AnonymBruker Skrevet 4. september 2019 #1 Skrevet 4. september 2019 Eneste folk nok synes jeg er heldig med er at jeg kan spise hva jeg vil og likevel se stram ut. Utseendet er det ikke noe med, med alt innvnsige er feil. Jeg er introvert, får ikke kjemi med folk. Mens andre blir venner over natta så er jeg en bekjent til slutt, og glemt. Jeg får en ensomhetsfølelse når jeg ser for fort andre kjenner hverandre. Jegbhar konsentrasjonsvansker og lærer ikke lett. Jeg eier ikke snev av karisma. Jeg er hun stille i bakgrunnen. Nå er jeg såpass gammel at alt håp egentlug føles utenog jeg har egentlig ikke lyst å leve. Anonymkode: 7bd06...444
AnonymBruker Skrevet 4. september 2019 #2 Skrevet 4. september 2019 Ikke vær lei deg, for hvor mange andre mennesker finnes det som er nøyaktig slik du er? Ingen. Du er unik. Så føler du ikke at det at du er et levende, enestående menneske er tilstrekkelig til å gjøre deg verdifull ...? Samtidig er det jo ikke alle som har like enkelt for å begynne en samtale med andre, men det finnes mange løsninger på dette; én måte å løse problemet på, kan være å sette seg ned og lage en liste med interessante, tankevekkende spørsmål man kan stille andre. Ikke for personlige, ikke for enkle, heller ikke for alvorlige eller høytidelige, men gjerne filosofiske og morsomme spørsmål. Ha denne listen i hodet neste gang du møter noen og det oppstår en pinlig stillhet der man ikke lenger vet hva man skal si - da kan du fortsette samtalen ved å si noe sånt som: "Vet du - unnskyld at jeg spør, men kom til å tenke på noe. Hva ville du ha gjort hvis ..." Dessuten hjelper det å slappe av og senke skuldrene - verden går ikke under om man sier noe galt. For min del har jeg klart å dumme meg ut gang på gang, men jeg lever fortsatt. Hvis du har en innadvendt personlighet, er dette absolutt ingen ulempe selv om det ikke alltid er like praktisk, for de aller fleste av verdenshistoriens største kunstnere hadde også en slik personlighet; skal man skrive en episk bok eller lage et godt maleri, gjør man dette alene, ikke sammen med en flokk andre på den lokale puben. Innadvendte mennesker drømmer, tenker og føler der andre kanskje bare stresser videre - og hva er galt med det? Det er slik kunst blir til; det var mange som så Mona Lisa, men bare én som kunne lage maleriet alle kjenner idag. Kan man skrive, kan man skrive en novelle; kan man tegne eller male, kan man forsøke å lage en egen tegneserie; kan man spille et instrument, kan man lage en sang - man kan realisere evnene sine på utallige måter, og det finnes definitivt noe du er mye flinkere til enn mange andre. Så opp med hodet, for selv om jeg ikke kjenner deg, er jeg sikker på at det er tusen positive ting man kan si om nettopp dette enestående mennesket som er deg. Ønsker deg lykke til videre på alle måter, og legger ved en demo av en julesang jeg holder på å lage som kanskje kan muntre deg litt opp - selv om jeg overhodet ikke er flink til å spille, er det likevel fullt mulig å ha det moro med musikk. Vet at det kanskje er litt vel tidlig for julesanger, men, men. Ingen er perfekt, iallfall ikke jeg. Anonymkode: 37ea6...93c 2
AnonymBruker Skrevet 4. september 2019 #3 Skrevet 4. september 2019 Du høres ut som en person jeg ville vært venn med. ☀️ Ønsker deg en bedre dag i morgen Anonymkode: 52709...59f 1
AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #4 Skrevet 5. september 2019 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Ikke vær lei deg, for hvor mange andre mennesker finnes det som er nøyaktig slik du er? Ingen. Du er unik. Så føler du ikke at det at du er et levende, enestående menneske er tilstrekkelig til å gjøre deg verdifull ...? Samtidig er det jo ikke alle som har like enkelt for å begynne en samtale med andre, men det finnes mange løsninger på dette; én måte å løse problemet på, kan være å sette seg ned og lage en liste med interessante, tankevekkende spørsmål man kan stille andre. Ikke for personlige, ikke for enkle, heller ikke for alvorlige eller høytidelige, men gjerne filosofiske og morsomme spørsmål. Ha denne listen i hodet neste gang du møter noen og det oppstår en pinlig stillhet der man ikke lenger vet hva man skal si - da kan du fortsette samtalen ved å si noe sånt som: "Vet du - unnskyld at jeg spør, men kom til å tenke på noe. Hva ville du ha gjort hvis ..." Dessuten hjelper det å slappe av og senke skuldrene - verden går ikke under om man sier noe galt. For min del har jeg klart å dumme meg ut gang på gang, men jeg lever fortsatt. Hvis du har en innadvendt personlighet, er dette absolutt ingen ulempe selv om det ikke alltid er like praktisk, for de aller fleste av verdenshistoriens største kunstnere hadde også en slik personlighet; skal man skrive en episk bok eller lage et godt maleri, gjør man dette alene, ikke sammen med en flokk andre på den lokale puben. Innadvendte mennesker drømmer, tenker og føler der andre kanskje bare stresser videre - og hva er galt med det? Det er slik kunst blir til; det var mange som så Mona Lisa, men bare én som kunne lage maleriet alle kjenner idag. Kan man skrive, kan man skrive en novelle; kan man tegne eller male, kan man forsøke å lage en egen tegneserie; kan man spille et instrument, kan man lage en sang - man kan realisere evnene sine på utallige måter, og det finnes definitivt noe du er mye flinkere til enn mange andre. Så opp med hodet, for selv om jeg ikke kjenner deg, er jeg sikker på at det er tusen positive ting man kan si om nettopp dette enestående mennesket som er deg. Ønsker deg lykke til videre på alle måter, og legger ved en demo av en julesang jeg holder på å lage som kanskje kan muntre deg litt opp - selv om jeg overhodet ikke er flink til å spille, er det likevel fullt mulig å ha det moro med musikk. Vet at det kanskje er litt vel tidlig for julesanger, men, men. Ingen er perfekt, iallfall ikke jeg. Anonymkode: 37ea6...93c Synes ikke jeg er unik på noen bra måte. Jeg vil ikke bære kunster kjedelig talent! Ser bare på at andre lever det livet jeg vil ha. Hele mitt unge liv går bort på å være lei meg. Anonymkode: 7bd06...444
AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #5 Skrevet 5. september 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Synes ikke jeg er unik på noen bra måte. Jeg vil ikke bære kunster kjedelig talent! Ser bare på at andre lever det livet jeg vil ha. Hele mitt unge liv går bort på å være lei meg. Anonymkode: 7bd06...444 Kjedelig talent? Det blir hva man gjør det til. Mange synes tiden som ung er vanskelig, for mange blir det bedre med alderen. Anonymkode: a6bae...910
AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #6 Skrevet 5. september 2019 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Kjedelig talent? Det blir hva man gjør det til. Mange synes tiden som ung er vanskelig, for mange blir det bedre med alderen. Anonymkode: a6bae...910 Det er ikke for alle det blir bedre med alderen. Det kan bli verre. Særlig hvis problemene du trodde du kunne vokse av deg fremdeles er der Anonymkode: 7bd06...444
AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #7 Skrevet 5. september 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er ikke for alle det blir bedre med alderen. Det kan bli verre. Særlig hvis problemene du trodde du kunne vokse av deg fremdeles er der Anonymkode: 7bd06...444 Såklart, men det blir hva man gjør det til. Anonymkode: a6bae...910
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå