Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

https://tidsskriftet.no/2016/10/klinisk-oversikt/nye-markorer-pavisning-av-alkoholbruk

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

Har fulgt denne tråden en stund, og har sett flere steder at pårørende ikke skal blande seg. Men jeg er så fortvilet at jeg prøver meg allikevel. 

Jeg har en mor som sliter med alkohol, og jeg ønsker å hjelpe henne ut av det. Har dere noen råd eller tips til meg hvordan jeg kan gå frem?

Alkoholproblemene startet for omtrent 15 år siden, da jeg var tenåring. Jeg merket heldigvis ingenting da. Hun har hele tiden forsøkt å holde alkoholkonsumet skjult, men de senere årene har det forverret seg veldig mye og blitt veldig tydelig for oss som er pårørende. Hun drikker mye, og kan bli svært beruset. Her om dagen stakk jeg innom på besøk, og hun var sjanglende og snøvlete midt på lyse dagen. Og dette er ikke første gangen...I tillegg bruker hun medikamenter i kombinasjon med alkoholen. Jeg er usikker på hvor hun får disse medikamentene fra, og hvilke medikamenter det er. Men hun blir i vertfall veldig glemsk og sløv av disse. Mistenker dessverre at hun tar det med fra sykehuset hun arbeider på. 

Jeg er veldig bekymret for både den mentale og fysiske helsen hennes. Magen hennes har blitt stor og stram som en tromme, og jeg mistenker at leveren hennes har begynt å svikte. Jeg tror også hun sliter med angst og depresjon. Jeg regner med at hun bruker alkoholen som et middel mot dette. Jeg tror hun drikker hver dag nå, det er i vertfall ikke langt unna. Og hun kan drikke mye på engang, veldig mye. 

Jeg er også bekymret for jobben hennes, hun har mye fravær som følger av problemene hennes. I tillegg er jeg redd for at hun kanskje kan ha promille når hun er på jobb. Hun jobber innen omsorg så det kan jo lett oppdages. Mister hun jobben tror jeg at alt vil forverre seg mye, kanskje drikker hun seg ihjel 😢

Jeg forsøkte for noen år siden å ta opp alkoholvanene hennes på en forsiktig måte, men hun avfeide at hun hadde et problem. Problemet hennes var heller ikke på langt nær så stort som det har blitt i dag. 

Jeg ønsker veldig å hjelpe henne ut av dette, og planlegger å ta en ny samtale med henne. Men jeg syns det er så vanskelig hvordan jeg skal gripe fatt i det. Min far er også svært fortvilet, og ønsker at vi skal klare å hjelpe henne. Men han føler at han ikke har "rett til å komme med pekefingeren", siden han hadde et alkoholproblem for ca. 20 år siden. Jeg tørr heller ikke å alliere meg med noen av min mors søsken da jeg er redd de bare kommer til å dømme henne fremfor å støtte henne. 

Hva tror dere er lurt, og hva bør jeg unngå?

Cornelia

Anonymkode: 36893...1d4

[AnonymBruker]

Hei Cornelia. 
 

Trist lesning, men jeg tror dessverre ikke dette er tråden for deg. Det finnes masse hjelpeinstanser -  og felles for dem alle, er at det nærmest alltid er pårørende som tar kontakt. De er langt mer kompetente til å hjelpe deg, enn det vi kan her! Ta deg en liten tur på Google. 😀

Ønsker deg lykke til! 

Anonymkode: a0cd4...b04

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan han hevde det?!

Anonymkode: 273df...b94

Det må du nesten spørre han om. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har fulgt denne tråden en stund, og har sett flere steder at pårørende ikke skal blande seg. Men jeg er så fortvilet at jeg prøver meg allikevel. 

Jeg har en mor som sliter med alkohol, og jeg ønsker å hjelpe henne ut av det. Har dere noen råd eller tips til meg hvordan jeg kan gå frem?

Alkoholproblemene startet for omtrent 15 år siden, da jeg var tenåring. Jeg merket heldigvis ingenting da. Hun har hele tiden forsøkt å holde alkoholkonsumet skjult, men de senere årene har det forverret seg veldig mye og blitt veldig tydelig for oss som er pårørende. Hun drikker mye, og kan bli svært beruset. Her om dagen stakk jeg innom på besøk, og hun var sjanglende og snøvlete midt på lyse dagen. Og dette er ikke første gangen...I tillegg bruker hun medikamenter i kombinasjon med alkoholen. Jeg er usikker på hvor hun får disse medikamentene fra, og hvilke medikamenter det er. Men hun blir i vertfall veldig glemsk og sløv av disse. Mistenker dessverre at hun tar det med fra sykehuset hun arbeider på. 

Jeg er veldig bekymret for både den mentale og fysiske helsen hennes. Magen hennes har blitt stor og stram som en tromme, og jeg mistenker at leveren hennes har begynt å svikte. Jeg tror også hun sliter med angst og depresjon. Jeg regner med at hun bruker alkoholen som et middel mot dette. Jeg tror hun drikker hver dag nå, det er i vertfall ikke langt unna. Og hun kan drikke mye på engang, veldig mye. 

Jeg er også bekymret for jobben hennes, hun har mye fravær som følger av problemene hennes. I tillegg er jeg redd for at hun kanskje kan ha promille når hun er på jobb. Hun jobber innen omsorg så det kan jo lett oppdages. Mister hun jobben tror jeg at alt vil forverre seg mye, kanskje drikker hun seg ihjel 😢

Jeg forsøkte for noen år siden å ta opp alkoholvanene hennes på en forsiktig måte, men hun avfeide at hun hadde et problem. Problemet hennes var heller ikke på langt nær så stort som det har blitt i dag. 

Jeg ønsker veldig å hjelpe henne ut av dette, og planlegger å ta en ny samtale med henne. Men jeg syns det er så vanskelig hvordan jeg skal gripe fatt i det. Min far er også svært fortvilet, og ønsker at vi skal klare å hjelpe henne. Men han føler at han ikke har "rett til å komme med pekefingeren", siden han hadde et alkoholproblem for ca. 20 år siden. Jeg tørr heller ikke å alliere meg med noen av min mors søsken da jeg er redd de bare kommer til å dømme henne fremfor å støtte henne. 

Hva tror dere er lurt, og hva bør jeg unngå?

Cornelia

Anonymkode: 36893...1d4

Skulle gjerne hjulpet deg, men vet ikke hvordan. Å ta opp med henne hvor bekymret du er og at hun trenger hjelp kan hjelpe, men ikke nødvendigvis. En er helt nødt til å se det selv og ønske endring selv for at det skal være noen hensikt. Med et så høyt konsum som du beskriver så trenger hun nok hjelp. Da er det å dra til fastlege og evt henvises til en rusklinikk. 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skulle gjerne hjulpet deg, men vet ikke hvordan. Å ta opp med henne hvor bekymret du er og at hun trenger hjelp kan hjelpe, men ikke nødvendigvis. En er helt nødt til å se det selv og ønske endring selv for at det skal være noen hensikt. Med et så høyt konsum som du beskriver så trenger hun nok hjelp. Da er det å dra til fastlege og evt henvises til en rusklinikk. 

Anonymkode: 1ead6...708

Hilsen C. 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

På 25.11.2019 den 23.18, AnonymBruker skrev:

I dag har jeg vært hos lege. Det var utelukkende en god opplevelse, jeg kunne like gjerne troppet opp med en hoven ankel. Har startet med å skrive henvisning, nå venter bare resultater av blodprøver -  de skal sendes med henvisningen slik at prosessen går raskere. Jeg er altså så utrolig glad.

Jeg er nysgjerrig på hvordan det går med deg anonymbruker ... 01e? Har du startet på antabus? Og dere andre også, for den saks skyld. Det må nærme seg fødsel for deg nå, Andrea? 
 

Hilde. 
 

Anonymkode: a0cd4...b04

Så flott at det gikk bra hos legen! Heier på deg videre!

Det går bra med meg! Jeg hentet ut antabus, og begynte på den samme dag. Snart 3 uker siden nå. De første dagene var jeg glad og lykkelig over at jeg hadde turt å gå til legen, og for at jeg ikke hadde mulighet til å drikke. Suget etter alkohol ble helt borte, det var som å slå av en bryter. Etter jeg ikke kunne drikke, så tenkte jeg særlig på det heller. Samtidig så jeg endel dokumentarer om alkoholbruk på YouTube, og da fikk jeg det helt klart for meg hvordan det KUNNE ha gått om jeg ikke hadde søkt hjelp. Egentlig visste jeg jo det fra før, men ville jo ikke vite.

Etter de første to ukene kjente jeg litt på alkoholsug igjen. Jeg hadde jo vært "flink" lenge! Hadde jeg ikke hatt antabus, hadde jeg nok falt for fristelsen til å drikke da. Nå går det veldig fint, og de siste dagene har jeg ikke tenkt på alkohol. Det å ta antabus er en god støtte for meg, ettersom man må vente med å drikke i 2 uker etter siste tablett. Da kan jeg ikke plutselig falle utpå igjen. 

Jeg har liksom fått en ny lykke-og-frihetsfølelse. Jeg har det veldig bra med meg selv nå. Er mer tilstede i hverdagen, og koser meg. 

Føler lykke og frihet fordi jeg ikke trenger å skjule noe lenger. Trenger ikke å tenke på ha alkohol i huset til enhver tid. Slipper å føle skam på butikk eller pol fordi jeg kjøper alkohol på en tirsdag morgen. Slipper å gjemme vin og øl, slipper å gjemme tomgods, slipper å tenke på om mann eller andre merker noe. Slipper altså hele jobben med å skjule misbruket. Det er en lettelse!

Jeg er også mer sosial, fordi jeg ikke trenger å sette av tid til å drikke. Og når jeg hadde drukket, måtte jeg jo holde meg hjemme, fordi jeg da ikke kunne kjøre. Så jeg føler frihet fordi jeg nå kan omgås andre mer, og kjøre når jeg vil. Rart, ikke sant? Det var jo en selvfølge før jeg begynte med misbruket.

Jeg har for det meste drukket når jeg er alene, for i mitt miljø møtes man kanskje 3-4 ganger i året der det drikkes alkohol. Så jeg trenger ikke å bekymre meg særlig for hvordan jeg skal takle slike situasjoner. Tror jeg er "heldig" der. Men nå er det jo julebord snart, og da har jeg sagt til mannen at jeg kjører. En av oss må uansett kjøre, så det er ikke noe rart i det, og det kommer jeg til å takle fint.

Tenker å gå på antabus et år eller så. Vil komme meg ut av dette! 

Også må jeg si til Andrea, at hadde det ikke vært for denne tråden, så hadde jeg nok fortsatt med misbruket ei god stund til. 

 

 

 

Anonymkode: 0ab09...01e

[AnonymBruker]

On 11/29/2019 at 12:48 PM, AnonymBruker said:

Så flott at det gikk bra hos legen! Heier på deg videre!

Det går bra med meg! Jeg hentet ut antabus, og begynte på den samme dag. Snart 3 uker siden nå. De første dagene var jeg glad og lykkelig over at jeg hadde turt å gå til legen, og for at jeg ikke hadde mulighet til å drikke. Suget etter alkohol ble helt borte, det var som å slå av en bryter. Etter jeg ikke kunne drikke, så tenkte jeg særlig på det heller. Samtidig så jeg endel dokumentarer om alkoholbruk på YouTube, og da fikk jeg det helt klart for meg hvordan det KUNNE ha gått om jeg ikke hadde søkt hjelp. Egentlig visste jeg jo det fra før, men ville jo ikke vite.

Etter de første to ukene kjente jeg litt på alkoholsug igjen. Jeg hadde jo vært "flink" lenge! Hadde jeg ikke hatt antabus, hadde jeg nok falt for fristelsen til å drikke da. Nå går det veldig fint, og de siste dagene har jeg ikke tenkt på alkohol. Det å ta antabus er en god støtte for meg, ettersom man må vente med å drikke i 2 uker etter siste tablett. Da kan jeg ikke plutselig falle utpå igjen. 

Jeg har liksom fått en ny lykke-og-frihetsfølelse. Jeg har det veldig bra med meg selv nå. Er mer tilstede i hverdagen, og koser meg. 

Føler lykke og frihet fordi jeg ikke trenger å skjule noe lenger. Trenger ikke å tenke på ha alkohol i huset til enhver tid. Slipper å føle skam på butikk eller pol fordi jeg kjøper alkohol på en tirsdag morgen. Slipper å gjemme vin og øl, slipper å gjemme tomgods, slipper å tenke på om mann eller andre merker noe. Slipper altså hele jobben med å skjule misbruket. Det er en lettelse!

Jeg er også mer sosial, fordi jeg ikke trenger å sette av tid til å drikke. Og når jeg hadde drukket, måtte jeg jo holde meg hjemme, fordi jeg da ikke kunne kjøre. Så jeg føler frihet fordi jeg nå kan omgås andre mer, og kjøre når jeg vil. Rart, ikke sant? Det var jo en selvfølge før jeg begynte med misbruket.

Jeg har for det meste drukket når jeg er alene, for i mitt miljø møtes man kanskje 3-4 ganger i året der det drikkes alkohol. Så jeg trenger ikke å bekymre meg særlig for hvordan jeg skal takle slike situasjoner. Tror jeg er "heldig" der. Men nå er det jo julebord snart, og da har jeg sagt til mannen at jeg kjører. En av oss må uansett kjøre, så det er ikke noe rart i det, og det kommer jeg til å takle fint.

Tenker å gå på antabus et år eller så. Vil komme meg ut av dette! 

Også må jeg si til Andrea, at hadde det ikke vært for denne tråden, så hadde jeg nok fortsatt med misbruket ei god stund til. 

 

 

 

Anonymkode: 0ab09...01e

Dette var bare så fint å lese, gratulerer, du har nå tatt den viktigste beslutningen, det første steget, og du lykkes!❤️👍❤️

Anonymkode: 273df...b94

[Gjest Fallabella]

På 28.11.2019 den 17.43, AnonymBruker skrev:

Har fulgt denne tråden en stund, og har sett flere steder at pårørende ikke skal blande seg. Men jeg er så fortvilet at jeg prøver meg allikevel. 

Jeg har en mor som sliter med alkohol, og jeg ønsker å hjelpe henne ut av det. Har dere noen råd eller tips til meg hvordan jeg kan gå frem?

Alkoholproblemene startet for omtrent 15 år siden, da jeg var tenåring. Jeg merket heldigvis ingenting da. Hun har hele tiden forsøkt å holde alkoholkonsumet skjult, men de senere årene har det forverret seg veldig mye og blitt veldig tydelig for oss som er pårørende. Hun drikker mye, og kan bli svært beruset. Her om dagen stakk jeg innom på besøk, og hun var sjanglende og snøvlete midt på lyse dagen. Og dette er ikke første gangen...I tillegg bruker hun medikamenter i kombinasjon med alkoholen. Jeg er usikker på hvor hun får disse medikamentene fra, og hvilke medikamenter det er. Men hun blir i vertfall veldig glemsk og sløv av disse. Mistenker dessverre at hun tar det med fra sykehuset hun arbeider på. 

Jeg er veldig bekymret for både den mentale og fysiske helsen hennes. Magen hennes har blitt stor og stram som en tromme, og jeg mistenker at leveren hennes har begynt å svikte. Jeg tror også hun sliter med angst og depresjon. Jeg regner med at hun bruker alkoholen som et middel mot dette. Jeg tror hun drikker hver dag nå, det er i vertfall ikke langt unna. Og hun kan drikke mye på engang, veldig mye. 

Jeg er også bekymret for jobben hennes, hun har mye fravær som følger av problemene hennes. I tillegg er jeg redd for at hun kanskje kan ha promille når hun er på jobb. Hun jobber innen omsorg så det kan jo lett oppdages. Mister hun jobben tror jeg at alt vil forverre seg mye, kanskje drikker hun seg ihjel 😢

Jeg forsøkte for noen år siden å ta opp alkoholvanene hennes på en forsiktig måte, men hun avfeide at hun hadde et problem. Problemet hennes var heller ikke på langt nær så stort som det har blitt i dag. 

Jeg ønsker veldig å hjelpe henne ut av dette, og planlegger å ta en ny samtale med henne. Men jeg syns det er så vanskelig hvordan jeg skal gripe fatt i det. Min far er også svært fortvilet, og ønsker at vi skal klare å hjelpe henne. Men han føler at han ikke har "rett til å komme med pekefingeren", siden han hadde et alkoholproblem for ca. 20 år siden. Jeg tørr heller ikke å alliere meg med noen av min mors søsken da jeg er redd de bare kommer til å dømme henne fremfor å støtte henne. 

Hva tror dere er lurt, og hva bør jeg unngå?

Cornelia

Anonymkode: 36893...1d4

Endret 4. desember 2019 av Fallabella

[_popcorn_]

Ryddet for nedsettende innhold og svar til dette. 

_popcorn_, mod

[Gjest Fallabella]

😊

Endret 4. desember 2019 av Fallabella

[AnonymBruker]

Fakta om skadevirkninger behøves ikke. De som deltar i tråden vet nok mer enn nok om det fra før tenker jeg. Vi bruker tråden for å finne veien ut og støtte hverandre i en slik prosess.

For å si det enkelt: Å beskrive skadevirkninger kan ha sin hensikt for å bevisstgjøre noen som ikke vil innrømme at de har et alkoholproblem. MEN de som deltar i tråden VET jevnt over at de har et problem. Jeg tenker det er derfor de fleste her har funnet tråden i utgangspunktet.  Bare se tittel på tråden. Så om en person som ikke selv har dette problemet poster kan det fort bli oppfattet som moraliserende eller simpelthen provoserende. Det skjer innimellom.

Tråden er altså for folk som sliter med dette. Les TS sitt første innlegg, så ser man formålet. Hvorfor noen som ikke sliter og heller ikke er fagfolk vil poste her og gjerne belære folk som har grunnet på dette i årevis må fuglene vite. Men det skjer innimellom som sagt.

Bortsett fra det har tråden vært til hjelp for mange, meg inkludert.

Baltasar

Anonymkode: 6bb92...582

[Gjest Fallabella]

På 1.12.2019 den 12.30, AnonymBruker skrev:

Fakta om skadevirkninger behøves ikke. De som deltar i tråden vet nok mer enn nok om det fra før tenker jeg. Vi bruker tråden for å finne veien ut og støtte hverandre i en slik prosess.

For å si det enkelt: Å beskrive skadevirkninger kan ha sin hensikt for å bevisstgjøre noen som ikke vil innrømme at de har et alkoholproblem. MEN de som deltar i tråden VET jevnt over at de har et problem. Jeg tenker det er derfor de fleste her har funnet tråden i utgangspunktet.  Bare se tittel på tråden. Så om en person som ikke selv har dette problemet poster kan det fort bli oppfattet som moraliserende eller simpelthen provoserende. Det skjer innimellom.

Tråden er altså for folk som sliter med dette. Les TS sitt første innlegg, så ser man formålet. Hvorfor noen som ikke sliter og heller ikke er fagfolk vil poste her og gjerne belære folk som har grunnet på dette i årevis må fuglene vite. Men det skjer innimellom som sagt.

Bortsett fra det har tråden vært til hjelp for mange, meg inkludert.

Baltasar

Anonymkode: 6bb92...582

 

Endret 4. desember 2019 av Fallabella

[AnonymBruker]

6 hours ago, Fallabella said:

Så folkens 😊 hvordan skal denne tråden være? Jeg la ut masse fakta her i går, sannheter om denne grusomme tilstanden alkohol fører folk inn i, men det ble slettet som nedsettende. Skal sannheter rundt dette her tolkes som nedsettende? Skal man unngå å skrive fakta her for å gjemme vekk konsekvensene de fleste lever med?

Jeg synes det ser ut som at det behøves kunnskap her, kunnskap om hva man kan gjøre hvor for å hjelpe seg selv. 

Er det faktum at folk er skyld i ulykker når de kjører bil i rusa tilstand noe man ikke kan skrive i en tråd som rusmisbrukere styrer/bruker? Skal alle konsekvenser hele tiden unngås? Å evt hvorfor skal det være slik? 

Jeg mener ikke å lage en diskusjon, men lurer på hva folk vil her inne. Skal man kun støtte hverandre igjennom eller også ut av marerittet? 

Ønsker alle en rolig god dag ihvertfall 😊

Hehe, du kommer jo ikke med noe kunnskap om hvordan man skal hjelpe seg selv annet enn "la være drikke alkohol, da, det er så teit". 

Jeg følger med på denne tråden fordi jeg kjenner noen med et problem, og jeg må si dine innlegg er totalt verdiløse og de handler kun om å rakke ned på folk. Du ønsker ikke hjelpe noen, du er her for å dømme og snakke nedsettende. Så mods gjorde helt riktig i å rydde deg. 

Om du følger med i tråden er det flere som snakker om behandlingen de får av lege eller rusklinikk, så det er flere som har tatt grep allerede. Men du har vel ikke lest hva folk skriver en gang

Anonymkode: e4e85...071

[Gjest Fallabella]

På 1.12.2019 den 14.15, AnonymBruker skrev:

Hehe, du kommer jo ikke med noe kunnskap om hvordan man skal hjelpe seg selv annet enn "la være drikke alkohol, da, det er så teit". 

Jeg følger med på denne tråden fordi jeg kjenner noen med et problem, og jeg må si dine innlegg er totalt verdiløse og de handler kun om å rakke ned på folk. Du ønsker ikke hjelpe noen, du er her for å dømme og snakke nedsettende. Så mods gjorde helt riktig i å rydde deg. 

Om du følger med i tråden er det flere som snakker om behandlingen de får av lege eller rusklinikk, så det er flere som har tatt grep allerede. Men du har vel ikke lest hva folk skriver en gang

Anonymkode: e4e85...071

Endret 4. desember 2019 av Fallabella

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Fallabella said:

Jeg har dratt frem essensen i min rusbehandling som er arbeid med konsekvenser men det ønskes ikke at de nevnes her tror jeg.. 

Var det det første du gjorde da du oppsøkte hjelpå for rus? ... Eller kan det være at du først møtte noen som støttet deg og hjalp deg finne behanlding FØR du begynte jobbe me dkonsekvenser? Hvorfor skal personer i tråden hoppe over de første 5 skrittene og gå rett til konsekvenser når du ikke gjorde det?

Anonymkode: e4e85...071

[Gjest Fallabella]

På 1.12.2019 den 15.39, AnonymBruker skrev:

Var det det første du gjorde da du oppsøkte hjelpå for rus? ... Eller kan det være at du først møtte noen som støttet deg og hjalp deg finne behanlding FØR du begynte jobbe me dkonsekvenser? Hvorfor skal personer i tråden hoppe over de første 5 skrittene og gå rett til konsekvenser når du ikke gjorde det?

Anonymkode: e4e85...071

 

Endret 4. desember 2019 av Fallabella

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Fallabella said:

Det er vel snakk om at det går ann å ha åpenhet. Tabu er vel noe av det som står i veien for tilfriskning. Hvorfor kan ikke en spade kalles for en spade? I min diskusjon som ble slettet i går ville en annen bruker ha rett i at alkoholikere som oftest sitter alene å drikker og sjelden kjører bil, skal jeg da bare la den påstanden stå uten tilsvar? Ignorere å late som at mange ikke lider pga ting som skjer i rus.. Det synes jeg er feil. Konsekvenser er jo grunnen til at man søker hjelp, det er ikke noe som kommer etterhvert. Konsekvenser gir smerten som gjør at folk ønsker hjelp. Om jeg ikke har fullstendig rett, noe de færreste har så kan vel mine innlegg få være en del av den skravletråden på lik linje som andre sine innlegg kan. 

Nei, det er snakk om du kommer med masse vissvass. Du er som Bjarne på parterapi på nrk. 

Anonymkode: e4e85...071

[AnonymBruker]

3 hours ago, Fallabella said:

Så de som innrømmer sitt misbruk er fullt ut klar over konsekvenser av egen drikking mener du? Er ikke kunnskap makt for alle? Og hvordan skal man skille fagfolk/folk som ikke sliter fra de som sliter her inne utifra hva folk skriver? Best er det vel at alle drar hverandre ut av det her MED kunnskap der det er lov til å sette ord på konsekvensene. De er jo det beste verktøyet man har ut av avhengighet 😊 

Ja de som drikker og er med i denne tråden er de fleste klar over konsekvenser av drikkingen, det er derfor vi er i denne tråden!

Men å være klar over konsekvenser, er ikke bare det som gjør eller må til, i seg selv, for at man slutter å drikke!

Folk vet om konsekvenser av å spise seg feit/overvektige, men de gjør det likevel, folk vet om konsekvenser av å røyke, men de gjør dette likevel, skjønner du?! Avhengigheten krever bla støtte, motivasjon, selvkontroll, å være i et godt miljø, innsikt, kunnskap osv. For å kunne kureres!

Pia..

Anonymkode: 273df...b94

[Gjest Fallabella]

På 1.12.2019 den 16.24, AnonymBruker skrev:

Nei, det er snakk om du kommer med masse vissvass. Du er som Bjarne på parterapi på nrk. 

Anonymkode: e4e85...071

Endret 4. desember 2019 av Fallabella