Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (12 timer siden):

Eg drikk ikj alkohol men lurer på ein ting når dere drikk såpass mykje i tillegg til mat, snop ol, legg ein ikj på seg mykje?  Eg er eigentleg ikj avholds men gidd ikj bruke kalorier på alkohol då eg heller vil bruke dei på god mat og godis.  

Noen kg har jeg gått opp i løpet av årene, men jeg erstatter også mat med alkohol.

Anonymkode: e381e...1b1

[AnonymBruker]

Mens jeg spiser alt for mye i tillegg til drikkinga og blir feitere og feitere... 

Det ble fire glass vin i går - egentlig ikke så verst med tanke på at jeg lett kan drikke en halv kartong vin på en kveld.

Anonymkode: b612f...efe

[AnonymBruker]

2 dager uten. Dagen fra jeg står opp og er på jobb går fint og jeg tenker nei jeg vil faktisk ikke ha. Så kommer det : jeg hsr helt klart lyst på, skikkelig. Jeg vil kose meg.

Men jeg har ikke tatt, og forteller meg selv hele tiden hvorfor. 

Bare å fortsette og tenke positivt. 

W

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

Dag 3 idag. Formen er fin, noe sliten og føler meg helt rar i hodet. Ellers ved godt mot. 

W

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Dag 3 idag. Formen er fin, noe sliten og føler meg helt rar i hodet. Ellers ved godt mot. 

W

Anonymkode: b0430...b6c

Dag 3 her også. Har forsøkt å slutte så mange ganger, så lurer nesten på hvorfor jeg fortsetter å prøve.

Belinda

Anonymkode: e381e...1b1

[AnonymBruker]

Drikkingen min har kommet ut av kontroll og nå i korona har det blitt mye verre. Det kan gå et par 6-pakninger i uka pluss litt vin på toppen. Dette har utviklet seg over lang tid, ganske snikende, og jeg har noen ganger klart å bremse. Men så skeier jeg ut igjen. Nå i koronatider har det blitt mye verre. Jeg pleide å trene om kveldene for å få bukt med kjedsomheten. Nå sitter jeg mye alene og det er vanskelig. 

Jeg er også arbeidsledig og har slitt mye med psykisk sykdom (altså, det psykiske kom først og alkoholen etterpå. Men jeg vil tro jeg alltid har hatt svakheten, men at det har vært lettere å unngå da jeg drev på med jobb og utdannelse og hadde en rutine). Flere år har forsvunnet i depresjon og situasjonen min er ganske fastlås, det gjør meg ganske frustrert. Jeg føler også stor skam fordi jeg er arbeidsledig. Det sitter ganske langt inne å skal innrømme alkoholforbruket til behandlere. Jeg tenker at jeg vil få problemer med NAV og så videre (sånn ala "ÅJA, så du er egentlig ikke syk. Du er bare en sånn løgnersk alkoholiker" - eller noe i den dur.)

Jeg ønsker ikke å lage flere problemer for meg selv enn jeg behøver. Men hvis jeg ikke trekker i nødbremsen snart så vil dette problemet komme ut av kontroll uansett. Jeg føler at jeg trenger noen å snakke med og at jeg må ta dette problemet alvorlig, ikke bare utsette det hele tiden.

Noen råd?

Anonymkode: 6145f...522

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Drikkingen min har kommet ut av kontroll og nå i korona har det blitt mye verre. Det kan gå et par 6-pakninger i uka pluss litt vin på toppen. Dette har utviklet seg over lang tid, ganske snikende, og jeg har noen ganger klart å bremse. Men så skeier jeg ut igjen. Nå i koronatider har det blitt mye verre. Jeg pleide å trene om kveldene for å få bukt med kjedsomheten. Nå sitter jeg mye alene og det er vanskelig. 

Jeg er også arbeidsledig og har slitt mye med psykisk sykdom (altså, det psykiske kom først og alkoholen etterpå. Men jeg vil tro jeg alltid har hatt svakheten, men at det har vært lettere å unngå da jeg drev på med jobb og utdannelse og hadde en rutine). Flere år har forsvunnet i depresjon og situasjonen min er ganske fastlås, det gjør meg ganske frustrert. Jeg føler også stor skam fordi jeg er arbeidsledig. Det sitter ganske langt inne å skal innrømme alkoholforbruket til behandlere. Jeg tenker at jeg vil få problemer med NAV og så videre (sånn ala "ÅJA, så du er egentlig ikke syk. Du er bare en sånn løgnersk alkoholiker" - eller noe i den dur.)

Jeg ønsker ikke å lage flere problemer for meg selv enn jeg behøver. Men hvis jeg ikke trekker i nødbremsen snart så vil dette problemet komme ut av kontroll uansett. Jeg føler at jeg trenger noen å snakke med og at jeg må ta dette problemet alvorlig, ikke bare utsette det hele tiden.

Noen råd?

Anonymkode: 6145f...522

Hva med å snakke med legen? Det er ikke uvanlig å bruke alkohol når man sliter. 

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Drikkingen min har kommet ut av kontroll og nå i korona har det blitt mye verre. Det kan gå et par 6-pakninger i uka pluss litt vin på toppen. Dette har utviklet seg over lang tid, ganske snikende, og jeg har noen ganger klart å bremse. Men så skeier jeg ut igjen. Nå i koronatider har det blitt mye verre. Jeg pleide å trene om kveldene for å få bukt med kjedsomheten. Nå sitter jeg mye alene og det er vanskelig. 

Jeg er også arbeidsledig og har slitt mye med psykisk sykdom (altså, det psykiske kom først og alkoholen etterpå. Men jeg vil tro jeg alltid har hatt svakheten, men at det har vært lettere å unngå da jeg drev på med jobb og utdannelse og hadde en rutine). Flere år har forsvunnet i depresjon og situasjonen min er ganske fastlås, det gjør meg ganske frustrert. Jeg føler også stor skam fordi jeg er arbeidsledig. Det sitter ganske langt inne å skal innrømme alkoholforbruket til behandlere. Jeg tenker at jeg vil få problemer med NAV og så videre (sånn ala "ÅJA, så du er egentlig ikke syk. Du er bare en sånn løgnersk alkoholiker" - eller noe i den dur.)

Jeg ønsker ikke å lage flere problemer for meg selv enn jeg behøver. Men hvis jeg ikke trekker i nødbremsen snart så vil dette problemet komme ut av kontroll uansett. Jeg føler at jeg trenger noen å snakke med og at jeg må ta dette problemet alvorlig, ikke bare utsette det hele tiden.

Noen råd?

Anonymkode: 6145f...522

Dersom du drikker mindre en 2 øl om dagen + litt vin er det vel langt fra uten kontroll?

Anonymkode: 7679a...d12

[AnonymBruker]

Er det plass til en til her...?

Aldri snakket høyt eller skrevet om dette noengang, men kjenner at denne tråden traff meg på alle områder. Jeg syns også det var utrolig "fint" å lese at flere har det som meg, at det jeg opplever ikke er noe jeg er alene om. 

Jeg jobber til vanlig i ett godt etablert firma, har typiske aktive og "sunne" fritidsaktiviteter og en bra vennekrets. 

Problemene mine rettet mot alkohol kom etter en lang periode med alvorlige samlivsproblemer. Jeg trengte en flukt på kveldene når tankene ble for intense, og veien til noen glass vin var veldig kort. 

En lang periode har jeg drukket nærmest daglig, og alt for mye... nå prøver jeg og ha ett mål om å drikke maks en ukedag, og kun to enheter, i tillegg til en av helgedagene med maks fire enheter. Likevel alt for mye på en uke, men en drastisk forbedring fra hva det var. Neste mål blir null alkohol i ukedagene. 

Hvordan går det med dere nå frem til jul...? Jeg kjenner det er skikkelig vanskelig...

-Ty

Anonymkode: 947d1...7df

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å kun holde deg til den ene dagen i helgen? Se om du får det til? 

Selv har jeg ingen planer å drikke frem mot jul, eller i julen. Faktisk vet jeg ikke om jeg noen gang kan drikke igjen. 

Jeg tar en dag av gangen, og hver dag uten er en seier og motivasjon for meg. Ved en tidligere anledning holdt jeg 40 dager, så skled det mere og mere ut, tilbake til samme gamle. Enda de 40 dagene uten var utrolig mye bedre på alle måter, enn når jeg drakk. Derfor vet jeg ikke om jeg kan drikke igjen, når jeg skle så fort tilbake til hælvete. Og jeg er redd for skader jeg kan ha påført meg selv innvendig, om jeg tåler å drikke som en normal person igjen. 

W

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

Noen som vil dele hvordan det går? Eller bare prate, dele og lette på hjerte😊 Håper det går bra med dere allesammen. 

W

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

Er det plass til en til her? 
Jeg har en lang og vond historie med alkoholmisbruk selv om jeg «bare» er 37 år. 
orker ikke å skrive hele greia nå, skal komme tilbake til det siden. 
Planen min er å drikke i kveld for så å helt hvite uker frem til juleferien. Jeg tror virkelig kroppen min trenger det. 
 

-Molly

Anonymkode: f89fc...a25

[AnonymBruker]

Her er det plass😊

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden men ser at det er mange av oss i samme situasjon. Er yngre enn mange her i tråden så er pinlig å innrømme at man har et alkoholproblem når man er nettopp fylt 24.. Var kun helgefylla det begynte med meg også når jeg fyllte 18. men pga langvarige psykiske problemer og et lite sosialt nettverk og mye mobbing opp gjennom årene så har alkoholen blitt en slags trøst og en glede i hverdagen + en form for selvmedisinering.  Jeg er ufør og føler ofte dagene blir kjedelige og innholdsløse uten alkohol . Alt hadde vært så mye enklere og bedre om jeg hadde hatt flere folk i livet mitt som brydde seg om meg og som ikke dolker en i ryggen og baksnakker som jeg har opplevd opp gjennom årene. Har familie som bryr seg så de betyr alt for meg og er egentlig det viktigste jeg har, men de vet ikke noe om problemene mine og hvor mye jeg drikker. Jeg kan fort drikke 7-8 halvlitere annenhver dag og jeg klarer ikke stoppe når jeg først drikker. Må bli noenlunde brisen og/eller full.. Huff det er virkelig ikke lett. Holder meg unna sprit for det blir jeg bare dårlig av. Går for det meste i øl og cider.

Håper virkelig jeg får kontroll på det en dag men når livet er vanskelig og tøft som det er nå så er det virkelig ikke lett å bare slutte når hver dag føles som en evighet med vonde tanker og følelser. Alkohol fjerner det på en måte.

Anonymkode: 2d6b0...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke lest hele tråden men ser at det er mange av oss i samme situasjon. Er yngre enn mange her i tråden så er pinlig å innrømme at man har et alkoholproblem når man er nettopp fylt 24.. Var kun helgefylla det begynte med meg også når jeg fyllte 18. men pga langvarige psykiske problemer og et lite sosialt nettverk og mye mobbing opp gjennom årene så har alkoholen blitt en slags trøst og en glede i hverdagen + en form for selvmedisinering.  Jeg er ufør og føler ofte dagene blir kjedelige og innholdsløse uten alkohol . Alt hadde vært så mye enklere og bedre om jeg hadde hatt flere folk i livet mitt som brydde seg om meg og som ikke dolker en i ryggen og baksnakker som jeg har opplevd opp gjennom årene. Har familie som bryr seg så de betyr alt for meg og er egentlig det viktigste jeg har, men de vet ikke noe om problemene mine og hvor mye jeg drikker. Jeg kan fort drikke 7-8 halvlitere annenhver dag og jeg klarer ikke stoppe når jeg først drikker. Må bli noenlunde brisen og/eller full.. Huff det er virkelig ikke lett. Holder meg unna sprit for det blir jeg bare dårlig av. Går for det meste i øl og cider.

Håper virkelig jeg får kontroll på det en dag men når livet er vanskelig og tøft som det er nå så er det virkelig ikke lett å bare slutte når hver dag føles som en evighet med vonde tanker og følelser. Alkohol fjerner det på en måte.

Anonymkode: 2d6b0...96b

Jeg skrev dette innlegget. Glemte å skrive navn.

-Maggie

Anonymkode: 2d6b0...96b

[AnonymBruker]

Dag en uten! Det kommer til å gå fint, men med en gang vi kommer til tirsdag/onsdag vet jeg at suget kommer. 
men leveren min trenger en god pause nå! 
Hvordan går det med dere andre? 
 

-Molly

Anonymkode: f89fc...a25

[AnonymBruker]

Dag 7 😊😊

W

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

Hei dere,

Jeg har fulgt med tråden en stund nå, som flere, og nå endelig ønsker jeg også å bli med om det går greit! Det er så "fint" å se at man er flere, føler det er så tabu å slite med alkoholkonsumet. Spesielt nå som man kan skylde på korona.. 

Uansett. Jeg er 24 år, har hele livet slitt og sitter nå igjen med moderat til alvorlig depresjon, PTSD, kompleks PTSD, dissosiativ lidelse, angst (generell og sosial) og spiseforstyrrelse. Har alltid hatt et problematisk forhold til alkohol, det startet som 16 åring. De fleste startet nok med å drikke øl/cider og jeg gikk rett på vodka 50%. Helt til i år har jeg klart å begrense meg til kun helgene, hvor jeg ofte får blackouts og gjør mye jeg angrer på for å straffe meg selv. Drikker i periodevis da jeg har klart å karre til meg en utdannelse. Men det siste året har jeg vært uten inntekt og bor fortsatt hjemme, det er en evig destruktiv spiral som jeg føler aldri tar slutt. Det er sånn at "bare en vin til, det går fint".. Det har vært min eneste opptur da jeg har tilbragt store deler av livet i senga.

Det jeg lurer på er hvordan dere takler det å dra ofte på polet/butikken, gjerne midt i uka, for å handle? Synes dette er så fælt og skammer meg, selv om jeg bare er der hver andre uke ca.. Føler alle kan se på meg at jeg er en alkoholiker som drikker hver dag. Nå har jeg vært 2 uker uten, men vet jeg kommer til å gå på en smell i morgen. Klem til dere, gleder meg til å følge med på reisen deres videre! 

- Karro 

Anonymkode: 98c57...2f8

[AnonymBruker]

Idag var vanskelig! Eller, dagen startet bra og alt sammen. Kom hjem fra jobb og fortsatt alt bra. Men så var det noe som gjorde meg veldig sur og irritert. Og jeg ville ha vin. Diskuterte mye med meg selv for og mot. At om jeg kjøpte en flaske og tok noen glass, var jo ikke det så farlig. Men.. Men. Men.. 

Ventet og ventet, klokka nærmet seg 18.00, skulle jeg bare løpe bort!?.

Jeg gjorde ikke det, jeg er veldig glad jeg ikke gjorde det. Men dette var vanskelig!! 

W

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Idag var vanskelig! Eller, dagen startet bra og alt sammen. Kom hjem fra jobb og fortsatt alt bra. Men så var det noe som gjorde meg veldig sur og irritert. Og jeg ville ha vin. Diskuterte mye med meg selv for og mot. At om jeg kjøpte en flaske og tok noen glass, var jo ikke det så farlig. Men.. Men. Men.. 

Ventet og ventet, klokka nærmet seg 18.00, skulle jeg bare løpe bort!?.

Jeg gjorde ikke det, jeg er veldig glad jeg ikke gjorde det. Men dette var vanskelig!! 

W

Anonymkode: b0430...b6c

Kjempebra! Gi deg selv en real klapp på skulderen fra meg. 
 

Dag 3 her. Sliter ikke enda, men jeg tenker at det kommer. 
 

Jeg har lest de første 32 sidene av tråden og lurer på om noen vet hvordan det går med Andrea? 
 

-Molly

Anonymkode: f89fc...a25