AnonymBruker Skrevet 9. september 2019 #1 Skrevet 9. september 2019 Ingenting har gått som jeg har håpet og nå gidder jeg egentlig ikke å bry meg så mye lenger. Gidder ikke å investere i fremtiden heller. For alt er oppskrytt. Og jeg rekker å bli for gammel for alt for alt uansett. Jeg har aldri hatt kjæreste, aldri følt noe bånd til noen siden barndommen. Har opplevd å like menn, men de er typisk nok for gode for meg og ingen tar til takke med ei som ikke har hjerne. Er straks 30 og synes det virkelig er for sent da. Anonymkode: 872d4...11c
AnonymBruker Skrevet 9. september 2019 #2 Skrevet 9. september 2019 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ingenting har gått som jeg har håpet og nå gidder jeg egentlig ikke å bry meg så mye lenger. Gidder ikke å investere i fremtiden heller. For alt er oppskrytt. Og jeg rekker å bli for gammel for alt for alt uansett. Jeg har aldri hatt kjæreste, aldri følt noe bånd til noen siden barndommen. Har opplevd å like menn, men de er typisk nok for gode for meg og ingen tar til takke med ei som ikke har hjerne. Er straks 30 og synes det virkelig er for sent da. Anonymkode: 872d4...11c Du sikter for høyt da? Jekk ned kravene. Anonymkode: aa4cf...54d
AnonymBruker Skrevet 9. september 2019 #3 Skrevet 9. september 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Du sikter for høyt da? Jekk ned kravene. Anonymkode: aa4cf...54d Men det betyr at jeg passer til alt som er under snittet bra for ALT! Jeg vet bare ikke hva det kommer av. Jeg skjønner ikke hvordan noen mennesker kan være så frie. Får venner der de ferdes. Kjæreste. Jeg vet ikke hvordan man kaprer eller flørter , noen og hvordan det føles. Kjeder meg med alke som er lik meg og... sorgen er bare at jeg vet det mest sannsynlig vil være slik ut livet. Anonymkode: 872d4...11c
Djungelvrål Skrevet 9. september 2019 #4 Skrevet 9. september 2019 30 år? DU har kanskje bare levd 1/3 av livet også gir du opp alt? Ok.
AnonymBruker Skrevet 9. september 2019 #5 Skrevet 9. september 2019 Jeg lurer bare p hvordan det er å være den som klarer å få tak i en mann. Akkurat nå, SupaWoman skrev: 30 år? DU har kanskje bare levd 1/3 av livet også gir du opp alt? Ok. Det er jo ikke ungt. Saken er at det som passer meg for meg er kjedelig. Jeg klarer bare det «alle» klarer. Jeg vet ikke hvordan det er å være over snittet i noe. Over snittet dum , over snittet høy er jeg i det minste. Men har ikke noen interesser. Jeg har ikke utstråling og jeg føler meg aldri fri blabdt mennesker . De få jeg enten blir glad i eller føler noe ned har selvfølgelig mange andre fra før. Alle som er like meg er kjedelige . Et jævla stort problem når det kommer til menn. Jeg tør aldri si noe til den jeg liker. Det er med 100% sikkerhet at vi ikke klaffer da dette nok er menn som vil ha noe ressurssterkt. Hater måten jeg er skapt på alle måter. Anonymkode: 872d4...11c
AnonymBruker Skrevet 9. september 2019 #6 Skrevet 9. september 2019 Jobb med selvfølelsen. Sagt det før, sier det igjen! Det er du som må legge i arbeidet for en bedre tankegang, sånn er det for alle mennesker. Ingen er skapt ferdig, du utvikles. Anonymkode: 7606e...c17
AnonymBruker Skrevet 12. september 2019 #7 Skrevet 12. september 2019 Jeg er selv 30 og har aldri hatt en ordentlig kjæreste siden ungdomsskolen, men jeg er fortsatt ung og stresser ikke. Jeg har uansett ting jeg må jobbe med før jeg kan få meg type, noe du også bør virker det som. Bygg opp selvtilliten din, så skal du se at typen kommer etterhvert! Anonymkode: 1480a...f23 1
AnonymBruker Skrevet 12. september 2019 #8 Skrevet 12. september 2019 Min fetter som er lege, veldig kjekk å se på og utrolig fin personlighet...vel han fikk sin aller første kjæreste i forrige uke. Han er 31. Alderen din og det at du ikke har hatt kjæreste enda, definerer deg ikke. Du kan være verdens herligste person og likevel ikke hatt kjæreste. Kanskje noen har ønsket det men du har ikke fått det med deg? Jeg og holdt på å gi opp alt da jeg var 30. Nå er jeg 40 og overlykkelig for at jeg ikke ga opp. Nå sitter jeg her med alt jeg trodde jeg aldri skulle klare ; barn, mann, hus og jobb. Men vet du hva? Om jeg ikke hadde hatt alt det så hadde jeg likevel vært like verdifull . Din verdi måles ikke i en kjæreste eller en utdanning eller jobb eller bosted. Du er helt unik og spesiell slik som du er. Ikke gi opp. Finn en du kan snakke med om dette. Det vil løsne. Anonymkode: d3e81...b3b 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå