Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

zelinko eller andre midler kan man glemme hvis man er avhengig. 

Antabus fungerer og kan hjelpe med en start i alle fall, men bare som en krykke. Jeg kjenner en som tar antabus når hun forventer at hun kan få sug, det kan hun få selv om hun har lagt seg inn og vært gjennom behandling. Jeg sliter selv, men har drukket to ganger på tre måneder. Det kjennes som en lettelse, for jeg savner ikke alt det andre alkohol og rus fører med seg mange ganger. 

Målet er å kutte ut helt, men å snuble litt underveis er normalt. Hvis ikke ville ingen hatt problemer rundt alkohol, eller annen rus. Jeg sa tre måneder, men det er egentlig et halvt år. Å telle dager er ok, men å begynne å telle uker blir feil for meg etter den første uka. Jeg vil helst telle år. 

Jørid 

 

 

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

På 17.9.2019 den 21.51, AnonymBruker skrev:

Det hadde jeg definitivt aldri turt å gjøre, nettopp fordi jeg har barn. leker med tanken på å kontakte en privat psykolog, men vet ikke i hvilken grad de samarbeider med andre instanser. Kanskje annen type hjelp der man kan være anonym. 

Har definitivt fått mye å tenke på...

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Det er jo nettopp derfor du burde oppsøke hjelp, fordi du har barn. 

Har selv mer enn nok erfaring med fungerende alkoholikere, å tro meg, barn merker det, selv om de er små.

Om du synes det er flaut, synd. Du burde ikke ha omsorg for barn dersom det er viktigere for deg at du slipper følelsen av skam enn at de får vokse opp i ett hjem med trygge upåvirka voksne.  

Om du er voksen og vil leve i rus, helt ok, men da bør du ver voksen nok til å la barna dine få slippe også. Barn har ikke mulighet å velge det vekk selv.

Anonymkode: 392e8...cfc

[AnonymBruker]

On 2/6/2020 at 11:45 AM, AnonymBruker said:

Det er jo nettopp derfor du burde oppsøke hjelp, fordi du har barn. 

Har selv mer enn nok erfaring med fungerende alkoholikere, å tro meg, barn merker det, selv om de er små.

Om du synes det er flaut, synd. Du burde ikke ha omsorg for barn dersom det er viktigere for deg at du slipper følelsen av skam enn at de får vokse opp i ett hjem med trygge upåvirka voksne.  

Om du er voksen og vil leve i rus, helt ok, men da bør du ver voksen nok til å la barna dine få slippe også. Barn har ikke mulighet å velge det vekk selv.

Anonymkode: 392e8...cfc

Det handler ikke om hva som er flaut!

Avhengighet styres av en sterkt trang til å innta rusmiddelet, og frykten for å måtte leve uten, og den frykten overgår det meste! 

Og det er dit alle vi avhengige kommer, før eller senere, helt til vi innser det selv, og makter å leve livet som det var før, uten den avhengigheten..

Noen evner å mestre og ta kontroll over avhengigheten selv, de fleste trenger en bevisstgjøring rundt det, og hjelp til å stå i det når rusmiddelet skal kuttes ut..

Når alt kommer til stykket er det den avhengige selv som må ønske å få hjelp, ha motivasjon nok og ha et sterkt ønske selv om å slutte, ellers vil det aldri la seg gjøre å blir rusfri!

Det nytter ikke å prøve å påføre den avhengige ekstra skyldfølelse pga barn eller andre ting, skyldfølelsen er det fra før, mer enn nok..

Så vanskelig å forstå for de som aldri har vært avhengige selv..

Pia..

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

Havnet på flatfylla i går. Gjorde dumme ting. Jeg husker ikke at jeg gjorde det, men politiet fortalte meg det da jeg våknet i fyllearresten i dag. Var visst såpass vanskelig at de måtte ta håndjern på meg. 

Kjempegreier. Tredje gang i år at jeg drikker meg fra sans og samling. Og denne gangen var jeg altså hjemme på permisjon da jeg er innlagt på psykiatrisk. Skal skrives ut i morgen, men jeg vet ikke hvordan det der skal gå. Jeg har det så tøft for tiden så jeg har hatt tilbakefall på både det ene og det andre av destruktive strategier. 

Det verste av alt er at etter øl nr 1 i går hadde jeg egentlig ikke lyst på mer, men jeg var så sint på meg selv for at jeg hadde begynt å drikke så jeg måtte straffe meg selv ved å drikke masse. 

Tror dessuten det at jeg har startet på ny medisin påvirket adferden min i går. Lenge siden jeg har oppført meg slik at politiet må sette håndjern på meg. 

Akkurat nå har jeg ikke noe lyst på mer alkohol på en lang stund, men jeg vet at om en ukes tid kommer lysten tilbake. Og det er selvdestruktiviteten som driver meg. Dette utemmelige behovet for å ødelegge for meg selv. Fordi jeg fortjener ikke bedre. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

Hei alle. Det er kanskje lett for meg å si at dere må ligge unna av viljestyrke. Jeg holdt selv på å bli alkoholiker. Tendensene kunne nok vises allerede i tenårene. Festing var mitt sosiale liv. Jeg fikk energi og selvtillit. Men hverdagen på skolen var den samme med mobbing, ekskludering, depresjon og kjedsomhet. 
Festvennene var ofte ikke på skolen, skulket eller var sammen med andre. 
Deretter ble jeg ei som festet hver helg. I flere år. Selv om mobbingen sluttet da jeg flyttet til ny by. Hadde ofte vors og drakk alltid opp alt da jeg kom hjem etter fest. 
Så begynte jobb og voksenlivet. Havnet i et yrke hvor mange drakk. Så faktisk begynte vi å drikke midt i uka og kom fulle på jobb. Så fikk jeg en jobb som tok mer energi, og et miljø der folk ikke festet så mye og jeg sluttet. Helt til ferien startet. Da kunne jeg være på besøk hos mamma hvor jeg overnattet (bodde langt unna). Vi kunne starte med vin til maten. Jeg fortsatte å snikdrikke fra skapene etter alle hadde sovnet. Føltes grusomt. Mamma stod opp for å dra på jobb. Jeg hørte det for jeg var nettopp lagt meg klokken 7.....drita full. 
Samme skjedde de feriene jeg var hjemme hos meg selv. Delte kollektiv med en pendler. Han kjøpte Vodka. Han sa jeg kunne ta den. Jeg satt da og drakk hver kveld. Tenkte «har fri i morgen likevel så det gjør ikke noe om jeg blir syk». Men tanken forfulgte meg....her skal folk på jobb og leve i virkeligheten mens jeg sitter i bobla og drikker meg full. Alene. Har det toppers der og da. Men må bruke dagen etter på å være fyllesyk. 
Tenkte når jeg stod opp «i kveld skal jeg ikke drikke». Men kvelden kom og jeg var frisk igjen. Tenkte det samme og gikk på igjen. 
Noen ganger kunne han jeg bodde med spørre om jeg vil ha en blanding av Vodka og Juice. Ett glass var meningen før han la seg. Jeg forsynte meg likevel. Flasken ble nærmere og nærmere tom. Da den var kvart, fylte jeg på med vann så det ikke skulle synes at jeg hadde drukket så mye av den. Flaut! 
 

Men så gikk det opp for meg. Jeg vil ikke våkne slik hver morgen. Alkohol ødelegger også søvn og døgnrytme. Å reparere det tar så lang tid at de få timene i alkoholrus ikke er verdt det. Det kroppslige forfallet synes også fort. Mer håven rundt øynene, illeluktende fis og dårligere humør. Å få stabilt humør igjen tar lenger tid enn å bli full. 
Men det stoppet ikke der. Jeg begynte også å drikke igjen om jeg skulle på jobb dagen etter. «Skal ikke være på jobb før 12, så da har jeg tid til å være litt fyllesyk i morgen». Gå bakfull på jobb føltes ikke bra. 
Kroppen lider. Først håndtere alkoholen, så sove uten kvalitet på søvnen, for så å måtte stå opp og spurte til kollektivtransporten for å komme seg på jobb, for så igjen å måtte bruke masse energi på å konsentrere seg på jobben. 
Det er ikke verdt det. Det må bli ditt valg til slutt. Vil du leve et liv der du stadig blir påminnet at du trenger å bli syk dagen etterpå? Bruke masse penger på det som bare skal fange deg i din lille boble og skader kroppen din? Vil du se deg selv i speilet om et par år og se at du kunne sett mye bedre ut om du bare motstod fristelsen? 
 

hilsen tidligere anonym dranker.

Anonymkode: 11650...3a4

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei alle. Det er kanskje lett for meg å si at dere må ligge unna av viljestyrke. Jeg holdt selv på å bli alkoholiker. Tendensene kunne nok vises allerede i tenårene. Festing var mitt sosiale liv. Jeg fikk energi og selvtillit. Men hverdagen på skolen var den samme med mobbing, ekskludering, depresjon og kjedsomhet. 
Festvennene var ofte ikke på skolen, skulket eller var sammen med andre. 
Deretter ble jeg ei som festet hver helg. I flere år. Selv om mobbingen sluttet da jeg flyttet til ny by. Hadde ofte vors og drakk alltid opp alt da jeg kom hjem etter fest. 
Så begynte jobb og voksenlivet. Havnet i et yrke hvor mange drakk. Så faktisk begynte vi å drikke midt i uka og kom fulle på jobb. Så fikk jeg en jobb som tok mer energi, og et miljø der folk ikke festet så mye og jeg sluttet. Helt til ferien startet. Da kunne jeg være på besøk hos mamma hvor jeg overnattet (bodde langt unna). Vi kunne starte med vin til maten. Jeg fortsatte å snikdrikke fra skapene etter alle hadde sovnet. Føltes grusomt. Mamma stod opp for å dra på jobb. Jeg hørte det for jeg var nettopp lagt meg klokken 7.....drita full. 
Samme skjedde de feriene jeg var hjemme hos meg selv. Delte kollektiv med en pendler. Han kjøpte Vodka. Han sa jeg kunne ta den. Jeg satt da og drakk hver kveld. Tenkte «har fri i morgen likevel så det gjør ikke noe om jeg blir syk». Men tanken forfulgte meg....her skal folk på jobb og leve i virkeligheten mens jeg sitter i bobla og drikker meg full. Alene. Har det toppers der og da. Men må bruke dagen etter på å være fyllesyk. 
Tenkte når jeg stod opp «i kveld skal jeg ikke drikke». Men kvelden kom og jeg var frisk igjen. Tenkte det samme og gikk på igjen. 
Noen ganger kunne han jeg bodde med spørre om jeg vil ha en blanding av Vodka og Juice. Ett glass var meningen før han la seg. Jeg forsynte meg likevel. Flasken ble nærmere og nærmere tom. Da den var kvart, fylte jeg på med vann så det ikke skulle synes at jeg hadde drukket så mye av den. Flaut! 
 

Men så gikk det opp for meg. Jeg vil ikke våkne slik hver morgen. Alkohol ødelegger også søvn og døgnrytme. Å reparere det tar så lang tid at de få timene i alkoholrus ikke er verdt det. Det kroppslige forfallet synes også fort. Mer håven rundt øynene, illeluktende fis og dårligere humør. Å få stabilt humør igjen tar lenger tid enn å bli full. 
Men det stoppet ikke der. Jeg begynte også å drikke igjen om jeg skulle på jobb dagen etter. «Skal ikke være på jobb før 12, så da har jeg tid til å være litt fyllesyk i morgen». Gå bakfull på jobb føltes ikke bra. 
Kroppen lider. Først håndtere alkoholen, så sove uten kvalitet på søvnen, for så å måtte stå opp og spurte til kollektivtransporten for å komme seg på jobb, for så igjen å måtte bruke masse energi på å konsentrere seg på jobben. 
Det er ikke verdt det. Det må bli ditt valg til slutt. Vil du leve et liv der du stadig blir påminnet at du trenger å bli syk dagen etterpå? Bruke masse penger på det som bare skal fange deg i din lille boble og skader kroppen din? Vil du se deg selv i speilet om et par år og se at du kunne sett mye bedre ut om du bare motstod fristelsen? 
 

hilsen tidligere anonym dranker.

Anonymkode: 11650...3a4

👍 

Ja det er grusomt!!

Men det skjer ingen endring før man "våkner opp" og innser det samme som du gjorde selv!!

Pia..

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

Klarte nesten hele februar uten alkohol, men så smalt det tidligere i uka og jeg har vært full 3 ganger denne uka...

-Vimsa

Anonymkode: 35886...40e

[AnonymBruker]

Jeg sliter med overvekt, vet jeg bør slutte å spise så mye,og feil. Men vanskelig å finne motivasjon.Fungerer fint i jobb, alikevel er det,det å kose seg. Klarer ikke sitte i sofaen om kvelden når barna har lagt seg,uten noe å kose seg med.. pepsi max,litt sjokolade,litt potetgull osv. 

Virker som flere her skal slappe av,kose seg med alkohol.... det sitter mye i hodet på oss.. jeg var avhengi av snus før, veldig ubehagelig å være så avhengi av noe. Jeg sluttet på dagen, nektet meg selv å kjøpe det igjen. Hadde lyst på snus hver dag,i 1 år.. men så slutter man å tenke særlig på det..

Kanskje det kan hjelpe å være streng mot seg selv,ikke ha alkohol i huset..

Og for min del,ikke ha sjokolade eller søtsaker i huset.. lære seg å kose seg,slappe av på andre måter..kroppen trenger verken alkolhol,eller søtsaker. Det er i hodet vårt det sitter, vi tror vi trenger det.

Anonymkode: b3dae...f7c

[Anonymburker]

Vet ikke hva som skal til for å betegnes som en som sliter med alkoholkonsumet, men.. Andre får bedømme, men jeg drikker både fredag og lørdag hver helg (omtrent) og da blir det ca 4-6 halvlitere pr. kveld. Bare for kosens skyld, og jeg er aldri full og går veldig sjeldent på byen. Drikker også kun øl, i ekstremt sjeldne tilfeller andre, sterkere ting.

Føler selv at jeg drikker for mye, og får dårlig samvittighet av at jeg behandler kroppen slik. På en måte føler jeg at jeg MÅ ha det hver helg, men tror at jeg kunne valgt det bort og at jeg sånn sett ikke er avhengig.

[AnonymBruker]

En liten oppdatering etter lang tid.

Jeg har nå fårr resept på Selincro, og har tatt det 4 ganger. 3 ganger når jeg visste suget kom til å komme, og en gang etter jeg hadde startet og drikke. Foreløpig kan jeg si at det, heldigvis fungerer for meg. Den gangen jeg tok det etter start ble mengden halvert av seg selv. Ble mer snurrete i hodet, småkvalm, svimmel og generelt uvel. Dagen etter føltes det ut som jeg hadde vært på 24t fylla uten mat og søvn. Pleier aldri bli fyllesyk, så den blandingen frister ikke til gjentakelse! Og det er jo bare flott! 

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

[AnonymBruker]

On 2/29/2020 at 10:04 PM, Expandable86 said:

Vet ikke hva som skal til for å betegnes som en som sliter med alkoholkonsumet, men.. Andre får bedømme, men jeg drikker både fredag og lørdag hver helg (omtrent) og da blir det ca 4-6 halvlitere pr. kveld. Bare for kosens skyld, og jeg er aldri full og går veldig sjeldent på byen. Drikker også kun øl, i ekstremt sjeldne tilfeller andre, sterkere ting.

Føler selv at jeg drikker for mye, og får dårlig samvittighet av at jeg behandler kroppen slik. På en måte føler jeg at jeg MÅ ha det hver helg, men tror at jeg kunne valgt det bort og at jeg sånn sett ikke er avhengig.

Ganske likt mitt liv. Jeg var faktisk avholds i mange år, hadde aldri smakt alkohol. Skulle ønske jeg fortsatte der. Når jeg begynte å drikke hadde mine jevnaldrende mange års forsprang og jeg drakk tett for å ta igjen de og komme opp på deres nivå. Jeg elsket det......men det var ikke smaken og de forskjellige typene alkohol. Jeg dyttet i meg det jeg kunne finne for å få rusen. Så begynte venna mine å roe seg, de fikk barn eller reiste vekk. Det ble vanskeligere og vanskeligere å få med meg noen ut, for de fleste ville være hjemme meg mann og barn. Sånn har det fortsatt..... 

Jeg tror ikke jeg er alkoholiker enda. Men jeg har et problem og hvis ikke jeg stopper snart blir det alvor. Har nettopp fått ny samboer og jeg tror han begynner å stusse litt, og det gjør meg både irritert og stressa. Som nå for eksempel. Vi kjøpte et brett med øl som vi liksom skulle ha over tid. Nå har han vært på seminar i flere dager og på to dager har jo jeg lett klart å drikke opp dette her. Så da har jeg tenkt som en alkoholiker: tok flere bilder av hvordan brettet så ut når han dro. Hvor mange som hadde blitt tatt ut og hvordan plasten var revet av. Så drakk jeg opp alt. I går kjørte jeg for å kjøpe et nytt brett. Rev det opp på samme måte som det gamle var revet opp og drakk opp de boksene som jeg og sambo hadde drukket opp. Nå gjenstår det bare å kvitte seg med den gamle emballasjen sånn at alt ser normalt ut til han kommer hjem...... Huff

Anonymkode: 2ae43...6bb

[Anonymburker]

Jeg drikker alkohol i kveld, altså tredje kvelden på rad. Riktignok bare 4 halvlitere i kveld.

For meg er det ikke sunt å være uten jobb.

[AnonymBruker]

Noen her som kjenner litt ekstra på det nå for tiden når man egentlig burde la være å gå "unødvendig" på butikken? At man går for å handle bare øl feks? Her går det mye for tiden, og jeg er ikke typen som kan handle inn og ha på lur. Det blir tomt uansett, så det blir mange handleturer i løpet av en uke. Føler meg litt dårlig ved å stå i kassa med kun en sekser og ingen nødvendige varer.. 
Tenker egentlig mest på hva butikkansatte tenker, for de må jo på jobb uansett, og ser vel kanskje helst at folk ikke renner ned dørene der unødvendig, og utsetter dem for smitte. 
Jeg er ikke i karantene, og har ingen symptomer, bare så det er sagt.

Anonymkode: 56ae0...930

[AnonymBruker]

Jeg tror veldig veldig mange drikker mer nå enn noen gang pga livet i karantene 😷😳

mulig jeg tar feil...? 

Anonymkode: f6f07...662

[AnonymBruker]

Her sank jeg rett inn i en svangerskaps/fødselsdepresjon. Har vært langt nede, men faktisk ikke fristet til alkohol. Nå begynner jeg å komme meg opp igjen og kjenner at suget melder seg. Takler dårlig denne nye Koronahverdagen.

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her sank jeg rett inn i en svangerskaps/fødselsdepresjon. Har vært langt nede, men faktisk ikke fristet til alkohol. Nå begynner jeg å komme meg opp igjen og kjenner at suget melder seg. Takler dårlig denne nye Koronahverdagen.

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Når fikk du babyen? 🙂 Har du fått noe oppfølging ifbm. svangerskapsdepersjon? 

Anonymkode: 36893...1d4

[Gjest Fallabella]

På 2.4.2020 den 14.57, AnonymBruker skrev:

Noen her som kjenner litt ekstra på det nå for tiden når man egentlig burde la være å gå "unødvendig" på butikken? At man går for å handle bare øl feks? Her går det mye for tiden, og jeg er ikke typen som kan handle inn og ha på lur. Det blir tomt uansett, så det blir mange handleturer i løpet av en uke. Føler meg litt dårlig ved å stå i kassa med kun en sekser og ingen nødvendige varer.. 
Tenker egentlig mest på hva butikkansatte tenker, for de må jo på jobb uansett, og ser vel kanskje helst at folk ikke renner ned dørene der unødvendig, og utsetter dem for smitte. 
Jeg er ikke i karantene, og har ingen symptomer, bare så det er sagt.

Anonymkode: 56ae0...930

Alle skal gjøre så god de kan med å begrense handling, ta en tur en gang PR uke. 

[Gjest Fallabella]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her sank jeg rett inn i en svangerskaps/fødselsdepresjon. Har vært langt nede, men faktisk ikke fristet til alkohol. Nå begynner jeg å komme meg opp igjen og kjenner at suget melder seg. Takler dårlig denne nye Koronahverdagen.

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Alle må omstille seg nå.. Hvor får du hjelp med avhengigheten din? Behovet for flukt driter jo i både nyfødte barn og evt karantene dessverre .. Det melder seg når det selv vil. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når fikk du babyen? 🙂 Har du fått noe oppfølging ifbm. svangerskapsdepersjon? 

Anonymkode: 36893...1d4

For en stund siden. Får hjelp for depresjonen ja, det går sakte bedre med den. Sikkert derfor alkoholsuget kommer mer nå...

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

2 timer siden, Fallabella skrev:

Alle må omstille seg nå.. Hvor får du hjelp med avhengigheten din? Behovet for flukt driter jo i både nyfødte barn og evt karantene dessverre .. Det melder seg når det selv vil. 

Får ikke hjelp med avhengigheten, får hjelp med depresjonen, det er via BUP, og det begynner å hjelpe nå. 
 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525