Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fysisk er formen OK nå. Men var noen måneder i etterkant av innleggelsen hvor formen var skikkelig elendig.

Er psyken som er problemet nå. Får ikke sove uten sovetabletter. Hjelper å ha en jobb å gå til, hadde jeg måttet gå hjemme sykemeldt f.eks hele dagen hadde det nok vært vanskeligere med tankene.

Anonymkode: 7493e...83b

Det var bare veldig leit å høre. Ingenting jeg kan si som forandrer noe, men jeg er veldig lei på dine vegne 😕

Anonymkode: b0430...b6c

[Purple_Pixiedust]

Miranda Bailey skrev (37 minutter siden):

Vi har ikke satt oss inn i nøyaktig hvilket behandlingssenter som vil være aktuelt for meg, men det blir nok noe i den duren. Fikk beskjed om at jeg helst bør være svært motivert, ellers kan det fort hende at jeg skriver meg ut i impulsivitet, og det vil kun føre til en følelse av nederlag for meg og sløsing av ressurser for kommunen. 

Jeg har ingen fysiske sykdommer, kun psykiske lidelser samt alkoholavhengighetssyndrom og en rusdiagnose. Jeg ble psykisk syk for rundt syv år siden og har gjennomgått utallige utredninger siden den gang, men symptomene mine har utviklet og forverret seg med tiden, så behandleren min mistenker at mine nåværende diagnoser muligens ikke stemmer lenger. ADHD er en av diagnosene som mistenkes, og et av målene med et lengre opphold på en døgnklinikk vil være å få startet en ny, ordentlig utredning. 

Jeg har svart deg i tråden du skrev om det. 

Men føler du deg motivert til behandling? Uansett om du er motivert akkurat nå, så vil du sannsynligvis oppleve at den ikke er like stor alltid, men å ha motivasjon i forkant er jo helt nødvendig. Så kan man jobbe sammen med de ansatte og andre rusavhengige når det kommer perioder med mindre motivasjon.

[Miranda Bailey]

Purple_Pixiedust skrev (27 minutter siden):

Jeg har svart deg i tråden du skrev om det. 

Men føler du deg motivert til behandling? Uansett om du er motivert akkurat nå, så vil du sannsynligvis oppleve at den ikke er like stor alltid, men å ha motivasjon i forkant er jo helt nødvendig. Så kan man jobbe sammen med de ansatte og andre rusavhengige når det kommer perioder med mindre motivasjon.

Tusen takk! 

Akkurat nå har jeg ikke særlig til motivasjon, så vi (meg og ruskonsulenten min) ble vel enige om å ta opp temaet igjen når det nærmer seg jul. Med tanke på hvor eskalerende rusmisbruket mitt har vært de siste månedene håper jeg at hodet og kroppen min har fått såpass nok innen den tid at motivasjonen tvinges til å dukke opp. I mellomtiden prøver jeg å samle mer informasjon for å trygge meg selv på tanken (jeg har aldri vært glad i innleggelser). Det hjelper også å lese andres erfaringer med rus. Jeg er mye yngre enn mange i denne tråden, og mange av historiene folk deler får meg jo til å åpne øynene på et vis. 

[Gjest Airman]

Purple_Pixiedust skrev (51 minutter siden):

Jeg har svart deg i tråden du skrev om det. 

Men føler du deg motivert til behandling? Uansett om du er motivert akkurat nå, så vil du sannsynligvis oppleve at den ikke er like stor alltid, men å ha motivasjon i forkant er jo helt nødvendig. Så kan man jobbe sammen med de ansatte og andre rusavhengige når det kommer perioder med mindre motivasjon.

Vet ikke om jeg forstår problemet riktig  men hvis en har vilje og motivasjon så er det vel bare å trappe ned og slutte.. Hvis en går på medisiner for noe i medisinen så begynner en med doseringer for så å trappe ned og slutte av med medisin, det bør jo også funke med rusmidler .. Så er viljen og motivasjonen der så klarer en det.. Og hvis viljen og motivasjonen synker hva kan institusjonen gjøre fra eller til mot det.. 

Endret 1. oktober 2021 av Airman

[Purple_Pixiedust]

Airman skrev (11 minutter siden):

Vet ikke om jeg forstår problemet riktig  men hvis en har vilje og motivasjon så er det vel bare å trappe ned og slutte.. Hvis en går på medisiner for noe i medisinen så begynner en med doseringer for så å trappe ned og slutte av med medisin, det bør jo også funke med rusmidler .. Så er viljen og motivasjonen der så klarer en det.. Og hvis viljen og motivasjonen synker hva kan institusjonen gjøre fra eller til mot det.. 

Du forstår det nok ikke helt riktig. Når man har diagnosen rusavhengighet syndromet så klarer de færreste å komme seg ut av det på egenhånd. Det handler ikke bare om vilje alene. Man trenger målrettet behandling, støtte, hjelp til å håndtere psykiske vansker, hjelp til å rydde opp i økonomi, hjelp til å finne løsninger som kan hjelpe i livet framover uten rus, hjelp til å bygge nye relasjoner, hjelp til å legge bak seg en kriminell adferd og tankegang (ikke alle rusavhengige blir kriminelle eller domfelt, men veldig mange blir det, og det ble jeg også, og ingen, virkelig ingen hadde trodd det om meg, men jeg begynte altså med kjøp og salg for å finansiere mitt rusbruk i tillegg til basale behov som mat), hjelp til riktig ernæring osv. Det er nok vanskelig å forstå for en som ikke har vært tung rusmisbruker, men dette er en komplisert diagnose å behandle. Hvis det var så enkelt som du sier, så hadde det ikke vært behov for omfattende rusomsorg. 

[Gjest Airman]

Purple_Pixiedust skrev (5 minutter siden):

Du forstår det nok ikke helt riktig. Når man har diagnosen rusavhengighet syndromet så klarer de færreste å komme seg ut av det på egenhånd. Det handler ikke bare om vilje alene. Man trenger målrettet behandling, støtte, hjelp til å håndtere psykiske vansker, hjelp til å rydde opp i økonomi, hjelp til å finne løsninger som kan hjelpe i livet framover uten rus, hjelp til å bygge nye relasjoner, hjelp til å legge bak seg en kriminell adferd og tankegang (ikke alle rusavhengige blir kriminelle eller domfelt, men veldig mange blir det, og det ble jeg også, og ingen, virkelig ingen hadde trodd det om meg, men jeg begynte altså med kjøp og salg for å finansiere mitt rusbruk i tillegg til basale behov som mat), hjelp til riktig ernæring osv. Det er nok vanskelig å forstå for en som ikke har vært tung rusmisbruker, men dette er en komplisert diagnose å behandle. Hvis det var så enkelt som du sier, så hadde det ikke vært behov for omfattende rusomsorg. 

Ok tenkte på alkoholmisbruk jeg.. Jeg er klar over at narkomani krever mer både av individet og apparatet rundt

[Miranda Bailey]

Airman skrev (7 minutter siden):

Ok tenkte på alkoholmisbruk jeg.. Jeg er klar over at narkomani krever mer både av individet og apparatet rundt

Man kan misbruke både alkohol og illegale rusmidler uten å ha en avhengighetslidelse. Har man dog en avhengighetslidelse så krever det som regel langvarig behandling, enten det er alkoholavhengighet eller avhengighet av illegale rusmidler. 

[AnonymBruker]

Airman skrev (3 timer siden):

Vet ikke om jeg forstår problemet riktig  men hvis en har vilje og motivasjon så er det vel bare å trappe ned og slutte.. Hvis en går på medisiner for noe i medisinen så begynner en med doseringer for så å trappe ned og slutte av med medisin, det bør jo også funke med rusmidler .. Så er viljen og motivasjonen der så klarer en det.. Og hvis viljen og motivasjonen synker hva kan institusjonen gjøre fra eller til mot det.. 

Er nok ikke helt slik det funker- Hadde det vært så lett, hadde man ikke hatt folk som sleit.

Anonymkode: f213a...9d6

[AnonymBruker]

Har vaklet på grensen til alkoholavhengighet lenge med helgefyll og vel så det. Folk rundt meg er slitne, jeg er sliten.. Har så mye selvforakt for at jeg ikke klarer og fungerer i en vanlig hverdag og holde meg uten flere uker i strekk. Eller det fungerer så vidt, men trenger seriøst hjelp. Et håp at jeg endelig er henvist til DPS. Håper dette blir starten på noe nytt og endelig ta hull på all driten som har bygget seg opp. 

Anonymkode: 030e5...486

[AnonymBruker]

Har over en periode hatt for vane å drikke 2L sprit iløpet av en helg (en på fredag, en på lørdag). En gang iblant i ukedagene og.

Blacker jo ut av de mengdene såklart, gjør mye dumt. Klarer ikke ha alkohol liggende i huset. Har nå sagt at nok er nok, så får vi se hvor lenge det holder.

Føles jo så fantastisk når man blir klarere i hodet igjen egentlig. Vet ikke hvor mye jeg kommer til å følge med her, men kaller meg isåfall Jensen om det ikke er opptatt 

Anonymkode: 1284f...df8

[Anonymburker]

Føler meg litt teit når jeg skriver her fordi mange her har store alkoholproblemer. Mitt problem til alkohol er verken avhengighet eller høyt forbruk, men at det forverrer psyken min.

Selv mindre mengder, som noen øl på fredager og lørdager, skaper enormt mye større angstproblemer enn når jeg ikke drikker. Jeg er ganske sikker på at de færreste reagerer såpass ekstremt på det moderate forbruket jeg har hatt. Jeg blir aldri full, men kan våkne dagen etterpå med migreneanfall grunnet 4-5 halvlitere, påfulgt av mange dager mer sterkere angst.

Jeg er nå på 6. helga uten alkohol på rad, og planen er å skulle holde seg unna frem til desember. Jeg føler ikke noe sug etter alkohol, men jeg er ganske sikker på at jeg på et tidspunkt tyr til ølen igjen. For kosens skyld.

Jeg har også et mål om å klare et kalenderår uten alkohol mens jeg er i 30-åra. Altså 2022, 2023, 2024 eller 2025.

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (4 timer siden):

Føler meg litt teit når jeg skriver her fordi mange her har store alkoholproblemer. Mitt problem til alkohol er verken avhengighet eller høyt forbruk, men at det forverrer psyken min.

Selv mindre mengder, som noen øl på fredager og lørdager, skaper enormt mye større angstproblemer enn når jeg ikke drikker. Jeg er ganske sikker på at de færreste reagerer såpass ekstremt på det moderate forbruket jeg har hatt. Jeg blir aldri full, men kan våkne dagen etterpå med migreneanfall grunnet 4-5 halvlitere, påfulgt av mange dager mer sterkere angst.

Jeg er nå på 6. helga uten alkohol på rad, og planen er å skulle holde seg unna frem til desember. Jeg føler ikke noe sug etter alkohol, men jeg er ganske sikker på at jeg på et tidspunkt tyr til ølen igjen. For kosens skyld.

Jeg har også et mål om å klare et kalenderår uten alkohol mens jeg er i 30-åra. Altså 2022, 2023, 2024 eller 2025.

Flink du er!

Hvor gammel er du nå?

- Diamandis

Anonymkode: 57c63...3df

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (11 timer siden):

Føler meg litt teit når jeg skriver her fordi mange her har store alkoholproblemer. Mitt problem til alkohol er verken avhengighet eller høyt forbruk, men at det forverrer psyken min.

Selv mindre mengder, som noen øl på fredager og lørdager, skaper enormt mye større angstproblemer enn når jeg ikke drikker. Jeg er ganske sikker på at de færreste reagerer såpass ekstremt på det moderate forbruket jeg har hatt. Jeg blir aldri full, men kan våkne dagen etterpå med migreneanfall grunnet 4-5 halvlitere, påfulgt av mange dager mer sterkere angst.

Jeg er nå på 6. helga uten alkohol på rad, og planen er å skulle holde seg unna frem til desember. Jeg føler ikke noe sug etter alkohol, men jeg er ganske sikker på at jeg på et tidspunkt tyr til ølen igjen. For kosens skyld.

Jeg har også et mål om å klare et kalenderår uten alkohol mens jeg er i 30-åra. Altså 2022, 2023, 2024 eller 2025.

Sånn får jeg det også. Det skal ikke mer til en 3-4 halvlitere før jeg kan våkne neste dag skikkelig redusert med kraftig angst og paranoia som varer i et par dager. Hadde en skikkelig fæl opplevelse i sommer da samboeren min var bortreist, for jeg brukte hans fravær som en unnskyldning på å drikke mye og tett.

Den ene dagen hvor jeg ikke hadde spist noenting og hylt nedpå både øl og sprit våknet jeg og kastet opp hele natten, og var overbevist i rundt 2 døgn etterpå om at det var noen engleaktige skikkelser som stod rundt sengen min og sang som skulle ta meg. Det var helt forferdelig og jeg lurer nesten på om jeg kan ha hatt en slags rusutløst psykose?

Avsnittet over er litt ment til alle: Er det flere som har opplevd sånt etter å ha blitt skikkelig full og drukket tett over tid? 

Det var ihvertfall denne hendelsen som fikk meg til å trappe ned og love meg selv å ALDRI røre ren sprit igjen.

Jeg skal innrømme at jeg savner rusen, for det var primært derfor jeg drakk. En slags selvmedisinering for å glemme hvor jævlig livet mitt er, men jeg savner ikke den angsten og reduksjonen i allmenntilstanden de påfølgende dagene. 

Jeg er på min 7 helg uten alkohol nå og har samme mål med å holde ut fremtid desember. Spent på om det går.

-Vimsa

Anonymkode: 35886...40e

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Flink du er!

Hvor gammel er du nå?

- Diamandis

Anonymkode: 57c63...3df

Jeg er 35.

[AnonymBruker]

Tenkte jeg kunne fortelle forhistorien min.

Grunnen til at jeg ønsket å slutte å drikke var at formen ble såpass dårlig, svimmel og kvalm hele tiden, kastet opp galle. Avføringen var svart og google mente det kunne skyldes problemer med leveren.

Så tidlig i April tok jeg 2 uker ferie, kjøpte inn masse mat og Farris og bestemte meg for ikke å forlate leiligheten før jeg var rusfri.

Første dagen gikk greit. Andre dagen kom suget og hjertebanken. Prøvde å spille litt dataspill, men klarte ikke konsentrere meg. Var fryktelig kvalm og kastet opp store mengder væske. Ble så dårlig at jeg omtrent kun klarte å ligge i senga. 

Kom meg igjennom noen dager til men nå klarte jeg ikke gjøre rede for tid å sted. Hørte ting som ikke var der, fantaserte om "ting som hadde skjedd" men som selvsagt ikke hadde det. 

Da orka jeg ikke mer. Fikk en til å kjøpe sprit for meg. Drakk 1 liter på 2-3 timer og forventa det skulle bli helt magisk, men jeg merket nesten ikke noe, annet enn at hjertebanken ble mindre så jeg fikk sove noen timer. Våknet i 2-3 tiden dritings og værre enn noen gang. Da var det bare å helle ut all spriten å begynne på nytt. 

Etter mange dager uten søvn, hovedsakelig pga hjertebanken, så jeg selv i speilet at jeg var skikkelig rød i og rundt øynene men tenkte det var pga søvnmangel. 2 dager senere så jeg meg skikkelig i speilet å så da at det faktisk var gult. Da dro jeg på legevakta og ble lagt inn. Eneste "positive" var at jeg faktisk klarte å avruse meg selv...

Men dette er noe jeg ikke unner selv min Værste fiende å gå igjennom.

 

-kvinne 32.

Anonymkode: 7493e...83b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tenkte jeg kunne fortelle forhistorien min.

Grunnen til at jeg ønsket å slutte å drikke var at formen ble såpass dårlig, svimmel og kvalm hele tiden, kastet opp galle. Avføringen var svart og google mente det kunne skyldes problemer med leveren.

Så tidlig i April tok jeg 2 uker ferie, kjøpte inn masse mat og Farris og bestemte meg for ikke å forlate leiligheten før jeg var rusfri.

Første dagen gikk greit. Andre dagen kom suget og hjertebanken. Prøvde å spille litt dataspill, men klarte ikke konsentrere meg. Var fryktelig kvalm og kastet opp store mengder væske. Ble så dårlig at jeg omtrent kun klarte å ligge i senga. 

Kom meg igjennom noen dager til men nå klarte jeg ikke gjøre rede for tid å sted. Hørte ting som ikke var der, fantaserte om "ting som hadde skjedd" men som selvsagt ikke hadde det. 

Da orka jeg ikke mer. Fikk en til å kjøpe sprit for meg. Drakk 1 liter på 2-3 timer og forventa det skulle bli helt magisk, men jeg merket nesten ikke noe, annet enn at hjertebanken ble mindre så jeg fikk sove noen timer. Våknet i 2-3 tiden dritings og værre enn noen gang. Da var det bare å helle ut all spriten å begynne på nytt. 

Etter mange dager uten søvn, hovedsakelig pga hjertebanken, så jeg selv i speilet at jeg var skikkelig rød i og rundt øynene men tenkte det var pga søvnmangel. 2 dager senere så jeg meg skikkelig i speilet å så da at det faktisk var gult. Da dro jeg på legevakta og ble lagt inn. Eneste "positive" var at jeg faktisk klarte å avruse meg selv...

Men dette er noe jeg ikke unner selv min Værste fiende å gå igjennom.

 

-kvinne 32.

Anonymkode: 7493e...83b

Hvordan gikk det med prøver? Og lever? Hvordan går det med deg nå? 

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

Som jeg skrev på forrige side: 

 

"Har nå såkalt kompensert leversvikt og forventet levetid er ca 10år om jeg holder meg unna alkohol. Har ikke hatt litt lyst til å drikke engang, så det skal nok gå greit. Men kan ikke fatte at jeg lot det gå så langt. Er heldig om jeg bikker 40år liksom.."

Anonymkode: 7493e...83b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Som jeg skrev på forrige side: 

 

"Har nå såkalt kompensert leversvikt og forventet levetid er ca 10år om jeg holder meg unna alkohol. Har ikke hatt litt lyst til å drikke engang, så det skal nok gå greit. Men kan ikke fatte at jeg lot det gå så langt. Er heldig om jeg bikker 40år liksom.."

Anonymkode: 7493e...83b

Uffda  Vil du forresten undertegne med navn på innleggene dine så man ikke går i surr med alle Ab-kodene?

Klem!

- Diamandis

Anonymkode: 57c63...3df

[AnonymBruker]

Jeg synes ting er vanskelig og jeg har egentlig lyst å slutte å drikke alkohol. Jo mer tid det går jo mer lyst. 

Når jeg tenker tilbake på alle årene som har gått og den pengebruken på alkohol blir jeg helt dårlig! Dårlig av å kaste bort så mye penger som jeg kunne brukt på så mye annet. En dyr veske. Kjøpe hus. Ha bedre råd generelt bare!

Det som gjør det vanskelig å slutte å drikke for min del er egt det at da føler jeg at jeg må «kutte» ut mange av de «vennene» jeg har. Altså festvenner. Jeg tror ikke jeg har så mye til felles med dem utenom festing. 
Men det er liksom det som er så skummelt. Å ta steget. I tillegg er jeg sjenert av meg og har asperger så for min del har alkohol blitt en måte å fungere bedre på i sosiale situasjoner. 

Så skal jeg slutte å drikke har jeg utrolig mye jeg må jobbe med…

- Diamandis

Anonymkode: 57c63...3df

[AnonymBruker]

Jeg har drukket hver eneste dag i over et år. Har skjult det for kjæresten min ved at han jobbet mandag-torsdag borte = jeg bare sa jeg ikke drakk. Så når han var hjemme var det jo helg og naturlig å drikke litt! Hurra. Jeg er skikkelig flau over problemet mitt og vil ikke snakke med noen om det. 

Nå er kjæresten flyttet inn og startet i ny jobb 8-16, og er hjemme hver dag. Da ble det stopp i drikkingen for min del, pga jeg ikke vil vise han hvor ille det er. Vært edru siden forrige mandag - foruten ett (kun ett, aldri skjedd før) glass vin på lørdag. Det er sinnsykt deilig å ikke våkne småfyllesyk hver dag, men jeg kjenner virkelig suget i blant. I dag har jeg fri og er alene hjemme nå på dagtid, og har tatt meg selv flere ganger i å tenke at ingen merker om jeg tar et glass vin nå før han kommer hjem. Jeg har så lyst på. Har vasket hele huset så synes jeg fortjener det. 

Men så prøver jeg å snu tankene over på at når suget er SÅ sterkt bør jeg i alle fall la være. Det er jo bare et bevis på hvor ille det er. Vi planlegger barn om ikke lenge, og jeg vil IKKE være abstinent i svangerskapet. Det er også en motivasjon! Jeg tar en dag om gangen. 

elene

Anonymkode: ed6a8...a6c