Angst og forhold

[AnonymBruker]

Hei! Har slitt ekstremt mye med angst det siste året. I hovedsak helseangst og panikkangst, samt noe depresjon grunnet angsten. Dette påvirker hverdagen min utrolig mye; tørr ikke gjøre de samme tingene som før, sliter med å gjøre vanlig dagligdagse ting, er mye i «dårlig» humør, er trøtt og sliten ofte, mye redd og angstfull, ser ganske mørkt på situasjonen og fremtiden, føler meg ganske handlingslammet av angsten og sliter med å komme meg gjennom dagene. 

Jobber 100%, så det tar litt ekstra på da. 

Problemet utenom selve angsten, er at det naturligvis påvirker forholdet til samboer mye. Vi gjør nesten aldri ting sammen lenger forutenom å se TV, spise middag og sove sammen. I perioder hvor angsten er som værst er det mye styr, mange våkne netter osv. Og dette blir selvsagt han oppgitt og sliten av - det forstår jeg veldig godt. 

Derfor blir det en del dårlig stemning mellom oss, litt krangling, alltid noe klaging fra begge sin side osv. Og jeg føler at jeg ikke har en støttespiller lenger, fordi jeg føler på at jeg må «roe ned» angsten rundt han, noe som bare eskalerer angsten. Og at hver gang jeg har en dårlig dag får jeg sure kommenterar, beskjed om at jeg må forsøke å skjerpe meg, at jeg styrer for mye osv. 

Jeg har absolutt forståelse for hans oppgitthet i situasjonen og at han ikke skal være den som skal få meg gjennom angsten! Det forventer jeg ikke. 

Men i det siste så har jeg lurt på om jeg burde avslutte forholdet for vår begges del! Jeg elsker samboer urolig mye, men slik som ting er nå så føler jeg at vi ikke klarer å få til et samarbeid før angsten eventuelt er bedre/borte. 

Dette ble langt!! Noen med erfaringer rundt lignende situasjon?❤️

Anonymkode: b41b1...d69