Sykepleierstudent og arr etter selvskading

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp begynt på 1. året på sykepleien. Jeg har egentlig aldri brukt kutting som selvskading, men under en innleggelse ble jeg så desperat at jeg kuttet meg på armen. Det er ganske tydelig at arrene er på grunn av selvskading. Vi kommer til å bruke uniform i øvingsavdelingen og i praksis og det er ingen mulighet for å bruke langermet genser under. Til vanlig har jeg egentlig ikke problemer med å gå i t-skjorte og at arrene er synlige, jeg har heller aldri fått spørsmål om arrene. Men jeg føler at det blir litt annerledes nå, spesielt med tanke på valg av yrke og det at jeg ikke kjenner verken lærene eller de andre i klassen. Tenker kanskje mange vil lure og kanskje gjøre seg opp sine egne tanker rundt det. Jeg er også redd for å få spørsmål om det, da jeg egentlig ikke aner hva jeg skal svare. 

Er det noen som har erfaring rundt dette? Noen som jobber som helsepersonell eller som studerer, som har noen gode råd? Noen som har opplevd å få spørsmål om arr etter selvskading (enten fra studenter, lærer, pasienter eller andre)? Hva svarer man? 

Anonymkode: 20c96...e47

[AnonymBruker]

Jeg går andre året på sykepleien og har selv gamle arr, men dette har aldri vært et problem eller noe jeg tenker på. Har sett at en annen på kullet har det samme, så vi er nok flere. Har aldri fått noen kommentarer på det, verken fra lærere, medelever eller i praksis. 

Så ikke tenk noe mer på det, og lykke til med studier 🙂

Anonymkode: f4c72...50b

[AnonymBruker]

Jeg jobber som radiograf og har mange kolleger, både sykepleier og andre radiografer som har arr etter selvskading. Ingen som stusser over det.

Anonymkode: ea777...a1e

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig. Mange som har slitt psykisk trekkes mot helseyrket. Jeg har møtt helsepersonell med selvskadingsarr både som kollegaer da jeg var i jobb, og som pasient i psykiatrien. Jeg har ganske voldsomme arr som man tydelig ser er ikke bare selvskading, men selvmordsforsøk. Det er nå bare en del av min (pågående) historie. 

Anonymkode: ccd42...f0c

[AnonymBruker]

Tror ikke du er alene om dette. Om noen skulle spør kan du jobsi at det var fra en vanskelig periode i ungdommen som nå er over. 

Vet at arr kan fjernes med laser. 

Anonymkode: 47e20...8b1

[AnonymBruker]

Ta tatoverng over? Mye finere det enn selvskadingsarr.

Anonymkode: 065ae...df7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta tatoverng over? Mye finere det enn selvskadingsarr.

Anonymkode: 065ae...df7

De er like opptatt av tatoveriger som arr. Kjør ditt løp og lat som ingenting. Pasientene er ikke opptatt av armene dine, for de søker hender. Høres klissete ut,men det er fakta.

Anonymkode: 3a0a8...24b

[Jr.Garcon]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nettopp begynt på 1. året på sykepleien. Jeg har egentlig aldri brukt kutting som selvskading, men under en innleggelse ble jeg så desperat at jeg kuttet meg på armen. Det er ganske tydelig at arrene er på grunn av selvskading. Vi kommer til å bruke uniform i øvingsavdelingen og i praksis og det er ingen mulighet for å bruke langermet genser under. Til vanlig har jeg egentlig ikke problemer med å gå i t-skjorte og at arrene er synlige, jeg har heller aldri fått spørsmål om arrene. Men jeg føler at det blir litt annerledes nå, spesielt med tanke på valg av yrke og det at jeg ikke kjenner verken lærene eller de andre i klassen. Tenker kanskje mange vil lure og kanskje gjøre seg opp sine egne tanker rundt det. Jeg er også redd for å få spørsmål om det, da jeg egentlig ikke aner hva jeg skal svare. 

Er det noen som har erfaring rundt dette? Noen som jobber som helsepersonell eller som studerer, som har noen gode råd? Noen som har opplevd å få spørsmål om arr etter selvskading (enten fra studenter, lærer, pasienter eller andre)? Hva svarer man? 

Anonymkode: 20c96...e47

Hvis noen er frekke og dumme nok til å spørre om det, så sier det alt om de og ingenting om deg. Svar/ikke svar etter hva du føler for. 

Dessverre er det også ganske utbredt med selvskading - så de fleste vil nok ikke ofre det en tanke/ha noe fokus på dine arr,helt uavhengig av yrke. Du bør være kjempestolt og for deg for at du har kommet deg seirende ut av problemene/plagene du har hatt og nå er i gang med sykepleierstudier. En person som har opplevd personlige vanskeligheter og utfordringer vil fort også passe eksepsjonelt godt i et yrke hvor han/hun møter andre mennesker som er i en vanskelig situasjon- empati, omsorg og muligheten til å bruke egne erfaringer i møte med helsevesenet. Du har garantert vokst mye på dine erfaringer, så bær arrene dine med stolthet og masse lykke til med studiene ! 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er like opptatt av tatoveriger som arr. Kjør ditt løp og lat som ingenting. Pasientene er ikke opptatt av armene dine, for de søker hender. Høres klissete ut,men det er fakta.

Anonymkode: 3a0a8...24b

Nei. tatoveringer er tatoveringer. Men arr etter selvskading får ofte pasienter/og kollegaer til å tvile på den mentale kapasiteten din. Er som å gå med lapp i panna "jeg er/har vært ustabil". Bedre med tatovering. Jeg har tatovert en lotusblomst på armen min. Får mye mindre blikk/kommentarer nå, enn når jeg gikk rundt med arr

Anonymkode: 065ae...df7