Er jeg gal som vil bli alenemor?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en "mannehater", men jeg kan rett og slett ikke se for meg å bo med en mann. Ha kjæreste, ja. Men å gifte meg og permanent bo med noen vil jeg faktisk ikke. Min største drøm er en baby. Ikke mor-far-barn-leken. Jeg vet det er utradisjonelt, men jeg vet jeg kommer til å greie å gi barnet en god oppvekst. Jeg har økonomien, huset, en god familie som stiller opp og genuin interesse for barn og pedagogikk. Dessuten liker jeg ikke tanken på å "dele" barnet mitt med noen... ha barnet 50% om vi skilles, ulike syn på barneoppdragelse osv som kan skape drama. Jeg vil bare ha et barn, uten involvering av en mann👶

Mange mener det er egoistisk å kjøpe sperm, gå i mot naturen, "barnet fortjener en far" osv. Men jeg vokste selv opp med en alenemamma og vi hadde det fantastisk. Jeg kjente aldri på at noe manglet. Faktisk var barndommen min god helt til moren min giftet seg med en mann og vi flyttet med han. Kort fortalt var han aldri noen god farsfigur for meg. Jeg trivdes uten tvil best med kun mammaen min!

Det jeg lurer på er, om dette er noe jeg kommer til å angre på, om jeg får donorbarn. Jeg er i slutten av 20-årene og har ønsket et barn i flere år, men ikke turt. Er det noen andre som føler det samme? Føler meg veldig alene om disse tankene. Jeg vil helst være en ung mor også, så jeg orker ikke å dvele på dette i så mange år til.

Anonymkode: f0c70...84a

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke gal, TS.

Anonymkode: 9919d...9cc

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå helt fint☺️

Anonymkode: 44739...7b5

[AnonymBruker]

Donorbarn er et godt alternativ. Kanskje det mest fornuftige for deg 😊

 

Langt bedre enn å dra på byen for å lure en der (mange som påstår seg utsatt for det). 

Anonymkode: 5f3b9...fe8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Donorbarn er et godt alternativ. Kanskje det mest fornuftige for deg 😊

 

Langt bedre enn å dra på byen for å lure en der (mange som påstår seg utsatt for det). 

Anonymkode: 5f3b9...fe8

Hadde ikke forventet positive svar, nå ble jeg lettet❤️ Og nei, luring på byen er ikke noe som vurderes -ts

Anonymkode: f0c70...84a

[AnonymBruker]

Dette var planen min også før jeg møtte en veldig fin og kul fyr som er ganske enkel å leve med / bo sammen med 🤗 så jeg har stor forståelse for ønsket ditt, og synes ikke at du skal legge så mye i hva andre tenker om saken. Vi har så mange muligheter i dag, og vi er heldige som har dem

Anonymkode: 6d874...d23

[AnonymBruker]

Du sier at aldri følte på at noe manglet.. men kan dette ha med at du er kvinne?

Hvis du får en sønn, kan du ikke garantere at han ikke kommer til å vokse opp og føle mangelen på det å ha en farsfigur i livet sitt.

Sier ikke at det er galt å være alenemor, men håper du tenker over ting nøye.

Anonymkode: cfb48...ef1

[AnonymBruker]

Med tanke på hvor mange som vokser opp med en foreldre og likevel blir folk av, så burde det ikke være noe problem med å planlegge. Du har tydeligvis ressursene som trengs. I tillegg viker det som om snart alle har mist et sett halvsøsken og ingen bor med biologiske far... 

Hvordan vil det gå om du blir permanent uten jobb? Har du folk som stiller opp for deg om noe slikt skjer? 

Ei jeg kjenner var i Danmark selv, men fullstendig uten nettverk, så da hun ble syk ble BV koplet inn etter hvert...

Anonymkode: 28058...544

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier at aldri følte på at noe manglet.. men kan dette ha med at du er kvinne?

Hvis du får en sønn, kan du ikke garantere at han ikke kommer til å vokse opp og føle mangelen på det å ha en farsfigur i livet sitt.

Sier ikke at det er galt å være alenemor, men håper du tenker over ting nøye.

Anonymkode: cfb48...ef1

Det er selvfølgelig noe jeg har tenkt over. Samtidig tenker jeg på alle som vokser opp med foreldre som ikke skulle vært foreldre, som mishandler barna sine, fedre (og mødre) som ikke stiller opp, som drikker, er voldelige eller bare ikke til stede emosjonelt. Og jeg tenker at disse barna har det verre enn barnet som kommer til å bo hos meg. -ts

Anonymkode: f0c70...84a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med tanke på hvor mange som vokser opp med en foreldre og likevel blir folk av, så burde det ikke være noe problem med å planlegge. Du har tydeligvis ressursene som trengs. I tillegg viker det som om snart alle har mist et sett halvsøsken og ingen bor med biologiske far... 

Hvordan vil det gå om du blir permanent uten jobb? Har du folk som stiller opp for deg om noe slikt skjer? 

Ei jeg kjenner var i Danmark selv, men fullstendig uten nettverk, så da hun ble syk ble BV koplet inn etter hvert...

Anonymkode: 28058...544

Amen to that, sier jeg bare. Halvparten av gifte skiller seg, mange får barn av å rote på byen og det er mye "mine, dine, våre"...  Trist å høre om venninnen din. Håper hun og barnet får det bedre. Heldigvis er det ikke slik at BV bare fjerner barn fra hjem uten meget alvorlig grunn. Jeg har som sagt et godt nettverk, så akkurat det er ingen bekymring for min del. -ts

Anonymkode: f0c70...84a

[Guidet Kvinne]

Hvis du fortsatt er i tjueårene hadde jeg ventet litt. Det kan jo være at du endrer deg litt de neste årene.  

Men klart det kan gå bra. Jeg har to bekjente/venninner som har barn helt alene og én som har singeladoptert. Dette er veldig ressurssterke kvinner og det går kjempefint. To av dem har en sønn, sånn btw. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Guidet Kvinne skrev:

Hvis du fortsatt er i tjueårene hadde jeg ventet litt. Det kan jo være at du endrer deg litt de neste årene.  

Men klart det kan gå bra. Jeg har to bekjente/venninner som har barn helt alene og én som har singeladoptert. Dette er veldig ressurssterke kvinner og det går kjempefint. To av dem har en sønn, sånn btw. 

Jeg får høre det ofte, at jeg burde vente. Men jeg har vært babysyk så lenge nå, at jeg vet ikke helt om det har noen særlig hensikt. Jeg vil jo få barn nå, når jeg er mest fertil og har mest energi til overs. Så godt å høre om venninnene dine☺️ -ts

Anonymkode: f0c70...84a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er selvfølgelig noe jeg har tenkt over. Samtidig tenker jeg på alle som vokser opp med foreldre som ikke skulle vært foreldre, som mishandler barna sine, fedre (og mødre) som ikke stiller opp, som drikker, er voldelige eller bare ikke til stede emosjonelt. Og jeg tenker at disse barna har det verre enn barnet som kommer til å bo hos meg. -ts

Anonymkode: f0c70...84a

Jo, enig i at da er man bedre uten... Men hvem vet, kanskje du møter noen lovende og god? Finnes så mange mennesker der ute og alle er ikke like.

Anonymkode: cfb48...ef1

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som du har gode og reflekterte tanker. Jeg ser ikke noe galt med det du ønsker. Lykke til! 

Anonymkode: 8a2cf...39e

[Guidet Kvinne]

Du vil i alle fall neppe angre når barnet først er der. 

Du er sikkert klar over at det kan være beinhardt å være alene med barn, og det gjelder ikke bare i babyalder, men også gjennom hele skoletiden, tenåringsfasen osv. Du blir helt alene om lekser, sorger og gleder, foreldremøter, ferier, skiopplæring, svømmetrening osv osv i det uendelige. Og du får et ekstra ansvar for å skape godt nettverk rundt barnet. 

Det er det jo uansett mange som får til, bare noe å tenke litt ekstra på. Du kan jo også møte drømmemannen i neste uke. Jeg får litt inntrykk av at du er litt for sterkt farget av egen oppvekst og derfor har låst deg litt i aleneforeldersporet. Det kan være nyttig å få hjelp til å bearbeide dette litt, uansett. Du står jo i fare for å overføre det litt ukritisk til den eventuelt neste generasjonen. Bare et velmenende råd. 

Utover det er det som sagt mange som fikser det kjempefint.  

[AnonymBruker]

Det er ting man bør tenke nøye over ihvertfall, for å være aleneforelder kan være beintøft selv om man har godt nettverk. Det handler både om den umiddelbare avlastningen man kan ha i en partner og å måtte være alene om mye, feks oppdragelse, vanskelige følelser hos barnet, trassfasen, grensesetting, spørsmål og kanskje anklagelser fra barnet om hvorfor det ikke har en far. Jeg vokste opp med alenemor, og var veldig sår og sint ovenfor mamma som liten for hvorfor ikke jeg også hadde en pappa. Det er mye jeg forstår som voksen, som jeg ikke forstod som barn. Så det er greit å være forberedt på. Det er også forskjell på hva man kan støtte seg på i et nettverk og i den eventuelle andre forelderen. Mange aleneforeldre klarer seg helt fint, mens andre synes det er veldig tøft. Akkurat hvordan det blir vet man ikke. Det kommer også mye an på barnet/barna man får. Eldste her var sovebaby, men kunne slite ut 4 voksne i alderen 1-4 år. Minste er våken en gang i timen på natta enda og det er såvidt jeg ikke revner i sømmene av søvnmangel selv om vi er to om det og deler på nettene. 

 

 

Anonymkode: b6bb5...538

[AnonymBruker]

Sitter aleine med tre barn selv, der begge fedrene utviklet seg i negativ retning 😞

skulle gjort mye for å stå i dine sko og kunne planlagt som du gjør nå! Hadde jeg hatt mulighet skulle jeg gjerne skrudd tiden tilbake og gjort som deg.

klart det er tøft mange gang, det har jeg inntrykk av at du er reflektert nok til å forstå. Men det er ikke bare negativt! Personlig opplever jeg det som lettere stå alene med tre barn enn å «dele» ansvaret med en mann.

ønsker deg lykke til ❤️ Planlegg og forbered deg så godt som mulig. Og nyt prosessen 🙂

Anonymkode: eb944...6f2

[MollyJones]

❤️ Lykke til med babyplanen. Det kommer helt sikkert til å bli kjempebra! 

[exictence]

Jeg forstår deg godt, og kan godt tenke meg at det vil gå veldig fint. Lykke til 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sitter aleine med tre barn selv, der begge fedrene utviklet seg i negativ retning 😞

skulle gjort mye for å stå i dine sko og kunne planlagt som du gjør nå! Hadde jeg hatt mulighet skulle jeg gjerne skrudd tiden tilbake og gjort som deg.

klart det er tøft mange gang, det har jeg inntrykk av at du er reflektert nok til å forstå. Men det er ikke bare negativt! Personlig opplever jeg det som lettere stå alene med tre barn enn å «dele» ansvaret med en mann.

ønsker deg lykke til ❤️ Planlegg og forbered deg så godt som mulig. Og nyt prosessen 🙂

Anonymkode: eb944...6f2

Det samme kan jeg si. Ingen forventninger vil si ingen skuffelser og er mye enklere å takle enn en mann som kunne bidratt men ikke gidder.

Anonymkode: 185de...e5a