AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #21 Skrevet 17. februar 2020 Ts her. Søster ringte meg nå. Sa jeg er problemet, jeg er den som alltid har vært problemet, hun klarer ikke å være seg selv rundt meg fordi jeg er så sårbar, hun slapper ikke av osv. Da jeg veide 36 kg så var vel ikke det for en så lang periode osv. Jeg burde selv ha oppsøkt hjelp da jeg var under 18, det var ikke mine foreldre sin skyld. Anonymkode: b639f...20d
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #22 Skrevet 17. februar 2020 Det her gjør moren og søsteren din mot deg, Ts: Du er altfor bra for dem. Du er en rose blant ugress. Roser bør være i selskap med andre roser ❤️ Anonymkode: 827be...aed 4
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #23 Skrevet 17. februar 2020 Snakker også med et annet familiemedlem nå, hun forteller at søsteren min mener jeg ikke klarer å passe på min egen niese når vi skal bade denne uka. Hu hadde spurt familiemedlemmet mitt om hu kan svømme. (Jeg kan jo svømme selv ). Ts Anonymkode: b639f...20d
Nymerïa Skrevet 17. februar 2020 #24 Skrevet 17. februar 2020 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Søster ringte meg nå. Sa jeg er problemet, jeg er den som alltid har vært problemet, hun klarer ikke å være seg selv rundt meg fordi jeg er så sårbar, hun slapper ikke av osv. Da jeg veide 36 kg så var vel ikke det for en så lang periode osv. Jeg burde selv ha oppsøkt hjelp da jeg var under 18, det var ikke mine foreldre sin skyld. Anonymkode: b639f...20d OK, det bør gå greit å holde avstand hvis du er et problem og hun ikke klarer å være seg selv rundt deg. Jeg håper du svarte "Javel, jeg er sikker på at du tenker det om meg." Lykke til med minimal kontakt med dette mennesket framover, TS, det kan bare bli bedre nå. 2
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #25 Skrevet 17. februar 2020 Ts igjen her. Søster sa også at jeg alltid har vært problemet siden jeg er så sårbar. Kjæresten min og svigerfamilie reagerer på dette da de ikke kjenner denne beskrivelsen igjen. Anonymkode: b639f...20d
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #26 Skrevet 17. februar 2020 Du skriver mye om hva søsteren din sier. Bare kutt henne ut. Anonymkode: 9f251...679 10
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #27 Skrevet 17. februar 2020 Du må for all del ikke la deg bli behandlet på denne måten. Kutt de ut. De er ikke friske og du har ikke godt av å ha de i livet før enten de skjerper seg eller du klarer å sette ned foten å overse kommentarene deres, noe som krever mye av en person. Jeg tror ikke du har godt av litt kontakt engang slik de holder på før noe endrer seg. Anonymkode: ece6b...549 4
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #28 Skrevet 17. februar 2020 Her må du kutte kontakten, ja. Ingenting annet å gjøre, for de lever i sin egen verden og vil nok aldri høre på fornuft. Høres ut som en veldig god idé å flytte bort. Jeg skjønner ikke hvordan du har holdt ut! En stor klem til deg. Anonymkode: b8724...642 4
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #29 Skrevet 17. februar 2020 Ts igjen her. Hadde veldig lang samtale med søsteren min over tlf idag. Hun syntes så synd på mine foreldre fordi de har vært så snille med meg i voksen alder ( unntatt at mamma kan være veldig stygt fordi hun er narsissist ). Jeg har tatt opp med foreldrene mine hvorfor de ikke stilte opp i oppveksten min, jeg hadde jo så mye problemer som ikke ble tatt tak i. Alt dette mente søsteren min var min skyld, det at jeg ikke ble tatt med til legen da jeg veide 36 kg var ikke farlig, for jeg veide det vel ikke så lenge og selvskadingen min skulle jeg fått hjelp for selv. Alle mine problemer er på en måte min egen skyld fordi jeg er «sårbar». Da jeg også dro opp at mennesker på kvinneguiden har svart på at mamma og hennes oppførsel ikke er greit, så sa hu at folk på kvinneguiden er jo garantert helt «høl» i hodet. Kjæresten min hørte hele samtalen og sa hu er tydelig narsissist hun også. Anonymkode: b639f...20d 1
Gjest theTitanic Skrevet 17. februar 2020 #30 Skrevet 17. februar 2020 På 15.9.2019 den 23.29, AnonymBruker skrev: I en alder av 32 år så føler jeg at jeg nå har fått nok. Siden jeg var barn så har jeg følt en stor forskjellsbehandling på søsteren min og meg fra min mor. Søsteren min har vært den «perfekte» mens jeg har vært den med problemer. Søsteren min har vært skoleflink og den eksemplariske, mens jeg har vært mobbeoffer, dårlig på skolen og slitt psykisk ( spiseforstyrrelser og selvskading ). Da jeg sleit med det sistnevnte i oppveksten så tok ikke moren min meg til lege, jeg var på det verste nede i 36 kg, hun var mer opptatt av hva andre syntes. At det var flaut å bli sett med meg. Da jeg i en periode var normalvektig så fortalte hun meg at ingen gutter ville ha en kjæreste som ser gravid ut og en annen gang tok hun meg i magen og sa «se på alt dette fettet, synes du selv det er fint?» Dette mens søsteren min stod og lo. Moren min var selv overvektig og søsteren min ca 20 kg tyngre enn meg. Jeg har aldri klart å få meg utdannelse og har nå blitt trygdet. Jeg har flere diagnoser, to av dem post traumatisk stress pga oppveksten og irritabel tarm pga psykiske påkjenninger. Jeg har sterilisert meg fordi jeg skjønner at jeg ikke burde få barn. Søsteren min har høy utdannelse og i en god jobb. I forhold til henne føler jeg meg mislykket og jeg merker at moren min har en helt annen respekt for henne. De har begge en mening om at jeg må finne meg en mann med god jobb, med hus, båt og penger. Det at jeg har funnet meg en kjæreste som er uføretrygdet er helt forferdelig og moren min sier at han er det bare å dumpe. De snakker til meg som et lite barn og jeg føler meg helt umyndiggjort. Idag var det nok en nedlatende kommentar fra søsteren min under et familieselskap. Hun fortalte at sist hun hadde vært på besøk hos meg så hadde en av naboene spurt henne om hun bodde i nabolaget. «Da fikk jeg lyst til å svare: ser det sånn ut?!» fortalte søsteren min og hun og moren min lo. Hun mente altså at hun var for god til å bo i mitt nabolag. Jeg følte meg så liten der jeg satt. Nå føler jeg meg så lei av å ha det som dette, i åresvis har jeg følt meg så mindre respektert og mindre verdt enn min søster. Har alltid følt at det er dem mot meg. Er det noen her som har opplevd lignende? Hvordan taklet dere det? Anonymkode: b639f...20d Om du tør, så tenker jeg det hadde vært sunt for deg å fortelle dem noen sannheter i form av krasse ord. Kanskje gruble og skrive litt først. Kjenne på sinnet over urettferdigheten og hvor stygt det er det de gjør mot deg og så blåse det ut. Mest sannsynlig så eier de ikke begrep om hvordan egen oppførsel påvirker andre før de blir det opplyst i klartekst.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #31 Skrevet 17. februar 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts igjen her. Hadde veldig lang samtale med søsteren min over tlf idag. Hun syntes så synd på mine foreldre fordi de har vært så snille med meg i voksen alder ( unntatt at mamma kan være veldig stygt fordi hun er narsissist ). Jeg har tatt opp med foreldrene mine hvorfor de ikke stilte opp i oppveksten min, jeg hadde jo så mye problemer som ikke ble tatt tak i. Alt dette mente søsteren min var min skyld, det at jeg ikke ble tatt med til legen da jeg veide 36 kg var ikke farlig, for jeg veide det vel ikke så lenge og selvskadingen min skulle jeg fått hjelp for selv. Alle mine problemer er på en måte min egen skyld fordi jeg er «sårbar». Da jeg også dro opp at mennesker på kvinneguiden har svart på at mamma og hennes oppførsel ikke er greit, så sa hu at folk på kvinneguiden er jo garantert helt «høl» i hodet. Kjæresten min hørte hele samtalen og sa hu er tydelig narsissist hun også. Anonymkode: b639f...20d Du trenger ikke å forklare noe ovenfor henne. Dette vil sannsynligvis aldri gå inn. Prøv å fall til ro at søsteren din og moren din ikke kommer til å endre seg uansett hvor mye du prøver, det er en slags sorgprosess, men jo før du starter jo bedre. Mest sannsynlig så gjør de det de kan for å provosere deg, for å få reaksjoner av deg. Ikke la de få det. Du skader bare deg selv. Blokker begge fra some, tlf og eventuelt annet inntil videre. Få en pause til deg selv og tenke. Anonymkode: ece6b...549 5
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #32 Skrevet 17. februar 2020 Akkurat nå, theTitanic skrev: Om du tør, så tenker jeg det hadde vært sunt for deg å fortelle dem noen sannheter i form av krasse ord. Kanskje gruble og skrive litt først. Kjenne på sinnet over urettferdigheten og hvor stygt det er det de gjør mot deg og så blåse det ut. Mest sannsynlig så eier de ikke begrep om hvordan egen oppførsel påvirker andre før de blir det opplyst i klartekst. Hei Jeg gjorde dette over tlf idag. Dessverre blir alt snudd over på meg. De har veldig mangel på selvinnsikt. Jeg har også skrevet langt brev til mamma før. Kommentaren til søsteren min om hvordan jeg bor konfronterte jeg henne med, da sa hun: der ser du, du er så sårbar, du forstår heller ikke humor. Jeg klarer ikke å slappe av eller være meg selv rundt deg, du er så sårbar. Ts Anonymkode: b639f...20d
Gjest theTitanic Skrevet 17. februar 2020 #33 Skrevet 17. februar 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hei Jeg gjorde dette over tlf idag. Dessverre blir alt snudd over på meg. De har veldig mangel på selvinnsikt. Jeg har også skrevet langt brev til mamma før. Kommentaren til søsteren min om hvordan jeg bor konfronterte jeg henne med, da sa hun: der ser du, du er så sårbar, du forstår heller ikke humor. Jeg klarer ikke å slappe av eller være meg selv rundt deg, du er så sårbar. Ts Anonymkode: b639f...20d Ansvarsfraskrivelse og fornektelse. Da har du et bedre liv uten dem. Og det er deres skyld ikke din at det har blitt slik.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #34 Skrevet 17. februar 2020 Det var både ekkelt og vondt å lese hvordan du blir behandlet av din egen familie😥 Anonymkode: f1852...e58 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #35 Skrevet 17. februar 2020 Det jeg sliter med dårlig samvittighet for er at foreldrene mine har jo vært gode foreldre i voksen alder. Men unntak av den narsissistiske siden til mamma og søsteren min. Selv om ting har vært mye bedre i voksen alder så henger ting fra barndommen og tenårene over meg. Dette bruker også søster mot meg: «At det må jeg bare legge fra meg». Ts Anonymkode: b639f...20d
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #36 Skrevet 17. februar 2020 On 9/15/2019 at 11:29 PM, AnonymBruker said: I en alder av 32 år så føler jeg at jeg nå har fått nok. Siden jeg var barn så har jeg følt en stor forskjellsbehandling på søsteren min og meg fra min mor. Søsteren min har vært den «perfekte» mens jeg har vært den med problemer. Søsteren min har vært skoleflink og den eksemplariske, mens jeg har vært mobbeoffer, dårlig på skolen og slitt psykisk ( spiseforstyrrelser og selvskading ). Da jeg sleit med det sistnevnte i oppveksten så tok ikke moren min meg til lege, jeg var på det verste nede i 36 kg, hun var mer opptatt av hva andre syntes. At det var flaut å bli sett med meg. Da jeg i en periode var normalvektig så fortalte hun meg at ingen gutter ville ha en kjæreste som ser gravid ut og en annen gang tok hun meg i magen og sa «se på alt dette fettet, synes du selv det er fint?» Dette mens søsteren min stod og lo. Moren min var selv overvektig og søsteren min ca 20 kg tyngre enn meg. Jeg har aldri klart å få meg utdannelse og har nå blitt trygdet. Jeg har flere diagnoser, to av dem post traumatisk stress pga oppveksten og irritabel tarm pga psykiske påkjenninger. Jeg har sterilisert meg fordi jeg skjønner at jeg ikke burde få barn. Søsteren min har høy utdannelse og i en god jobb. I forhold til henne føler jeg meg mislykket og jeg merker at moren min har en helt annen respekt for henne. De har begge en mening om at jeg må finne meg en mann med god jobb, med hus, båt og penger. Det at jeg har funnet meg en kjæreste som er uføretrygdet er helt forferdelig og moren min sier at han er det bare å dumpe. De snakker til meg som et lite barn og jeg føler meg helt umyndiggjort. Idag var det nok en nedlatende kommentar fra søsteren min under et familieselskap. Hun fortalte at sist hun hadde vært på besøk hos meg så hadde en av naboene spurt henne om hun bodde i nabolaget. «Da fikk jeg lyst til å svare: ser det sånn ut?!» fortalte søsteren min og hun og moren min lo. Hun mente altså at hun var for god til å bo i mitt nabolag. Jeg følte meg så liten der jeg satt. Nå føler jeg meg så lei av å ha det som dette, i åresvis har jeg følt meg så mindre respektert og mindre verdt enn min søster. Har alltid følt at det er dem mot meg. Er det noen her som har opplevd lignende? Hvordan taklet dere det? Anonymkode: b639f...20d Jepp, når mor er narsissistiske, så blir det slik, og du ble din mors sorte får, og sliter pga det!!😔 Har opplevd akkurat det samme, og jeg levde opp til min mors "forventninger" pga omsorgssvikten hun utsatte meg for! Jeg taklet det ved å gå i terapi og kutte ut mor fra mitt liv, det ga betydelig bedre livskvalitet og tro på egen verdi som et menneske, etter alle de årene hvor hun brøt meg ned! Anbefaler deg det samme..❤️ Anonymkode: 33c8d...8ff 5
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #37 Skrevet 17. februar 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jepp, når mor er narsissistiske, så blir det slik, og du ble din mors sorte får, og sliter pga det!!😔 Har opplevd akkurat det samme, og jeg levde opp til min mors "forventninger" pga omsorgssvikten hun utsatte meg for! Jeg taklet det ved å gå i terapi og kutte ut mor fra mitt liv, det ga betydelig bedre livskvalitet og tro på egen verdi som et menneske, etter alle de årene hvor hun brøt meg ned! Anbefaler deg det samme..❤️ Anonymkode: 33c8d...8ff Har du søsken du også har kuttet kontakten med? Har du far du også har kuttet kontakten med? Takk for svar. Ts Anonymkode: b639f...20d
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #38 Skrevet 17. februar 2020 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det jeg sliter med dårlig samvittighet for er at foreldrene mine har jo vært gode foreldre i voksen alder. Men unntak av den narsissistiske siden til mamma og søsteren min. Selv om ting har vært mye bedre i voksen alder så henger ting fra barndommen og tenårene over meg. Dette bruker også søster mot meg: «At det må jeg bare legge fra meg». Ts Anonymkode: b639f...20d Å ilegge deg dårlig samvittighet er jo et av "våpenet" til narsisster. Nå vet jo ikke jeg om moren din er det, men dårlig samvittighet er veldig vanlig og gjør det derfor ofte vanskelig å kutte kontakten. Jeg kuttet kontakten med moren min og søsteren min. Det var tøft i starten, og enda flere år etter kan det komme stikk i meg at jeg har dårlig samvittighet. Men gud å mye bedre jeg har det uten dem og prøver å holde fast ved det. Anonymkode: ece6b...549 6
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #39 Skrevet 17. februar 2020 Moren din er manipulerende og ikke helt god! Hun har hjernevasket din søster til å bli kopi av seg selv. Kutt kontakten, iallfall med din mor. Anonymkode: 033ac...706 4
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #40 Skrevet 17. februar 2020 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Moren din er manipulerende og ikke helt god! Hun har hjernevasket din søster til å bli kopi av seg selv. Kutt kontakten, iallfall med din mor. Anonymkode: 033ac...706 Føler dessverre søsteren min ikke er helt god heller, hadde kuttet kontakten med henne tvert hadde det ikke vært for tantungen min. Ts Anonymkode: b639f...20d
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå