Forhold til din mor i voksen alder?

[AnonymBruker]

Noen her som har en mor med psykiske plager? Hvordan forhold har du til moren din nå i voksen alder? 

Anonymkode: 72c67...c94

[aiba]

Vokste opp med bipolar mor, vi hadde et godt forhold. Hun døde da jeg var 18

[AnonymBruker]

Jeg holder henne på avstand og har et minimum av kontakt. Dvs at vi sees på merkedager og en sjelden gang imellom. 

Synes synd på henne, men hun spiser meg opp om det blir nærmere. 

Anonymkode: 57e03...a72

[AnonymBruker]

Har null kontakt. Håper hun råtner og dør alene. 

Anonymkode: a53e9...68a

[AnonymBruker]

Vi har et distansert forhold. Hun er vanskelig og direkte slem til tider, og hun lever veldig isolert. Jeg har prøvd å involvere henne i livet mitt, men hun er uinteressert. Hun har ikke sett barnebarna på mange år, og hun har ingen interesse av å bli kjent med de heller. Ikke vil hun ha besøk heller. Siden hun lever så isolert, gjør jeg en ekstra innsats for å holde en viss kontakt. Jeg prøver å ringe henne henne to ganger i måneden, selv om jeg gruer meg før hver samtale. Hun er fæl til å bruke alt mulig mot meg, så jeg er på vakt og veldig forsiktig med hva jeg forteller. Samtalene er intetsigende og handler for det meste om været, men da vet jeg i alle fall at alt er i orden hos henne. Min store skrekk er at hun skal falle om eller få et illebefinnende uten at det blir oppdaget. Når jeg leser om folk som har ligget døde i lang tid før de blir oppdaget, så tenker jeg at det er noe som kunne skjedd med mamma. Jeg synes det er så trist at vi ikke kan ha et ordentlig mor-datter-forhold, og jeg tenker mye på hvor fint vi kunne hatt det sammen hvis hun var frisk. Og så skulle jeg ønske at mamma hadde det bedre med seg selv, for det er veldig lite glede i livet hennes.

Anonymkode: 22ce8...02c

[Sunnys]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har null kontakt. Håper hun råtner og dør alene. 

Anonymkode: a53e9...68a

For et stygg kommentar. Jeg er oppvokst med en frisk og god mor, og vi har et fantastisk godt og nært forhold i dag. 

[Embla82]

6 minutter siden, Sunnys skrev:

For et stygg kommentar. Jeg er oppvokst med en frisk og god mor, og vi har et fantastisk godt og nært forhold i dag. 

Og din kommentar var fullstendig irrelevant både for tråden og den du svarte. 

Jeg er i samme situasjon som deg. Og det gjør at jeg har dårlig forutsetning for å forstå hvordan det er å vokse opp med en forelder som ikke vil man vel. 

[exictence]

Trodde som barn hun var normal. Noen ting var veldig krevende av henne, oppdaget det langsomt mer og mer. Begynte lure på hennes adferd, om hun var psykisk frisk, da jeg var i ungdomsårene, kanskje først da jeg var voksen. Hadde blandete følelser. Det vokste hat følelser i meg mot henne, enda jeg ikke ville.

Nå er hun så tydelig syk, at jeg klarer å tilgi og jeg føler overskudd i meg, en indre ro som ikke har vært der før. Og jeg føler kjærlighet til henne, selv om jeg noen ganger blir veldig forvirret.

[Sunnys]

Akkurat nå, Embla82 skrev:

Og din kommentar var fullstendig irrelevant både for tråden og den du svarte. 

Jeg er i samme situasjon som deg. Og det gjør at jeg har dårlig forutsetning for å forstå hvordan det er å vokse opp med en forelder som ikke vil man vel. 

Jeg også skjønner at det er tøft å vokse opp med en syk foreldre. Men å si at jeg håper su råtner og dør alene er stygt sagt. En mor er en mor uansett. 

[Embla82]

46 minutter siden, Sunnys skrev:

Jeg også skjønner at det er tøft å vokse opp med en syk foreldre. Men å si at jeg håper su råtner og dør alene er stygt sagt. En mor er en mor uansett. 

Leste for en stund siden om en far som over tid hadde gitt barna sine sovemedisin og inviterert andre pedofile til å komme og tukle med dem mens de sov. 

Hadde ikke ønsket ham et langt og lykkelig liv om det var min far.

Når foreldre istedet for å være trygge omsorgspersoner istedet er det verste barna opplever skal barna få lov til å reagere som de vil innenfor lovverket. De skal i alle fall få mene hva de vil på et anonymt forum. 

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Sunnys skrev:

Jeg også skjønner at det er tøft å vokse opp med en syk foreldre. Men å si at jeg håper su råtner og dør alene er stygt sagt. En mor er en mor uansett. 

Nei, en mor er ikke en mor uansett. Jeg kuttet kontakten med moren min for mange år siden og har aldri angret på det.

Anonymkode: a9dd1...dd2

[AnonymBruker]

1 time siden, Sunnys skrev:

Jeg også skjønner at det er tøft å vokse opp med en syk foreldre. Men å si at jeg håper su råtner og dør alene er stygt sagt. En mor er en mor uansett. 

Mamma hater meg, og bruker enhver mulighet til å sabotere for meg. Hun mener at jeg har ødelagt livet hennes, og hun prøvde å drepe meg da jeg var liten. Hun pleide å låse meg inn i et kott når hun ville være i fred, og hun forstår fortsatt ikke at hun har gjort noe galt. Jeg klarer ikke å være glad i henne, og jeg trenger ikke dårlig samvittighet for at jeg har tenkt mange stygge tanker om henne. Det var ikke meg du siterte, men jeg var sint på mamma i mange år, og det er faktisk lov. Alle mødre er ikke snille.

Anonymkode: 22ce8...02c

[Sunnys]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mamma hater meg, og bruker enhver mulighet til å sabotere for meg. Hun mener at jeg har ødelagt livet hennes, og hun prøvde å drepe meg da jeg var liten. Hun pleide å låse meg inn i et kott når hun ville være i fred, og hun forstår fortsatt ikke at hun har gjort noe galt. Jeg klarer ikke å være glad i henne, og jeg trenger ikke dårlig samvittighet for at jeg har tenkt mange stygge tanker om henne. Det var ikke meg du siterte, men jeg var sint på mamma i mange år, og det er faktisk lov. Alle mødre er ikke snille.

Anonymkode: 22ce8...02c

Beklager innlegget mitt. Tenkte slik generelt sett. Mennesker feiler og vi må tilgi hverandre, og se framover. Samtidig skjønner jeg at i ekstreme tilfeller er utilgivelig.