meg ned. Drit i teorien. Kostholdet burde du applaudert basert på vitenskapen. Og hvis du ikke anerkjenner metodene, så la meg fråtse i placeboeffekt da. La meg spise bringebærene uten at du må fortelle meg noe som helst.
Du har ingen plikt til å sitte på KG å kritisere hverken meg eller han for metodene som skjer. Det du burde gjøre er å observere, vise nysgjerrighet og lytte til pasientene! Å leve under en slik tilstand gir mye mer kunnskaper enn hva du noensinne kan lese deg til. Om tilstanden, om metodene, om suksessen, om fiaskoene. Mens man venter på sannheten. 

Jeg har vært hos ernæringsfysiolog. Jeg har vært has gastroenterolog. Ingenting er klinisk galt, sier dem. Ernæringsfysiologen ba meg drikke melk og spise brød, og kose meg, enda jeg sier at det gjør meg dårlig. Utover det, ingenting. Ingen råd og dårlige råd gir enda verre tilstand. Disse kunne gjøre som det du skissert: dem kunne innrømmet at dem ikke hadde kunnskaper nok. Men når dem later til å komme med råd, som blir feil, ja da er det ikke rart at helseindustrien mister ansikt.

Jeg avslutter dette med et godt råd: Se og lytt til dine pasienter i spørsmål vitenskapen ikke klarer å finne ut av. Vitenskapen har en vanvittig lang vei å gå, den er på stort etterslep, og da nytter det ikke å framstille hverken det ene eller andre for pasientene når det ikke fungerer. 

Anonymkode: 39877...40b

[AnonymBruker]

Om noen hengir seg i stedet for å tenke selv og la seg inspirere, så har ikke det noe med AW å gjøre. Ansvaret for å bruke sin frie vilje er personlig. Heldigvis har vi lov til å tenke selv, og selv kjenne etter hva som resonnerer. Vi er alle forskjellig.

Helsevesenet er veldig god på noen grupper, og veldig dårlige på andre. Ikke fordi de ikke vil hjelpe, men fordi de ikke har riktige kvalifikasjoner på alle områder.

Min drøm er integrert vestlig medisin og komplementær medisin i gjensidig respekt. Herlighet så bra det kunne blitt!

Anonymkode: 1726e...83a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men forstår du ikke at jeg leser hans pensum med sunn fornuft og et snev av intelligens? Jeg kan da vitterlig skille ut det som ikke har noe betydning for meg. Jeg kan være kildekritisk til det jeg vil, akkurat når det passer meg. Det er metodene som har en betydning, ikke teorien hans. Enkelt og greit fordi metodene har fått usedvanlig gode tilbakemeldinger. Jeg har flere ganger i tråden tatt avstand fra hans spirituelle vendinger og klarsynthet. Jeg har faktisk kalt det for en psykologisk diagnose, hvis du ikke har fått dét med deg. 

Han presenterer er problemstilling og en løsning som gir mening. At da også den virkelige forskningen nå har trådd inn på samme område, og kan assosiere dette i en tidlig fase, er selvfølgelig med på å skape enda mer mening. Skjønner du ikke at jeg som pasient under en slik sykdom er på utkikk etter bedring? Skjønner du ikke at jeg som pasient er desperat? Skjønner du ikke at jeg egentlig er villig til å gjøre hva-som-helst for å få 10% mer ytelse i kropp og sinn? Fordi du som helsepersonell kan ikke hjelpe meg, forståelig nok. For tilstanden er fryktelig! Og desperasjon får jo vann på mølla når jeg attpåtil kjenner på kroppen at det fungerer. Jeg har også kjent på kroppen ting som ikke fungerer. Jeg er såpass kjent med sykdommen og meg selv at jeg klarer å styre skuta med et snev av fornuft. Så hva er problemet ditt? Jeg spiser sunt og godt, på vanlig mat. Frukt, grønt og bær. Du burde heie på meg, ikke dra meg ned. Drit i teorien. Kostholdet burde du applaudert basert på vitenskapen. Og hvis du ikke anerkjenner metodene, så la meg fråtse i placeboeffekt da. La meg spise bringebærene uten at du må fortelle meg noe som helst.
Du har ingen plikt til å sitte på KG å kritisere hverken meg eller han for metodene som skjer. Det du burde gjøre er å observere, vise nysgjerrighet og lytte til pasientene! Å leve under en slik tilstand gir mye mer kunnskaper enn hva du noensinne kan lese deg til. Om tilstanden, om metodene, om suksessen, om fiaskoene. Mens man venter på sannheten. 

Jeg har vært hos ernæringsfysiolog. Jeg har vært has gastroenterolog. Ingenting er klinisk galt, sier dem. Ernæringsfysiologen ba meg drikke melk og spise brød, og kose meg, enda jeg sier at det gjør meg dårlig. Utover det, ingenting. Ingen råd og dårlige råd gir enda verre tilstand. Disse kunne gjøre som det du skissert: dem kunne innrømmet at dem ikke hadde kunnskaper nok. Men når dem later til å komme med råd, som blir feil, ja da er det ikke rart at helseindustrien mister ansikt.

Jeg avslutter dette med et godt råd: Se og lytt til dine pasienter i spørsmål vitenskapen ikke klarer å finne ut av. Vitenskapen har en vanvittig lang vei å gå, den er på stort etterslep, og da nytter det ikke å framstille hverken det ene eller andre for pasientene når det ikke fungerer. 

Anonymkode: 39877...40b

Det er mye riktig i det du skriver. Men det har ikke noe med det livsfarlige kvakksalveriet til Williams å gjøre.

Jeg forstår at pasienter blir desperate, og det er ikke hverken hyggelig eller underholdende å være vitne til. Men når man henviser til en skikkelse som går mot alt hva vitenskapen faktisk kan vise til som sant og gyldig, da må man faktisk advare. Jeg skjønner ikke hva du mener med at vitenskapen har "trådd inn på samme område." Anthony Williams er helt uinteressant i vitenskapelig forstand, og det er ingen som legger noen vekt på ham, om de ikke har pasienter som tror på hans høyst private og alternative teorier.

Men du må samtidig forstå at man ikke kan oppfordre til behandlnger der man ikke kan forutse hverken effekt eller sikkerhet. Kosthold kan man alltid jobbe med, og det er i utgangspunktet ikke problematisk. Men det er lurt å gjøre dette i samarbeid med noen som har faktisk kunnskap. Det er fint at du opplever bedring, men det er umulig å si hva den bedringen kommer av. Da kan vi selvsagt heller ikke si at dette er noe vi kan anbefale.

Går man inn i de mørkere sidene av Williams underlige filosofi begynner det å bli farlig, for han driver et spill der han hjernevasker folk til å høre på hans utenomjordiske fysiologi, og å ta hans ord for "dette vet ikke leger om." Jeg minner igjen på at han ikke har ett eneste relevant fag i utdannelsen sin som setter ham i noen posisjon til å uttale seg om medisinske problemstillinger. Det er lett å finne suksesshistorier. Det betyr ikke at det ikke finnes de som har opplevd det stikk motsatte.

Jeg tror nok du misforstår litt hvor mye man faktisk ser og lytter til sine pasienter. Men i de ekstreme utslagene må man faktisk si fra at pasienten blir lurt. Bare at noen tar $500 dollar for en halvtimes telefonsamtale forteller meg mye om hva man står overfor. Når vedkommende i tillegg kommer med ville hypoteser med ikke-eksisterende årsakssammenhenger (som motsies av absolutt alle med fagbakgrunn i medisin, biologi eller fysiologi i hele verden), ikke har noen relevnat utdannelse og hevder å ha fått en klarsynsgave fra en ånd - da kan man ikke holde kjeft lenger. Beklager, men sånn må det være. Så tåler jeg godt om noen skulle finne på å bli sinte på meg.

Anonymkode: 239af...3d3

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Les tråden.

Anonymkode: 239af...3d3

Dette er et ikke-svar. Jeg spør igjen; hvilke råd gir AW som er så farlige? Hva er det jeg bør slutte med fordi det er så "mørkt"? Kanskje jeg ikke bør spise smoothien min med mangold og tomater som jeg spiser nå, men heller ta meg en omelett fordi det er tryggere og "lysere", er det det du mener? Blir jeg besatt av en ond ånd av å drikke agurkjuice? Hjernevasket av å spise appelsiner eller C-vitaminer? Eller syk av sitronmelisse? Kanskje jeg burde slutte med grønnsakshagen min som jeg anla etter jeg fant AW? Slutte å høste persillen og vinterreddikene som jeg sådde i vår, fordi det er kvakksalveri?

Anonymkode: 9b663...4e4

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, men sånn må det være. Så tåler jeg godt om noen skulle finne på å bli sinte på meg.

Anonymkode: 239af...3d3

Du virker å være besatt av AW, faktisk mer enn oss andre her i tråden. Jeg tar som sagt avstand fra ganske mye han skriver. 

Kostholdsrådene deres er problematisk jo. Simpelthen fordi dere glemmer å lytte til pasientene, men viser til Statens kostholdsveiledning om det sunne brødet og den deilige melka vår. 

Hva med at du tar opp telefonen og ringer f.eks 200 ME/CFS pasienter som har opplevd bedring eller blitt frisk, og kartlegger hva dem har gjort underveis? Jeg vet hva du får til svar fra de aller fleste. Og melk og brød står sentralt der!

Og jeg håper at du ringer meg. Etter årevis med empirisk forskning kan jeg snakke ned på detaljnivå. Jeg kan tilogmed dokumentere dette gjennom journaler, logger og dagbøker. Men ingen er visst interessert i det. Det er visst neppe valid nok. Selv om 150 av 200 pasienter sier det samme.

Jaja. Takk for engasjementet. Nå er det kveld. 

Anonymkode: 39877...40b

[AnonymBruker]

 

 

I helsike jeg ble engasjert. 

Vil bare påpeke at selv om jeg tar avstand fra hans tilnærminger til ånder og engler, så er jeg faktisk i stand til å skjønne dem som kjøper dette. I en slik nedbrytende tilstand uten svar eller løsninger velger mange å søke trøst og bønn til høyere makter, og skaper seg selv en holistisk tilnærming. Jeg forstår det. Enkelt og greit fordi det gir trøst, håp og tro. For noen kan også dét være god velværemedisin og smertelindring. Ja kall det placebo det også. Så å undergrave slike kapittel i boka uten å ha nevnte kjennskap og innsikt i å leve med sykdommen, burde man kanskje holde seg for god til. 

Alt som fungerer er god medisin. 

God natt 😊

Anonymkode: 39877...40b

[AnonymBruker]

Hørt om dr hamer? 

Anonymkode: f0713...01f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hørt om dr hamer? 

Anonymkode: f0713...01f

Ja. Han ble dømt for drap på grunn av sine ekstreme behandlingsmetoder. Autorisasjonen hans røk på 80-tallet, men han fortsatte å praktisere.

Kreft kommer av emosjonelle påkjenninger, og jødene holder kuren skjult. Veldig fornuftig mann.....

Han er heldigvis død.

Anonymkode: 239af...3d3

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ts, men tenkte jeg skulle skrive litt om hva som har skjedd med meg på MM-protokollene for å inspirere andre. Jeg har vært syk i mange år, og triggeren for meg var fjerning av amalgam i 1995. Etter det gikk det gradvis nedover med fysisk og psykisk utmattelse, og etter 5 år møtte jeg veggen og var praktisk talt ufør. Etter det klarte jeg heldigvis å unngå å bli mye verre, mye på grunn av at jeg ikke spiste så mye av nei-maten, og jeg flyttet også på landet og unngikk mye stress, men jeg fikk likevel nye symptomer som ballet på seg helt til jeg fant MM høsten 2016. 
Her er lista over det som ble borte når jeg la om, noe ble borte raskt, noe over måneder, jeg tror alle disse endringene skjedde stort sett i løpet av ett år:

Vondt i ene kneet ble borte.
Hetetokter ble borte.
Svimmelhet ble borte.
Forstoppelse, treg mage og blødninger som jeg hadde hatt i mange år ble borte.
Før når jeg satt ute i solen begynte huden min å lukte omtrent som frityrolje, det ble borte.
En kalsifisering jeg hadde i venstre bryst er borte.
Et slags press jeg følte på skjoldbruskkjertelen og "skraping" ved kjertelen når jeg rullet hodet helt rundt (yoga-øvelse) ble borte.
Prikkingen og nummenheten i beina ble borte.
Jeg sluttet å miste hår og håret ble tykkere.
Jeg har blitt mykere i musklene og må ikke stadig stoppe og strekke dem ut når jeg går tur lenger.
Jeg har fått mer muskler og fyller nå ut på et sted på ene låret der jeg hadde litt «muskelsvinn».
Svakhet i musklene er borte (jeg kan nå løfte jernpanner med en hånd uten problemer, før MM slet jeg med å løfte tungt i økende grad).
Vondt i ryggen er borte.

Det som fortsatt henger igjen er en viss grad av utmattelse, og at jeg lett blir overveldet av stress, som jeg regner med er både nevrologisk og binyreutmattelse. Jeg har ikke vært så flink med maten og tilskuddene, mye pga økonomi, og en del dritt har skjedd i livet mitt så jeg har vanskelig for å komme meg helt ovenpå. Men ting går iallefall ikke nedover lenger, jeg vet hva jeg sloss mot og jeg vet at det virker. Og det som er sikkert er at ingenting jeg prøvde før dette har hatt en slik effekt.

Anonymkode: 9b663...4e4

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og det som er sikkert er at ingenting jeg prøvde før dette har hatt en slik effekt.

Anonymkode: 9b663...4e4

Glimrende! Gratulerer med etterlengtet bedring! 

Det heter vel at jo lengre du har vært plaget og jo større og diffuse plagene er, jo lengre tid tar det å komme seg. Alt mellom 6 mnd - 2,5 år. At du ikke har vært så flink med dette kan jo ha utsatt bedringen. Du må bare stå på videre, du ser jo at det fungerer for deg! 

Jeg har drevet på over en måned nå. Og allerede etter 2 uker ble min kroniske svimmelhet og ørhet borte. Det sakte bare feidet ut. Formen har stabilisert seg. Dagsformen min kunne svinge mellom bra og veldig dårlig. Nå er den stabil greit, dag ut og dag inn. For første gang på mange år står jeg opp til samme dagsform hver dag, som igjen har gjort ting endelig forutsigbart for meg. Jeg kan jo planlegge ting! 

Jeg, som deg, sliter med utmattelse. Foreløpig har jeg ikke merket bedring, men stabilitet i dagsformen har likevel gitt meg økt ytelse. Det har også gjort at jeg både tør og vil pushe meg litt underveis, uten at dette heller har påvirket formen dagen etter. 

Min kroniske oppblåsthet har forsvunnet. Flat mage liksom. Jeg. Det har jeg ikke hatt på 12 år. 

Så bedring i svimmelhet, stabil dagsform og ingen oppblåsthet er fasiten min etter kun over 1 måned. Tilfeldig? Nei, det vil jeg ikke si med tanke på hvor lenge disse plagene har dominert meg. Jeg holder derimot på å ruinere meg på dagligvarebutikker. Herregud hvor sykt dyrt frukt, grønt og bær er. Jeg bikket 7500 (!) i matutgifter i oktober, kun til meg selv. Jeg må analysere hvordan jeg skal klare dette over lengre tid, og sammenligne priser og fjerne det dyreste, slik at jeg kan stå i dette lenge.

Dette går bare godt, vi skal klare dette! Jeg kan ikke si annet enn at dette kostholdet er ingrediensmessig helt fantastisk, selv om teorien bak kanskje ikke er helt innenfor. Kall han gjerne kvakksalver og svindler, men når det fungerer er han hverken eller! 

Anonymkode: 39877...40b

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Glimrende! Gratulerer med etterlengtet bedring! 

Det heter vel at jo lengre du har vært plaget og jo større og diffuse plagene er, jo lengre tid tar det å komme seg. Alt mellom 6 mnd - 2,5 år. At du ikke har vært så flink med dette kan jo ha utsatt bedringen. Du må bare stå på videre, du ser jo at det fungerer for deg! 

Jeg har drevet på over en måned nå. Og allerede etter 2 uker ble min kroniske svimmelhet og ørhet borte. Det sakte bare feidet ut. Formen har stabilisert seg. Dagsformen min kunne svinge mellom bra og veldig dårlig. Nå er den stabil greit, dag ut og dag inn. For første gang på mange år står jeg opp til samme dagsform hver dag, som igjen har gjort ting endelig forutsigbart for meg. Jeg kan jo planlegge ting! 

Jeg, som deg, sliter med utmattelse. Foreløpig har jeg ikke merket bedring, men stabilitet i dagsformen har likevel gitt meg økt ytelse. Det har også gjort at jeg både tør og vil pushe meg litt underveis, uten at dette heller har påvirket formen dagen etter. 

Min kroniske oppblåsthet har forsvunnet. Flat mage liksom. Jeg. Det har jeg ikke hatt på 12 år. 

Så bedring i svimmelhet, stabil dagsform og ingen oppblåsthet er fasiten min etter kun over 1 måned. Tilfeldig? Nei, det vil jeg ikke si med tanke på hvor lenge disse plagene har dominert meg. Jeg holder derimot på å ruinere meg på dagligvarebutikker. Herregud hvor sykt dyrt frukt, grønt og bær er. Jeg bikket 7500 (!) i matutgifter i oktober, kun til meg selv. Jeg må analysere hvordan jeg skal klare dette over lengre tid, og sammenligne priser og fjerne det dyreste, slik at jeg kan stå i dette lenge.

Dette går bare godt, vi skal klare dette! Jeg kan ikke si annet enn at dette kostholdet er ingrediensmessig helt fantastisk, selv om teorien bak kanskje ikke er helt innenfor. Kall han gjerne kvakksalver og svindler, men når det fungerer er han hverken eller! 

Anonymkode: 39877...40b

Yey, så glad du har fått resultater! 
Jeg hadde samme opplevelse som deg med svimmelhet, det forsvant ganske raskt, samme med oppblåsthet. Og ja jeg merker at de plagene jeg har hatt lengst tar lengst tid å bli bedre, og de som jeg hadde hatt kortest forsvant nesten med en gang.
Og jeg sliter med det samme når det gjelder å få råd til mat. Hvis man kan spise linser og hirse så hjelper det en del, men jeg har måttet kutte ut dette også for å maksimere de helbredende matsortene. 
For å få råd til dette har jeg faktisk begynt å dumpster-dive. Det er ikke så mye av det de kaster jeg kan spise, men de kaster mye bananer og epler! Jeg kan også finne en del økologiske grønnsaker,en del druer, noen mangoer, en og annen sitron...samt at jeg finner mat til hunden og kattene mine. Bananene må jeg si redder meg virkelig, jeg skreller dem og fryser dem rett etter jeg har fått dem hjem.
Jeg har også vært med på en andelsgård i to år på rad, men de er ikke så flinke til å dyrke det som jeg vil ha (selleri!), og jeg orker ikke engasjere meg så mye der, så jeg kommer kanskje til å satse på å dyrke en del selv og å handle direkte fra bønder neste år. De lokale reko-ringene (facebook) har f.ex. økopoteter rimeligere og kanskje andre grønnsaker også. Urter krever ikke så mye så de kan man dyrke selv ganske lett. En pallekasse med sitronmelisse f.ex. er lett å få til og hjelper mye.

Jeg skal gi deg et tips om utmattelse. Muneeza Ahmed som er en av AW's anbefalte behandlere gjorde nylig en live om binyreutmattelse. Hun sier det er en link mellom binyreutmattelse og nevrologisk utmattelse som de fleste ikke skjønner i begynnelsen. Det som skjer er at når man har nevrologisk utmattelse, så trigger det adrenalinet, noe som kan føre til binyreutmattelse, og adrenalinet mater i sin tur viruset og fører til mer nevrologisk utmattelse. Så når man har utmattelse så MÅ man passe på binyrene slik at man ikke kommer inn i denne onde sirkelen. Det som er særlig viktig er å spise (binyresnacks) ofte.
Det er helt klart at jeg hadde kommet meg fortere ut av utmattelsen om jeg hadde fokusert på dette. Nå er jeg rett og slett sløv med det, og blir sittende på internett istedenfor å spise. Hun forklarer også dette, som er en type avhengighet, med at man blir avhengig av adrenlinet og derfor kan gå lenge uten å spise. AW forklarer også at man kan faktisk føle seg bedre når det går lenge mellom hver gang man spiser, fordi adrenalinet kan gjøre for noen at man tenker bedre, på kort sikt altså. Når man krasjer så klarer man jo ikke å tenke i det hele tatt. Så det er dette som er problemet mitt. (F.ex. nå burde jeg spise og ikke sitte på KG ) AW har også sagt i radioprogram og lives der han har snakket om binyreutmattelse at man må passe på adrenalinet som om det er "gullet på Fort Knox".

Jeg skal få meg noe å spise, og så er AW live på youtube nå!  

Anonymkode: 9b663...4e4

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Yey, så glad du har fått resultater! 
Jeg hadde samme opplevelse som deg med svimmelhet, det forsvant ganske raskt, samme med oppblåsthet. Og ja jeg merker at de plagene jeg har hatt lengst tar lengst tid å bli bedre, og de som jeg hadde hatt kortest forsvant nesten med en gang.
Og jeg sliter med det samme når det gjelder å få råd til mat. Hvis man kan spise linser og hirse så hjelper det en del, men jeg har måttet kutte ut dette også for å maksimere de helbredende matsortene. 
For å få råd til dette har jeg faktisk begynt å dumpster-dive. Det er ikke så mye av det de kaster jeg kan spise, men de kaster mye bananer og epler! Jeg kan også finne en del økologiske grønnsaker,en del druer, noen mangoer, en og annen sitron...samt at jeg finner mat til hunden og kattene mine. Bananene må jeg si redder meg virkelig, jeg skreller dem og fryser dem rett etter jeg har fått dem hjem.
Jeg har også vært med på en andelsgård i to år på rad, men de er ikke så flinke til å dyrke det som jeg vil ha (selleri!), og jeg orker ikke engasjere meg så mye der, så jeg kommer kanskje til å satse på å dyrke en del selv og å handle direkte fra bønder neste år. De lokale reko-ringene (facebook) har f.ex. økopoteter rimeligere og kanskje andre grønnsaker også. Urter krever ikke så mye så de kan man dyrke selv ganske lett. En pallekasse med sitronmelisse f.ex. er lett å få til og hjelper mye.

Jeg skal gi deg et tips om utmattelse. Muneeza Ahmed som er en av AW's anbefalte behandlere gjorde nylig en live om binyreutmattelse. Hun sier det er en link mellom binyreutmattelse og nevrologisk utmattelse som de fleste ikke skjønner i begynnelsen. Det som skjer er at når man har nevrologisk utmattelse, så trigger det adrenalinet, noe som kan føre til binyreutmattelse, og adrenalinet mater i sin tur viruset og fører til mer nevrologisk utmattelse. Så når man har utmattelse så MÅ man passe på binyrene slik at man ikke kommer inn i denne onde sirkelen. Det som er særlig viktig er å spise (binyresnacks) ofte.
Det er helt klart at jeg hadde kommet meg fortere ut av utmattelsen om jeg hadde fokusert på dette. Nå er jeg rett og slett sløv med det, og blir sittende på internett istedenfor å spise. Hun forklarer også dette, som er en type avhengighet, med at man blir avhengig av adrenlinet og derfor kan gå lenge uten å spise. AW forklarer også at man kan faktisk føle seg bedre når det går lenge mellom hver gang man spiser, fordi adrenalinet kan gjøre for noen at man tenker bedre, på kort sikt altså. Når man krasjer så klarer man jo ikke å tenke i det hele tatt. Så det er dette som er problemet mitt. (F.ex. nå burde jeg spise og ikke sitte på KG ) AW har også sagt i radioprogram og lives der han har snakket om binyreutmattelse at man må passe på adrenalinet som om det er "gullet på Fort Knox".

Jeg skal få meg noe å spise, og så er AW live på youtube nå!  

Anonymkode: 9b663...4e4

Yey ja!  

Ja svimmelheten forsvant etter bare noen dager. Har slitt med svimmelhetsanfall og periodevis svimmelhet i mange år. Kanskje jeg har opplevd dette et par ganger etter første uka. Med andre ord, en kraftig forbedring. 

Ettersom jeg bor veldig langt ut på bygda, er ikke dumpster-dive aktuelt for meg og mitt lokale omdømme.  Men jeg tenker at jeg skal luke ut det aller dyreste, og heller spe på med det som er litt billigere. Samt rasjonere mer. Jeg har jo egentlig fråtset i mat denne måneden. Tenker at klarer jeg å få ned summen til 6000-6500 i mnd så er jeg fornøyd, ikke så veldig langt ifra hvor jeg lå fra før av faktisk ettersom jeg allerede hatt et godt kosthold. 

Jeg har vært inne på denne binyretrettheten mange ganger, og er ikke usannsynlig ettersom jeg sliter med adrenalin (fight or flight-mode) i helt unaturlige settinger. Opplever jeg akutt eller langvarig stress og/eller adrenalinkick, så bærer jeg rett i angstanfall. Kroppen klarer ikke holde igjen, eller regulere dette. Og nei, det er faktisk ikke angstrelatert i det hele tatt, men en "overbelastning". AW anbefaler jo også å spise lite og ofte for å regulere leveren. Jeg legger derfor inn mye frukt imellom måltidene. Spiser noe klokka 10 - 13 - 15 - 18 - 1930 og 21. Mørk er hovedmåltid. 
Er fortsatt i en tidlig fase, men dette spisemønsteret har jeg hatt i ett år, og vil si at jeg sliter mindre med adrenalinkick og tåler stress bedre. Har faktisk ikke hatt angstanfall på denne tiden, selv om jeg kjenner et og annet adrenalinrush ut av det blå. Oppdaget også enda mer bedring når jeg avsluttet mitt arbeidsforhold pga sykdommen for en tid tilbake siden, som var min stressfaktor nr 1. I ettertid kan jeg se tilbake til at den tiden jeg håndterte adrenalin aller verst, da spiste jeg sjeldent, gjerne bare kl 10-15-21. 

Ja vi får se. Ting føles veldig greit. Har ikke kjøpt noen av tilskuddene han anbefaler, kun ekte mat fra butikken. Fører loggbok for å se om der er utvikling, og for å vurdere dette underveis. 

Vi får keep up the good work  

Anonymkode: 39877...40b

[AnonymBruker]

Nå fant jeg en gammel tråd. Men jeg har akkurat begynt på denne kuren selv, så lurer på hvordan det går med deg nå TS? Jeg er i 50 årene og har hatt "mye" oppigjennom som ikke legene har kunnet hjelpe meg med, (også ME) men har ikke vært sykmeldt, er i full jobb. Har bare lyst til å bli kvitt kroniske plager og også unngå å utvikle lavt stoffskifte (jeg har hatt Hashimoto i mange år). Så da jeg kom over denne boka tenkte jeg, det er jo verdt å prøve. Har også barn med Hashimoto/lavt stoffskifte, og jeg tenkte jeg kunne være en forsøksperson. Ønsker et bedre liv for ungene enn et liv på medisiner. Tenker jo å prøve dette uansett, men hadde vært gøy med erfaringer nå så lenge etterpå? Så hvis du er her og kan dele erfaringer blir jeg veldig glad!

Anonymkode: 5bdce...a8b