.

[Silva Pluvialis]

.

Endret 2. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

De som blir lammet av sorg i flere år, går glipp av sitt eget liv. Og det kan gå ut over andre. Svigermor mistet en sønn da han var 18, og hun hadde flere små barn å ta seg av den gangen. Hun sitter fortsatt fast i sorgen, 25 år etter. De små barna, blant annet mannen min, fikk ingen omsorg av mammaen sin etter at det skjedde. Alle barna sliter med følger av dette i dag. Hun sjekket rett og slett ut og veltet seg i sorgen i stedet for å sørge og samtidig se at de gjenlevende barna trengte moren sin.

Det er lov å sørge, men det er dessverre sånn at det finnes en grense for hvor mye man bør la sorgen ta overhånd. 

Folk sier det vel av omsorg til personen det gjelder, livet må nødvendigvis gå videre selv om man har mistet noen.

Anonymkode: 3ca9d...ded

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De som blir lammet av sorg i flere år, går glipp av sitt eget liv. Og det kan gå ut over andre. Svigermor mistet en sønn da han var 18, og hun hadde flere små barn å ta seg av den gangen. Hun sitter fortsatt fast i sorgen, 25 år etter. De små barna, blant annet mannen min, fikk ingen omsorg av mammaen sin etter at det skjedde. Alle barna sliter med følger av dette i dag. Hun sjekket rett og slett ut og veltet seg i sorgen i stedet for å sørge og samtidig se at de gjenlevende barna trengte moren sin.

Det er lov å sørge, men det er dessverre sånn at det finnes en grense for hvor mye man bør la sorgen ta overhånd. 

Folk sier det vel av omsorg til personen det gjelder, livet må nødvendigvis gå videre selv om man har mistet noen.

Anonymkode: 3ca9d...ded

Veldig godt svar!

Anonymkode: 6e0f7...79c

[AnonymBruker]

Sorg er vanskelig. Men livet går videre om man vil eller ei. 

Anonymkode: 0894e...a65

[Gjest Familytree]

På 21.9.2019 den 17.46, Hubbie skrev:

Jeg føler det ligger en forventning til at når det har gått en viss tid etter et dødsfall så burde man være ferdig med å sørge. Og jeg finner det veldig merkelig at andre skal bestemme hvor lenge det er greit føle sorg. 🤐

Noen mennesker sørger litt, men kommer seg videre. Noen sitter fast i sorgen og blir overveldet av følelsene selv flere år etter. Ingen sorg er feil. Folk har forskjellig måte å uttrykke den på. Noen gråter mye, andre gråter ikke. Noen utvikler depresjon, angst, traumer eller komplisert sorglidelse. Andre kommer ukomplisert ut av det og får ikke varige skader.

Mennesker som har bruddskader/separasjonstraumer fra tidlig alder og som har blitt forlatt, kan oppleve en større sårbarhet knyttet til det å miste noen. Noen har hatt en utrygg oppvekst men har hatt mennesker som har vært reddende engler i livet. Å miste det mennesket kan utløse en følelse av katastrofe, av å miste helt kontrollen der man føler seg totalt hjelpesløs og ubeskyttet. Det mennesket som var med å gi livet en sjanse er borte. Det kan utløse angst, tvangstanker, depresjon og ytterlig psykisk sykdom. 

Det finnes uendelige årsaker til hvorfor noen blir sittende fast i sorgen. Å fortelle folk at de bare må gå videre er å ta fra folk retten til å føle, og det er like lite virksomt som å be folk tenke positivt. Det aller vanligste er faktisk at sorgen går i bølger, selvsagt utifra hvem som døde, hvordan denne døde og relasjonen man hadde til personen. Noen dødsfall er mer brutale også, og som barn/ungdom er man kanskje ekstra sårbare for store omveltninger i livet. 

Istedenfor å fortelle folk at de må komme over smerten, så er det bedre å anerkjenne at det er smertefullt. Bare det å bli møtt kan gjøre det lettere fordi man blir i større stand til å lære og regulere egne følelser. Blir man møtt med «ta deg sammen» er sjansen større for at man undertrykker og tillegger følelsene skam, noe som kan forlenge sorgen. Forbudt sorg blir innestengt sorg, og kan forårsake funksjonssvikt på sikt, fordi det som trengte å bli møtt med omsorg blir møtt med avvisning og fordømmelse.

Hva tenker dere?

Beklager, jeg vil ikke si noe dårlig. Du forteller sannheten, og jeg antar at du sier det fra ditt perspektiv. Men jeg tror du tar feil. Jeg beklager Du tar feil i mange ting her, og jeg kommer til å forklare meg på beste måte: traumer, på grunn av separasjon / forlatelse / på grunn av familievold i tidlig alder, forårsake dissosiasjoner, skade på hjerneaktivitet, endokranial og psykomotorisk aktivitet, kroniske sykdommer, depresjon, vanskeligheter med å sosialisere seg og komplikasjoner i voksen alder for å opprettholde et godt forhold i tillegg til å ha tendenser til å lide dårlige forhold eller tilknytningsforhold og sterk avhengighet.
Dette, denne pakken med sykdommer kan falle på en person for en hendelse i livet hans. En hendelse som kan vare i år eller uker, men som vil påvirke pasienten hele livet, et liv hun ikke valgte, men som berørte henne.
Hvis noen sier til en annen person at de må gå videre, er det ikke fordi de vil demotivere dem, de gjør det ikke fordi de ikke godtar smertene sine. Tror du at det ikke er smertefullt å se noen i denne tilstanden? Jeg tror du ser en del av situasjonen, pasientens perspektiv. Men se på familien, vennene. Til hans livs kjærlighet. Det gjør vondt også.
Å si "du må gå videre" er dårlig, men det er sannheten også. Gå foran, gråt det du skal gråte, og det vil gjøre vondt i lang tid. Men aldri gi opp, det betyr når noen som elsker deg sier "du må gå videre". Takk for at du leste😊 

Jeg vet heller ikke hva du gikk gjennom i livet ditt. Jeg vet ikke hvem som forlot livet ditt eller hvem du måtte gi slipp. Jeg vil si dette, jeg dømmer ikke livet du har brukt eller opplevelsen din. Jeg har mistet mennesker jeg elsket og vil gjerne komme tilbake, men hvis de ikke vil det, eller hvis de ikke kan gjøre det, hvem skal jeg kreve noe som er utenfor deres evner? Det gjør vondt og jeg gråter for de menneskene noen ganger, i nattens dystre, når jeg er alene og kan huske. Ingen tvinger meg til ikke å gråte, men de ønsker at jeg skal gå videre. For hvis jeg holder meg i denne smerten, vil jeg drukne i det som kunne ha skjedd. Du kan også gråte for det som ikke skjedde, men jeg er sikker på at du er sterk, og dette vil ikke få deg til å senke armene. Jeg har lest mange kommentarer fra deg på VG, du er intelligent og sterk. Du gikk gjennom et vanskelig liv, men du er fremdeles her, i en verden som ikke lover noe og krever mye. Masse lykke til😊

Endret 23. september 2019 av Familytree

[AnonymBruker]

Mange sier det fordi de ikke orker å høre på folk som forteller hvor trist alt er og hvor jævlig livet. Folk vil bare høre hvor flott og fint alt er, helt til de de blir berørt av sorg selv, da forstår det hvor vondt det er! 

Anonymkode: 82f0b...0ed

[AnonymBruker]

Svarene her forteller vel at det er flere grunner til at folk sier som de gjør, TS. Jeg tenker at det kommer an på situasjonen og folkene rundt den som sørger. Noen sier det fordi de unner den sørgende å gi mer plass til de gode og glade sidene av livet, eller rett og slett få h*n til å leve; og noen sier det fordi de orker ikke mer sørging.

Uansett - livet går videre, og så lenge man er i live får man gjøre det beste en kan ut av det.

Anonymkode: f8480...a4e

[AnonymBruker]

Livet stopper ikke opp selv om det skjer noe kjipt. Og det er det veldig viktig å huske, alt rundt deg kommer til å fortsette som før, så da er det likså greit å akseptere sorgen, og så gå videre. 

Anonymkode: 623e3...cab

[AnonymBruker]

Kjære, hvem forlot deg?😊 Du er sterk

Anonymkode: 7f02b...000