Farmoren min er borte

[Gjest lillelou]

I natt, ti over fire døde farmoren min. Jeg er fortsatt litt i sjokk, trist, og kald på føttene. Hun hadde følt seg elendign en tid, og etter akutte magesmerter ble hun sendt på sykehuset mandag for en uke siden. Der ble det konstantert betennesle i bukspyttkjertelen. De bestemte seg for å holde henne på sykehuset til betenneksen gikk tilbake, og alle trodde hun skulle bli bra. Lørdag morgen fikk hun akutt nyresvikt og ble ubevist, og i natt døde hun altså.

Vi har gård, og farmor har alltid bodd rett over tunet fra oss. Har bakt boller og brød, stekt vafler, tørka snørr, strikka votter og lester, kjefta og vært DER i alle år. Plutselig dør hun, og jeg er så langt borte. :cry:

[Fi]

Huff, så trist!

:dagensrose:

[Arkana]

:trøste:

[Brunhilde]

Så trist for deg! Varme tanker fra meg.

[Charmina]

:trøste:

[Gjest lillelou]

Tusen takk for klemmer og fine ord!

Reiser oppover til begravelsen på tirsdag- har faktisk sluttet å grue meg så fælt-det hjalp å høre hvor fantastisk fint de arrangerer det hele der oppe. Jeg har en fin familie.

[Gjest Embla s]

:trøste:

Stakkars deg, så trist!

Så bra at du har hatt så stor glede av henne, det blir fine minner å ta med seg videre.

[Gjest i samme situasjon]

Jeg føler med deg, min mormor ligger å venter på døden nå, og det er fælt! :cry:

[mrs williams]

føler med deg! Min farmor døde for to år siden i juni, er det tyngste jeg har vært med på! :dagensrose:

[Væren]

:trøste:

[Gjest baby-E]

varme tanker

[Emma3]

Sender deg mange

Er kjempe trist når slik skjer. Bestemora mi døyde for 2 år sia, og eg savna ho forsatt veldig mykje. Ho budd også ikkje så langt frå meg, så eg forstår godt kor vondt du har det....

[Gjest Gjesta]

Huff da :trøste:

[Gjest MrsL]

[Gjest lillelou]

Tusen, tusen takk for gode hilsener, alle sammen!

Så var jeg tilbake etter begravelsen til farmor. Det var jammen en heftig tur hjem. Kom tirsdags kveld, hele onsdag gikk med til baking og ordning og mottakelse av alle slektingene som kom, og på torsdag var begravelsen.

Det var også helt tilfeldigvis bursdagen min, samtidig som det var nøyaktig 29 år siden farfar døde. Han døde to timer etter at jeg ble født, så bursdagen min er nå rammet inn av mine besteforeldres død og begravelse. Det kan jeg love er en merkelig følelse. Folk kom og gratulerte meg stille med dagen etter hvert, og det kjentes veldig, veldig rart. Forøvrig var begravelsen veldig fin. Trist men vakker. Da vi kom,spilte de vakker klassisk musikk, og min bror og søster sang og spilte under seremonien. Samme bror holdt også tale, og det gjorde tanten og onkelen min også. Mye vakker musikk ble spilt, bl.a Charlie Chaplins "Limelight"-farmors yndlingsmelodi.

Sammenkomsten etter begravelsen var også fin-over 100 stk var samlet for å minnes henne og være sammen og trøste hverandre. Etterpå var den nærmeste familien samlet hjemme på gården for bilder, kaffe og sodd seinere på kvelden. Vi avsluttet dagen med at vi søskenbarna samlet oss, drakk litt vin og litt øl og pratet og mimret og snakket om farmor og om ting som har hendt. Jeg tror hun satt på sin lille sky og drakk Tia Maria-likør og kikket ned på oss,jeg, godt fornøyd med hvordan familien organiserte hennes begravelse, den var helt i hennes ånd. Litt langt innlegg dette, menmen. :-)

[Gjest Helga the Hotwaxer]

Så fint at så mange kom for å ta del i sorgen over henne, det vil jeg tro varmet ekstra godt. Bygdefolk vet å engasjere seg når dødsfall intreffer, det har jeg selv erfart.

[Gjest Isammebåt]

Jeg vil bare sende deg en god klem.

Har vært igjennom det samme som deg for 2 og et halvt år siden da mormoren min døde. Og nå ser det ut som om jeg kommer til å gå igjennom det samme med farmor.

Sender deg en god klem og håper det blir bedre.

Selv etter over to år sitter jeg fremdeles stadig vekk med tårer i øynene....

[Gjest Gjest]

Hei en stor til deg..

Farmoren min døde for 3 år siden.. det føles som det var i går. Bodde også husimellom på en gård, å jeg var jo der HVER dag..

Den dagen bestefar døde, for nå 9 år siden.. så var jeg eneste som var hjemme, bestemor ringte meg. Da var jeg 14 år!! Etter det kom vi enda nærmere hverandre..

Jeg satt hos henne siste dagen hennes.. satt der fra kl 12 ca å til fire tida, helt alene, bare oss to.. Det var ubeskrivelig godt å være der men og så ufattelig vondt.. satt å holdt ho i handa.. Kl fire dro jeg hjem.. å kl halv åtte ringte pappa, det var like før.. jeg rakk aldri tilbake, hun døde kl 8..

Var å så henne etterpå, skulle egentlig være med å stelle, men jeg klarte det ikke.. Det er så trist. kan begynne å grine bare jeg tenker på det....

Men jeg er veldig glad jeg var så tett oppi alt. det var så godt å holde hånda hennes, visste hun satte så utrolig stor pris på det, selv om hun ikke klarte si det.

Deltok i begravelsen med kistebæring.. det var spesiellt!!!

Så var det etter en tung dag rett tilbake til hverdagen og eksamen!!! Sukk..

Sånn er livet...

En stor til alle som sørger

[-Fisken-]