Andre her som har vokst opp med bipolarmødre

[AnonymBruker]

Etter en litt tøff barndom, som jeg nå går i terapi for, har jeg sammen med psykologen funnet ut at min mor har vist flere symptomer på bipolar lidelse i min oppvekst. Jeg kan selvsagt ikke vite dette sikkert siden hun nekter å gå inn i og bearbeide fortiden. Jeg klandre henne ikke i dag. Bearbeider mer følelsene mine og har behov for å forstå hva jeg egentlig har blitt utsatt for  ( bl.a ustabile humørvingninger og sinneutbrudd pga bagateller m.m). Er det flere her med slike erfaringer? 

Anonymkode: 137d7...d97

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 137d7...d97

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 137d7...d97

[AnonymBruker]

Vokste opp med en bipolar pappa. Hadde heldigvis en veldig omsorgsfull og snill mamma som ble min stabilitet. 

Har du ett forhold til din mor i dag? Hvordan er hun nå?

min far er «lett» å se som bipolar den dag i dag

Anonymkode: ec899...9aa

[AnonymBruker]

Takk for svsr! Hadde en omsorgsfull far, me en veldig ustabil og til tider eksplosiv sint ( uten grunn) mor. Ser ikke på henne som en ond person. Hun er hjelpsom ( med praktisk hjelp) f.eks, men snakker ikke om sine åpenbare følelsesmessige utfordringer. Nekter også for at hun husker utbruddene i oppveksten min. Ingen offisiell diagnose siden hun nekter for å ha et problem. Litt roligere nå når hun er eldre, men feilvurderer ofte mennesker/situasjoner/seg selv. 

TS

Anonymkode: 137d7...d97

[AnonymBruker]

Sønnen min vokser opp med en bipolar mor. 

Jeg vokste opp med en stefar som var paranoid schizofren og en mor som heller ville se meg bli rundbanka enn henne selv. Alt jeg gjorde var galt i hans øyne og han syns alt jeg gjorde/sa var mistenksom og kjeftet å gnålte på hver minste lille ting. 

Men selv om man har en lidelse er ikke det noen unnskyldning for å utsette barn for slikt. Da skal man ta imot behandling. 

Anonymkode: c386f...38b

[Sliten&kjørt52]

Manisk depressiv het det i gamle dager, -¨borte¨ les 6. avd. -noen mnd. i slengen, år i mellom da. Ett av mine første barndomsminner att hun var byttet ut med annen hyggelig dame, husmorvikar. Værdens BESSTE mamma var mamma for meg...  -Vant til att hun ble litt ¨rar¨ innimellom. Unger er tilpassningsdyktige.

a.

[Inochan]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter en litt tøff barndom, som jeg nå går i terapi for, har jeg sammen med psykologen funnet ut at min mor har vist flere symptomer på bipolar lidelse i min oppvekst. Jeg kan selvsagt ikke vite dette sikkert siden hun nekter å gå inn i og bearbeide fortiden. Jeg klandre henne ikke i dag. Bearbeider mer følelsene mine og har behov for å forstå hva jeg egentlig har blitt utsatt for  ( bl.a ustabile humørvingninger og sinneutbrudd pga bagateller m.m). Er det flere her med slike erfaringer? 

Anonymkode: 137d7...d97

Har selv vokst opp med mor som har bipolare! Riktignok fikk hun påvist dette når jeg var ca 12 og etter hun fikk de rette medisinene og nok terapi er hun nesten som normal nå. 

Men det var en veldig tøff del av barndommen, hun var ofte så deprimert at middag og klesvask ikke ble prioritert og barnevernet var mye innblandet. Det var selvfølgelig fine perioder og! Hun var høyt oppe og jeg fikk skulke skolen så vi kunne dra å shoppe og spise is samme. Satt lenge oppe på kveldene og tullet og så film sammen ❤️

Går enda i terapi selv for ptsd og angst som følge av dette. Men jeg er glad hun har fått hjelp og fungerer nesten som normalt idag 😊

Endret 6. september 2019 av Inochan

[AnonymBruker]

Ikke bipolar mor, men kronisk depressiv far. Om det er interessant. Jeg opplevde mye vondt i barndommen pga han til tider ikke taklet det å ha barn og ikke ville sette seg inn i hvordan ting kan oppleves for et barn. Jeg klandrer ikke han nå lenger for det, men er vel skuffet over at han ikke greier å si unnskyld på en ordentlig måte for hvordan han behandlet meg. Om han har beklaget seg har det alltid kommet med en bismak av at "stakkars han, han gjorde så godt han kunne" osv. Jeg hadde vel fortjent en ordentlig beklagelse, for det har jo skadet meg. 

Jeg kan også bli irritert på han noen ganger nå. Jeg vet at det er fordi jeg ikke helt skjønner tilstanden hans og hvordan han fungerer. Blir mest irritert på han for å være tiltaksløs og treig, men det er helt sikkert urettferdig av meg. 

Anonymkode: dc28d...2f4

[Sliten&kjørt52]

Hendte jeg stakk, -hang i sentrum ei uke eller så, fra ca 11 Edit... må ha vært før, møtte alltid på jobb, avisbud fra 10 år. -Om det ble litt mye stress. 

Skikkelig sinna på politiet om \ pga. de kom å ¨stjal¨ \ bunta mamma... 

a.

Endret 7. september 2019 av Sliten&kjørt52

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke bipolar mor, men kronisk depressiv far. Om det er interessant. Jeg opplevde mye vondt i barndommen pga han til tider ikke taklet det å ha barn og ikke ville sette seg inn i hvordan ting kan oppleves for et barn. Jeg klandrer ikke han nå lenger for det, men er vel skuffet over at han ikke greier å si unnskyld på en ordentlig måte for hvordan han behandlet meg. Om han har beklaget seg har det alltid kommet med en bismak av at "stakkars han, han gjorde så godt han kunne" osv. Jeg hadde vel fortjent en ordentlig beklagelse, for det har jo skadet meg. 

Jeg kan også bli irritert på han noen ganger nå. Jeg vet at det er fordi jeg ikke helt skjønner tilstanden hans og hvordan han fungerer. Blir mest irritert på han for å være tiltaksløs og treig, men det er helt sikkert urettferdig av meg. 

Anonymkode: dc28d...2f4

Det er jo litt sant da. Han kan beklage at det var vanskelig for deg, men det er jo ikke hans skyld at han var syk. Kan hende han gjorde sitt aller aller beste.

Anonymkode: 9ab47...3e9

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo litt sant da. Han kan beklage at det var vanskelig for deg, men det er jo ikke hans skyld at han var syk. Kan hende han gjorde sitt aller aller beste.

Anonymkode: 9ab47...3e9

Ingenting unnskylder å slå barn og traumatisere dem. 

Anonymkode: dc28d...2f4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting unnskylder å slå barn og traumatisere dem. 

Anonymkode: dc28d...2f4

Det var jo ikke det du skrev i det opprinnelige innlegget. Man begynner ikke å slå barn fordi man er deprimert. Har selv vært deprimert deler av mine barns barndom, vært mye innlagt og ikke kunnet være den mammaen de fortjener og jeg ønsket å være. Heldigvis har de hele tiden hatt en ressurssterk og varm pappa hos seg. Jeg håper barna klarer å forstå at jeg faktisk var syk når de selv blir voksne og ser tilbake på sin barndom. Hadde du vært like sint på forelderen din dersom han var mye sliten og fraværende grunnet kreftbehandling?

Anonymkode: 9ab47...3e9

[AnonymBruker]

Oppvokst med bipolar mor. Ble akutt syk etter fødsel. Samt innlagt  og veldig dårlig når jeg var 4 år, også når jeg gikk i 5.klasse. 

Hun må stå på medisiner fast og er «frisk» nå. Dersom hun ikke medisineres blir hun syk. 

Har heldigvis hatt en frisk far som har stått støtt ved hennes og ved meg og mine søskens side. Hun er nå 70 år og vi er godt voksne nå meg og mine søsken. Lever sammen med vår far fortsatt.

 

Vansklig når hun var innlagt Mins jeg. Men foreldrene mine har vært åpne om sykdommen. Husker jeg hørte rabalder i stua på natten når det kom lege hjem til oss på natten en gang når hun var «gal».

Anonymkode: 3a260...281

[AnonymBruker]

Ja, og det var helt fryktelig. Mye psykoser og dritt og møkk. Mye alkoholisme og pillemisbruk. Enklest å forholde seg til når hun var på topp, selv om hun tok opp ekstreme summer i lån for å vedlikeholde kjøpegalskapen. Hun fikk diagnosen rett før hun tok livet sitt, vet ikke hvordan oppveksten hadde vært hvis hun hadde vært medisinert. 

Anonymkode: ae9cb...df9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det var jo ikke det du skrev i det opprinnelige innlegget. Man begynner ikke å slå barn fordi man er deprimert. Har selv vært deprimert deler av mine barns barndom, vært mye innlagt og ikke kunnet være den mammaen de fortjener og jeg ønsket å være. Heldigvis har de hele tiden hatt en ressurssterk og varm pappa hos seg. Jeg håper barna klarer å forstå at jeg faktisk var syk når de selv blir voksne og ser tilbake på sin barndom. Hadde du vært like sint på forelderen din dersom han var mye sliten og fraværende grunnet kreftbehandling?

Anonymkode: 9ab47...3e9

Bare fordi jeg ikke skrev det i det første innlegget betyr det ikke at det ikke skjedde. Han slo oss, kjeftet på oss for alt og ingenting, jaget oss og snakket nedsettende til oss store deler av tiden. Som sagt er det ingenting som unnskylder at barn blir slått og traumatisert. Jeg er selv både pedagog og spesialpedagog i dag, så jeg vet hva jeg snakker om. 

Anonymkode: dc28d...2f4

[AnonymBruker]

Min mor har bipolar lidelse og paranoid pf og far har asperger med endel tvang. Jeg har fått endel greier selv, for å si det slik. 

Det verste var at naboer og familie så hva som foregikk, men ikke gjorde noe.  

Anonymkode: 1eb5b...4ce

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare fordi jeg ikke skrev det i det første innlegget betyr det ikke at det ikke skjedde. Han slo oss, kjeftet på oss for alt og ingenting, jaget oss og snakket nedsettende til oss store deler av tiden. Som sagt er det ingenting som unnskylder at barn blir slått og traumatisert. Jeg er selv både pedagog og spesialpedagog i dag, så jeg vet hva jeg snakker om. 

Anonymkode: dc28d...2f4

Selvfølgelig er det ingenting som unnskylder fysisk og psykisk vold, du må ikke misforstå meg! Jeg minner bare alle om at depresjoner, angst, bipolar osv er sykdommer, som ingen kan noe for! Dersom foreldrene tok i mot behandling, kunne de ikke gjort noe anderledes, og det er litt urettferdig å bli sint på dem fordi de var syke. Igjen, ingenting rettferdiggjør vold, men disse sykdommene gjør deg ikke voldelig.

Anonymkode: 9ab47...3e9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er det ingenting som unnskylder fysisk og psykisk vold, du må ikke misforstå meg! Jeg minner bare alle om at depresjoner, angst, bipolar osv er sykdommer, som ingen kan noe for! Dersom foreldrene tok i mot behandling, kunne de ikke gjort noe anderledes, og det er litt urettferdig å bli sint på dem fordi de var syke. Igjen, ingenting rettferdiggjør vold, men disse sykdommene gjør deg ikke voldelig.

Anonymkode: 9ab47...3e9

Synes det er galt å si at man ikke for lov å bli sint. Bare fordi de er syke. De burde da ta ansvar tenker jeg, søke hjelp når de trenger det! Mangel på hjelp er noe å være sint for. 

Vokste opp med depressiv og ustabil mor og en far med alkoholproblemer og sinneproblemer. 
Begge to søkte hjelp for seg selv, men ikke for oss barna. Og det så hater jeg dem! Og jeg har all rett til å være forbannet på dem for det. De lurte BV om å om igjen, de unnlot å ta imot hjelp når det kom til oss barna og det er ikke greit. 
vi er nå alle tre pasient hos dps. 

Anonymkode: 61174...3f1

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er galt å si at man ikke for lov å bli sint. Bare fordi de er syke. De burde da ta ansvar tenker jeg, søke hjelp når de trenger det! Mangel på hjelp er noe å være sint for. 

Vokste opp med depressiv og ustabil mor og en far med alkoholproblemer og sinneproblemer. 
Begge to søkte hjelp for seg selv, men ikke for oss barna. Og det så hater jeg dem! Og jeg har all rett til å være forbannet på dem for det. De lurte BV om å om igjen, de unnlot å ta imot hjelp når det kom til oss barna og det er ikke greit. 
vi er nå alle tre pasient hos dps. 

Anonymkode: 61174...3f1

Helt enig i dette. Moren min lurte BV gjentatte ganger. Kan aldri unnskylde alt hun lot meg gå gjennom fordi hun var syk. Hun var tross alt ikke skikket til å være mor. Er glad hun er død. 

Anonymkode: ae9cb...df9