Ekstrem overvekt

[AnonymBruker]

Jeg har en bekjent, som jeg etterhvert definerer som en venninne, som er ekstrem overvektig. Hun er av typen oppsiktsvekkende overvektig, en som "alle" legger merke til pga vekten. Hun er et oppegående menneske i midten av 40-årene, gift, god jobb og hun har ett barn i barneskolealder. Jeg forstår ikke hvorfor hun ikke f.eks. har latt seg fedmeoperere, hun er jo nødt til å gjøre noe med situasjonen hvis hun vil leve lenge. Problemet mitt er at vi aldri har snakket om dette. Instinktivt forstår jeg at dette er et tema man ikke nevner, dette pga. skam og ubehag. Men som venner synes jeg det er litt rart og ubekvemt å ikke en gang nevne "elefanten" i rommet. Jeg har lyst til å si at jeg vil hjelpe og støtte henne om hun trenger det, men er så usikker på hvordan dette blir mottatt. Hva synes dere? Trenger hun ikke at venner bryr seg om dette store helseproblemet? Jeg forstår jo at hun har en oversgpisingslidelse, men blir ting bedre av at alle bare later som om alt er normalt/ok?

Anonymkode: 8a36b...d6a

[AnonymBruker]

Hun er klar over absolutt alt fra før av og du har ingenting med det. Liker du henne som venninne så oppfører du deg.

Anonymkode: e0e77...9b9

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en bekjent, som jeg etterhvert definerer som en venninne, som er ekstrem overvektig. Hun er av typen oppsiktsvekkende overvektig, en som "alle" legger merke til pga vekten. Hun er et oppegående menneske i midten av 40-årene, gift, god jobb og hun har ett barn i barneskolealder. Jeg forstår ikke hvorfor hun ikke f.eks. har latt seg fedmeoperere, hun er jo nødt til å gjøre noe med situasjonen hvis hun vil leve lenge. Problemet mitt er at vi aldri har snakket om dette. Instinktivt forstår jeg at dette er et tema man ikke nevner, dette pga. skam og ubehag. Men som venner synes jeg det er litt rart og ubekvemt å ikke en gang nevne "elefanten" i rommet. Jeg har lyst til å si at jeg vil hjelpe og støtte henne om hun trenger det, men er så usikker på hvordan dette blir mottatt. Hva synes dere? Trenger hun ikke at venner bryr seg om dette store helseproblemet? Jeg forstår jo at hun har en oversgpisingslidelse, men blir ting bedre av at alle bare later som om alt er normalt/ok?

Anonymkode: 8a36b...d6a

Kanskje hun ikke vil leve så lenge. Slutt å bry deg.

Anonymkode: 30fed...009

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun ikke vil leve så lenge. Slutt å bry deg.

Anonymkode: 30fed...009

Desto større grunn til å bry seg. Da handler det om alvorlig depresjon. Og hun har et barn.

 

Anonymkode: 8a36b...d6a

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er klar over absolutt alt fra før av og du har ingenting med det. Liker du henne som venninne så oppfører du deg.

Anonymkode: e0e77...9b9

Hvorfor er dette temaet forbudt? Hadde det dreid seg om f.eks. anoreksi eller depresjon eller kreft, skulle man bare holdt kjeft da også?

Anonymkode: 8a36b...d6a

[AnonymBruker]

Man legger seg ikke oppi privatlivet til folk hvis ikke de inviterer til det. Litt høflig får en være. 

Anonymkode: e0e77...9b9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Man legger seg ikke oppi privatlivet til folk hvis ikke de inviterer til det. Litt høflig får en være. 

Anonymkode: e0e77...9b9

Så man skal bare drite i dette og se på at hun sakte, men sikkert ødelegger seg selv? Logisk. Hvorfor gjelder dette kun ved fedme?

Anonymkode: 8a36b...d6a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hun velger hvem hun inviterer inn i sin innerste sirkel, og at dersom hun selv sier noe om dette så kan du være på, og tilby hjelp og støtte. Hadde dette vært søsteren din feks tenker jeg at du på en respektfull måte kunne sagt at du er bekymret for henne. Men en bekjent, som på en måte er blitt en venninne? Nei, det er ikke din jobb.

Anonymkode: 8aaa2...a15

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er dette temaet forbudt? Hadde det dreid seg om f.eks. anoreksi eller depresjon eller kreft, skulle man bare holdt kjeft da også?

Anonymkode: 8a36b...d6a

Jeg har anoreksi, og ja, du skulle «bare holdt kjeft» da også. Jeg har min lege og min samboer som får ha meninger om min helse. Har involvert et par nære venninner i dette også, men er veldig glad for at ingen presset seg på i en sårbar tid.

Anonymkode: 8aaa2...a15

[AnonymBruker]

Jeg tenker man skal være veldig forsiktig med å uttale seg før man vet grunnen til overvekten. 

Anonymkode: 3104c...baa

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er dette temaet forbudt? Hadde det dreid seg om f.eks. anoreksi eller depresjon eller kreft, skulle man bare holdt kjeft da også?

Anonymkode: 8a36b...d6a

JA. Hvorfor skal man bry seg om andres helse, uten at de selv tar initiativ til det? De færreste synes det er greit. 

Ha litt sosiale antenner og la folk ha kroppen og helsa si i fred, så sant de ikke har bedt om råd ol. 

Anonymkode: 9623e...89b

[AnonymBruker]

Hun vet godt at hun er tjukk, tjukke mennesker er klar over det. Hvis hun ikke tar det opp selv så tenker jeg at hun ikke ønsker å snakke om det. 

Anonymkode: 6a4e0...789

[AnonymBruker]

Slankeoperasjon er ikke noen god behandling for overspising. For å få slankeoperasjon i det offentlige må man først gå ned selv og lære seg gode kostvaner. Man kan gå opp i vekt på sikt etter en slankeoperasjon hvis man fortsetter som før. 

Anonymkode: 678e5...f99

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager tror du at det er greit å blande seg oppi vekten hennes? Som andre sier så har hun sikkert sine nære som hun snakker med om hun har behov for det. Å for alt du vet så kan hun være i et behandlingsløp med overvekten, Men ikke sikkert hun føler for å dele dette med deg. 

Men ting du kan være sikker på er at hun vet at hun er overvektig. Hun trenger ikke at du forteller henne det. 

Dessuten, slankeoperasjon? Vet du i det hele tatt noe om det? 

Anonymkode: 975cb...a0c

[Miramira95]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke hvorfor hun ikke f.eks. har latt seg fedmeoperere,

For det første så reagerer jeg på det utsagnet her. Det er ikke bare å la seg fedmeoperere. Det er en skikkelig stor og lang prosess. 

Ellers så skjønner jeg bekymringen din. Jeg har en mor som er "maser" mye om min vekt. Men det mer du maser, jo mer oppgitt blir jeg (dette er mitt syn da). Med mindre hun selv tar initiativ til å snakke om det, så er det ellers ikke noe som du har noe med.

[AnonymBruker]

Det er en vanskelig greie dette. Jeg har selv vært veldig stor, og selv om jeg var ekstrem sårbar for andres kommentarer om vekt, så må jeg innrømme at jeg hadde satt pris på om nære venner gjerne spurte, sånn i en one-to-one situasjon, om jeg hadde behov for å prate. Eller bare "går det bra med deg?" Uten at vekt ble nevnt direkte, men at det var innforstått. 

For greia er at når jeg begynte å gå ned i vekt, og var på den vekten (fortsatt overvektig, men ikke sånn "oppsiktsvekkende" som du sier) så hørte jeg fra flere hold at de hadde vært bekymret for meg, men visste ikke hvordan de skulle gå frem.  

Jeg tror at med både stor over og undervekt hvor man ser at helsen til en man er glad i lider, så er det medmenneskelig å vise at man bryr seg. Men å nevne vekt direkte er aldri en god ide. "Går det bra med deg?" er nok til å vise denne omtanken implisitt. 

Anonymkode: 5072e...630