Veldig konfliktsky barn

[lady90]

Har en gutt på 9 som er veldig konfliktsky og overtolker ting. 

For eksempel  hadde vi en situasjon for litt siden hvor han lekte med 2 av kompisene, så hadde han ene tilsynelatende blitt sint på ham i en lek fordi han gjorde en feil. Det endte med at kompisen dro hjem og gutten vår ble lei seg og ville ikke leke med ham de nærmeste dagene. 
Han tør ikke å si ifra at ting er urettferdig og er veldig sensitiv når noen blir "sint" på ham.. Dette var nok ikke noe dramatisk, men han tolker det som at kompisen ble sint og da reagerer han med å gå inn i seg selv. 

En annen ting han hater er krangling og at folk blir sinte. Fra han var bitteliten kom han løpende hjem når noen av de han lekte med ble sinte (ikke på ham, men på for eksempel moren). Begynner jeg og mannen å diskutere litt høyt får vi høre det med en gang. 

En lang periode nektet han å være hjemme hos en av bestevennene sine fordi han ofte kranglet med storebrødrene sine. Nå er vi tilbake til at han ikke vil leke med denne gutten fordi han er redd for at han skal bli sint på ham. Denne gutten har temperament og blir ofte litt småsint på andre under for eksempel fotballtrening. Det har vår gutt sett mange ganger, og han er nå redd for å gjøre feil slik at han skal bli sint på ham også. Det skal sies at vår sønn og denne gutten aldri har kranglet og han har aldri blitt sint på vår sønn.

Kjenner at vi må få gjort noe for å snu situasjonen litt slik at han ikke er så konfliktsky og tør å si ifra tilbake, og ikke bare løpe bort fra situasjonene og nekte å leke med dem i lang tid. Har selvfølgelig snakket med ham om det, men han er og blir en konfliktsky gutt. Har dere noen tips?

[Gjest WhisperingWind]

Hvordan er dere hjemme?

Vi passet på å ha diskusjoner og vise alle typer følelser foran han fra han var baby så han skulle innse at det ikke er noe farlig at mamma og pappa kan diskutere, småkrangle, bli frustrert, sint og lei seg. 

Han tolerer kjempefint at jeg «kjefter» på pappa. Roper jeg navnet til far så roper ungen med liksom 😂🙈

Barn er forskjellige på lik linje som oss og noen mennesker er veldig konfliktsky av natur. 

 

[lady90]

4 timer siden, WhisperingWind skrev:

Hvordan er dere hjemme?

Vi passet på å ha diskusjoner og vise alle typer følelser foran han fra han var baby så han skulle innse at det ikke er noe farlig at mamma og pappa kan diskutere, småkrangle, bli frustrert, sint og lei seg. 

Han tolerer kjempefint at jeg «kjefter» på pappa. Roper jeg navnet til far så roper ungen med liksom 😂🙈

Barn er forskjellige på lik linje som oss og noen mennesker er veldig konfliktsky av natur. 

 

Vi har nok kranglet litt foran dem til tider. Mulig vi har glemt å forsones igjen så de ser det. 

Men han har vært sånn fra han var bitteliten. 

Spørsmålet er hvordan vi kan snu det? 

[Gjest WhisperingWind]

29 minutter siden, lady90 skrev:

Vi har nok kranglet litt foran dem til tider. Mulig vi har glemt å forsones igjen så de ser det. 

Men han har vært sånn fra han var bitteliten. 

Spørsmålet er hvordan vi kan snu det? 

Ved å vise han at konflikter ikke er farlig og at man må kunne diskutere og være uenig uten at det betyr at man ikke kan bli venner igjen og bli enig om å være uenig i visse saker. Han må forklares at det er viktig å stå opp for sine egne meninger og ikke la andre overkjøre han.

 

[lady90]

9 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Ved å vise han at konflikter ikke er farlig og at man må kunne diskutere og være uenig uten at det betyr at man ikke kan bli venner igjen og bli enig om å være uenig i visse saker. Han må forklares at det er viktig å stå opp for sine egne meninger og ikke la andre overkjøre han.

 

Vi har forsøkt akkurat det du sier der uten hell.

[Gjest WhisperingWind]

2 minutter siden, lady90 skrev:

Vi har forsøkt akkurat det du sier der uten hell.

Må bare fortsette å oppfordre og veilede. Gi han selvtillit nok til å tørre å stå opp for seg selv og håndtere at man ikke alltid kan være enig og at det er ok.

Snakk med han, øve på situasjoner og oppmuntre han. Noe mer får dere ikke gjort.

[lady90]

På 19.9.2019 den 21.44, WhisperingWind skrev:

Må bare fortsette å oppfordre og veilede. Gi han selvtillit nok til å tørre å stå opp for seg selv og håndtere at man ikke alltid kan være enig og at det er ok.

Snakk med han, øve på situasjoner og oppmuntre han. Noe mer får dere ikke gjort.

Føler ikke vi Kommer noen vei her, og han trekker seg bare mer og mer unna de gamle vennene sine. Nå vil han kun leke med de som er like som han selv og spiller mye dataspill. Prøver virkelig å få ham til å leke med andre også men får det ikke til. Han mener spesielt den ene vennen er så sjefete og prøver alt for å være kul på skolen, og er veldig kranglete. Det var bestevennen hans før, men nå har de sklidd fullstendig fra hverandre. Siden de er 4 som har lekt mye sammen vil han da heller ikke leke med de andre 2. Ikke kun pga han ene men også fordi han er redd for at de skal begynne å krangle, som igjen ender med vold 

[Gjest WhisperingWind]

1 minutt siden, lady90 skrev:

Føler ikke vi Kommer noen vei her, og han trekker seg bare mer og mer unna de gamle vennene sine. Nå vil han kun leke med de som er like som han selv og spiller mye dataspill. Prøver virkelig å få ham til å leke med andre også men får det ikke til. Han mener spesielt den ene vennen er så sjefete og prøver alt for å være kul på skolen, og er veldig kranglete. Det var bestevennen hans før, men nå har de sklidd fullstendig fra hverandre. Siden de er 4 som har lekt mye sammen vil han da heller ikke leke med de andre 2. Ikke kun pga han ene men også fordi han er redd for at de skal begynne å krangle, som igjen ender med vold 

Men da handler det ikke så mye om at han er konfliktsky, men at den andre ungen føles slitsom ut å være med. Han trekker seg unna og finner seg venner som er mer som han, er jo ikke noe unormalt med det. Vi voksne vil heller ikke være sammen med sjefete mennesker som elsker å lage drama og krangle....

[lady90]

15 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Men da handler det ikke så mye om at han er konfliktsky, men at den andre ungen føles slitsom ut å være med. Han trekker seg unna og finner seg venner som er mer som han, er jo ikke noe unormalt med det. Vi voksne vil heller ikke være sammen med sjefete mennesker som elsker å lage drama og krangle....

Joda det handler om det i bunnen for han vil ikke leke med noen som potensielt kan finne på å krangle med venner eller søsknene sine. Han elsker å være sammen med en annen venn, men vil aldri gå til ham fordi han av og til krangler med broren,og de kan finne på å slå hverandre osv. Samme med en tredje kompis. 

På skolen leker han heller aldri med de gamle vennene siden de kan være litt tøffe og yppe litt med hverandre. 

Og leker han med dem blir han lett overkjørt fordi han ikke tør å si meningen sin men finner seg i litt for mye. 

På skolen digger alle guttene han kompisen som prøver å være kul, og det tror jeg er litt sårt. 

[Gjest WhisperingWind]

5 minutter siden, lady90 skrev:

Joda det handler om det i bunnen for han vil ikke leke med noen som potensielt kan finne på å krangle med venner eller søsknene sine. Han elsker å være sammen med en annen venn, men vil aldri gå til ham fordi han av og til krangler med broren,og de kan finne på å slå hverandre osv. Samme med en tredje kompis. 

På skolen leker han heller aldri med de gamle vennene siden de kan være litt tøffe og yppe litt med hverandre. 

Og leker han med dem blir han lett overkjørt fordi han ikke tør å si meningen sin men finner seg i litt for mye. 

På skolen digger alle guttene han kompisen som prøver å være kul, og det tror jeg er litt sårt. 

Noen ganger vokser mani fra barndomsvenner. Og det er helt ok. Han finner seg nye venner som er mer lik han og det er helt ok.

[lady90]

3 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Noen ganger vokser mani fra barndomsvenner. Og det er helt ok. Han finner seg nye venner som er mer lik han og det er helt ok.

Det er bare det at de leker kjempefint når han kommer på besøk hit. Men han kan være nokså irriterende og bajas, derfor vil ikke sønnen min gå og besøke ham, også i frykt for at han skal krangle med storebroren sin. 

Synd, de går til skolen sammen hver dag (med to til) og har alltid vært mye sammen, før den siste tiden 

[lady90]

Og en ting til... Han har den siste tiden da plutselig vokst fra 8-9 kompiser og plutselig begynt å henge med et par han aldri har lekt med før, kun fordi de er stille og rolige (og litt nerdete) 

[Gjest WhisperingWind]

På 2.11.2019 den 23.34, lady90 skrev:

Og en ting til... Han har den siste tiden da plutselig vokst fra 8-9 kompiser og plutselig begynt å henge med et par han aldri har lekt med før, kun fordi de er stille og rolige (og litt nerdete) 

Ja, det kalles å vokse opp. Noen ganger finner man ut at man er for forskjellige og at vennskapet føles mer slitsomt enn gøy. Mam trenger ikke å bli uvenner eller noe. Man bare glir fra hverandre. Nå vil han henge med noen som er roligere som han selv. Er ikke noe unormalt med det. Heller sunt å faktisk klare å kutte ut venner som man ikke føler tilfører annet enn stress og drama. 
 

La dette ligge og la ungen din få leke med de han vil.

[lady90]

2 timer siden, WhisperingWind skrev:

Ja, det kalles å vokse opp. Noen ganger finner man ut at man er for forskjellige og at vennskapet føles mer slitsomt enn gøy. Mam trenger ikke å bli uvenner eller noe. Man bare glir fra hverandre. Nå vil han henge med noen som er roligere som han selv. Er ikke noe unormalt med det. Heller sunt å faktisk klare å kutte ut venner som man ikke føler tilfører annet enn stress og drama. 
 

La dette ligge og la ungen din få leke med de han vil.

Ja forstår at man kan finne seg nye venner. Men at han mister de han egentlig liker å leke med bare fordi han er redd de skal krangle synes jeg er et problem. Han kan ikke fortsette å være livredd for at andre skal krangle /havne i konflikt, da kan det utvikle seg til det verre. Han må lære seg å tørre å si ifra og at konflikt ikke er farlig 

[Gjest WhisperingWind]

22 minutter siden, lady90 skrev:

Ja forstår at man kan finne seg nye venner. Men at han mister de han egentlig liker å leke med bare fordi han er redd de skal krangle synes jeg er et problem. Han kan ikke fortsette å være livredd for at andre skal krangle /havne i konflikt, da kan det utvikle seg til det verre. Han må lære seg å tørre å si ifra og at konflikt ikke er farlig 

Han må finne ut av det der selv. La han henge med de han vil. Mulig han finner tilbake til de andre ved en senere anledning, men det er helt vanlig å gli litt ifra venner i perioder.

[lady90]

51 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Han må finne ut av det der selv. La han henge med de han vil. Mulig han finner tilbake til de andre ved en senere anledning, men det er helt vanlig å gli litt ifra venner i perioder.

Hovedproblemet er jo at han er redd for konflikter og å bi overkjørt, han sier jo ikke ifra. Han liker å leke med flere av dem, men ikke hjemme hos dem pga denne frykten for at de skal krangle med søsknene sine. Vi får stadig invitasjoner fra foreldrene til flere, men må si nei hver gang pga. frykten hans. 

Vi har mye kontakt med foreldrene, derfor er det merkelig at han nå plutselig aldri vil leke med spesielt han ene lenger. De går sammen til skolen hver dag (sammen med noen andre), og hjem alene noen ganger også. Er ikke så enkelt å bare la ham aldri lenger gå til denne gutten når de har vært sammen daglig siden barnehagen. Dette er noe som har dukket opp i det siste. 

Det er ikke normalt å ha en slik frykt som han har nå, og jeg tror vi må ta en prat med fagfolk for å få løst dette. Sønnen vår sier selv at det er greit at han blir med på det, så mulig han har ting han vil få ut også.