Vurderer å ta ut separasjon

[AnonymBruker]

Han er åpenbart ikke lykkelig han heller, så her er det nok best å ta ut separasjon. 

Jeg har ikke ord for hvor mange ganger jeg har lest og hørt om denne problemsttillingen. Desverre! er mange menn ikke klar over ansvaret med barn og forandringen den medfører i deres livsstil, SELV OM de sier de forstår det! Så ts, det er lov å bli skuffet over det som ikke ble, men ikke bli overrasket over at han viste seg å være mindre voksen enn du trodde. Det beste er å separere dere og la barna få mest mulig ro, da din mann har ting han selv må finne ut av, og det hjelper ikke at barna må leve oppi det. 

Anonymkode: 3e4b6...fae

[AnonymBruker]

2 timer siden, RoH skrev:

Spør ungene om de vil vokse opp i en koffert 

Hvorfor ikke? 

Hvorfor skal hun ofre livet sitt på grunn av barna? 

Uansett hun vil ikke få en «TAKK MAMMA» fra barna. 

Jeg har vokst med min foreldre som kranglet har 7/24!!! Når min mor sier jeg tålte alt på grunn av dere! Det hater jeg å høre! Livet mitt hadde vært mye bedre vis de hadde skilt, da hadde jeg hatt en bedre barndom å tenke meg tilbake til, enn det jeg har hatt med mine foreldre som kranglet 7/24!!!  

Anonymkode: 5864e...0bc

[Duftavsommerregn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke? 

Hvorfor skal hun ofre livet sitt på grunn av barna? 

For det er noe man gjør for det man elsker aller høyest i denne verden. Men det er ikke snakk om å ofre livet sitt,det er snakk om å gi en del av sine år av livet sitt til sine barns oppvekst. Så handler dette om å faktisk å klare å løse et ganske lite problem for den late mannen. Alle kan endre seg  om det er endringsvilje der. Vi snakker ikke om å ro over Atlanterhavet i en robåt. Vi snakker om å faktisk bidra litt med sin arbeidskraft hjemme og hive den forbanne tvn lukt til.... om det er dette som må til. Bare kaste alt over på den ene parten er blodig urettferdig men det kan rettes opp raskt om det er litt endringsvilje til å kvitte seg med sin egen latskap. At mor kjemper på for å holde dette sammen er beundringsverdig. Mange barn klarer seg godt etter en skilsmisse andre ikke like bra. Så bare fordi man ikke gidder å bidra? TS forteller ikke at de ligger i krig hele tiden, så at barna tar skade av dette tviler jeg på, om de kan rette dette opp nå. Det burde klare.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Dævendøtte skrev:

Dette er god nok grunn, spør du meg. 

Takk

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du mener faren skal ha 50%? Den var god.

Selv ville jeh heller bodd i et ryddig ig rent hjem uten krangling enn en svinesti med bråk.

ts, du beskriver for meg et mareritt. Jeg hadde mistet fullstendig respekten for ham og med det alt av kjærestefølelser. Kjenner heldigvis ingen slike menn i omgangskretsen så du burde ha god muligheter for å treffe noe bedre når du kommer dit en vakker dag, om du er interessert. Hvordan er moren hans og hvordan er han vokst opp? Ikke at det hjelper din situasjon, jeg bare undres. Og håper dagens foreldre oppdrar sønnene sine til å bli mer ansvarlige og selvhjulpne. 

Men til ditt problem og fra en som kommer fra en familie foreløpig uten skilsmisser; ja, jeg ville tatt ut separasjon. 

Anonymkode: 10b65...a80

Takk. Dette er helt klart et vesentlig poeng. Respekt, følelser, sexlyst og omsorgen for mannen er nesten borte. Det å bo med et voksent barn er overhodet ikke det jeg ønsker for meg selv eller barna

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ikke ut som om du er spesielt glad i ham lenger, noe jeg skjønner godt. Så ja, det er grunn nok til å dra.

Anonymkode: 61f83...acf

Jeg er glad i ham, men følelsene som kone er nok borte. Det har nok blitt en mer moderlig omsorgsfølelse enn noe kjærestefølelse. 

1 time siden, Gneis skrev:

Uff, da. Hadde pakket bagen hans og sendt ham ut. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nesten så jeg kunne skrevet dette selv. Og jeg har skrevet under separasjonspapirer nå, orker ikke mer. Jeg tror det kan bli tøft å være alene med barna, men samtidig så godt å slippe ta ansvar for mannen. 

Anonymkode: 6a2ed...5c3

Ja, det ender nok med separasjon nå eller veldig snart. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo grunn til å gå, men jeg hadde ikke gitt opp. 

Finn dere en god terapaut i stede. Vi går på cos kurs og samlivsterapi. Ting er helt annerledes hos oss nå. Var ganske likt slik du beskrev det hos oss også. Nå har jeg blitt mer avslappet til husarbeid osv. Mannen har blitt flinkere til å bidra. Begge har blitt flinkere til å se hverandre og barna. Samlivet og livet generelt er som natt og dag. Det finnes også mange gode bøker som begge kan lese. 

Anonymkode: 5c5f5...d2e

Hvor finner man en god terapeut? Jeg er livredd for å ende opp med samme terapeut som sist, forholdet var i større krise enn noen gang etter vi var der på grunn av mangelen støtte. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ta ut separasjon, absolutt! 

Anonymkode: f55bc...61b

Takk

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kunne ha skrevet dette selv. Mamma var her et par uker i vår. Det var en eye-opener for meg da hun påpekte ting som jeg har forsøkt ubevisst å fortrenge. «Du kommer til å slite deg ut» sa hun. Og det er det jeg gjør! Har aldri et minutt for meg selv for å gjøre «ego-ting». Likevel får jeg beskyldninger om at jeg bare tenker på meg selv når jeg eksploderer pga ROT!!!! Rot som gubben har kasta rundt seg og driter å plukke opp..... jeg jobber fullt. Så er det hjem og gjøre husarbeid. Livskvalitet? For meg er det når han er ute av huset og jeg kan puste. Så klager han på at han ALDRI får trent den jævla bikkja. Og i mellom linjene ligger beskyldninger mot meg. Det er nemlig min feil! Hvorfor? Jo fordi han må hjelpe meg med hus og hjem 🤔 så ja, jeg tenker tanken og jeg forstår så innmari godt at du også vurderer det!!

Anonymkode: 45ec2...b5b

Takk. Dette har jeg også opplevd. Mine foreldre har begge sett situasjonen og ønsker jeg skal gå. Min mor har faktisk sagt direkte at hun støtter meg og vil hjelpe meg dersom jeg velger å gå. 

28 minutter siden, RoH skrev:

Javel hvordan er den faktiske arbeidsfordelingen og økonomifordelingen i familien i dag? Som jeg ser innlegget de sier du veldig mye om alt han ikke gjør, men når du skisserer at han kun kan ha barna i 20% av tiden bør det jo være en svært god objektiv grunn for det. 

Jeg tjener mer, begge jobber fullt, jeg tar økonomien, jeg tar alt med barna, jeg tar alt med ferier og ellers, jeg står opp med barna og jeg må ordne alt som skal gjøres i og rundt hjemmet med hus, dyr og bil. Grunnen til 20% er fordi mannen jobber borte de fleste kvelder og helger når barna er hjemme. Han er derfor hjemme på dagtid uten barn og har masse fritid. Den bruker han på å spille, sove og spise godteri. Jeg derimot har ikke fri morgen, dag eller kveld, helg eller hverdag. Jeg er på jobb eller med barna. Dersom jeg har ledig tid må den gå til rydding, vasking, handling, betale regninger, kjøpe klær til barna, foreldremøter og oppfølging av legetimer med barna. 

20 minutter siden, Lorieen skrev:

Jeg ville gått. Uten tvil. 

Takk

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

for meg virker det som et vanlig "manne problem", tror ikke det blir bedre ved neste reir. 

Men umulig å si noe om saken siden dette gjelder to personer. 

F.eks. har du flyttet til en ny by som du ikke bodde før, når dere ble sammen, er du blitt med på lasset? og hvor befinner besteforeldre? 

 

Anonymkode: 07f6a...cc2

Jeg er ikke interessert i å innlede noe nytt forhold i noen overskuelig fremtid. Ikke nå, ikke om fem år og ikke om ti år. Hvis jeg skulle funnet meg en mann hadde det blitt en deltidskjæreste som ikke var involvert i familielivet. Vi bor i min hjemby, vi har vært sammen i 12 år og besteforeldre har ikke mulighet til å stille opp fordi de selv har full jobb. 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette så lurt tror du? Jeg og ex’en praktiserer dette selv. Det fungerer greit for oss, men det er jo en klar forutsetning at hjemmet blir «overlevert» til den andre ryddet og vasket. Ser ikke for meg at dette ville ha vært tilfelle hos dere.

Anonymkode: b2e79...b01

Ja, vi skal da ha vaskehjelp etter hvert av far sine samvær. Det kommer jeg til å betale for å slippe å komme tilbake til et rottereir. 

8 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Dette er et problem for både kvinner om menn et stort antall av de faktisk. De er vant til at far og mor i barndom og ungdom har gjort alt for de. Vasket klær,ryddet hus, kjørt til og fra alt de skal på uten krav om noe deltagelse i det hele tatt. I beste fall er det bare litt sånt kvasi deltagelse de har vært med på. Dette drar de med seg inn i voksenlivet. Hva skjer når slike mennesker møter et menneske som faktisk ikke godtar å leve i en svinesti? Det må gå galt. Men til TS si til din mann at nå får han pinadø skjerpe seg ellers er de over og ut, ord betyr ikke noe handling betyr alt. Han trenger å få den feite ræva si opp av sofaen og bruke tid på familien sin sitt ve og vel. Som det  å holde en slik "bedrift" gående faktisk krever av innsats. Litt hver dag gjør dette ganske lett faktisk.

Jeg er helt enig. Moren hans er lat selv, og det er åpenbart for meg hvor han har disse uvanene fra og hvorfor han oppfører seg som et barn. 

Anonymkode: b5063...c71

[AnonymBruker]

Man har bare ett liv. Ikke kast det bort på en lat gris. Hilsen barn som vokste opp med lat far og utslitt mor.

Anonymkode: c047a...7a1

[RoH]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tjener mer, begge jobber fullt, jeg tar økonomien, jeg tar alt med barna, jeg tar alt med ferier og ellers, jeg står opp med barna og jeg må ordne alt som skal gjøres i og rundt hjemmet med hus, dyr og bil. Grunnen til 20% er fordi mannen jobber borte de fleste kvelder og helger når barna er hjemme. Han er derfor hjemme på dagtid uten barn og har masse fritid. Den bruker han på å spille, sove og spise godteri. Jeg derimot har ikke fri morgen, dag eller kveld, helg eller hverdag. Jeg er på jobb eller med barna. Dersom jeg har ledig tid må den gå til rydding, vasking, handling, betale regninger, kjøpe klær til barna, foreldremøter og oppfølging av legetimer med barna. 

Anonymkode: b5063...c71

Vov det hørtes brutalt ut, har han alltid vært sånn, eller har det gradvis blitt være, har du tatt han med til familievenkontoret / annet sted med 3, person som styrer dialogen, se om det er mulig å rette kursen? Eller har du egentlig allerede bestemt deg å lager tråden bare for å få støtte til ditt valg? 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

.

Hvor finner man en god terapeut? Jeg er livredd for å ende opp med samme terapeut som sist, forholdet var i større krise enn noen gang etter vi var der på grunn av mangelen støtte. 

 

Anonymkode: b5063...c71

Vi går på familievernkontoret til en psykolog der. Må vel bare prøve dere litt frem. Si at dere ikke ønsker samme terapeut. Dere kan også gå privat hvis dere har mulighet til det, uansett billigere enn skilsmisse. 

Dere har kommet inn i en ond sirkel som kan brytes ut av. Og det er sjeldent kun mannens skyld. Men jeg forstår utrolig godt frustrasjonen din og vært der selv. Men har dere lyst får dere det til. Jeg og mannen min har svært liten forutsetning for å lykkes sammen som et par da vi har veldig mange utfordringer utenom det vanlige. Likevel lever vi nå ganske så harmonisk og godt etter en del arbeid og bedre blir det. 

Mye er jo også biologisk, men det betyr ikke at det er umulig å rette oppi. 

Anonymkode: 5c5f5...d2e

[AnonymBruker]

Jeg ble separert. Ikke akkurat noen dans på roser nå heller, men lettere å svelge kameler når man ikke bor sammen og irriterer seg 24/7.

Anonymkode: 749d9...9ea

[AnonymBruker]

Det er å som å høre om meg og min eks der der. Jeg tok ut desperasjon fordi jeg ikke orket noe mer. Kokk, ryddehjelp, innkjøpssjef, logistikksjef, økonomiansvarlig «barnevakt» privatsjåfør, være klar for sex når han var det osv.. Det var utmattende å bo og jobbe med en slik fyr for meg. Jeg trodde alle følelsene mine hadde dødd helt for han, men...

1 uke etter at barnet og jeg flyttet, fant far seg en ny kjæreste. De ble forlovet etter 3 mnd, og giftet seg så fort skillsmissepappirene ble skrevet under på. Det var vondt og er kjempe tøft for meg. Er du klar for et slikt scenario? Det var ikke jeg, eller barnet vårt. Tenk og føl litt på denne tanken før du bestemmer deg helt.

Selv om jeg ikke hadde er liv med han og følte meg tatt forgjeves, lever jeg ganske fælt uten bestevennen min og. Jeg har ikke faren å dele gleder og sorger rundt barnet med, hjelpe til ved sykdom, støtte og samtaler ved vanskelige avgjørelser. Er det noe du kan godta å leve med?

Anonymkode: 1408e...d8c

[AnonymBruker]

Kan det hende mannen din er deprimert? Jeg tenker beskrivelsen av oppførselen hans. Passiviteten, matinntaket, tiltaksløsheten, at han ikke går ut. Det er typiske tegn på depresjon og tyder på at han ikke akkurat er lykkelig selv heller. Kanskje han trenger å prate med noen på egenhånd? Ordne opp i eget hode, sortere tanker og følelser?

Anonymkode: a966e...40c

[AnonymBruker]

har du spurt noen som er i ditt venninne krets om det? hvem vil du ha som rådgivere rundt et sånt alvorlig livssituasjon?

KG abonnementer? 

Anonymkode: 07f6a...cc2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er å som å høre om meg og min eks der der. Jeg tok ut desperasjon fordi jeg ikke orket noe mer. Kokk, ryddehjelp, innkjøpssjef, logistikksjef, økonomiansvarlig «barnevakt» privatsjåfør, være klar for sex når han var det osv.. Det var utmattende å bo og jobbe med en slik fyr for meg. Jeg trodde alle følelsene mine hadde dødd helt for han, men...

1 uke etter at barnet og jeg flyttet, fant far seg en ny kjæreste. De ble forlovet etter 3 mnd, og giftet seg så fort skillsmissepappirene ble skrevet under på. Det var vondt og er kjempe tøft for meg. Er du klar for et slikt scenario? Det var ikke jeg, eller barnet vårt. Tenk og føl litt på denne tanken før du bestemmer deg helt.

Selv om jeg ikke hadde er liv med han og følte meg tatt forgjeves, lever jeg ganske fælt uten bestevennen min og. Jeg har ikke faren å dele gleder og sorger rundt barnet med, hjelpe til ved sykdom, støtte og samtaler ved vanskelige avgjørelser. Er det noe du kan godta å leve med?

Anonymkode: 1408e...d8c

Hadde han henne før dere ble skilt? Høres slik ut.

Anonymkode: 786e7...029

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde han henne før dere ble skilt? Høres slik ut.

Anonymkode: 786e7...029

Nei, han lastet ned dating app samme dagen som jeg flyttet, og hun trengte oppholdstillatelse og han prioriterte henne over barnet sitt. Ja, jeg er bitter, for vi var enige om å gå til familieterapeut mens vi var separert for å jobbe oss sammen igjen

Anonymkode: 1408e...d8c

[Biloba]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå kommer barna til å bo i sitt faste hjem og vi voksne må flytte på oss. Det er heller ikke mulig for mannen min å ha mer enn 20% samvær ved skilsmisse pga hans jobbsituasjon. 

Anonymkode: b5063...cdere

Har dere allerede blitt enige om å flytte inn og ut av hjemmet? 

Det høres ut som en utrolig dårlig ide når problemet er at han ikke løfter en finger.

Vaskehjelper vasker, men rydding tar ikke alle. 

Vil du eie bosted sammen med ham når han ikke vedlikeholder, betaler regninger osv? 

Hvordan kommer han til å holde avtaler når han blir opptatt med ny kjæreste, osv. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke? 

Hvorfor skal hun ofre livet sitt på grunn av barna? 

Uansett hun vil ikke få en «TAKK MAMMA» fra barna. 

Jeg har vokst med min foreldre som kranglet har 7/24!!! Når min mor sier jeg tålte alt på grunn av dere! Det hater jeg å høre! Livet mitt hadde vært mye bedre vis de hadde skilt, da hadde jeg hatt en bedre barndom å tenke meg tilbake til, enn det jeg har hatt med mine foreldre som kranglet 7/24!!!  

Anonymkode: 5864e...0bc

7 timer, 24 dager i uka?

Anonymkode: 635db...1d2

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er å som å høre om meg og min eks der der. Jeg tok ut desperasjon fordi jeg ikke orket noe mer. Kokk, ryddehjelp, innkjøpssjef, logistikksjef, økonomiansvarlig «barnevakt» privatsjåfør, være klar for sex når han var det osv.. Det var utmattende å bo og jobbe med en slik fyr for meg. Jeg trodde alle følelsene mine hadde dødd helt for han, men...

1 uke etter at barnet og jeg flyttet, fant far seg en ny kjæreste. De ble forlovet etter 3 mnd, og giftet seg så fort skillsmissepappirene ble skrevet under på. Det var vondt og er kjempe tøft for meg. Er du klar for et slikt scenario? Det var ikke jeg, eller barnet vårt. Tenk og føl litt på denne tanken før du bestemmer deg helt.

Selv om jeg ikke hadde er liv med han og følte meg tatt forgjeves, lever jeg ganske fælt uten bestevennen min og. Jeg har ikke faren å dele gleder og sorger rundt barnet med, hjelpe til ved sykdom, støtte og samtaler ved vanskelige avgjørelser. Er det noe du kan godta å leve med?

Anonymkode: 1408e...d8c

Var han så glad i sin bestevenn sånn egentlig når han gjorde sånn? Er han et bra menneske? 

Tror mange menn har ordnet seg ganske flott jeg når de får kona til å ta alt ubekvemmelig av pliktfølelse.

Anonymkode: 635db...1d2

[AnonymBruker]

Mitt spsm er om han kan ha blitt deprimert? Typ fødselsdepresjon. Menn får ingen hjelp med sånt. Ikke spsm en gang. Min mann har hatt tendens til depresjon etter hvert barn fordi han ikke har taklet endringen så godt. Jeg har sett det og snakket litt med han om det men også nevnt det for helsesøster som faktisk hadde tiltak og muligheter for hjelp om det ikke gikk over. I de periodene, sånn 6 mnds tid etter hvert barn har han vært utrolig tafatt, sur og rett og slett giddalaus. Ikke den stå-på mannen som jeg giftet meg med. Første gang tenkte jeg det som en reaksjon på overgangen i livet, men så lærte jeg at menn faktisk også får fødselsdepresjoner, og andre gangen var det helt påfallende. Heldigvis har det for han gått over med tid. Barna er 3,5 g 1,5 og han er omtrent like aktiv som han var før. Helsesøster har også vært flink og fulgt opp mot meg hvordan det har gått hjemme. 

Syns forøvrig den terapeuten dere var hos virket helt horribel! Makan! Merkelig... 

Anonymkode: 572f6...8c9

[AnonymBruker]

På 8.9.2019 den 9.30, AnonymBruker skrev:

Er dette grunn nok til å gå? 

Anonymkode: b5063...c71

Så du mener vi har bakgrunn for å svare på det etter din nedsettende tirade om ham? Du mener det holder å høre på en av partene altså? Hva hadde han sagt om deg da?

Anonymkode: 0cffc...5d7

[AnonymBruker]

Jeg ser du skriver at mannen ikke gjør noe som blir godkjent i dine øyne. 

Men har han alltid vært slik?  Kanskje han ikke orker å forsøke lenger, fordi han det han gjør aldri blir bra nok uansett? Da er det bedre å trekke seg unna og la deg gjøre et i første runde så slipper han å få kjeft for noen han har gjort.

Anonymkode: e1efb...e3a