Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt har man det, men når man opplever at f.eks støtteapparatene ikke fungerer og/eller man blir holdt utenfor/ikke passer inn i samfunnet så er det ikke alltid like lett å ta det mer fornuftige valget.  Nå kan jeg bare snakke for meg selv, for jeg vet ikke alle grunnene til at de andre her drikker, men når man hele livet har blitt oversett, hakket på, fortalt at man er en byrde for samfunnet og har null nettverk så er det jævlig vanskelig å motivere seg til å stoppe.

Jeg jobber knallhardt for å komme meg ut av alkoholmisbruket til tross for at jeg ikke ser poenget i en edru livsstil fordi jeg synes ikke livet er verdt å leve. Ihvertfall ikke mitt. Jeg prøver for min samboers skyld, og fordi jeg har en behandler som har nektet å gi meg opp ( men nå har han kuttet timene til annenhver uke og jeg merker jeg har lyst til å drikke meg dritings for å straffe han fordi jeg føler meg avvist. logikken til en med EUPF.... ) 

For oss som kun har alkoholen så er det ikke bare bare å skulle gi den opp. Jeg har hatt flere tilbakefall etter lengre perioder uten alkohol hvor jeg bare har tenkt " fuck it" og bøttet nedpå og driter i om jeg skulle dødd der og da. Når man skal kutte ut noe man er så avhengig av så må man nesten lære seg å leve på nytt og finne nye mestringsstrategier, og det er vanskelig og ikke gjort over natta eller på noen måneder. Jeg føler meg faktisk enda mer deprimert nå som jeg ikke har drukket på snart 3 uker enn da jeg var full 4 dager i uka. 

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

At du ikke har drukket på 3 uker er sykt bra! Klart du blir deppa når du jobber så hardt! Ikke gi opp. 3 uker er topp. Fortsett slik. Fortell psykologen at du har holdt opp i 3 uker og er redd tilbakefall. Si at du ønsker ukentlige samtaler for å holde deg sterk i denne prosessen. Det du føler er i ditt hode. Du har mange mennesker som er glad i deg. Sakte men sikkert kan du bygge deg opp igjen 

Anonymkode: d5faa...3b0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

At du ikke har drukket på 3 uker er sykt bra! Klart du blir deppa når du jobber så hardt! Ikke gi opp. 3 uker er topp. Fortsett slik. Fortell psykologen at du har holdt opp i 3 uker og er redd tilbakefall. Si at du ønsker ukentlige samtaler for å holde deg sterk i denne prosessen. Det du føler er i ditt hode. Du har mange mennesker som er glad i deg. Sakte men sikkert kan du bygge deg opp igjen 

Anonymkode: d5faa...3b0

Takk, jeg er veldig fornøyd med det. Originalt var ideen å holde seg uten alkohol hele oktober, men jeg håper på at jeg kan klare å gå enda lengre uten. 

Jeg har allerede fortalt dette til psykologen min, men opplegget der jeg går er at når man har vært der i ett år så skal det trappes ned til annenhver uke, også etterhvert enda sjeldnere. Has sa jeg kunne ta kontakt hvis jeg planla selvmord, men det var det ( jeg er ikke tøff nok til å spørre om hjelp når jeg blir suicidal. det er jo det som er mye av problemet og det vet han. jeg er ekstremt redd for å ta plass og være i veien. ). Gruppe har jeg fortsatt en gang i uken, men jeg føler egentlig ikke det er nok oppfølging. Det betyr også at annenhver uke så er det egentlig rett frem for meg å drikke fra torsdag kveld til onsdag kveld. Det skremmer meg for jeg er ekstra psykisk syk nå og står for det meste helt alene i alt. 

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg mye igjen. Har også EUPF. Jeg får ikke tanker om å være destruktiv for å straffe noen, det har jeg heller aldri gjort. Men føler jeg meg avvist eller det blir for tøft å holde ut alene så har jeg mye lettere for å tenke "fuck it" som du sier. Kan tenke "hvorfor faen skal jeg holde meg edru? Jeg fortjener å ha det jævlig uansett og da kan jeg like gjerne bare drikke, jeg driter i konsekvensene (som med meg kan bli veldig alvorlig, ref det som skjedde for to uker siden)". Jeg må hele tiden ha faste holdepunkter for å klare meg. Som time hos psykolog, oppfølging fra kommunen, må være i form til fotballtrening osv. Selv da sliter jeg jo. Jeg er på brukerstyrt plass på dps nå i helgen for jeg vet jeg hadde begynt å drikke hvis jeg var hjemme. Vurderte å dra hjem i dag, men snakket med mamma som motiverte meg til å bli til mandag som planlagt. Så har jeg ungehelg neste helg så er først helgen om to uker jeg blir virkelig sårbar igjen. Ikke at jeg ikke kan finne på å drikke i ukedager, men har flere slike holdepunkter da. Fra torsdag kveld til mandag de ukene jeg ikke har ungene så har jeg derimot ingen holdepunkter. Da er jeg mest sårbar til å sprekke. 

Du er kjempeflink som har holdt deg i tre uker! Jeg har holdt meg i to i dag, men så har jeg bare hatt tre kvelder og netter hjemme da og resten innlagt med permisjoner her og der. Og da var jeg destruktiv med maten og holdt på å selvskade. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Ja, det er en drittdiagnose. Den har ødelagt så jævlig mye av livet mitt at det er ikke noe særlig liv igjen.

Jeg har aldri straffet noen jeg heller ( Bortsett fra å kutte dem ut av livet mitt uten videre forklaringer ) men jeg er fæl på å straffe meg selv for den minste ting fordi jeg i mine øyne ikke fortjener bedre/er i veien for andre. Når alt blir så svart og man blir sin egen verste fiende så blir man utrolig selvdestruktiv. Det blir bare enda verre når jeg ikke har noe særlig fast å forholde meg til i hverdagen, for det gir da store muligheter til å trøste seg med alkohol.

I Tillegg føler jeg meg så utrolig avvist, og selv om jeg vet det er sykdommen som snakker så er det vanskelig å passe på at tankene og selvdestruktiviteten ikke kommer ut av kontroll. Jeg skjønner at jeg ikke kan oppta den plassen på poliklinikken for alltid, men jeg hadde nylig nesten et selvmordforsøk og alle der var liksom så bekymra de to ukene etter at jeg fortalte om det, mens nå som jeg fortsatt er suicidal så kutter de ned med beskjeden (ta kontakt hvis det blir verre). Jeg føler meg så verdiløs. 

Alkoholen er alltid der for meg når behandlerne ikke er der, og før eller siden blir jeg jo skrevet ut derfra og står helt mutters alene. Jeg har vært inn og ut av behandling siden jeg var ett lite barn, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten. Alkohol er en av få konstanter i livet mitt, mens mennesker som regel alltid før eller siden forlater meg.

Jeg syns du er flink som har holdt ut uten alkohol i to uker nå selvom du har vært innlagt. Jeg tror ikke det er uvanlig ( kanskje særlig for oss med EUPF) at når man blir fratatt en måte å være destruktiv på så finner man en annen. Sånn er jeg også både med mat, kutting, sulting, overspising osv.  

-Vimsa

 

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er en drittdiagnose. Den har ødelagt så jævlig mye av livet mitt at det er ikke noe særlig liv igjen.

Jeg har aldri straffet noen jeg heller ( Bortsett fra å kutte dem ut av livet mitt uten videre forklaringer ) men jeg er fæl på å straffe meg selv for den minste ting fordi jeg i mine øyne ikke fortjener bedre/er i veien for andre. Når alt blir så svart og man blir sin egen verste fiende så blir man utrolig selvdestruktiv. Det blir bare enda verre når jeg ikke har noe særlig fast å forholde meg til i hverdagen, for det gir da store muligheter til å trøste seg med alkohol.

I Tillegg føler jeg meg så utrolig avvist, og selv om jeg vet det er sykdommen som snakker så er det vanskelig å passe på at tankene og selvdestruktiviteten ikke kommer ut av kontroll. Jeg skjønner at jeg ikke kan oppta den plassen på poliklinikken for alltid, men jeg hadde nylig nesten et selvmordforsøk og alle der var liksom så bekymra de to ukene etter at jeg fortalte om det, mens nå som jeg fortsatt er suicidal så kutter de ned med beskjeden (ta kontakt hvis det blir verre). Jeg føler meg så verdiløs. 

Alkoholen er alltid der for meg når behandlerne ikke er der, og før eller siden blir jeg jo skrevet ut derfra og står helt mutters alene. Jeg har vært inn og ut av behandling siden jeg var ett lite barn, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten. Alkohol er en av få konstanter i livet mitt, mens mennesker som regel alltid før eller siden forlater meg.

Jeg syns du er flink som har holdt ut uten alkohol i to uker nå selvom du har vært innlagt. Jeg tror ikke det er uvanlig ( kanskje særlig for oss med EUPF) at når man blir fratatt en måte å være destruktiv på så finner man en annen. Sånn er jeg også både med mat, kutting, sulting, overspising osv.  

-Vimsa

 

Anonymkode: e69cc...774

Off, kjenner meg SÅ igjen i alt du skriver. Det er litt godt, men vondt også da jeg ikke ønsker dette for noen.  

Det er noe med det at destruktiviteten flytter seg ja. Går på en måte i oppløsning uten. 

Men har du tenkt på å få oppfølging fra kommunal psykiatritjeneste? Jeg synes det høres helt feil du det opplegget du har nå med at etter ett år skal det bli annen hver uke. Jeg fikk høre at det ville ta flere år med masse jobbing for å bli frisk da jeg fikk diagnosen. Da går det jo ikke an å begynne å redusere oppfølgingen din etter ett år! Er det helt absolutt eller er det mulig å prate med behandler om at det er for tidlig? Vet det er tilnærmet umulig å be om det. Er sånn jeg også, men det er så viktig. Kan du skrive et brev? Det gjorde jeg forrige uke da jeg egentlig skulle skrives ut fredag og det var de så klar på. Så skrev jeg et brev om hvor redd jeg var og hvor sårbart det var å sende meg hjem på en fredag. 6 dager etter et alvorlig selvmordsforsøk. Legen leste brevet og tok kontakt med mine faste behandlere som var enig i at det var for stor risiko så jeg fikk være til mandag og så oppfordret til å dra på brukerstyrt plass. Noe jeg da gjorde etter tre dager. Så det fungerte å skrive brev. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

Hei, det var jeg som havna på fylla i går. Nå er jeg skikkelig utpå igjen  Tenkte å ha en hvit dag idag, men kjente på absitinerer og angst så jeg drakk vin når jeg stod opp så nå er jeg full igjen. 

Mannen min er borte i USA på jobbtur i to uker så jeg har ingen brems på hvor ofte og hvor mye jeg kan drikke eller når jeg kan drikke. Det er den perfekte storm.

Jeg kjenner sug når jeg er edru og blir i helt jævlig form når jeg ikke var alkohol i blodet

jeg har kjøpt inn og planlagt til minste detalj for misbruket mitt fremtil mannen min er hjemme igjen. 

Har tenkt på AA, men en del av meg elsker å være full også det er så fylt av ambivalens at jeg kunne dø.

 

- K37

Anonymkode: 59e27...d34

[Anonymanda]

På 13.10.2019 den 19.24, AnonymBruker skrev:

Noen som har meldt seg inn på Julie Winge sin lukkede gruppe på Facebook, 7 hvite dager?!

Erfaring?!

Har veldig sansen for Julie, men om man er med i gruppa fremstår man jo med full identitet/fullt navn?!

Anonymkode: 273df...b94

Jeg er der, men kommenterer ikke. Bryr meg ikke om at navnet mitt står der. Fant faktisk etpar kjente der inne, men who cares . Jeg er der for å lære. Dama virker ganske sprø, men jeg digger det. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Off, kjenner meg SÅ igjen i alt du skriver. Det er litt godt, men vondt også da jeg ikke ønsker dette for noen.  

Det er noe med det at destruktiviteten flytter seg ja. Går på en måte i oppløsning uten. 

Men har du tenkt på å få oppfølging fra kommunal psykiatritjeneste? Jeg synes det høres helt feil du det opplegget du har nå med at etter ett år skal det bli annen hver uke. Jeg fikk høre at det ville ta flere år med masse jobbing for å bli frisk da jeg fikk diagnosen. Da går det jo ikke an å begynne å redusere oppfølgingen din etter ett år! Er det helt absolutt eller er det mulig å prate med behandler om at det er for tidlig? Vet det er tilnærmet umulig å be om det. Er sånn jeg også, men det er så viktig. Kan du skrive et brev? Det gjorde jeg forrige uke da jeg egentlig skulle skrives ut fredag og det var de så klar på. Så skrev jeg et brev om hvor redd jeg var og hvor sårbart det var å sende meg hjem på en fredag. 6 dager etter et alvorlig selvmordsforsøk. Legen leste brevet og tok kontakt med mine faste behandlere som var enig i at det var for stor risiko så jeg fikk være til mandag og så oppfordret til å dra på brukerstyrt plass. Noe jeg da gjorde etter tre dager. Så det fungerte å skrive brev. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Ja jeg kjenner den følelsen. Jeg unner egentlig ingen å gå gjennom en dag med borderline, men samtidig så er det litt godt at det finnes folk der ute som vet hva man snakker om. Det er rart det der med selvdestruktivitet. Det gjør vondt og kan gi permanente skader over tid, men det er noe jeg ikke klarer meg uten. Jeg må gjøre meg selv vondt for å være sikker på at jeg fortsatt eksisterer.

Kommunal psykiatritjeneste har jeg ikke så mye erfaring med. Jag tror kanskje jeg kvier meg litt for å skulle ta imot enda mer psykisk helsehjelp. Egentlig burde jeg også vært ett sted hvor de har angstbehandling da sosial angsten min ødela skolegang og jobbmuligheter, men det er ikke noe de gir der jeg er nå, og jeg er så vanvittig sliten av alt at jeg mister motivasjonen av å skulle søke meg over på enda en poliklinikk.

Jeg tror mest jeg bare savner å kunne være som alle andre. Ha en utdannelse, jobb, kanskje barn osv. Til og med samboer gjør litt sånn smålig narr av meg fordi jeg sitter hjemme mesteparten av tiden, men faen, jeg har ikke noe sted å gå.. . Jeg savner å være til nytte og det å få ha en venn ( ekte venn, ikke noen som får betalt for å bry seg sånn som alle andre i livet mitt. Er lei av betalt omsorg... ).

Men jeg skal prøve å snakke med behandleren min neste uke, selv om jeg er sikker på at han kommer til å si at vi ihvertfall i første omgang skal prøve. De er veldig på det at gruppa skal være det viktigste , og det er jeg forsåvidt enig i for gruppeterapi hjelper meg mye når det kommer til å forstå sykdomsbildet mitt, men gruppa er 1 gang i uka, som betyr at jeg da blir sittende alene hjemme de resterende 6 dagene.

- Vimsa

 

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, det var jeg som havna på fylla i går. Nå er jeg skikkelig utpå igjen  Tenkte å ha en hvit dag idag, men kjente på absitinerer og angst så jeg drakk vin når jeg stod opp så nå er jeg full igjen. 

Mannen min er borte i USA på jobbtur i to uker så jeg har ingen brems på hvor ofte og hvor mye jeg kan drikke eller når jeg kan drikke. Det er den perfekte storm.

Jeg kjenner sug når jeg er edru og blir i helt jævlig form når jeg ikke var alkohol i blodet

jeg har kjøpt inn og planlagt til minste detalj for misbruket mitt fremtil mannen min er hjemme igjen. 

Har tenkt på AA, men en del av meg elsker å være full også det er så fylt av ambivalens at jeg kunne dø.

 

- K37

Anonymkode: 59e27...d34

Huff, har dessverre ikke så mye fornuftig å komme med, annet enn at jeg kjenner meg igjen i det hamstre inn og planlegge forbruket mens mannen er borte. Du har ikke mulighet for å være hos noen? Noe familie eller venner, eller gjøre noe som distraherer deg fra drikkingen? 

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

På 14.10.2019 den 19.39, Eneri skrev:

Hei, alle 😊Jeg har fulgt med i denne tråden, selv om jeg ikke har et alkoholproblem selv. Jeg ønsker å forstå mer av mekanismene, og kanskje får jeg tips til hvordan jeg evt kan være til hjelp for noen som sliter i det (halv)skjulte. Selv har jeg en kobling mellom belønning/kos og snop, sikkert noe i samme gate som sug etter alkohol som belønning. 

Jeg har visstnok en god luktesans, og har kjent lukt av kolleger som kommer av at de har drukket kvelden før. Særlig en mannlig kollega på jobb, han er ikke ustelt eller kommer for sent. Men dersom han har vært innom meg på kontoret en tidlig morgen, har det hendt jeg har kjent lukt av ånden /huden (?) hans som har gjort at jeg har mistenkt at han har drukket kvelden/natta før. Den ene gangen sa jeg diskret fra til lederen hans om min mistanke. Lederen er en ålreit fyr som jeg visste ville håndtere dette bra. Han sørget for å gjøre seg et ærend til vedkommende, sitte ned, prate om div, og sa så til meg etterpå at han ikke merket noe. Noen uker senere kom lederen på kontoret mitt og sa at en annen person hadde påpekt lukt og mistanke mot samme mannen. Denne gangen hadde lederen tatt en prat med ham. Det viste seg at han hadde et bekymringsfullt høyt alkoholforbruk, tildels en mestringsstrategi etter et nylig samlivsbrudd. Han var overrasket over at han ble 'avslørt' siden han var nøye med hygienen og å møte presis på jobb. Samtidig var han glad noen snakket med ham og bød ham hjelp. 

En annen kollega lukter av og til svært spesielt, jeg har tenkt metallisk lukt el. Men etter å ha lest det jeg har sitert over, slår det meg at det minner om aceton. 

Jeg er overrasket over hvor mange sider denne tråden er på, det tyder på at langt mer skjer bak fasadene enn jeg hittil har tenkt på. Veldig bra at dere setter ord på det vanskelige, og at dere tipser hverandre om strategier for å stå imot suget. 

Vil bare ønske dere alle masse lykke til 🌸 

Må er det vel ikke ulovlig å drikke utenom arbeidstiden da, så virker litt spesielt å gå til sjefen for at man tror en kollega har drukket dagen i forveien .

Anonymkode: 69789...6da

[Anonymanda]

På 14.10.2019 den 22.50, AnonymBruker skrev:

Hadde en periode hvor jeg var hekta på Henry VIII. Jeg kan ekstremt mye om historien rundt den tidens kongelige i England. 🤣😂

Anonymkode: 9fa7c...2dc

Samme her 😅

[Anonymanda]

På 16.10.2019 den 13.14, AnonymBruker skrev:

Hei....her var det dessverre mye å kjenne seg igjen i 😫 Men, samtidig godt å lese at vi er flere....ja, dere skjønner.

Jeg er 37 år, gift, litt store barn og er i 100% jobb. Alltid likt virkningen alkohol gir meg...selvtillit, avslappende og mer sosial..er litt introvert.Og døyver tungsinnet siden jeg også har en matavhengighet, som jeg ikke får bukt med. Det sliter meg snart i stykker.

Drukket mye på fester, ofte til blackouts. Skjønner ikke når jeg er full som mange gjør og bør gi meg. Er liksom bare i veldig godt humør og bang, våkner opp neste dag...full av anger....

Det var absolutt ikke bra, men så ofte på fester er man jo ikke. Det store problemet var at jeg begynte å bruke vin som medisin  for ca.5 år siden. Hverdagsdrikkingen snek seg på...var også blitt så sosialt akseptabelt merket man. Kose seg vettu, har fortjent det etter lange dager på jobb og kidsa er i seng..

Først var det ok forbruk og åpent. Etter hvert økte det jo på og ble mer i skjul, når mannen reagerte. Han drikker lite. Ble mye styr for de stundene. En del dagen derpå om jeg lurte på om eg var edru..måtte kjøpe meg alkometer før eg kunne kjøre til jobb ..tragisk...

Begynte å gå mer edru på fest for å ikke risikere noe tull. Men, hverdagsdrikkingen økte. Og så prøvde jeg å drikke bare litt på fester, gikk ikke så bra alltid....

Nå er jeg drittlei...skjønner selv at det er et problem...men, ha et normalt drikkemønster går ikke....så det må kuttes ut. Rett og slett. Drikke et par enheter gir meg nada niks. Gir meg bare frustrasjon. Eller det baller på seg. Kose seg med ETT glass vin? Aldri hørt om...

Nå er det 4 dager siden jeg drakk sist...da var det 1 flaske 11% vin som ikke gav meg noe. Klarte å stoppe meg selv fra å drikke mer.Hurra!

Før i den uken ble det 2 ganger faktisk, selv om jeg egentlig ikke ville. Men, hvorfor gjorde jeg det da? Det var tilgjengelig..jeg var på kurs uten familien...just perfect. Er liksom sånne øyeblikk jeg har verdsatt før. Klemte i meg masse, men heldigvis uten noe å gjøre noe dumt. Bare masse anger til meg selv!!

Nå går det fint, men vet det kommer tyngre dager.....så vi får stå sammen! Heldigvis liker jeg kun vin og det er ikke så lett og få tak i,takk og pris for det nå. Og ha øl, sprit etc i huset er null stress!

Håper vi klarer dette sammen!

- Miranda **

 

 

 

 

Anonymkode: a360b...537

Kjenner meg sånn ca 95% igjen her, Miranda 😅 

-Amanda

[AnonymBruker]

På 17.10.2019 den 21.17, AnonymBruker skrev:

Hvorfor går du ikke inn på Julie Winge sin side å får hjelp? Syv dagers utfordringen hennes er åpen for alle  

Anonymkode: 08a06...aae

De fleste av JW sine deltakere slutter ikke å drikke helt. Noen modererer seg kanskje, men det er ikke mye.

Anonymkode: 69789...6da

[Anonymanda]

Hvordan er det for dere når dere går på polet ? Alle kjenner meg der fordi jeg jobber i samme bygget og de ansatte handler også hos meg . Det er jo dritkleint til tider . 

-Amanda

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Anonymanda skrev:

Hvordan er det for dere når dere går på polet ? Alle kjenner meg der fordi jeg jobber i samme bygget og de ansatte handler også hos meg . Det er jo dritkleint til tider . 

-Amanda

Jeg er heldig og bor i Oslo, så jeg kan rullere mellom alle polene. Tør aldri å gå på samme polet uka etter i frykt for å bli gjenkjent. Samme med ølhandel på butikker. Veksler mellom 6-7 forskjellige nærbutikker. 

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Anonymanda skrev:

Hvordan er det for dere når dere går på polet ? Alle kjenner meg der fordi jeg jobber i samme bygget og de ansatte handler også hos meg . Det er jo dritkleint til tider . 

-Amanda

Man kan feks dra til Sverige og storhandle. 

Anonymkode: 20be1...7bd

[Eneri]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må er det vel ikke ulovlig å drikke utenom arbeidstiden da, så virker litt spesielt å gå til sjefen for at man tror en kollega har drukket dagen i forveien .

Anonymkode: 69789...6da

Det var ment delvis som en kommentar til dem som mener det umulig  kan lukte av dem at de har drukket MYE kvelden før. Dessuten lurer man jo på om personen fortsatt kan ha promille på jobb når man kjenner slik lukt? I enkelte jobber - som den min kollega har - kan det få fatale følger å være sløv/uvøren på jobb pga promille. 

Så vil jeg si til alle dere som sliter at jeg forstår frykten for å miste førerkortet ved å kontakte lege for hjelp, samt redsel for å miste jobben om man snakker med sjefen om problemene sine. Men vær så snill:ta OGSÅ med i vurderingen at det kan finnes god og avgjørende støtte å få også dersom man søker hjelp:både fra lege og fra arbeidsgiver (noen har et fungerende AKAN-opplegg på jobb. På min arbeidsplass har vi vel et litt haltende, velment AKAN-opplegg som er lite brukt. Men min nevnte kollega føler han har fått god hjelp og klarte å takle en vanskelig livssituasjon på en bedre måte enn å drukne sine sorger i alkohol) 

Tilslutt vil jeg si at det er godt å se hvor flinke dere her i tråden er til å støtte hverandre. Jeg ser ingenting av 'det er ikke så farlig med bare en flaske, bare drikk'! Jeg ser derimot en bekymring for andres helse, og deling av historier om hvordan man selv kom ut av drikkeproblemet, eller klarte redusere mengden. 

Ønsker dere som sliter med dette alt godt 💕

Endret 19. oktober 2019 av Eneri

[AnonymBruker]

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/6jdMzL/eg-er-kjaerast-med-ein-alkoholikar

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

Kort sagt så gikk ikke hvit høst så bra jeg hadde tenkt. MEN jeg har ikke gitt opp helt ennå... 

Dette er situasjonen:

Har hatt en hvit periode.
Ble "aktivert" etter en nokså sober kveld i går. Det vil si å holde følge med en venn, som til slutt ble ca. 4 glass vin på byen.
Holdt h**ns tempo med stil, takt og tone. 😎

Men, med dette drivet til stedet ble det 2 drinker hjemme (har sprit i skapet) 🙄, og full sikring av kvanta til i dag lørdag og søndag   (1 Kartong og 2 flasker vin)

Æsj. 

Orker ikke lese innlegg i tråden nå,    Det er nok med å skrive inn et innlegg i skam, og med forsøk om lite skrivefeil. Jeg  kommer sterkere tilbake, altså.  

I morgen har jeg en ting jeg må delta på sosialt. 

-Petrine

Anonymkode: 64ba8...46a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kort sagt så gikk ikke hvit høst så bra jeg hadde tenkt. MEN jeg har ikke gitt opp helt ennå... 

Dette er situasjonen:

Har hatt en hvit periode.
Ble "aktivert" etter en nokså sober kveld i går. Det vil si å holde følge med en venn, som til slutt ble ca. 4 glass vin på byen.
Holdt h**ns tempo med stil, takt og tone. 😎

Men, med dette drivet til stedet ble det 2 drinker hjemme (har sprit i skapet) 🙄, og full sikring av kvanta til i dag lørdag og søndag   (1 Kartong og 2 flasker vin)

Æsj. 

Orker ikke lese innlegg i tråden nå,    Det er nok med å skrive inn et innlegg i skam, og med forsøk om lite skrivefeil. Jeg  kommer sterkere tilbake, altså.  

I morgen har jeg en ting jeg må delta på sosialt. 

-Petrine

Anonymkode: 64ba8...46a

Synes  ikke du skal trenge å skamme deg. Slik som jeg leser innlegget ditt så har du hatt en hvit periode men rykket ut på en smell pga du drakk med en venn? og nå må du drikke gjennom helga? Jeg har det ofte sånn at hvis jeg først drikker etter en pause uten så blir jeg veldig " fuck it" og må drikke daglig resten av uka. Ganske merkelig egentlig, for jeg har ikke nødvendigvis lyst på alkoholen, men det blir en slags tvangstanke.

Har du noen mulighet til å ikke røre kartongen din med vin eller flaskene? Noe eller noen som kan distrahere deg? Bare fordi du røyk på en smell så kan du klare å komme deg ut på riktig spor igjen

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

Takk Vimsa, 
Det er rart med det, men den klemmen hjelper i all fall på selvfølelsen. 

Det stemmer det du skriver, om det med å drikke med en venn og dermed drikke gjennom helgen. 
Jeg er allerede langt ned i kartongen, og nå

-kvier meg for å legge meg 
-fordi lenge til neste gang
-forbereder et treff i morgen (et frivillig, men positivt bidrag)

Jeg har andre ting å drive med; jeg er ganske kreativ, men etter et visst punkt blir det jo bare slurvete. 

Har noen av dere andre noen kreative sider?

 

 

Anonymkode: 64ba8...46a