forbanna og lei meg

[Gjest Anonymous]

fikk nettopp hjem barna mine som har vært hos sin far og feiret 17 mai for første gang. De er 10 og 12 år gamle.

De hadde gledet seg til å få feire denne dagen på hans hjemplass.

Men de hadde bare vært hjemme og droppet feiringen, for pappan orka ikke dette stresset og skyldte på dårlig vær

Nå sitter jeg her med dårlig samvittighet og angrer at jeg foreslo for de at det hadde vært moro for de å feire der :veldigsur:

Jeg vet iallefall at det er siste gangen, synes det er trist at de har en pappa som aldri gidder å stille opp for de.

Så i morgen skal vi på tivoli som plaster på såret.

[Far til 2]

Jeg forstår godt at barna er skuffet over å ikke få mulighet til å feire dagen slik barn vanligvis gjør på 17.mai.

Men ikke ta noen forhastede slutninger om at dette var siste gangen. Det er sansynligvis bedre at du og faren tar en prat sammen hvor du forklarer at ungene var skuffet. Kansje han får opp øynene og forsøker å gjøre det vesentlig bedre neste gang.

Men hvis du kjefter eller bebreider han lukker han seg kansje inne. Da har dere ikke oppnådd noe som helst.

Kansje barna kan si ifra selv ? Det gir ihvertfall dypest inntrykk.

[Gjest Anonymous]

Jeg forstår godt at barna er skuffet over å ikke få mulighet til å feire dagen slik barn vanligvis gjør på 17.mai.

Men ikke ta noen forhastede slutninger om at dette var siste gangen. Det er sansynligvis bedre at du og faren tar en prat sammen hvor du forklarer at ungene var skuffet. Kansje han får opp øynene og forsøker å gjøre det vesentlig bedre neste gang.

Men hvis du kjefter eller bebreider han lukker han seg kansje inne. Da har dere ikke oppnådd noe som helst.

Kansje barna kan si ifra selv ? Det gir ihvertfall dypest inntrykk.

Barna er 10 og 12 år gamle. Det skal vel ikke rare hjernekapasiteten til for å forstå at det skuffer dem å ikke få feire 17 mai.

Hadde ALDRI sendt barna dit igjen en 17 mai om jeg var deg, trådstarter. Så sant de ikke foreslår det selv da.

[Far til 2]

Barna er 10 og 12 år gamle. Det skal vel ikke rare hjernekapasiteten til for å forstå at det skuffer dem å ikke få feire 17 mai.

Hadde ALDRI sendt barna dit igjen en 17 mai om jeg var deg, trådstarter. Så sant de ikke foreslår det selv da.

Er det meg du angriper mht ditt svar om hjernekapasitet ?

I så fall er jeg tydligvis for dum til å forstå hvorfor.

Jeg har også gjort dumme ting i livet. Også mht barna. Men jeg antar jeg ikke er alene om det ??? I så fall er dette et helt unikt forum.

Selv om faren har dummet seg ut denne gangen mener jeg både barna og han må få en ny sjanse. Å avskjære slike muligheter vil bare kunne skape misnøye med bostedsforelders enerådende beslutninger.

[Laila]

Nei,vet du hva.!

Jeg hadde heller ikke latt det skje igjen.

Om faren ikke klarte å forstå noe så selvfølge,så er jo det helt utrolig.Her er det ikke snakk om "tabbe" fra farens side.Han har rett og slett ikke sett det fra ungenes syn.Han var veldig egoistisk.

Jeg hadde nok heller ikke sendt dem til han igjen,neste 17 mai.

[Varja]

Uff, det var trist å lese! Å ta fra barna 17. mai opplevelsen er jo fryktelig dårlig gjort. Vet ikke om et besøk i tivoli i morgen kan veie opp for noe sånnt, men jeg håper at dere i det minste får en morsom dag!

[la Flaca]

Her må jeg bare si meg enig med trådstarter, selv om jeg ser det fra den andre siden, som stemor. Dersom datteren til mannen min er hos oss på 17 mai anstrenger vi oss det vi kan for å gjøre dagen minnerik for henne. Det er ikke sirkus og "helgepappasyndrom" her ellers, men 17 mai? - det er barnas dag. Dårlig vær eller ikke!

Var det mine barn det dreide seg om hadde jeg gitt beskjed om at de skal feire 17 mai hos meg, med mindre pappan endrer prioriteringene sine. Han skulle fått anstrenge seg mye for å overbevise meg om at han aktet å ivareta deres interesser neste gang!

[mockinbird]

Enig med trådstarter her... Og la faren få sjange på sjangse når det gjelder så selvfølgelige ting som å sette egne ønsker til side og la barna feire DERES dag- Nei. Da ville det isåfall være FARENS beste man tok hensyn til... Og det som er viktig uansett hvilken sak det gjelder, er vel barnas beste?

Nei, kommer temaet opp flere ganger, vis til hvordan det gikk denne gangen, og hvor skuffet barna ble. Fortell han at han kan få ha de ellers, men denne dagen er du forberedt på å ta "stresset og dårlig vær" alene.

Håper dere får det kjempekoselig imorgen!

Og: Det er ikke DU som skal ha dårlig samvittighet... Du lot han få en sjangse, og kunne ikke forutsi at det skulle ende sånn. I tillegg er du villig til å gjøre det godt med å ta de med på tivoli.

[Gjest Madam Felle]

Er det moren som sitter med fasiten, på hvordan man skal feire denne dagen? Er det en selvfølgelighet at alle må finne på noe? Hva om faren mener barna kan ha godt av å droppe feiringen, skal han bare ignoreres, fordi mor mener det skal feires med stil?

Om mor har laget forventinger på barna, så er det ikke rart de er skuffet. Men er det faren sin feil?

Når det er sagt, så bør mor og far ta seg en prat, for hun har ingen som helst rettigheter til å nekte faren å ha de på 17 mai, enten han feirer dagen eller ikke. Annen hver 17 mai ligger i den "vanlige" samværsordningen. Men de bør kanskje komme til en enighet, om hva som forventes på denne dagen.

Men mor sitter ikke med fasiten her, og barn har godt av å lære at vi alle er ulike.

[Gjest Pet]

17. mai er barnas dag og hvis faren ikke feirer 17. mai burde han ha sagt fra om dette slik at barna kunne velge selv om de ville dra til ham eller ikke! Mange foreldre synes 17. mai er et pes, men man må da kunne ofre seg litt den ene dagen i året hvis man skal ha ungene sine? Dette må ha vært fryktelig skuffende for ungene og hvis han skulle be om å ha dem 17. mai neste år får du si at ungene vil feire denne dagen og hvis han ikke vil det så kan han vel bare ha dem en annen dag i stedet.

[mari]

jeg er faktisk enig med trådstarter! Det er stortsett en norm at man feirer 17 mai med tog og leker. At far ikke gidder pga. dårlig vær bør han ikke ha barna den dagen, det er alltid en fare for at været blir dårlig neste gang også!

Du bør allikevel ta deg en prat med barnefar og fortelle at når man har barna 17 mai bør man gjøre det barna vil, og ikke det man føler for den dagen. Regner med at han hadde et ønske om å ha dem i dag og at det ikke bare var du som ønsket "fri".

Det er veldig fint at du tar dem med på tivoli i morgen, det gir vært fall et lite plaster på såret!

[mockinbird]

Er det moren som sitter med fasiten, på hvordan man skal feire denne dagen? Er det en selvfølgelighet at alle må finne på noe? Hva om faren mener barna kan ha godt av å droppe feiringen, skal han bare ignoreres, fordi mor mener det skal feires med stil?

Om mor har laget forventinger på barna, så er det ikke rart de er skuffet. Men er det faren sin feil?

Når det er sagt, så bør mor og far ta seg en prat, for hun har ingen som helst rettigheter til å nekte faren å ha de på 17 mai, enten han feirer dagen eller ikke. Annen hver 17 mai ligger i den "vanlige" samværsordningen. Men de bør kanskje komme til en enighet, om hva som forventes på denne dagen.

Men mor sitter ikke med fasiten her, og barn har godt av å lære at vi alle er ulike.

Når moren skal ta med barna på tivoli som plaster på såret, er det vel fordi barna er skuffet, og da er det vel for at BARNAS forventinger for dagen ikke er innfridd. Når barna er 10 og 12, er de gamle nok til å huske tidligere 17. mai'er, og har skapt egne forventninger. Da kan det være vondt å oppleve at pappa ikke vil innfri disse.

Jeg har sagt det før, og sier det igjen... HVEM er det man skal ta hensyn til når det gjelder samvær; barna, eller foreldrene (i dette tilfellet faren)? At barna har godt av å lære at vi alle er ulike er en ting... At de må lære det ved at faren ikke klarer å sette egne hensyn til side for å glede barna denne ene dagen, er noe helt annet. Hva lærer det barna? Å ikke ta hensyn til annet en egnes behov? At det er greit å skuffe andre så lenge en selv får det som en vil? (jada, vet jeg satt det på spissen nå, men blir litt provosert) :-?

[Gjest Porselen]

Har dette skjedd hver gang far har hatt barna på 17.mai eller er dette første gang han har barna på denne dagen?

Det må gå an å si til far at ungene ble veldig skuffet over den manglende feiringen og at det ikke bør gjenta seg hvis han ønsker å ha de flere ganger denne festdagen. Men hvis far ikke har noe imot det så er det bare å la barna være hjemme hos mor denne dagen.

På en måte er jeg enig både med madame Felle og med Far til to. Mor trenger ikke å ha fasiten på alt, men far trenger også en grundig vekker av og til.

[Gjest Gjesta]

Det er sansynligvis bedre at du og faren tar en prat sammen hvor du forklarer at ungene var skuffet. Kansje han får opp øynene og forsøker å gjøre det vesentlig bedre neste gang.

Men hvis du kjefter eller bebreider han lukker han seg kansje inne. Da har dere ikke oppnådd noe som helst.

Og hvor skal hun sende timelisten?

Der er vel for svarte ikke mors jobb å oppdra far. Om han ikke skjønner såpass at unger skal ute i solen og spise is på 17. mai kan han kysse seg bak.

Og jeg reagerer på denne steningen:

Men hvis du kjefter eller bebreider han lukker han seg kansje inne. Da har dere ikke oppnådd noe som helst.

Det er jo absolutt ingen tvil om hvem du syns det er sitt ansvar, når mor skal gjøre jobben for at de sammen skal oppnå noe.

[Far til 2]

Det er en ganske intersant diskusjon for meg ettersom jeg opplevde nesten det stikk motsatte denne 17.mai.

Barna (som er noe mindre) skulle være hos moren 17.mai. På ettermiddagen skulle de ut og ha det morro. Mor var imidlertid sliten, og hele turen ble mildt sagt STERKT forkortet. Barn fikk riktignok en BITTELITEN tur, men deretter tok mor barna med hjem igjen.

Da jeg senere snakket med barna om dette på tlf. ble også jeg skuffet på deres vegne. Men jeg kan ikke nekte mor (bostedsforelder) å ha barna en annen 17.mai av den grunn.

Dette var altså en tilfeldighet som hadde en direkte relasjon til det vi diskuterer her, og jeg er glad jeg skrev det jeg gjorde. Problemstillingen er altså ikke relatert til kjønn. Heller ikke til funksjon.

Bostedsforeldre kan ofte utsette barna for de samme skuffelsene. Men da er det ingen mulighet til å endre situasjonen ved en senere anledning om en ønsker det.

Jeg synes naturligvis synd på barna som ikke fikk oppleve den 17.mai de burde få oppleve. Men en massiv fordømmelse som ønsker å frata barn og denne forelderen retten til å ha 17.mai sammen på et senere tidspunkt synes jeg ikke er riktig.

Er dere virkelig så prektige som dere forsøker å fremstile deres egen oppfølging av barna ? Gjør dere aldri feil dere skulle ønske var ugjort ? Og fraskriver dere dere selv som forelder i de situasjonene ?

[Gjest Pet]

Hvis den ene forelderen ikke liker feiring av høytidsdager bør vel han/hun være glad for å slippe å ha barna disse dagene og dermed unngå å skuffe dem? Faren til sønnen min har overhodet ikke noe forhold til 17-mai tog o l men var med og så på gutten i toget da han var liten. Men han har vært hos meg denne dagen i alle år og hvis faren hadde prøvd å tiltvinge seg samvær denne dagen for så å sitte hjemme og glo mens alle andre var ute og hadde det moro hadde jeg tatt en alvorsprat med ham. Det er snakk om EN dag i året! Han er ikke noe særlig for julefeiring heller, men steller da i stand en slags julekveld i form av litt pynting, god mat og pakker. Hadde han ikke giddet det, kunne gutten vært hos meg. Man frarøver ikke ungene sine disse dagene pga egne prinsipper og særheter.

[Gjest Marianna Panna]

Det er en ganske intersant diskusjon for meg ettersom jeg opplevde nesten det stikk motsatte denne 17.mai.

Barna (som er noe mindre) skulle være hos moren 17.mai. På ettermiddagen skulle de ut og ha det morro. Mor var imidlertid sliten, og hele turen ble mildt sagt STERKT forkortet. Barn fikk riktignok en BITTELITEN tur, men deretter tok mor barna med hjem igjen.

Da jeg senere snakket med barna om dette på tlf. ble også jeg skuffet på deres vegne. Men jeg kan ikke nekte mor (bostedsforelder) å ha barna en annen 17.mai av den grunn.

Dette var altså en tilfeldighet som hadde en direkte relasjon til det vi diskuterer her, og jeg er glad jeg skrev det jeg gjorde. Problemstillingen er altså ikke relatert til kjønn. Heller ikke til funksjon.

Bostedsforeldre kan ofte utsette barna for de samme skuffelsene. Men da er det ingen mulighet til å endre situasjonen ved en senere anledning om en ønsker det.

Jeg synes naturligvis synd på barna som ikke fikk oppleve den 17.mai de burde få oppleve. Men en massiv fordømmelse som ønsker å frata barn og denne forelderen retten til å ha 17.mai sammen på et senere tidspunkt synes jeg ikke er riktig.

Er dere virkelig så prektige som dere forsøker å fremstile deres egen oppfølging av barna ? Gjør dere aldri feil dere skulle ønske var ugjort ? Og fraskriver dere dere selv som forelder i de situasjonene ?

Å ikke feire 17. mai med barna ser jeg ikke på som en "feil" som du beskriver det. Det var jo et bevisst valg faren gjorde og han burde ha skjønt at barna ønsker å feire dagen.

Men, jeg er enig i at man kan prate sammen om forventninger til dagen før man kutter ut feiringen med far.

[Gjest *Fiona*]

Jo, selvsagt skal mor oppdra far; det ser vi jo gang på gang ymtet frempå her - hvis det skjer en svikt så er det selvsagt fordi mor ikke forutså at far sviktet; det burde hun se på forhånd og ta seg av

Blir litt lei av den holdningen; det er så akseptert i alle ledd at det er mamma som skal ordne og fikse der pappa svikter. Som om han ikke skal stilles krav til på noe plan.

Enig i at dager feires på ulike måter. I ett eksempel nær meg ble eks-dama "plutselig" frelst til en eller annen sekt, og all julefeiring osv fullstendig nedlagt. Men hun innså at de tradisjonene var viktig for barna de hadde, og lot dem være hos faren hver jul, for det skulle ikke gå utover dem at HUN valgte bort ting i deres liv...

Er faren imot å markere 17. mai får han ta konsekvensen av det selv, da. Så velger ungene for seg selv når de blir større. Hvorfor er det så vanskelig for enelte å se at man som voksen må ta konsekvenser av sine valg? At det ikke er barna som skal ta dem for en?

[Far til 2]

Naturligvis skal ikke mor oppdra far. Det er heller ikke slik at far skal oppdra mor.

Jeg har forståelse for trådstarters reaksjon, men ser at det også kan være skrevet på et frustrert tidspunkt da hun nettopp har sett skuffelsen til barna i øynene deres. Kansje kombinert med konflikter pga et forholdsvis ferskt samlivsbrudd. Da er det fort gjort å overreagere.

Slik jeg ser denne saken er det snakk om at en forelder som "ikke orker stresset" med feiringen. I saken som trådstarter viser til er det far som er "syndebukken". Resultatet er at trådstarter ikke vil at barna skal feire 17.mai der igjen.

I tilfellet jeg opplevde er det mor som "ikke orket stresset" (slik jeg oppfattet barna og mor) og dermed fratok barna muligheten til den feiringen de ønsket.

Det jeg mener er at vi må komme oss bort fra en ensidig kjønnskamp (eller funksjonskamp om du vil), og innse at vi som foreldre tar gale avgjørelser fra tid til annen. Dette gjelder begge kjønn. Vi må komme i en posisjon hvor vi er mer likeverdig.

Mine barn er sikkert ikke de eneste som har opplevd en avstumpet 17.mai feiring fordi bostedsforelder ikke orket. Men disse barna vil ikke bli nevnt i dette forumet fordi mange av disse bostedsforeldrene ikke deltar i diskusjoner som dette.

Om vi skulle nekte barn samvær med en av foreldrene pga en slik begrenset 17.mai er jeg redd mange barn blir fratatt retten med en av foreldrene i fremtiden.

Om det samme skulle gjelde andre situasjoner hvor vi som foreldre burde håndtert situasjonen anderledes vil barn miste all kontakt med den ene forelderen.

Men hvordan skal vi forholde oss når det er bostedsforelder som ikke følger opp slik vi mener er riktig ?

[Gjest nemiher]

Far til 2:

Det skal ikke mye innsikt til å få forstå at barn vil feire 17.mai. Om mor eller far ikke makter/orker å følge opp, så er det deres tabbe! Voksne folk bør skjønne dette selv! Det får være måte på hvor mye vi skal forstå og legge forholdene til rette for late voksne! Enkelte ting tabber man ikke på !