Vurderer å ta ut separasjon

[AnonymBruker]

Nå har begeret mitt vært fullt en god stund. Mannen min og jeg har vært gift i flere år. Vi har barn sammen, hus, dyr og alt som hører med til det typiske A4-livet. Det vi ikke har felles er syn på oppdragelse og barnas oppvekst. Vi har snakket om dette utallige ganger før vi fikk barn. Vi har gått gjennom hvilket ansvar det er, hva det innebærer og hvor mye det vil kreve av oss begge. Husarbeid, økonomi, oppdragelse og alt er snakket om til det kjedsommeleige og vi var enige. Barna kom etter flere år som samboere og gift, så det var ingen forhastet beslutning. 

Nå er derimot realiteten en ganske annen enn den som ble avtalt og snakket om. Mannen min klarer ikke ta ansvar for økonomi, det praktiske rundt å ha barn, husarbeid eller barna. Det rotes, det brennes penger på tull, barna blir parkert foran tv og det meste av lovnader fra hans side er brutt. Jeg har gått på akkord med meg selv gjentatte ganger, svelget store kameler etter løgner og gjentatte tillitsbrudd. Har forsøkt å overse rot, kaos og ting som aldri bedres. 

Mannen er dårlig oppdratt. Det går i brus, sofasliting, pengebruk som en grisk tenåring og lite deltagelse. Han vet aldri når noe foregår i barnehagen, han aner ikke hvor klærne er eller hvilke klær barna må ha, han går sjelden ut, han bruker tv aktivt når han er sammen med barna, han drikker brus hver dag, han bruker penger uten noen kritisk sans, han lar meg stå opp med barna hver morgen selv når jeg har dårlig tid pga jobb, han trener ikke, han spiser usunt og enorme mengder, han er sur og mutt veldig ofte og han lar husarbeidet falle på meg. 

Jeg har gått inn i en oppdragerrolle hvor jeg hele tiden må fortelle ham hvor ting er, hvor ting skal, hva som skal gjøres og ikke minst kjefter jeg en hel del. Det ligger sko rett innenfor døren som jeg snubler i daglig, oppvasken står igjen, han rydder aldri etter seg, han lager mat på skitne benker, han vasker ikke gulv, han vasker ikke klær, han tømmer ikke sekkene til barna og han dusjer/bader dem ikke. Dette fører til en hel masse ekstra arbeid for meg, og jeg har kommet til et punkt hvor jeg mener det hadde vært mye lettere for meg å bo alene med barna. 

Vi har vært i terapi med verdens mest ubrukelige terapeut. Han fikk full uforbeholden støtte. Det lille han gjorde var liksom godt nok og jeg måtte bare ta resten. Vi forklarte dette med oppvask f.eks hvor halvparten står igjen, sluket ikke er renset og benkene ikke er tørket av. Det mente terapeuten jeg bare måtte godta, og gjøre ferdig selv. Samtidig skulle jeg da også ha alle andre ansvarsoppgaver i hjemmet. Jeg skal med andre ord gjøre 95% og slite meg ut, samtidig som jeg skal godta hans manglende deltagelse og vilje. 

Er dette grunn nok til å gå? 

Anonymkode: b5063...c71

[Gjest Dævendøtte]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått på akkord med meg selv gjentatte ganger, svelget store kameler etter løgner og gjentatte tillitsbrudd

Dette er god nok grunn, spør du meg. 

[RoH]

Spør ungene om de vil vokse opp i en koffert 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, RoH skrev:

Spør ungene om de vil vokse opp i en koffert 

Nå kommer barna til å bo i sitt faste hjem og vi voksne må flytte på oss. Det er heller ikke mulig for mannen min å ha mer enn 20% samvær ved skilsmisse pga hans jobbsituasjon. 

Anonymkode: b5063...c71

[AnonymBruker]

9 minutter siden, RoH said:

Spør ungene om de vil vokse opp i en koffert 

Du mener faren skal ha 50%? Den var god.

Selv ville jeh heller bodd i et ryddig ig rent hjem uten krangling enn en svinesti med bråk.

ts, du beskriver for meg et mareritt. Jeg hadde mistet fullstendig respekten for ham og med det alt av kjærestefølelser. Kjenner heldigvis ingen slike menn i omgangskretsen så du burde ha god muligheter for å treffe noe bedre når du kommer dit en vakker dag, om du er interessert. Hvordan er moren hans og hvordan er han vokst opp? Ikke at det hjelper din situasjon, jeg bare undres. Og håper dagens foreldre oppdrar sønnene sine til å bli mer ansvarlige og selvhjulpne. 

Men til ditt problem og fra en som kommer fra en familie foreløpig uten skilsmisser; ja, jeg ville tatt ut separasjon. 

Anonymkode: 10b65...a80

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som om du er spesielt glad i ham lenger, noe jeg skjønner godt. Så ja, det er grunn nok til å dra.

Anonymkode: 61f83...acf

[Gneis]

Uff, da. Hadde pakket bagen hans og sendt ham ut. 

[AnonymBruker]

Nesten så jeg kunne skrevet dette selv. Og jeg har skrevet under separasjonspapirer nå, orker ikke mer. Jeg tror det kan bli tøft å være alene med barna, men samtidig så godt å slippe ta ansvar for mannen. 

Anonymkode: 6a2ed...5c3

[AnonymBruker]

Det er jo grunn til å gå, men jeg hadde ikke gitt opp. 

Finn dere en god terapaut i stede. Vi går på cos kurs og samlivsterapi. Ting er helt annerledes hos oss nå. Var ganske likt slik du beskrev det hos oss også. Nå har jeg blitt mer avslappet til husarbeid osv. Mannen har blitt flinkere til å bidra. Begge har blitt flinkere til å se hverandre og barna. Samlivet og livet generelt er som natt og dag. Det finnes også mange gode bøker som begge kan lese. 

Anonymkode: 5c5f5...d2e

[AnonymBruker]

Ta ut separasjon, absolutt! 

Anonymkode: f55bc...61b

[AnonymBruker]

Kunne ha skrevet dette selv. Mamma var her et par uker i vår. Det var en eye-opener for meg da hun påpekte ting som jeg har forsøkt ubevisst å fortrenge. «Du kommer til å slite deg ut» sa hun. Og det er det jeg gjør! Har aldri et minutt for meg selv for å gjøre «ego-ting». Likevel får jeg beskyldninger om at jeg bare tenker på meg selv når jeg eksploderer pga ROT!!!! Rot som gubben har kasta rundt seg og driter å plukke opp..... jeg jobber fullt. Så er det hjem og gjøre husarbeid. Livskvalitet? For meg er det når han er ute av huset og jeg kan puste. Så klager han på at han ALDRI får trent den jævla bikkja. Og i mellom linjene ligger beskyldninger mot meg. Det er nemlig min feil! Hvorfor? Jo fordi han må hjelpe meg med hus og hjem 🤔 så ja, jeg tenker tanken og jeg forstår så innmari godt at du også vurderer det!!

Anonymkode: 45ec2...b5b

[RoH]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå kommer barna til å bo i sitt faste hjem og vi voksne må flytte på oss. Det er heller ikke mulig for mannen min å ha mer enn 20% samvær ved skilsmisse pga hans jobbsituasjon. 

Anonymkode: b5063...c71

Javel hvordan er den faktiske arbeidsfordelingen og økonomifordelingen i familien i dag? Som jeg ser innlegget de sier du veldig mye om alt han ikke gjør, men når du skisserer at han kun kan ha barna i 20% av tiden bør det jo være en svært god objektiv grunn for det. 

[RoH]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du mener faren skal ha 50%? Den var god.

Selv ville jeh heller bodd i et ryddig ig rent hjem uten krangling enn en svinesti med bråk.

ts, du beskriver for meg et mareritt. Jeg hadde mistet fullstendig respekten for ham og med det alt av kjærestefølelser. Kjenner heldigvis ingen slike menn i omgangskretsen så du burde ha god muligheter for å treffe noe bedre når du kommer dit en vakker dag, om du er interessert. Hvordan er moren hans og hvordan er han vokst opp? Ikke at det hjelper din situasjon, jeg bare undres. Og håper dagens foreldre oppdrar sønnene sine til å bli mer ansvarlige og selvhjulpne. 

Men til ditt problem og fra en som kommer fra en familie foreløpig uten skilsmisser; ja, jeg ville tatt ut separasjon. 

Anonymkode: 10b65...a80

Ja det kan jo hende du kommer ditt en dag, minst 60% av norske par kommer ditt. I de fleste tilfeller er dette kvinnen som velger, men i 20-30% er det mannen som velger, å da har jo ikke du noe du skulle ha sagt. Har du reflektert over det. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, RoH skrev:

Ja det kan jo hende du kommer ditt en dag, minst 60% av norske par kommer ditt. I de fleste tilfeller er dette kvinnen som velger, men i 20-30% er det mannen som velger, å da har jo ikke du noe du skulle ha sagt. Har du reflektert over det. 

En som lar barna vokse opp i en svinesto og ikke yter god omsorg, bør ha barna alene så lite som mulig, uavhengig av om personen har penis eller vagina mellom beina. 

Anonymkode: 6cbab...8e1

[AnonymBruker]

Ha mer respekt for deg selv. Du fortjener bedre!

Anonymkode: 443eb...60f

[RoH]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En som lar barna vokse opp i en svinesto og ikke yter god omsorg, bør ha barna alene så lite som mulig, uavhengig av om personen har penis eller vagina mellom beina. 

Anonymkode: 6cbab...8e1

Bor TS i en svinesti? Hvem bor i en svinesti? Jeg kjenner faktisk ingen, men jeg kjenner noen som jeg ikke anser som egnet for å ha omsorg for barn, brorparten av disse er faktisk kvinner. 

[Lorieen]

Jeg ville gått. Uten tvil. 

[AnonymBruker]

for meg virker det som et vanlig "manne problem", tror ikke det blir bedre ved neste reir. 

Men umulig å si noe om saken siden dette gjelder to personer. 

F.eks. har du flyttet til en ny by som du ikke bodde før, når dere ble sammen, er du blitt med på lasset? og hvor befinner besteforeldre? 

 

Anonymkode: 07f6a...cc2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå kommer barna til å bo i sitt faste hjem og vi voksne må flytte på oss. Det er heller ikke mulig for mannen min å ha mer enn 20% samvær ved skilsmisse pga hans jobbsituasjon. 

Anonymkode: b5063...c71

Er dette så lurt tror du? Jeg og ex’en praktiserer dette selv. Det fungerer greit for oss, men det er jo en klar forutsetning at hjemmet blir «overlevert» til den andre ryddet og vasket. Ser ikke for meg at dette ville ha vært tilfelle hos dere.

Anonymkode: b2e79...b01

[Duftavsommerregn]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

for meg virker det som et vanlig "manne problem", tror ikke det blir bedre ved neste reir.

Dette er et problem for både kvinner om menn et stort antall av de faktisk. De er vant til at far og mor i barndom og ungdom har gjort alt for de. Vasket klær,ryddet hus, kjørt til og fra alt de skal på uten krav om noe deltagelse i det hele tatt. I beste fall er det bare litt sånt kvasi deltagelse de har vært med på. Dette drar de med seg inn i voksenlivet. Hva skjer når slike mennesker møter et menneske som faktisk ikke godtar å leve i en svinesti? Det må gå galt. Men til TS si til din mann at nå får han pinadø skjerpe seg ellers er de over og ut, ord betyr ikke noe handling betyr alt. Han trenger å få den feite ræva si opp av sofaen og bruke tid på familien sin sitt ve og vel. Som det  å holde en slik "bedrift" gående faktisk krever av innsats. Litt hver dag gjør dette ganske lett faktisk.