Samværsfordeling barn på 2 år

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har sagt han har flyttet et godt stykke unna deg, hvor langt er det? Hvordan blir det når barnet begynner på skolen. Om det blir for langt/vanskelig for barnet når det går på skolen å reise fram og tilbake til den ene forelderen så vil jeg faktisk si at det er dumt å starte med 50/50 nå

Anonymkode: 96d35...3d9

Det er altfor langt til det, ja. Er ikke i samme skolekrets i det hele tatt. Pappaen er kjempefin pappa, men tror ungen må ha fast bosted hos noen som er litt mer strukturert også. Pappaen er litt sånn distre professor type..

Anonymkode: d6d0c...425

[Gjest WhisperingWind]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

50/50 er det beste når begge foreldre vil være mest mulig med barnet. Annen løsning fører til konflikt som igjen går utover barnet.

Anonymkode: b73ee...a3a

Ikke om barnet ikke takler det. Små barn trenger stabilitet og forutsigbarhet. Å måtte bytte soverom og leilighet annenhver uke kan gjøre barnet utrygt og føre til sterk seperasjonsangst.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Kvelertak skrev:

50/50. Så hør på han. Barn har godt av å være like mye med begge foreldrene. Det at barn bare har godt av å være med moren er bare tull. Feminister mener selvfølgelig det😂

Barnet har i utgangspunktet godt av å være like mye sammen med begge, og jeg er enig i at det er tull at barnet bare har godt av å være med moren sin. Har heller ikke sett noen her hevde det. Men om barnet på to år har godt av å flytte frem og tilbake mellom to hus annenhver uke, det er jeg mer usikker på. I den alderen tror jeg generelt det er best om barnet har ett fast bosted, og selvsagt mye samvær med den andre forelderen.  

I utgangspunktet kan dette faste bostedet gjerne være hos far, forsåvidt. 

Anonymkode: 2522f...037

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Barnet har i utgangspunktet godt av å være like mye sammen med begge, og jeg er enig i at det er tull at barnet bare har godt av å være med moren sin. Har heller ikke sett noen her hevde det. Men om barnet på to år har godt av å flytte frem og tilbake mellom to hus annenhver uke, det er jeg mer usikker på. I den alderen tror jeg generelt det er best om barnet har ett fast bosted, og selvsagt mye samvær med den andre forelderen.  

I utgangspunktet kan dette faste bostedet gjerne være hos far, forsåvidt. 

Anonymkode: 2522f...037

Ja, i en ideell verden hadde barnet hatt sitt faste bosted, og vi foreldre hvert vårt bosted separat fra dette, også kunne vi pendlet fram og tilbake til ungen.

Anonymkode: d6d0c...425

[AnonymBruker]

Altså... 

50/50 ER IKKE ANBEFALT PÅ Så SMÅ BARN. 

Det er det enestedu og disse synserene her inne trenger å vite. Her må dere sette ungene først. 

Anonymkode: 8a9c4...984

[Gjest rabrabara]

Vi hadde ikke 50/50 på minstemann som var to år. Han var mest hos meg, så trappet vi gradvis opp til 50/50 over flere år. Jeg følte det var det rette. 

[Peter007]

På 16.9.2019 den 14.59, AnonymBruker skrev:

50/50 er ikke anbefalt på 2-åring, til nøds for en 3-åring.

Du kan jo lese disse offentlige anbefalingene: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/barn-og-ungdom/oppdatert.pdf

det står om 1-2 år:

For de litt større barna, ett- og toåringene, er også trygghetsvært viktig. Nå har barna dessuten kommet i den alderen hvor de for alvor begynner å trenge grenser. De vil gjerne bestemme selv, men det er selvsagt mye de verken kan eller bør få bestemme. For foreldre kan det være godt å huske at det å bestemme ofte er viktigere enn hva de får bestemme. Å la barna bestemme om de vil ha blå eller røde votter kan være greit, men ikke om de skal gå ut eller være inne. Barna kan også få bestemme om far skal lese eller synge på sengekanten, men ikke om det er sengetid nå. Noen grenser er nødvendige forbud for å verne barnets liv eller helse. Andre er mindre livsviktige, men likevel rimelige. For små barn er det lettere dersom de voksne er enige om hva som er lov eller ikke lov. Det virker ofte forvirrende om noe er lov hos mor, men ikke lov hos far. Det er også en fordel om spisetider og sengetider er relativt like, enten barnet er hos den ene eller andre. Å møte omtrent de samme rutiner og å oppleve samvær mest mulig som noe dagligdags, er med på å skape trygghet.

Anonymkode: 4ee9a...bb6

Nå er denne henvisningen gammel. Brosjyren fra sept. 2010. Barneloven fra 1981.Det har vært visse endringer siden den gang kildene ble lansert aktuelle. 

Det er slik at barnet blir nærmere 3 år enn 2 år før avtalen kommer på plass. 

Hvis barnet vil trives og besteforeldrene fungerer godt sammen er der ingen begrensinger. Like grenser og rutiner osv er fornuftig. Transport til og fra barnehagen virker være på plass. 

Hva er problemet med delt bosted?